Rapport EFFEKTIV OMSETNING AV NORSK KORN Lønnsomhetsvurderinger for utbygging av korntørke og lageranlegg 26.02.2014 Lars Kjuus 1
Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag... 3 3 Kornproduksjon i Norge... 3 3.1 Utviklingen fremover... 3 4 Kostnader og lønnsomhet ved utbygging av mottak og tørkekapasitet... 5 4.1 Hvorfor bonden har bygd nytt korntørkeanlegg... 6 4.2 Hvilke alternativ finnes for kornhåndtering for bonden... 6 4.3 Hva koster de ulike alternativene på gården?... 7 4.4 Hva er lønnsomheten i de ulike alternativene?... 8 4.5 Hvordan få sikker innhøsting og god kapasitet på gården, hva er flaskehalsene.... 10 4.6 Lønnsomheten i gårdskorntørke og lageranlegg... 11 4.7 Risikovurderinger ved å investere i eget anlegg... 12 4.8 Skattemessig effekter av kornlagring... 12 4.9 Kostnaden ved utvidelse av kapasitet på kornmottak... 13 4.10 Behov og lønnsomhet på kornmottakene... 13 5 Off. støtteordninger og omfanget av utbygging av lager/tørkekapasitet gårdsnivå... 13 6 Overordnet logistikk, behov og tilbud av lagerkapasitet/tørker... 14 6.1 Prisingen i kornmarkedet.... 14 6.2 Kornmottakenes funksjon... 15 6.3 Behovet for kornlager samlet i Norge.... 15 6.4 Behov for tørkekapasitet.... 16 7 Drøfting... 16 8 Vedlegg. Regnearket brukt for beregningene... 18 2
1 Innledning Rapporten er skrevet på oppdrag fra Norkorn (Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer i Norge) som er en bransjeforening innenfor NHO Mat og Landbruk. De ønsker å belyse lønnsomheten for tørking og lagring av norskprodusert korn. 2 Sammendrag Det er gjort beregninger på lønnsomheten for å bygge korntørke og lageranlegg på gårdsbruk. Det er veldig mange faktorer som innvirker på lønnsomheten i disse anleggene. De viktigste faktorene er hvor mye det investeres for, hvor mange tonn som går gjennom anlegget, antatt gjennomsnittlig vannprosent ved høsting, hva en bruker som varmekilde og teknikk. Det er også mange faktorer det ikke er litt å sette eksakte økonomiske tall, på i en slik kalkyle. Det vil være usikkerhet knyttet til hvordan den fremtidige kornpolitikken vil være når en gjør investeringer på 25 til 40 års sikt. Ordningen med lagerhotell for korn, slik at en kan levere kornet på kornmottak om høsten og få oppgjøret til høyeste noteringspris på vinteren, begrenser lønnsomheten i eget lageranlegg mye. Beregningene viser at det er dårlig lønnsomhet i å bygge små anlegg på gårdsnivå. For å få lønnsomhet må anlegget være relativt stort (500 tonn) og det er selv ved dette volumet ikke rom for å bygge mer enn for ca. 2,0 millioner. Det er mange ulike løsninger og tilpasninger for logistikken i kornhåndteringen. Det kan være alt fra direktelevering om høsten til kornmottak, til komplette gårdsanlegg. Direktelevering til kornmottak på høsten vil for mange være en god løsning. Lønnsomheten i de ulike løsninger bør vurderes individuelt i forhold til regionale forskjeller og driftsopplegg på den enkelte gård. 3 Kornproduksjon i Norge Kornarealet i Norge har gått ned fra 3,28 millioner dekar i 2004 til 2,85 millioner dekar i 2013. Det er en nedgang på drøyt 13 prosent i løpet av ti år (SSB). Ser vi på avlingstallene fra 2001 til 2012 har disse variert fra 1,44 millioner tonn til 1,03 millioner tonn. Prognosen for avlingsåret 2013 er på bare 0,89 millioner tonn (Norske Felleskjøp). Det har vært en nedadgående trend i avlingene i perioden. Antall driftsenheter med korn har i perioden 2001 til 2013 gått fra 20600 til 11547. Dette er en nedgang på 47 prosent. Gjennomsnittlig driftsenhetsstørrelse for korn har derfor gått fra 159 daa til 246 daa. Det er i 2013 bare 17 prosent av driftsenhetene som er over 400 daa. 3.1 Utviklingen fremover I siste 12-årsperiode er antall driftsenheter nesten halvert. Fortsetter denne utviklingen, er vi på 6000 driftsenheter i 2025. Det vil si at en gjennomsnittlig kornprodusent har 475 daa og leverer ca. 180 tonn hver. Dette vil medføre at mange små enheter forsvinner og at mange i fremtiden vil kunne drive arealer som er både 1000 daa og 5000 daa. Dette endrer behovet for hvordan korn skal håndteres og logistikken rundt dette. Klarer Norge å opprettholde dagens kornareal og vi får en avling som ligger på gjennomsnittet for de siste 13 år (2001 til 2013), vil vi produsere ca. 1,08 millioner tonn korn. 3
I dette ligger mye usikkerhet rundt politikk, klima og vær. Men totalvolumet vil ligge betydelig lavere enn det vi hadde på begynnelsen av 2000-tallet. Jordbruksbedrifter med areal av korn- og oljevekster, etter arealstørrelse, tid og statistikkvariabel 2013 Jordbruksbedrifter 1-49 dekar 1 066 50-99 dekar 2 133 100-199 dekar 3 423 200-399 dekar 3 039 400 dekar og over 1 914 Fotnote(r): Omfatter jordbruksbedrifter som søkte om produksjonstilskudd. Kilde: SSB 4
Kornavlinger og areal 2001 til 2013 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013* Avling totalt (1000 t) 1219,1 1142,1 1287,3 1444,6 1298,4 1169,2 1202,4 1386,8 1054,9 1205,8 1026,7 1084,7 891 Areal i daa 3281100 3268200 3266800 3282700 3252100 3181800 3119054 3090200 3060900 3011400 2987500 2942100 2845100 Asvling i kg/daa 372 349 394 440 399 367 386 449 345 400 344 369 313 Middel 5 år 391 390 397 408 389 389 385 381 354 middel 3 år 372 395 411 402 384 401 393 398 363 371 342 Middels totavling 2001 til 2013 i 100 tonn: 1185,6 tonn Gjennomsnittsavling 2001-2013: 379 kr/daa * prognose Kilde: SSB 4 Kostnader og lønnsomhet ved utbygging av mottak og tørkekapasitet Det er bygget mange gårdstørke- og lageranlegg opp gjennom tidene. Mange av disse anleggene er små og relativt arbeidskrevende, og fases etter hvert ut når kravet til timebetaling går opp og lønnsomheten ved å lagre har gått ned og det er blitt mulighet for leielagring av korn. Det bygges fortsatt noen nye anlegg. Det er gjort en ringerunde for å kartlegge hvorfor de har valgt å bygge og hva de mener lønnsomheten i dette er. 5
4.1 Hvorfor bonden har bygd nytt korntørkeanlegg De anleggene som er bygd den senere tid, er anlegg for 200 til 1000 tonn. Det er ofte snakk om forbedring, modernisering og utvidelse av eksisterende anlegg og i eksisterende bygninger. Det er også bygd en del helt nye anlegg. En del er bygd med tanke på leietørking for naboer. Etter ringerunden gir bøndene følgende begrunnelse for byggingen: Bedre lønnsomhet Mer fleksibilitet i innhøstingen Mulighet for mer hvetedyrking Sikkerhet for levering Sikkerhet for kvalitet Mindre stress Kontroll under innhøsting Slippe å stå i kø for å levere Mindre arbeid Sove om natta med nytt anlegg Være egen herre Det puttes penger fra andre virksomheter i korntørkeanlegget Mulighet for spesialavtaler (matkorn, såkorn) Trivsel og motivasjon Helse Mange av disse momentene er det vanskelig å sette kroner og øre på. Bondens valg tas gjerne på bakgrunn av både økonomi og psykologi. Trygghet i en travel innhøsting er viktig. Tid og tilgang på kvalifisert og villig arbeidskraft i en kort og hektisk innhøstingssesong er for de fleste en minimumsfaktor. 4.2 Hvilke alternativ finnes for kornhåndtering for bonden Ser en på strukturutviklingen blant kornprodusenter, vil gjennomsnittsbruket kanskje levere rundt 200 tonn i fremtiden. Ser en på de som satser på kornproduksjon, vil disse produsere et kvantum på opp mot 2000 tonn. For å vurdere ulike løsninger er det brukt eksempler på hvordan en kan tilpasse seg med 200, 500 og 1500 tonn. Disse volumene krever ulike løsninger og håndtering. Ser en på hovedprinsipper for kornhåndtering på gården har vi: Direkte levering (rett fra jordet) til kornmottak, gjerne med traktor og tilhenger eller kontainer. Bufferlagring, eventuelt med tørking og lagring. Tar ikke hånd om hele avlingen, men leverer mye i sesongen. Tørkes gjerne med kaldluftstørke, eventuelt med tilsatsvarme, mobiltørke, eller stasjonær tørke. Transporteres til kornmottak på høsten med traktor, kontainer eller planbil. Leveres til lokalt mottak eller til kystprisanlegg. Egen korntørke og lager til hele eller deler av avlingen. Leverer etter nyttår til lokalt anlegg eller kystprisanlegg. Dette kan også være kaldluftstørke med tilsatsvarme, mobile tørker i kombinasjon med lagersiloer, store lagersiloer med tørkemulighet, eller komplette korntørke og lagerhus. 6
Det er mange kombinasjonsmuligheter og løsninger. Viktige faktorer for valg av løsning vil være: Størrelsen på produsenten Avstand til lokalt mottaksanlegg Lokalt anleggs mulighet til å ta i mot ønsket kvalitet og kvantum Forholdet mellom noteringspris hos lokalt anlegg, kontra hos kystanlegg og prisen på transport Alternativ bruk av kapital og kostnaden på kapital Alternativ bruk av tid, samt tilgang og pris på kvalifisert arbeidskraft Mulighet for transport til mottaksanlegg og prisen på denne Fremtidstro på kornproduksjon i Norge Hva vil neste generasjon? (Hvem skal ut i strukturrasjonaliseringen?) Den enkeltes risikovurderinger Dyrking på spesielle leveringsavtaler (eks: matkorn, såkorn) 4.3 Hva koster de ulike alternativene på gården? Det er innhentet priser på ulike alternativer fra ulike produsenter. Det er vanskelig å sette noen eksakt pris på de ulike anleggene, da det er mange faktorer og elementer som skal være med (planlegging, grunnarbeid, selve tørkeanlegget, montering, snekker, elektriker). Korntilhenger, kornkontainer og krokløfthenger. En korntilhenger på rundt 13 tonn nyttelast koster ca. 90 000 kroner. En kornkontainer på 22 m 3 for lastebil koster ca. 40 000 kroner. Egen krokløfttilhenger til traktor, for bruk på lastebilkontainere koster ca. 250 000 kroner. Kaldluftstørke for 200 tonn: Behov for bygg på 300 m 2 til en pris på ca. 5000 kr/m 2. Her utgjør selve huset ca. 3000 kr/m 2 og tørkedelen 2000 kr/m 2. Dette er et fleksibelt bygg som kan brukes til tørking av andre ting, eller fungere lager ellers i året. Huset har fortsatt en alternativ verdi ved avvikling av tørkedelen. Dette gir en pris på tørking og lager på 7500 kr/tonn inkludert huset. Bare tørke og lagerdelen utgjør ca. 3000 kr/tonn. Det kan også være aktuelt å bygge kaldluftstørke inn i eksisterende bygg. Kaldluftstørke med tilsatsvarme vil øke kapasiteten på tørka mye. På kaldluftstørke er energikostnadene små og en har derfor billig tørking. Kaldluftstørke til lagring av 200 tonn vil være et godt bufferlager for større kornvolum også. Mobiltørke for 200 tonn. De billigste mobiltørkene koster ca. 400 000 kroner. Disse anleggene krever noe bufferlager for lagring av rått korn som venter på tørking, og til lagring av ferdig tørket korn. Dette bufferlageret kan være traktortilhengere og eller et betonggulv, noe bonden gjerne allerede har. Selve korntørka vil da ha en kostnad på 2000 kr/tonn Mobiltørke for 500 tonn og mer. Hvor stor denne må være er avhengig av hvor godt en klarer å utnytte tørka. God utnyttelse kan kreve en ekstra mann i sesongen. En god løsning kan være å ha egen tippesjakt og elevator i tilknytning til mobiltørke, og det ferdig tørkede kornet legges på betonggulv i et enkelt hus. Prisen på større tørker går opp mot 600 000-800 000 kroner. Med 500 tonn korn vil en tørke til 600 000 koste 1200 kr/tonn. For å få dette anlegget til å fungere godt vil en trenge å investere i tippesjakt, elevator og redler. Dette forutsetter at en har hus med støpt gulv, traktor og lesseapparat for opplasting. 7
Komplett anlegg (tørke og lager, eget hus): Størrelse Pris i kr Pris pr tonn 200 tonn ca. 2,4 millioner 12.000,- kr/tonn 500 tonn ca. 4,0 millioner 8.000,- kr/tonn 1500 tonn ca. 6.0 millioner 4.000,- kr/tonn Lagersilo i stål, en enhet: 300 tonn ca. 500.000 1.700,- kr/tonn Mobiltørke med kapasitet for følgende volum: 200 tonn ca. 400.000 5.000,- kr/tonn 500 tonn ca. 1,0 millioner (inkl. noe utstyr, tippesjakt, elevator, redler) 2.000,- kr/tonn Plantørker: 200 tonn ca.1,5 mill. inkl. hus 7.500,- kr/tonn 200 tonn ca. 600.000,- når en har hus 3.000,- kr/tonn Pris pr tonn Som en ser er det er relativt dyrt å bygge små anlegg i forhold til store. De små anleggene blir dyre per tonn lagerkapasitet og tonn tørkekapasitet. 4.4 Hva er lønnsomheten i de ulike alternativene? Det er laget et regneark for beregning av lønnsomheten for tørking og lagring av korn på gårdsbruk. Se utskrift av regnearket bak som vedlegg. For å vurdere lønnsomheten, er hver enkelt faktor i regnestykket vurdert. Det er også gitt en vurdering på hvor stor risiko det er knyttet til den enkelte faktor og hvor stor del av totalkostnaden det utgjør. Avskrivningstid og investeringskostnad. Tørkedelen, styring og bevegelige deler, har mer slitasje og teknikken har kortere levetiden enn for lagringssiloer og grunnarbeid. Det er derfor brukt avskrivningstid på 25 år for bevegelige deler og 40 år på lagersiloene. 40 år er lenge i et investeringsperspektiv, men levetiden på et anlegg kan godt være lengre, hvis en ser på de store siloanleggene som er bygget. Det er ikke lagt inn restverdi etter avskrivningstiden. Totalt investert beløp har mye å si for de faste kostnadene. Kalkulasjonsrente: Dette skal brukes realrente i en slik kalkulasjon med faste priser. Realrenta har historisk sett variert en del, men mindre enn nominell rente. Det er brukt 4 % realrente i kalkulasjonene. Det er ikke gitt noe spesielt risikotillegg for investeringen. Antall tonn gjennom anlegget: Hvor mange tonn som skal tørkes og lagres er viktig for å få så stort volum som mulig å dele de faste kostnadene på. Det bør på gårdsanlegg ikke bygges ut for toppårene, da en i mange år ikke får utnyttet anlegget fullt ut. Strømpris og strømforbruk: Elektrisitet utgjør en liten del av de totale kostnadene i et korntørkeanlegg. For en kaldluftstørke kan det utgjøre noe, men for varmluftstørke utgjør strømkostnaden en liten del av den totale energikostnaden (5-10 prosent). Strømforbruket er stort i en periode på året da spotprisene på kraft er lave. Energikostnader varmluftstørke: Fyringsmåter for varmluftstørker er hovedsakelig diesel eller biofyring, men kan også være gass og elektrisitet. Biofyring krever store investeringskostnader, og for å få lønnsomhet bør en ha et stort oppvarmingsbehov ellers i året. De variable kostnadene blir derimot lave (20 øre/kwh). Fyring med diesel har mye lavere investeringskostnad, men høyere kostnad på forbruk (80 øre/kwh). Energiforbruk pr. liter vann borttørket i kornet: For olje ligger dette på nye anlegg ned mot 0,13 liter/kg borttørket vann. Det er stor forskjell på energibehovet ved 20 grader en fin 8
høstdag og når utelufta så vidt holder plussgrader og relativ fuktighet er på opp mot 100 %. Gjennomsnittstall for Norge kan ligge på rundt 0,15 liter/kg Pris på tørking: Det er egne tørketabeller som i utgangspunktet ikke avviker så mye fra de ulike kornkjøperne. Det er derimot en del variasjon på netto kostnad, da en del mottak utbetaler bonuser/rabatter for tørking av kornet. Dette er den prisen den enkelte må konkurrere med for å få lønnsom tørking. Tørking av korn utgjør en stor kostnad i kornproduksjonen. Med standard tørketrekk utgjør dette, ved høsting på 20 prosent vann og 450 kg avling, en kostnad på 69 kr/daa. Ved 25 prosent utgjør dette 144 kr/daa. Dette er mer enn hva en normalt betaler for leietresking. Det er derfor en viktig faktor for kornøkonomien å kunne treske med lavest mulig vannprosent. Tørkekapasitet: Hvor stor tørkekapasitet som trengs vil variere ut fra artsvalg, geografisk beliggenhet, risikovurderinger, treskekapasitet. Det er som regel relativ liten merkostnad å gå opp litt i kapasitet. Timepris mann: Timeprisen for innsatt egeninnsats, kan variere mye. Som bonde er en selvstendig næringsdrivende og timeprisen bør ligge ca. 30 prosent over timepris for ansatte, for å kunne sammenlignes. Arbeid med korntørking i treskesesongen kommer i tillegg når det er travelt og må gjøres når tresker ikke går. Derfor er det viktig å vurdere hva alternativ verdi av arbeidet er. Det kan være alt fra å ligge på sofaen til annet lønnet arbeid, eller at en ikke får kjørt treskeren. For å sette inn en timepris er 250 kr/time brukt, men burde kanskje vært 350 hvis en er avhengig av innleid hjelp eller har annet alternativt arbeid. Eget arbeid med tørking/lagring og vedlikehold: Hvis en kjører kornet rett fra jordet er en ferdig med kornhåndteringen med en gang. Med eget anlegg krever dette styring, oppfølging, renhold og vedlikehold hvert år. Hvor mange timer det blir, vil variere mye ut fra anleggets automatiseringsgrad og hvor enkelt vedlikehold det er. Alternativ lagringspris: De fleste kornkjøperne tilbyr i dag leielagring av korn levert på høsten. Dette gir mulighet til å ta del i prisoppgangen fra høst til vinter, for en pris fra ca. 7 øre/kg. Enkelte har ikke denne muligheten på ubegrenset volum. Dette er prisen en kan bygge ut lager for i forhold til å ha eget lager. På lagerhotell slipper en tap pga. lagersvinn, risiko ved egen lagring og forsikring av avlingen. Hvis det ikke er mulighet for lagerhotell vil lønnsomheten ved eget lager være betydelig bedre. Prisoppskrivingen fra høst til vinter er på 16 til 20 øre/kg for hvete, bygg og havre. For de andre kornslagene er det flat pris gjennom hele året og derfor ikke lønnsomt å lagre. Leveringsbonuser/lagringsavtaler: Alle kornkjøpere opererer med lagringsavtaler eller leveringsbonuser. Disse varierer relativt mye hos de ulike kornkjøperne ut fra totalt levert volum, om volumet er levert etter sesong, eller om det er bonusordning i selskapet. Transportkostnader: Korntransporten skjer hovedsakelig med planbil, kontainerbil eller traktor med tilhenger, eventuelt kontainer. Om det lønner seg å kjøre med egen traktor til mottaksanlegg avgjøres av transportavstand og hvor stor tilhenger som kan benyttes. Om en kan bruke lastebil avgjøres av lessetid og muligheten til å lesse på gården. Mange vurderer mellom å kjøre til lokalt mottaksanlegg eller å levere til kystprisanlegg. Transport i kornsesongen er noen øre dyrere enn transport på vinteren. Kontainertransport blir også noen øre dyrere enn med planbil, men er en meget fleksibel løsning i innhøstingen. Hva som er mest lønnsomt for den enkelte bonde, må vurderes individuelt. Vedlikehold og reparasjoner på anlegget: Å ha eget anlegg krever vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger i eiertiden. Hvor mye en gjør selv og hvor mye som settes bort varierer mye. Innkjøp av deler og noen tjenester kommer en ikke utenom. Forsikring av avling og anlegg: Dette er en fast sats som beregnes ut fra investert beløp og avling på lager. Lagersvinn: Korn er en levende organisme og det skjer noe ånding selv om kornet er tørket ned og er lagerfast vare. Dette svinnet ligger på 0,1 prosent pr. måned. For de fleste er det 9
aktuelt å lagre kornet på eget anlegg til rett over nyttår. Dette gjelder ikke for rug, erter og oljevekster der prisen ikke stiger utover sesongen. Det vil også være noe svinn ved hver håndtering kornet får. Bom på nedtørkingsprosent, overtørking og risiko: Dagens måleutstyr hos bonden er i de fleste tilfeller ikke nøyaktig nok for måling av fuktighet. Det er også en utfordring å klare å ta representative prøver. Mange opplever at kornet blir råere ved levering i forhold til det de målte ved innlagring. Overtørking eller undertørking (levere korn med vannprosent over 15,3 %) i forhold til vannprosent på 15,0 gir en merkostnad for bonden. Hvor stor denne kostnaden er, varierer mye med hvor dyktig bonden klarer å være. Transport av rått korn: Når en kjører rått korn rett til mottak kjører en også en del vann som skal tørkes bort, og transporten blir noe dyrere. 4.5 Hvordan få sikker innhøsting og god kapasitet på gården, hva er flaskehalsene. Norsk høst har vist seg å være lunefull, med store variasjoner i været. Viktige faktorer for bonden er derfor å kunne kjøre skurtreskeren alle timene det er gode forhold for tresking. Det blir da viktig at en har en sikker handtering av kornet videre, som også skal være så kostnadseffektiv som mulig. Stadig større driftsenheter med store treskere, krever mer av logistikken i kornhåndteringen. De mindre kornenhetene satser gjerne på leietreskeing. Da kommer det gjerne en stor tresker og mye korn blir høstet på kort tid. Dette gjør at mange små gårdsanlegg ikke klarer å ta imot. Det er også viktig å kunne ta vare på rått korn fort etter tresking for å sikre god kvalitet. Hvilke tørke/lager alternativ finnes for bonden Leie kontainer og transport, levere direkte Egen traktor og tilhenger, levere direkte Egne kontainere, levere direkte med kroktilhenger Egne og leide kontainere, og egen og innleid transport Egen kaldluftstørke som bufferlager, levere det meste videre Egen kaldluftstørke, lagre alt selv Mobiltørke og enkelt planlager, levere det meste videre på høsten Mobiltørke og eget planlager Egen stasjonær tørke og noe lager Egen stasjonær tørke og lagre alt selv Transportkapasitet med kontainer rett fra jordet Mange mottak har utleie av kontainere og transport til nærmeste mottak. Dette opplegget benyttes av flere som faser ut egne anlegg og ikke ønsker å bygge noe nytt. Prisen på dette ligger på 10 til 12 øre/kg, men avhenger selvfølgelig av transportavstand. I noen tilfeller må en tilrettelegge for kontainertransport med å lage pukket oppstillingsplass for kontainere og en kan ofte få litt lang kjøring med tresker på jordet bort til kontainer. Transport med planbil og tilhenger Vintertransport er ofte billigere enn transport i sesongen. Denne prisen avhenger av lessetid og avstand til kornmottak. Om kornet bør kjøres til lokalt anlegg eller kystprisanlegg vil avhenge av forholdet stedskorrigering og transportkostnad. 10
Kostnad på egen transport med traktor og tilhenger Egen transport med traktor til lokalt mottak avgjøres i stor grad av klargjøring, avstand til mottak og kapasitet på tilhenger, transporthastighet og ventetid ved mottak. Klarer en gjennomsnittsfart med traktor på 24 km/t og en timepris på 700 kr/time for traktor og mann (må påregne stor dekkslitasje og høyt dieselforbruk på slik transport) og 10 tonns tilhenger, vil en km transport koste 0,58 øre/kg km. Hvis en regner 30 minutter for klargjøring før reise, kø på mottak og tipping a 400 kr/t vil dette utgjøre 2 øre/tonn. Er det kø på mottaket går det fort en time og kostnaden vil utgjøre 4 øre/kg. Må treskeren stå i denne tiden kan kostnaden for egen transport bli stor. Med 15 km til mottak vil egen transport med traktor på 10 tonn tilhenger koste ca. 11 øre/kg. Transport internt på gården vil en ikke bruke særlig tid på klargjøring før transport og det er ikke kø på eget anlegg. Kostnaden for 1 km transport og tipping vil utgjøre ca. 2 øre/kg. Hvis en ikke trenger korntilhenger vil en kunne spare kapitalkostnad for bundet kapital på ca. 70.000 kroner (noen år gammel tilhenger på 10 tonn). Vurderer en et rentekrav på 3 %, avskrivninger på 5%, noe vedlikehold og forsikring vil denne koste ca. 6000 kroner pr år. Med bare bruk til 500 tonn vil dette utgjøre ca. 1 øre/kg. Treskerkapasitet. Stor egen treskerkapasitet gir mulighet for å høste under de beste forholdene med lav vannprosent. Med stor treskekapasitet kan en i større grad vente med tresking til en oppnår lavere vannprosent rett fra jordet. Utnyttes treskeren fullt ut i alle treskbare timer på høsten, vil gjennomsnittlig vannprosent bli høyere. De som baserer seg på å få kornet leietresket, er avhengig av når treskeren kommer, for å få en lav vannprosent. Tørkekapasitet Det er mange små gårdsanlegg som har vært i bruk, men fases etter hvert ut fordi de er blitt for tungvinne og arbeidskrevende i forhold til dagens lønnskrav. Hva dette utgjør på landsplan er uvisst. Muligheter for å få levert i vanskelig høster Det er stor forskjell i hvor lett det er å få levert ønsket volum på de ulike anleggene. Enkelte anlegg har begrensning i vannprosent og hvor mye du får levert. I vanskelige år blir dette et stort problem for bonden, som både gir økonomisk og psykisk belastning. 4.6 Lønnsomheten i gårdskorntørke og lageranlegg Det er laget et regneark for beregning av lønnsomheten på gårdstørkeanlegg. Se vedlegg. Her kan en legge inn ulike faktorer og komme fram til hva lønnsomheten for et konkret anlegg blir. Det er mange faktorer som avgjør resultatet og det er alltid knyttet usikkerhet til de ulike elementene. Det er i tillegg en del faktorer det er vanskelig å verdifastsette. Det er gjort et utvalg av ulike faktorer som gir størst utslag i lønnsomhet. Se tabell. Gjennomsnittlig vannprosent ved høstinger en meget avgjørende faktor, og det er tatt med hvordan dette slår ut. I tabellen ser en hvordan vannprosent ved høsting på 18, 20 og 22 % gjør av utslag. Jo høyere gjennomsnittlig vannprosent ved høsting jo bedre lønnsomhet får en i korntørkeanlegget, men den totale lønnsomheten i kornproduksjonen blir dårligere ved høy vannprosent ved høsting. 11
Tabell under viser ulike faktorers virkning på lønnsomheten ved endring av enkelte av de gitte faktorer. Se hvilke faktorer som er lagt inn som utgangspunkt (500 tonn, 2 millioner investert og bruk av lagerhotell) i regnearket i vedlegget. Gevinst / tap ved ulike altrnativ Korn Korn Korn Gjennomsnittlig vann% ved høsting 18,0 20,0 22,0 500 tonn, 2 mill, lagerhotell -1 421 16 566 36 210 500 tonn, 2 mill, lagerhotell og ikke lev. bonus -26 421-8 434 11 210 500 tonn, 2 mill, ikke lagerhotell 53 579 71 566 91 210 500 tonn, 4 mill investert, lagerhotell -100 621-82 634-62 990 200 tonn, 2 mill, lagerhotell -71 589-64 394-56 536 1500 tonn, 6 mill investert, lagerhotell 20 736 74 697 133 631 Hvis ordningen med leveringsbonus på lagret korn faller bort vil lønnsomheten falle med 25.000 for anlegget. Å øke investeringen fra 2 til 4 millioner på en kornmengde på 500 tonn, utgjør dette en forskjell på ca. 100.000 kroner i økte årlige faste kostnader. Dette gir dårlig lønnsomhet i anlegget. Hvis ordningen med lagerhotell faller bort og en får hele verdien av oppskrivingen av noteringspris (0,18 kr/kg), vil dette bedre lønnsomhet med ca. 50.000 kroner kontra hotellagring. En investering på 2 millioner og bare 200 tonn gjennom anlegget vil gi dårlig lønnsomhet for anlegget. Dette resulterer i minus 64.000 pr år ved 20 % vann ved høsting. Leveringsbonusen blir også mindre ved lavt volum (0,03 kr/kg) Et stort anlegg til 1500 tonn og en investering på 6 millioner gir lønnsomhet i anlegget selv ved laveste vannprosent ved høsting. 4.7 Risikovurderinger ved å investere i eget anlegg Det er i kalkylene brukt lang avskrivningstid. Flere av de viktige forutsetningene i regnestykket kan endre seg fort i forhold til kornpolitikk og hvordan aktørene i kornmarkedet kan endre betingelser. Usikkerheten vil være knyttet til hvor stor forskjellen på noteringspris høst og vinter vil være og om ordningen med lagerhotell for korn videreføres. Det er også en generell politisk risiko i Norge, da landbruket er svært avhengig av hvilke politiske rammebetingelser vi får jobbe under. Dette kan være med å gjøre investering i korntørke -og lageranlegg dårligere. Det er allikevel rimelig sikker at det skal være en kornproduksjon i Norge. 4.8 Skattemessig effekter av kornlagring Ved å lagre kornet over nyttår, har en noen skattemessig fordeler. De fleste i landbruket har 12 mnd. momstermin. Ved lagring over nyttår vil en beholde momspengen rentefritt i ca. 7 mnd. lengre enn ved høstlevering. Ved høstlevering vil en få kornoppgjøret noe tidligere, det er ikke gjort noen vurderinger rundt renteberegning av dette. Ved å levere kornet rett på 12
nyåret har en også en skattekreditt da inntekten kommer ett år senere. For de kornprodusenter som betaler formuesskatt, har korn på lager en verdi på ca. 40 % av salgsverdi. Dette vil gi noe lavere formueskatt. Det er ikke gjort vurderinger på dette i lønnsomhetsberegningene. 4.9 Kostnaden ved utvidelse av kapasitet på kornmottak Et par pristilbud innhentet fra mottaksanlegg på utvidelse/ombygging av anlegg på kornmotak ligger på ca. 2000 kr/tonn for lager. Tørkekapasitet ligger på kr 250 000 pr tørketonn (tonn 4% nedtørket pr time). Det er ikke laget noen lønnsomhetsvurdering på disse anleggene. For korntørking vil energikostnaden (fyring med bioenergi eller olje) være veldig avgjørende. Det er ikke vurdert hva lønnskostnader og kapitalkostnader vil utgjøre. Det er heller ikke gjort noen vurderinger av hvilken utnyttelsesgrad en kan regne med i en slik utvidelse av anlegg. 4.10 Behov og lønnsomhet på kornmottakene Det er stor nok lagerkapasitet samlet på mottakene. Enkelte mottak kan riktignok ha behov for å utvide mottakskapasiteten i høysesongen for å ta unna. Det varierer nok om det er nok tørkekapasitet på de ulike anleggene. Hvis en klarte sesongen 2012 vil det tyde på at det er nok tørkekapasitet totalt sett. En videre utbygging av tørkekapasitet på mottak vil en ikke kunne si noe sikkert om hvor godt de blir utnyttet. I tørre høster vil disse få svært liten driftstid, fordi en ikke trenger denne ekstra kapasiteten. Det er store regionale forskjeller på hvor stor mottakskapasitet, tørke og lagerkapasitet det er. 5 Off. støtteordninger og omfanget av utbygging av lager/tørkekapasitet gårdsnivå Innovasjon Norge har støttet bygging av korntørkeanlegg på gårdsbruk i noen grad siste årene. Hvert fylke setter opp sine prioriteringer for hvilke tiltak som skal få støtte. Distriktskontorene til Innovasjon Norge i de store kornfylkene er kontaktet for å få et bilde hvordan det er praktisert i fylkene. Dette er arealene til de store kornfylkene: Fylke Akershus Østfold Hedmark Nord- Vestfold Buskerud Oppland Trøndelag Areal 737000 711000 975000 786000 400000 437000 828000 fulldyrket Areal korn 581000 559000 533000 308000 248000 209000 195000 Her er de ulike fylkenes tilskuddsordning og noen tall for hva som er utbetalt: Akershus og Østfold: Det er felles prioritering for de to fylkene. Det kan gis tilskudd når det er snakk om såkornprodusent, biofyring, samarbeidsanlegg og økologisk kornproduksjon. Kornbruk gis prioritet etter husdyr under eller like vilkår. Ved generasjonsskifte gis slike saker høyere prioritet. I Østfold er det utbetalt 2,9 millioner fordelt på 9 saker de siste fem årene, dette er snaut 5 prosent av de totale utdelte midlene. I Akershus er tallet 4,6 millioner fordelt på 15 saker. Dette utgjør 10 prosent av totalt utdelte midler i perioden. 13
Vestfold: Det gis støtte med høy prioritet for økt matproduksjon, blant annet til lager og tørker til matkorn. Det er krav om at det skal være kostnadseffektivt, der byggeutgiftene er på under 7,50 kr/kg. En fjerdedel av BU-sakene har vært knyttet opp mot korn. Buskerud: De har samme tilskuddsprioritering som Vestfold. Oppland: Det kan gis støtte til anlegg, men det er ikke utbetalt til noen de siste årene. Hedmark: Det gis støtte gitt at bruk driver kornproduksjon av en viss størrelse eller at det drives såkornproduksjon. De sier også at det ikke skal påvirke eksisterende aktører (lokale møller, kornmottak) i markedet negativt. Slike tiltak har hatt høy prioritet i områder der korn er en viktig produksjon. Størrelsen på støtten har vært på rundt 100 til 400 pr anlegg. Det er gitt støtte til ca. 20 bruk totalt, siste 4 år. Nord-Trøndelag: De gir ikke ut tilskudd til korntørker eller lager. Grovforbaserte produksjoner har hatt prioritet. 6 Overordnet logistikk, behov og tilbud av lagerkapasitet/tørker I markedet er det flere aktører som tar imot korn. Felleskjøpet er den største, men i tillegg er Strand Unikorn og Fiskå Mølle store aktører. Flere av disse hovedaktørene har samarbeidsavtaler med lokale kornsiloer. Mange av disse er organisert som SA (andelslag). Det varierer en del om det er rene kornmottak eller om de også har kraftfôrproduksjon i tilknytning. 6.1 Prisingen i kornmarkedet. Denne er bygd opp om en målpris som fremforhandles i jordbruksavtalen. Dette skal være en gjennomsnitts-avregningspris for hele kornsesongen fra 1/7 til 1/7 neste år. I løpet av denne perioden varierer kornprisen. Se tabell for sesongen 2013/14 for noteringspris ved kystanlegg (høstpris: uke 27 til uke 42, vinterpris: pris etter nyttår når prisene normalt er på topp for hvete, bygg og havre): Kornslag Mathvete Fôrhvete Mat Rug Fôr Rug Bygg Havre Oljefrø Erter Åker bønner Målpris 292 277 250 228 543 Høstpris 281 251 277 237 243 221 543 330 420 Vinterpris 297 269 276 236 261 241 541 328 418 For rug, oljevekster, erter og åkerbønner er det ingen prisendring i løpet av sesongen. Dette initierer at disse slagene er mest lønnsomme å levere på høsten. For hvete, bygg og havre stiger prisen utover i sesongen fra 16 til 20 øre/kg. Dette gjør det lønnsomt for bonden å lagre kornet, og er også en viktig faktor for å spre leveransene utover året så ikke alt blir levert på høsten. 1/3 til 1/4 av kornet lagres på gårdsbruk (leveres etter 1/10), men dette varierer med sesongene. Av det som blir levert etter innhøstingen ligger ca 10 % av volumet på avtale om leielagring. Ser en på trenden har mer og mer korn blitt levert direkte på kornmottak på høsten. For Steinkjer kornsilo har dette gått fra ca 50 midt på 90-tallet til rundt 80 % i dag. Noteringsprisene varierer på de ulike anleggene i forhold til avstand til kystanlegg og der det produseres kraftfôr. Lokal pris er opptil 10 øre/kg lavere enn basispris. 14
6.2 Kornmottakenes funksjon Deres funksjon er å ta imot korn fra kornprodusenten. Det er mange kornprodusenter som ikke har noen form for korntørking og lager på gården. Mye av kornet kommer direkte fra jordet og blir levert utørket. På kornmottakene blir kornet renset, tørket, gjort lagringsklart og sortert i ulike kvaliteter før det går videre til kraftfôrproduksjon eller til matmøllene. Historien til kornmottakene. Statens kornforretning ga helt frem til den nye kornordningen kom i 1992 tilskudd og rentestøtte til bygging av kornmottak med tørke og lagerkapasitet. De aller fleste av disse mottaksanleggene er blitt oppdatert og modernisert og er fortsatt i bruk. Pr. i dag gis det ikke tilskudd til store kornmottak, eventuelt bare samarbeidsløsninger. Det er bygget mange gårdstørkeanlegg rundt om i landet. Ser en på antall kornprodusenter hadde veldig mange, også de små produsentene, eget tørkeanlegg. I dag ser vi at mange av disse anleggene bygget på -70 og -80 tallet er arbeidskrevende og har liten kapasitet. I takt med muligheten for leielagring av korn, er mange slike mindre gårdsanlegg blitt faset ut. Strukturrasjonalisering har også vært med på å fase ut slike anlegg. Da mange kornprodusenter har annet inntektsgivende arbeid har tungvinn kornhåndtering blitt salderingspost. 6.3 Behovet for kornlager samlet i Norge. 5 års gjennomsnittsavling har i Norge vært på 354 kg/daa. Høyeste avling siste 10 år var i 449 kg/daa i snitt pr daa. Totalt kornareal var i 2013 på 2.845.000 daa. Dette gir en «maksavling» på 1.277 tusen tonn med dagens areal. Gjennomsnittsavlingen blir på 1.007 tusen tonn. For å ta vare på avlingene i gode årene bør total lagerkapasitet være på opp mot 1.200 tusen tonn, avhengig av muligheten for å utnytte midlertidige lager for kornet i gode år. Ser en på leveransene de siste ti år og fordelingen på når det er levert, er det i de gode kornårene 04/05 og 08/09 levert ca. 768 000 tonn på høsten (juli-september, pluss halve volumet i oktober). Dette volumet varierer fra 624 000 tonn til 928 000 tonn. Årlig blir det lagret og levert fra 330 000-405 000 tonn etter innhøstingssesongen. I det gode kornåret 04/05 var dette spesielt høyt med 452 000 tonn i denne perioden. Volumet som ligger på gårdslager/leielager er relativt stabilt uavhengig av totalavlingen. Variasjonen i totalavling slår mest ut på kornmottakene. Ca. 10 % av totalproduksjonen ligger på leielager. Med en kapasitet på kornmottakene på i overkant av 900 000 tonn og gårdslager/leielagerplass på 400 000 tonn, vil det være lite behov for ekstra lagerkapasitet selv i gode kornår med dagens kornareal. Om det totale kornlageret er riktig fordelt i landet og regioner er ikke vurdert. 15
Innkjøp tonn pr. mnd År 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 Gj.sn mnd jul 1 049 291 273 475 1 271 925 592 352 357 240 583 aug 475 094 358 148 396 802 480 327 537 427 437 868 297 979 235 696 232 060 105 755 355 716 sep 310 569 522 208 397 713 252 772 193 155 441 767 332 561 485 417 381 080 449 027 376 627 okt 61 932 96 628 66 155 52 235 63 671 72 937 51 882 54 490 50 450 138 702 70 908 nov 29 426 42 216 52 068 40 394 51 721 54 730 29 213 28 713 23 525 29 204 38 121 des 17 615 23 791 25 749 18 417 16 742 17 955 21 613 19 890 17 357 18 877 19 801 jan 111 816 148 608 158 787 136 416 167 571 176 272 138 736 186 957 167 045 180 719 157 293 feb 120 322 104 523 64 101 54 732 65 592 48 815 58 688 61 237 52 488 50 081 68 058 mar 58 723 44 596 42 004 50 704 21 834 41 792 54 801 45 436 30 648 27 405 41 794 apr 18 010 23 260 17 458 12 869 12 588 18 224 12 446 17 384 7 160 14 798 15 420 mai 8 454 11 013 7 180 5 595 2 727 4 883 3 663 5 679 2 905 3 556 5 566 jun 8 470 6 495 4 742 2 662 2 028 2 854 4 309 3 853 3 616 3 452 4 248 Sum innkjøp 1 221 480 1 381 778 1 233 032 1 107 600 1 136 329 1 319 021 1 006 481 1 145 102 968 692 1 021 814 1 154 133 Sum innkjøpt juli til september + 50 % av oktober 817 678 928 961 827 866 759 692 763 689 917 029 657 073 748 710 638 722 624 373 768 379 Sum innkjøpt november til juni + 50 % av oktober 403 802 452 816 405 167 347 907 372 639 401 994 349 410 396 394 329 969 397 443 385 754 6.4 Behov for tørkekapasitet. Behovet for tørkekapasitet er styrt av været i treskesesongen, og det vil være store regionale forskjeller. På det enkelte gårdsbruk vil strategi for jordarbeiding, sortsvalg, treskekapasitet, gårdens tørke- og lagringskapasitet, avstand og transportmuligheter til kornmottak, og ikke minst bondens strategi og evne/tålmodighet med å vente på den store, gratis tørka som sol og vind er, være avgjørende for behovet for tørkekapasitet. Endret klima med enkelte vanskelige høster har satt mange tørkeanlegg på prøve. De vanskelige høstene har gjort at enkelte kornmottak har måttet sette leveringsbegrensninger, da de ikke har klart å tørke unna rått korn. Da har det vært viktig med eget gårdsanlegg for å ta vare på avlingen og sikkerheten i det. 7 Drøfting Lønnsomhet ved ulike forutsetninger Med dagens kornareal og avlingsnivå, vil det være lite behov for ytterligere utbygging av tørke- og mottakskapasitet. Totalt sett vil det være nok mottakskapasitet for å ta hånd om avlingen selv i et godt avlingsår. Det er derimot lokale variasjoner. De ulike mottakene har ulik praksis i forhold hvor enkelt det er for bonden å få levert korn i sesongen,og hvor mye. Det er også store variasjoner i prisene på tørking og leielagring. Organisering av transport og avstanden til nærmeste mottak er også avgjørende for lønnsomheten ved egen lagring. God og sikker tilgang på leie av lastebiltransport (kontainerleie eller planbil) i sesongen, er avgjørende for bondens valg om eget anlegg. Kostnaden med traktortransport til mottak avgjøres av avstand til mottak og kapasitet pr lass. Det er også avgjørende hvordan prisen på lokalt anlegg er i forhold til pris på kystanlegg. 16
Lønnsomheten i å bygge gårdstørke og lageranlegg er svært avhengig av hvilke betingelser det er lokalt, og hvordan prispolitikken og ordningene rundt kornhandelen vil endre seg. Med standard tørketabell og leielagring på 7 øre/kg, er det meget begrenset hvor mye en kan investere i eget gårdstørke og lageranlegg. En får vesentlig større kapasitet for pengene ved å bygge store anlegg. Med dagens oljepris går 40 til 50 prosent av tørketrekket til variable kostnader i et oljefyrt tørkeanlegg. Det er naturlig nok stor forskjell på dette, avhengig av temperatur og luftfuktighet ved tørking. Hvor stor fortjeneste en har av tørkingen avgjøres i stor grad av hva en legger inn som gjennomsnittlig vannprosent ved høsting. Høy vannprosent ved høsting gjør at en sparer et tørketrekk, som vil kunne være med å dekke de faste kostnadene. Med en prisvariasjon i noteringspris på 16-20 øre i sesongen, vil det bli lønnsomt å lagre korn på gårdsanlegg. Når leielagring er alternativet er det begrenset hva en kan bygge lager for. Strukturutviklingen i kornproduksjonen med stadig større enheter, gjør god logistikk ved høsting viktigere. Mange større kornprodusenter vil velge å bygge en eller annen form for buffermottak, tørkeanlegg, lageranlegg på egen gård for å sikre kontroll på kornhåndteringen i en travel innhøstingstid. Utfordringen for mange er å skaffe kvalifisert arbeidskraft under en hektisk innhøsting med andre arbeidsoppgaver som høstkornsåing. Få vil bruke tid på transport til mottaksanlegg og eventuelt stå i kø der. Derfor vil nok en del bygge eget anlegg som en forsikringspremie for å sikre god logistikk i innhøstingen og for ikke være avhengig av for mange andre faktorer. For mindre produsenter vil eget anlegg sjelden være lønnsomt. Med små volum vil det som oftest være lønnsomt å sette bort tørking og lagring av kornet. Små volum gir få kilo å dele de faste kostnadene på, og det vil som oftest kreve mye arbeid pr tonn. Mindre kornprodusenter har ofte denne produksjonen i kombinasjon med annet lønnsarbeid eller annen produksjon. For mottaksanleggene vil vedlikehold og oppgradering være viktig for å opprettholde dagens kapasitet. Det er mange arbeidskrevende og små anlegg på gårdsbruk. Disse vil etter hvert fases ut. Etter hvert som enhetene blir større vil behovet for og ønsket om å ha en form for eget bufferlager, gårdsanlegg øke. I noen regioner gis det tilskudd til bygging til tørking og lagring av korn. Det er politikk i spørsmålet om det skal gis tilskudd til bygging av anlegg for tørking og lagring av korn. De største anleggene vil helt klart være mest. Å bygge små lageranlegg er lite lønnsomt både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. For bonden derimot, kan gårdsanlegg for å sikre god logistikk i innhøstingen være viktig under vanskelige forhold. 17
8 Vedlegg. Regnearket brukt for beregningene Lønnsomhet for investering i eget tørkeanlegg Bruker: 500 tonn Fyll inn egne tall i gule felt Forutsetninger Investeringskostnad korntørke 500 000 kr Avskrivningstid 25 år Investeringskostnad lagerdel/hus 1 500 000 kr Avskrivningstid 40 år Kalkulasjonsrente 4 % Antall tonn gjennom anlegget 500 tonn Strømforbruk på tørka 15 kw vifte Strømpris 0,7 Kr/kwh Tørketabell t.o.m. 1. okt. øre/kg Dieselpris 8,00 Kr/liter Vannprosent 16,0 4,5 Tørkekapasitet 5 Tonn 4 %/time 18,0 9,3 Oljeforbruk pr liter vann borttørket 0,13 liter/kg vann 20,0 15,4 Timepris mann 250 kr/time 22,0 21,9 Eget arbeid med tørking/lagring 30 Timer 24,0 28,6 Alternativ lagringspris 0,07 Kr/kg 26,0 36,1 Leveringsbonuser 0,05 kr/kg Rabatt på korntørking 0 % Tørketabell f.o.m 1. jan. øre/kg Alternativ inntransport (container) 30 kr/tonn Vannprosent 15,5 3,5 Kornpris 2,50 kr/kg 16,0 4,5 Eget arbeid med vedlikehold 20 Timer 16,5 13,7 Vedlikehold / reparasjoner anlegget 20 kr/tonn 17,0 15,7 Forsikring avling 0,25 kr /tonn, mnd 17,5 21,4 Forsikring anlegg 0,85 kr/ 1000 kr inv. FK tørketabell sesongen 2013/14 Lagersvinn 0,1 % pr mnd Lagringstid 4 mnd Bom på nedtørkings % / overtørking 10 % av avling Stedskorrigering lokalt/kystanlegg 0,05 kr/kg Merkostnad transport rått korn 130 Kr/tonn Korn Korn Korn Gjennomsnittlig vann% ved høsting 18,0 20,0 22,0 Inntekter 148 878 181 063 215 333 Utgifter 150 299 164 497 179 123 Gevinst spesielle leveringsavtaler - - - Netto -1 421 16 566 36 210 18
Inntekter ved eget korntørkeanlegg, gjennomsnittlig vannprosent Vannprosent 18,0 20,0 22,0 Reduserte tørkekostnader 46 500 77 000 109 500 Alternativ lagringskostnad/ 35 000 35 000 35 000 Leveringsbonuser 25 000 25 000 25 000 Stedskorrigering lokalt/kystanlegg 25 000 25 000 25 000 Transport av rått korn 2 378 4 063 5 833 Bedre falltall under lagring - - - Bedre logistikk i innhøsting - - - Billigere transport i sesongen 15 000 15 000 15 000 Andre positive effekter - - - Sum årlige inntekter 148 878 181 063 215 333 Kostnader ved egen tørking og lagring Renter tørke 10 000 10 000 10 000 Avskrivning tørke 20 000 20 000 20 000 Renter lager 30 000 30 000 30 000 Avskrivning lager 37 500 37 500 37 500 Dieselforbruk 19 024 32 500 46 667 Strømforbruk 1 575 2 297 2 756 Forsikring av avling 1 250 1 250 1 250 Forsikring av anlegget 1 700 1 700 1 700 Lagersvinn 5 000 5 000 5 000 Bom på vannprosent 1 750 1 750 1 750 Eget arbeid vedlikehold og tørking 12 500 12 500 12 500 Årlig vedlikehold lager/tørke 10 000 10 000 10 000 Sum årlig kostnad 150 299 164 497 179 123 Herav variable 20 599 34 797 49 423 19