Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark Foto: www.colourbox.com

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn og formål... 3 2.1 Folkehelsearbeidet et felles ansvar... 3 2.2 Hele Telemark sin plan... 4 3. Rammer for planarbeidet... 4 3.1 Nasjonale føringer... 4 3.2 Regionale føringer... 4 3.3 Evaluering av «Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016»... 4 3.4 Folkehelseutfordringer i Telemark... 5 4. Planens form og mulige satsingsområder... 7 5. Planprosess og medvirkning... 8 5.1 Organisering... 8 5.2 Involvering... 8 6. Behov for utredninger... 9 7. Framdriftsplan... 9

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 3 1. Innledning I «Berekraftige Telemark - Regional planstrategi 2016-2020» er det vedtatt at det skal utarbeides en regional plan for folkehelse i Telemark. Planen vil bygge videre på «Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016.» Planarbeidet skal følge plan- og bygningslovens krav til planprosess. For alle regionale planer og kommuneplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger (plan- og bygningsloven 4-1). 2. Bakgrunn og formål 2.1 Folkehelsearbeidet et felles ansvar Folkehelse er et samlebegrep som beskriver befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helse og hvordan helse fordeler seg blant innbyggerne. Folkehelsearbeid handler om samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Helse påvirkes av en lang rekke faktorer: personlige egenskaper som alder, kjønn og levevaner, og bakenforliggende samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. Ettersom faktorene som påvirker helsen omfatter mange arenaer og samfunnsområder, er det nødvendig med tiltak innenfor en rekke ulike sektorer. I henhold til folkehelseloven har fylkeskommunen tre sentrale oppgaver i folkehelsearbeidet. Fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt, herunder skaffe oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene Understøtte folkehelsearbeidet i kommunene Være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, herunder være en arenaskaper Flere andre aktører har også en sentral rolle i folkehelsearbeidet. I loven nevnes kommunene spesielt. I Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (Meld. St. 19 (2014-2015)) vises det også til frivillig sektor. I tillegg vil ulike statlige regionale aktører ha et direkte eller indirekte mandat gjennom statlige styringssignaler. Både statlig, fylkeskommunalt og kommunalt forvaltningsnivå, samt frivillig og privat sektor tillegges altså et ansvar i folkehelsearbeidet. Dette signaliserer at folkehelsearbeidet er et felles ansvar som involverer mange aktører, og at det er sektorovergripende. Bakgrunnen for at det er mange aktører involvert i folkehelsearbeidet skyldes primært feltets egenart. En spesiell utfordring med folkehelsearbeidet er kompleksiteten. Det skyldes blant annet at de faktorer som påvirker helsen befinner seg innenfor mange ulike arenaer og samfunnsområder. Påvirkningsfaktorene befinner seg både innenfor familien, i barnehage, på skolen, på arbeidsplassen og på fritidsarenaene. Samtidig vil helseutfordringene komme til syne på flere ulike arenaer, for eksempel innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester, i skoleverket, i barnevernet, i det statlige helsevesenet og i NAV. Denne kompleksiteten krever andre arbeids- og organisasjonsformer enn det man finner innenfor mange andre samfunnsområder.

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 4 2.2 Hele Telemark sin plan En regional plan for folkehelse vil legge vekt på samarbeid og partnerskap. Den skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Planen skal bidra til samlet innsats og et ytterligere løft for folkehelsearbeidet i Telemark. Regional plan for folkehelse i Telemark skal være et verktøy for å samordne folkehelsesatsingen i fylket, klargjøre roller og ansvar, gjøre prioriteringer i arbeidet, og iverksette tiltak for å bedre folkehelsen i fylket. 3. Rammer for planarbeidet 3.1 Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Meld. St. 34 (2012 2013) Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Meld. St. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Meld. St. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 3.2 Regionale føringer Bærekraftige Telemark - Regional planstrategi for Telemark 2016-2020 Strategi for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-20220 Regional plan for samordna areal og transport for Telemark 2015-2025 Regional plan for oppvekst og kompetanse 2016-2020 3.3 Evaluering av «Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016» «Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016» har blitt evaluert internt med vekt på organisering, gjennomføring og måloppnåelse. Formålet var å samle erfaringer fra strategiarbeidet, og komme med anbefalinger til arbeidet med en Regional plan for folkehelse i Telemark. Fylkeskommunens arbeid med å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler fylkeskommunen selv er tillagt, for eksempel innen videregående opplæring, samferdsel eller tannhelse, var ikke en del av denne evalueringen. Et overordnet mål med folkehelsestrategien var å bidra til å samordne folkehelsearbeidet i Telemark. Erfaringene fra medlemmer i strategiens styringsgruppe og ressursgrupper viser at folkehelsestrategien først og fremst har bidratt til nettopp dette: samordning og koordinering på feltet. Evalueringen viser at organiseringen av strategiarbeidet som et sentralisert partnerskap med en tverretatlig styringsgruppe, sekretariat og ressursgrupper i all hovedsak har vært vellykket. Det anbefales at styringsgruppen og sekretariatet videreføres, men med noe endringer i sammensetning og mandat. Når det gjelder ressursgrupper for de ulike satsingsområdene, bør man vurdere behovet for bredt sammensatte

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 5 ressursgrupper med stor møtevirksomhet for å sikre forankring og samordning, opp mot risikoen for nettverkstrøtthet blant aktørene. Målsettingene i strategien har vært ambisiøse og det tar tid å se resultater av denne type satsinger. Det har imidlertid vært stor aktivitet innen folkehelsesatsingen i Telemark. Det arbeides godt og systematisk på mange områder, og det er iverksatt mange kunnskapsbaserte og vellykkede tiltak. Mange av tiltakene er i regi av eller i samarbeid med frivillige organisasjoner. Et viktig mål med strategien var å samordne denne type tiltak, blant annet for å unngå parallelle satsinger. Ressursgruppenes handlingsplaner har blant annet bidratt til dette. I neste planperiode anbefales det imidlertid en bedre samordning på tvers av satsingsområdene enn det som har vært tilfellet i «Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016.» En måte å løse dette på er å rette arbeidet mot arenaer istedenfor temaer. For eksempel kan et satsingsområde være helsefremmende oppvekst med vekt på barnehager og skoler. På slike arenaer er det rom for tverrgående satsinger med ulike temaer som kosthold, fysisk aktivitet og psykisk helse. Evalueringen viser også at det er behov for å arbeide enda mer systematisk med forankring, eierskap og medvirkning i folkehelsesatsingen. Den nye regionale planen bør også inneholde mer konkrete mål med tydelige måleindikatorer som ligger nærmere folkehelsesatsingens egne virkemidler. Folkehelseloven legger rammene for folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner. I evalueringen anbefales det at nye regionale planen for folkehelse i Telemark har en sterkere kobling til de lovpålagte oppgavene, med vekt på et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid. Man bør prioritere satsingsområder med bakgrunn i utfordringsbildet slik det er presentert i «Folkehelsa i Telemark 2016 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Satsingen på barn og unge, blant annet gjennom helsefremmende barnehager og skoler og prosjektet «Liv og røre i Telemark» er ifølge evalueringen noe av det som har vært mest vellykket i den forrige strategien, og bør fortsette i neste planperiode. 3.4 Folkehelseutfordringer i Telemark Folkehelseloven setter krav til at fylkeskommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Hovedutfordringene som kommer fram i dette arbeidet skal forankres i planverket og møtes med tiltak. Telemark fylkeskommune har nettopp utarbeidet en slik oversikt: «Folkehelsa i Telemark 2016 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Rapporten peker på sosial ulikhet i helse som den overordnede folkehelseutfordringen i Telemark. Dette gjennomsyrer de andre store utfordringene på folkehelseområdet i Telemark: psykisk og fysisk helse og levekårsproblemer. Telemarkinger har i all hovedsak god helse og sunne levevaner. Levealderen har aldri vært så høy, og mange lever sunne og aktive liv. Selv om alle grupper i samfunnet har fått bedre helse de siste årene, har helsegevinsten vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. I Telemark lever for eksempel personer med høy utdanning i snitt syv år lenger enn personer med bare grunnskole. Levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» viser også at ungdommer fra familier med høy sosioøkonomisk status er mer fornøyd med helsa si og har sunnere helsevaner enn ungdommer fra familier med lavere sosioøkonomisk status. Et overordnet mål i folkehelsearbeidet er å redusere denne typen sosiale forskjeller i helse og helsevaner. Det er også viktig å forhindre reproduksjon av sosial ulikhet i helse fra en generasjon til den neste. Universelle strategier altså tiltak som når alle er mest effektive for å redusere sosial ulikhet i helse. Skole og barnehage

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 6 er arenaer der man når nær sagt alle uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. Tidlig innsats rettet mot barn og unge er avgjørende i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Mange telemarkinger har utfordringer knyttet til psykisk helse. Telemark er på landstoppen både når det gjelder bruk av helsetjenester og legemidler som følge av psykiske plager og lidelser. Levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» viste også at mange ungdommer i Telemark har utfordringer knyttet til ensomhet, selvbilde, kroppsbilde og depressive symptomer. Mange telemarkinger har også utfordringer knyttet til fysisk helse. Usunt kosthold, inaktivitet og rusproblematikk er årsaken til en rekke sykdommer. Gode levekår er viktige premisser for helse, trivsel og livskvalitet. Telemark har typiske levekårsutfordringer, slik som lav befolkningsvekst, lavt utdanningsnivå, lav sysselsetting, høy arbeidsledighet, barnefattigdom, og mange (unge) uføre. Mange av levekårsutfordringene i Telemark er knyttet til den voksne befolkningen. Levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» viser et noe bedre bilde for ungdom. Det viser at oppvekstsvilkårene i Telemark generelt sett er gode. God kvalitet i barnehage og grunnskole, samt høy gjennomføring i videregående opplæring er avgjørende for å forebygge utenforskap, og forhindre reproduksjon av levekårsutfordringer fra en generasjon til den neste. Til tross for at den overordnede folkehelseutfordringen i Telemark er sosial ulikhet i helse og at dette gjennomsyrer de andre store utfordringene: psykisk og fysisk helse og levekårsproblemer, er bildet sammensatt. Figur 3-1 viser kompleksiteten i utfordringsbildet. Mange av områdene påvirker hverandre gjensidig. I tillegg gjennomsyrer sosial ulikhet i helse alle temaene i figuren ettersom sannsynligheten for å havne i en av disse kategoriene er langt høyere om man har lav utdanning og inntekt enn høy utdanning og inntekt. Figur 3-1. Kompleksiteten i folkehelseutfordringene i Telemark

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 7 4. Planens form og mulige satsingsområder Regional plan for folkehelse i Telemark vil bestå av to deler. Første del vil inneholde overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i Telemark, prioriterte satsingsområder og avklaring av ansvar og roller i folkehelsearbeidet. Andre del vil være et handlingsprogram som rulleres årlig. Handlingsprogrammet skal inneholde konkrete tiltak om hva som skal gjøres for å nå målene i Regional plan for folkehelse i Telemark, når tiltakene skal gjennomføres, og hvordan de skal gjennomføres (ansvar og finansiering). I forbindelse med den årlige rulleringen kan nye tiltak tas inn i handlingsplanen. Både planens generelle del og handlingsprogrammet skal vedtas politisk. Satsingsområdene i Regional plan for folkehelse i Telemark skal ifølge Folkehelseloven møte folkehelseutfordringene i fylket slik de er beskrevet i kapittel 3.4 og i rapporten «Folkehelsa i Telemark 2016 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». I «Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016» var satsingsområdene kosthold, fysisk aktivitet, psykososialt oppvekstmiljø og kommunalt folkehelsearbeid. I tillegg ble det utredet hvorvidt aktiv aldring også bør være et satsingsområde. Det presenteres her et forslag til mulige områder i Regional plan for folkehelse i Telemark på bakgrunn av erfaringene fra arbeidet med «Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016», planarbeidet så langt og høringsinnspill til planprogrammet. Listen er foreløpig og vil kunne bli endret i løpet av planprosessen. Foreløpig forslag til områder: 1. «Helsefremmende oppvekst» 2. «Helsefremmende voksenliv» 3. «Samfunnsutvikling for en aktiv alderdom» 4. «Kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid» De tre første områdene dekker hele livsløpet, og vil kunne inkludere helsefremmende og forebyggende satsinger innen kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse m.m. Det fjerde området er foreslått på bakgrunn av folkehelselovens krav om et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid, med vekt på kommunenes ansvar i folkehelsearbeidet. På bakgrunn av utfordringsbildet i Telemark bør det å fremme sosial likhet i helse være et overordnet mål i folkehelsearbeidet i fylket. Dette må gjennomsyre alt arbeid, og bør være et gjennomgående tema innen hvert av satsingsområdene. Et annet gjennomgående tema bør være å sikre inkludering, for å møte de store utfordringene innen psykiske helse i Telemark. Fylkesutvalget i Telemark har i tillegg vedtatt i sak 106/16 at planlegging og vedlikehold av gang- og sykkelstier bør være en viktig del av arbeidet med helsefremmende oppvekst, helsefremmende og inkluderende arbeidsliv og samfunnsutvikling for en aktiv alderdom. Dette vurderes i det videre planarbeidet.

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 8 5. Planprosess og medvirkning Telemark fylkeskommune er regional planmyndighet og planen vil bli fremmet for Fylkestinget i Telemark til endelig vedtak. Ved utarbeidelse av Regional plan for folkehelse i Telemark skal fylkeskommunen samarbeide med offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak (pbl 8-3). 5.1 Organisering Styringsgruppen for «Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016» vil også fungere som styringsgruppe for arbeidet med «Regional plan for folkehelse i Telemark», og koordinere arbeidet. Team folkehelse, idrett og friluftsliv vil ha hovedansvaret for det praktiske planarbeidet, men vil også involvere andre avdelinger i fylkeskommunen, samt andre regionale aktører, frivilligheten og kommunene. Det er etablert en prosjektgruppe som har hovedansvaret for å utarbeide den regionale planen. Det er også etablert arbeidsgrupper innen hvert av de fire foreslåtte områdene, som har som ansvar å komme med bidrag til planen og handlingsprogrammet innen det aktuelle området. 5.2 Involvering Medvirkning fra og samarbeid mellom aktører er sentralt i folkehelsearbeidet. Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Det skal sikres åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for berørte interesser og myndigheter. I forbindelse med Regional plan for folkehelse i Telemark vil det gjennomføres en medvirkningsprosess for å sikre bred involvering. Eksisterende nettverk i folkehelsearbeidet vil aktivt involveres. Det vil legges opp til bruk av ulike medvirkningsmetoder på ulike arenaer. I planarbeidet anses det som viktig å ha et godt og bredt samarbeid med blant annet: - Telemark fylkeskommune alle avdelinger - Fylkesmannen i Telemark - Kommunene i Telemark - Regionrådene i Telemark - Regionale statsetater i Telemark som NAV, sykehuset, politiet m.m. - Telemark fylkeskommunale eldreråd - Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Telemark - Telemark ungdomsråd - Frivillige organisasjoner, inkludert Forum for frivillighet og folkehelse - Telemark innvandrerråd - Høgskolen i Sørøst-Norge - KS, inkludert rådmannsutvalget - Regionale ressurs- og kompetansesentre som KoRus-sør, RVTS Øst og RBUP Øst og Sør - Arbeidsgiver/-takerorganisasjoner som NHO og LO Offentlig høring vil skje i to runder:

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 9 1. Høring av planprogram for Regional plan for folkehelse i Telemark. Frist for å gi innspill til planprogrammet var 1.desember 2016, og det kom inn 13 høringssvar. 2. Høring av utkast til Regional plan for folkehelse i Telemark, inkludert handlingsprogram. Det er opprettet en egen side om planarbeidet på www.telemark.no/folkehelseplan. Denne vil bli løpende oppdatert med informasjon om arbeidet, samt kontaktinformasjon. 6. Behov for utredninger Ettersom rapporten «Folkehelsa i Telemark 2016 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» nettopp er utarbeidet, ser man ikke behov for ytterligere utredninger i forbindelse med planarbeidet. 7. Framdriftsplan En foreløpig framdriftsplan er vist i figuren under. År 2016 2017 Måned 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Planprogram HU/FU HU/FU Medvirkningsprosess Planforslag med handlingsprogram HU/FU HU/FU/FT Arbeid pågår Politisk behandling (HU = hovedutvalg, FU = Fylkesutvalg, FT = Fylkesting) Høring