Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november 2011 - desember 2012 NAV Oppland Lillehammer, 15. november 2011
Innhold 1 Sammendrag... 2 Utfordringer for NAV... 3 2 Vurdering av fjorårets anslag... 4 3. Etterspørsel etter arbeidskraft... 5 Historikk... 5 Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2010 til 2012... 6 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet... 10 Befolkningsutvikling... 10 Arbeidsstyrken... 11 Pendling... 11 5. Tilpassinga på arbeidsmarkedet... 12 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2012... 13 Historikk... 13 Prognose - arbeidsledighet... 14 1 Sammendrag NAV Oppland anslår at arbeidsledigheten i fylket i gjennomsnitt vil holde seg omtrent uendret på ca 2200 registrerte helt ledige fra 2011 til 2012. Dermed vil ledighetsprosenten i fylket bli liggende på 2,3 prosent av arbeidsstryken som det var i 2010 og som det ser ut til å bli også i 2011. Justert for vanlige sesongsvingninger har situasjonen på arbeidsmarkedet nå vært svært stabil det siste halvannet året. Anslagene for de viktigste faktorene som resulterer i denne prognosen summerer seg opp slik: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -300 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 600 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag endres neppe vesentlig 0 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten -200 Antall ordinære tiltaksplasser kan økes og reduserer helt ledige med -100 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft venter vi fortsatt litt nedgang innen landbruket, omtrent uendret for industrien samlet sett, og for de andre næringsgruppene stabilitet eller litt økning. Størst økning ventes innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting samt innen helse- og sosialtjeneste. Dette gir en netto økning på 300 personer, tilsvarende 0,3 prosent. 2
Tilbudet av arbeidskraft er anslått å øke med 600 personer (0,6 %) til snaut 97 000 i 2012. Det er basert på at folkemengden i fylket i alderen 15-74 år vil øke med ca 1150 personer når vi legger SSBs middelalternativ i de nyeste befolkningsframskrivningene til grunn. Yrkesfrekvensene har falt noe den senere tida, dels som følge av større studietilbøyelighet blant de yngre etter finanskrisa, og dels som følge av pensjonsreformen som trådte i kraft fra 2011, men fra 2011 til 2012 antas det at endringen vil være små. I befolkningsframskrivningene ligger det innbakt fortsatt økt innvandring for personer som registreres som bosatt her i landet (opphold i minst et halvt år). I tillegg til disse har vi til enhver tid en del utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag. Ifølge statistikk fra SSB dreide dette seg om 1460 personer i 4. kvartal 2010. Vi antar ikke at antallet vil endre seg vesentlig i prognoseperioden. Også omfanget av arbeidspendling spiller en betydelig rolle for arbeidsledigheten i fylket. Omtrent dobbelt så mange pendler ut av fylket som inn i fylket, og netto utpendling er ifølge SSBs statistikk per 4. kvartal 2010 snaut 7000. Basert på en antagelse om at etterspørselen etter arbeidskraft de nærmeste månedene vil øke litt mer i Oslo-området enn i Oppland, anslår vi at netto utpendling vil øke noe. Omfanget av tiltaksplasser benyttet på ordinære arbeidssøkere påvirker antall helt ledige direkte i ledighetsstatistikken og hjelper mange til ordinært arbeid. Når vi i prognosen for 2012 legger til grunn at økt antall tiltaksplasser skal bidra til å redusere arbeidsledigheten med hundre personer, henger det sammen med at NAV-kontorene i fylket i 2011 i større grad enn opprinnelig forutsatt har benyttet de tilgjengelige tiltaksplassene til personer med nedsatt arbeidsevne. Derfor gir tiltaksbudsjettet for 2012 rom for reell økning i antall plasser for ordinære arbeidssøkere selv om tiltaksbudsjettet isolert sett ikke skulle tilsi det. Utfordringer for NAV Det kan ikke utelukkes at utviklingen i internasjonal økonomi, ikke minst de fortsatt uavklarte gjeldsproblemene for flere land i eurosonen, kan komme til å skape vesentlige problemer for eksportbedriftene i Oppland det kommende året. Den foreliggende prognosen baserer seg imidlertid på at disse problemene blir løst på en tilfredsstillende måte. Vi konsentrerer oss derfor her om de utfordringene vi uansett står overfor i den situasjonen vi nå er i på arbeidsmarkedet i Oppland. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2011 er det mangel på mange typer arbeidskraft. For bedriftene i Oppland er mangelen anslått til i alt 1400 ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer, og dette er litt større mangel enn det som ble beregnet for året før, men gjelder stort sett de samme yrkene. Innen bygg- og anleggsbransjen er det mangel på bygningsingeniører og -teknikere samt fagarbeidere som rørleggere, elektrikere, tømrere og snekkere. For overnattings- og serveringsvirksomheter er det mangel på kokker og i noen grad også hovmestere, servitører og barkeepere. Innen helse- og sosialtjenesten er det mangel på både sykepleiere og faglærte i ulike omsorgsyrker. Deler av fylket har også problemer med å rekruttere leger og tannleger. Ellers er det registrert noe mangel på systemutviklere og programmerere, dataingeniører og datateknikere, revisorer og regnskapsførere, telefonselgere og rengjøringspersonale. 3
I en situasjon hvor vi har både et udekket behov for arbeidskraft og arbeidssøkere med til dels langvarig ledighet, er den store utfordringen for NAV å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan NAV oppnå ved blant annet å: Motivere arbeidssøkere til å akseptere lengre reiseveg til jobb, eventuelt flytting, og håndheve kravet til geografisk mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til, og tilby kompetanseheving mot yrker som arbeidsgivere har vansker med å rekruttere til. Motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. Gjøre arbeidsgivere tilstrekkelig oppmerksomme på den bistand NAV kan gi. 2 Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognoser, publisert 15.12.2010, anslo vi at arbeidsledigheten i Oppland ville gå ned med gjennomsnittlig 200 personer (-9 %) fra 2010 til 2011. Fasiten per oktober 2011 er at ledigheten hittil i år har gått ned med 18 personer (-1 %). Dette vil trolig også være omtrent fasiten når året er omme. Per oktober er antallet helt ledige 35 færre enn i oktober i fjor. Figur 1: Antall helt ledige per måned fra januar 2010 til oktober 2011 sammen med prognosen for 2011. 3000 2800 2600 2400 Ledighetsprognose for 2011 og faktisk utvikling t.o.m. oktober 2011 Faktisk 2010 Prognose 2011 Faktisk 2011 2200 2000 1800 1600 1400 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 4
En direkte kilde til at ledigheten ikke har minket så mye som antatt, er at vi i fjor forutsatte at antall ordinære tiltaksdeltakere ville holde seg omtrent uendret fra året før. Per oktober har det imidlertid vært 112 færre enn året før (-22 %). Hovedgrunnen til at det er blitt færre tiltaksdeltakere i år enn forutsett er at NAV-kontorene i noe større grad har prioritert brukere med nedsatt arbeidsevne foran ordinære arbeidssøkere. Da gjenstår det grovt sagt å forklare de siste 60 personene av avviket. Per i dag har vi ikke tilstrekkelig statistikk til å si noe sikkert om dette primært knytter seg til mindre etterspørsel enn forutsatt eller større tilbud på arbeidskraft. En annen mulighet er at anslaget om at netto utpendling ville øke med 50 personer ikke har slått til. 3. Etterspørsel etter arbeidskraft Historikk Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert statistikk over antall sysselsatte per 4. kvartal hvert år. Tabell 1 viser utviklingen de siste seks årene. Vi ser en betydelig økning i 2006 og 2007. I 2008 fikk vi finanskrisen som ga nedgang i 2009. I 2010 fikk vi en svak økning i sysselsettingen fra året før. Når vi sammenligner utviklingen i Oppland med tilsvarende utvikling i landet som helhet, ser vi at vårt fylke generelt har hatt lågere vekst enn landet. Men Oppland tok seg raskere opp igjen etter finanskrisa i 2008-09, slik at vi hadde vekst igjen allerede i 2010, mens Norge fortsatt hadde nedgang. Tabell 1: Antall sysselsatte i alderen 15-74 år med arbeidssted i Oppland per 4. kvartal. Prosentvis endring for både Oppland og Norge. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall sysselsatte 83 737 85 633 87 860 88 111 86 646 87 314 Endring fra året før 93 1 896 2 227 251-1 465 668 Endring i prosent, Oppland 0,1 % 2,3 % 2,6 % 0,3 % -1,7 % 0,8 % Endring i prosent for Norge 1,2 % 3,6 % 4,1 % 3,2 % -0,4 % -0,2 % Tabell 2 viser antall sysselsatte på arbeidsplasser i Oppland i 2009 og 2010 fordelt på næringsgrupper, og med endring i antall og prosent. Av tabellen ser vi at antall sysselsatte i Oppland alt i alt økte med snaut 700 personer (0,8 %) fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal i 2010. Praktisk talt hele økningen kom i offentlig sektor, med 425 i helse- og sosialtjeneste og 216 innen undervisning. For privat sektor holdt totalt antall sysselsatte seg omtrent uendret, med bare mindre endringer mellom næringsgruppene. Størst nedgang hadde gruppen varehandel/motorvognreparasjoner med minus 171 personer (året før var nedgangen 354). For industrien var nedgangen på 125 personer (mot en nedgang på 862 året før). Derimot var det økning med 110 personer innen bygg og anlegg samt med 92 personer innen transport og lagring. 5
Tabell 2: Antall sysselsatte med arbeidssted i Oppland, etter næring. Per 4. kvartal. Med endring i antall og prosent fra 2009 til 2010. 4. kv. 2008 4. kv. 2009 4. kv. 2010 Endring 2009-10 Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske 5943 5731 5567-164 -2,9 % Bergverksdrift og utvinning 175 171 181 10 5,8 % Industri samlet 9321 8459 8334-125 -1,5 % Herav: - Nærings- og nytelsemidler 1591 1571 1620 49 3,1 % - Tekstil- og lærvarer 323 262 249-13 -5,0 % - Trevarer 1260 1167 1209 42 3,6 % - Treforedling og grafisk prod. 309 266 206-60 -22,6 % - Petroleum og kjemiske prod. 204 214 220 6 2,8 % - Prod. av annen industri 1605 1241 1171-70 -5,6 % - Prod. av metallvarer 1933 1879 1827-52 -2,8 % - Prod. av elektriske og optiske produkter 24 32 27-5 -15,6 % - Prod. av maskiner og utstyr 2072 1827 1805-22 -1,2 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1218 1226 1268 42 3,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet 7891 7633 7743 110 1,4 % Varehandel, motorvognreparasjoner 12461 12107 11936-171 -1,4 % Transport og lagring 3733 3700 3792 92 2,5 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 3522 3305 3335 30 0,9 % Informasjon og kommunikasjon 1749 1754 1719-35 -2,0 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 976 949 929-20 -2,1 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 6476 6253 6269 16 0,3 % Offentlig forvaltning, forsvar 4709 4997 4977-20 -0,4 % Undervisning 6774 6889 7105 216 3,1 % Helse- og sosialtjeneste 19684 19966 20391 425 2,1 % Personlig tjenesteyting 3001 3011 3166 155 5,1 % Uoppgitt 478 495 602 107 21,6 % Sum alle næringer 88111 86646 87314 668 0,8 % Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2010 til 2012 Fra SSB har vi foreløpige tall for antall arbeidstakere i de tre første kvartalene i 2011. I første kvartal var det om lag 25 flere enn i første kvartal året før, i andre kvartal var økningen snaut 200, og i 3. kvartal var det 600 flere arbeidstakere enn i tilsvarende kvartal året før. I vår egen bedriftsundersøkelse, med datainnhenting i februar og mars 2011, oppga 19 prosent av virksomhetene at de ventet økt bemanning ett år fram i tid, 12 prosent ventet reduksjon. Dette var litt mindre optimistisk enn i tilsvarende undersøkelse året før. I bedriftsundersøkelsen fikk vi inn svar fra virksomheter med til sammen døyt 19 400 ansatte, noe som utgjør ca 27 prosent av alle arbeidstakerne i fylket. Beregninger basert på de konkrete forventningene om endring i antall sysselsatte i de enkelte næringene, og vektet i forhold til totalt antall sysselsatte i næringene, indikerer en vekst i sysselsettingen på 0,8 prosent på et års sikt. 6
Undersøkelsen viste videre at 25 prosent av virksomhetene hadde vansker med å skaffe relevant arbeidskraft, og for 9 prosent av virksomhetene var vanskene så store at de oppgav å ha ubesatte stillinger av den grunn. Omfanget av rekrutteringsproblemer var omtrent uendret fra situasjonen ett år tidligere. Ved driftsinnskrenkninger som berører minst 10 ansatte, plikter virksomheter å melde dette til NAV. I de ni første månedene i 2011 har omfanget ligget på gjennomsnittlig 50 oppsagte eller permitterte per måned. Tilsvarende tall året før var ca 60. Driftsinnskrenkningene vi er kjent med så langt i år ventes ikke å gi markert lågere sysselsetting til neste år sammenlignet med inneværende år. Sentrale aktører med prognoser på landsnivå antar nå at Norge vil få noe vekst i sysselsettingen fra 2011 til 2012: Statistisk sentralbyrå (08.09.2011): 2,1 % Nasjonalbudsjettet (06.10.2011):1,5 % Norges Bank (september 2011): 1¼ % Arbeids- og velferdsdirektoratet (22.09.2011): 1,5 % Som vi så i tabell 1 foran hadde Oppland en mer positiv utvikling i antall sysselsatte i 2010 enn det landet hadde. Men i de foregående år har Oppland svakere vekst enn landet, noe som henger sterkt sammen med svakere befolkningsvekst her i fylket enn i landet totalt. Forutsatt at gjeldskrisen i flere europeiske land i eurosonen ikke slår ut i enda alvorligere økonomiske problemer med virkninger også for Norge, er det grunn til å tro at vi i 2012 vil være tilbake til den normale situasjonen med svakere vekst i Oppland enn i landet ellers. Med dette som bakgrunn har vi i tabell 3 gitt anslag for antall sysselsatte per næringsgruppe for 2011 og 2012. Utgangspunktet er beregnet årsgjennomsnitt for 2010 fra tabell 2. Som årsgjennomsnitt benyttes gjennomsnitt av data for 4. kvartal i det aktuelle året og 4. kvartal året før. Som det framgår av tabell 3, ventes antall sysselsatte i Oppland å øke med drøyt 200 personer (0,3 %) fra 2010 til 2011. For 2012 er vårt anslag en økning på 300 personer eller 0,3 prosent. I det følgende vil vi kommentere anslagene for enkelte næringsgrupper. Jord- og skogbruk Strukturendringene i landbruket mot færre bruksenheter antas å fortsette, noe som gir stadig noen færre sysselsatte totalt sett, selv om antall arbeidstakere i næringa øker litt. Industri Foreløpig statistikk fra SSB viser stadig synkende antall arbeidstakere i industrien kvartal for kvartal siden finanskrisa i 2008, men nedgangen synes nå å ha flatet ut. I bedriftsundersøkelsen i år er det litt flere som venter økt bemanning enn som venter reduksjon et år fram i tid. Hvis ikke de internasjonale forhold forverrer seg betydelig, eller den norske krona blir for sterk i forhold til euro, ventes det bare små endringer for samtlige bransjer. Elektrisitet, vann og renovasjon Dette er en liten næringsgruppe med bare drøyt 1200 sysselsatte, men det var litt økning både i fjor og i de tre første kvartalene i år, og ifølge bedriftsundersøkelsen ventet en betydelig andel av bedriftene vekst. 7
Tabell 3: Sysselsatte 15-74 år med arbeidssted i Oppland, etter næring. Årsgjennomsnitt. Beregnede tall for 2010, anslag for 2011 og 2012. Faktisk 2010 Anslag 2011 Anslag 2012 Anslag endring 2011-2012 Jordbruk, skogbruk og fiske 5649 5600 5500-100 Bergverksdrift og utvinning 176 175 175 0 Industri samlet 8397 8275 8275 0 Herav: - Nærings- og nytelsesmidler 1596 1600 1600 0 - Tekstil- og lærvarer 256 250 250 0 - Trevarer 1188 1225 1175 0 - Treforedling og grafisk prod. 236 200 200 0 - Petroleum og kjemiske prod. 217 200 200 0 - Prod. av annen industri 1206 1150 1150 0 - Prod. av metallvarer 1853 1775 1775 0 - Prod. av elektriske og optiske produkter 30 25 25 0 - Prod. av maskiner og utstyr 1816 1850 1900 0 Elektrisitet, vann og renovasjon 1247 1300 1325 25 Bygge- og anleggsvirksomhet 7688 7725 7775 50 Varehandel, motorvognreparasjoner 12022 12025 12075 50 Transport og lagring 3746 3800 3800 0 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3320 3400 3425 25 Informasjon og kommunikasjon 1737 1725 1750 25 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 939 900 900 0 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 6261 6250 6375 125 Offentlig forvaltning 4987 5000 5000 0 Undervisning 6997 7050 7050 0 Helse- og sosialtjeneste 20179 20275 20375 100 Personlig tjenesteyting 3089 3150 3150 0 Uoppgitt 549 550 550 0 Sum alle næringer 86980 87200 87500 300 Endring fra året før 220 300 Endring i prosent 0,3 % 0,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhetene har hatt litt vekst i antall sysselsatte både i 2010 og så langt vi kan se av den foreløpige arbeidstakerstatistikken hittil i år. Byggearealstatistikken for årets åtte første måneder viser en økning på 11 prosent målt som igangsatt bruksareal totalt. Praktisk talt hele økningen gjelder igangsatte boliger som har økt med 42 prosent fra samme periode året før. Bedriftsundersøkelsen vår viser en mer avdempet optimisme enn tidligere år, men fortsatt med en overvekt optimister som venter økt bemanning. Varehandel, motorvognreparasjoner Foreløpig statistikk viser litt nedgang i antall arbeidstakere sammenlignet med samme periode året før for de siste fire kvartalene til og med 2. kvartal 2011, men litt økning i tredje kvartal sammenlignet med samme kvartal året før. Ifølge bedriftsundersøkelsen var det imidlertid dobbelt så mange som ventet økt bemanning sammenlignet med hvor mange som ventet nedgang. I nasjonalbudsjettet legger regjeringen til grunn en økning i privat konsum på 4,0 prosent i 2012 mot 2,7 prosent i inneværende år. SSBs anslag er 4,7 prosent økning neste år. 8
Transport og lagring Bedriftsundersøkelsen gir litt sprikende indikasjoner for framtida. Konkurransen fra utenlandske aktører er betydelig for deler av næringa. Selv om det har vært litt vekst i antall arbeidstakere de siste kvartalene vi har tall for, er det usikkert om det vil fortsette. Overnattings- og serveringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken viser en liten reduksjon for de to første kvartalene i år, men markert økning i tredje kvartal. SSBs overnattingsstatistikk for de sju første månedene i år viser en nedgang på åtte prosent, og hotellbransjen sliter med svak kapasitetsutnyttelse og fortjeneste. Dette henger dels sammen med at en sterk norsk krone demper turisttrafikken fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen antyder en svak vekst. Informasjon og kommunikasjon Bedriftene i denne næringsgruppa har redusert bemanningen de siste kvartalene til og med andre kvartal i år, men det er endret til litt vekst i tredje kvartal. Ifølge bedriftsundersøkelsen vår er optimismen stor: hele 39 prosent av bedriftene venter økt bemanning det kommende året, mens bare 9 prosent venter nedbemanning. Finansierings- og forsikringsvirksomhet Bedriftsundersøkelsen viser en klar overvekt av bedrifter som venter økt bemanning. Men verken de foreløpige arbeidstakerstatistikkene til og med 3. kvartal i år eller andre åpenbare forhold synes å styrke den antagelsen. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Hver tredje bedrift i denne næringsgruppa venter ifølge bedriftsundersøkelsen økt bemanning det kommende året mens bare fem prosent venter reduksjon. Samtidig meldte de om store rekrutteringsproblemer. Hvis svarene vi fikk inn er representative for hele næringsgruppa i fylket, ville det innebære at omtrent 400 stillinger var ubesatte på grunn av rekrutteringsproblemene. Næringsgruppa fikk en betydelig nedgang i sysselsettinga som følge av finanskrisa for et par år siden, og foreløpig arbeidstakerstatistikk kan nå tyde på at bunnen er passert. Offentlig forvaltning, forsvar Det ventes ikke noen vesentlige endringer her. Undervisning Foreløpig arbeidstakerstatistikk indikerer noe økende sysselsetting for undervisningssektoren de seneste kvartalene, mens bedriftsundersøkelsen varsler nedgang et år fram i tid. Befolkningsframskrivningene fra SSB indikerer et par hundre færre elever i grunn- og videregående skole og dermed behov for noen færre lærere der. På den annen side gir statsbudsjettet for 2012 rom for noen flere studenter ved høgskolene i fylket, og dermed flere ansatte der. Det blir neppe store netto utslag. Helse- og sosialtjeneste Fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal 2010 økte sysselsettingen innen helse- og sosialtjenesten med 425 personer. Men for de to første kvartalene i 2011 viser den foreløpige arbeidstakerstatistikken ingen økning. Ifølge forslaget til statsbudsjett for 2012 skal det blant annet gis øremerket tilskudd til kommune for etablering av dagaktivitetsplasser for demente. Dessuten gir samhandlingsreformen økte bevilgninger samtidig som sykehusenes økonomi 9
styrkes. Sysselsettingsvirkninger av noe av dette vil nok ikke vise seg før langt ute på året, men gir trolig grunnlag for litt økt gjennomsnittlig sysselsetting. Personlig tjenesteyting Sysselsettingen innen personlig tjenesteyting har økt noe de siste kvartalene. Bedriftsundersøkelsen gir ikke noen entydig indikasjon på(-22 %) endringer her. 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet For å utarbeide anslag på omfanget av tilbudet av arbeidskraft i år og neste år, vil vi kombinere antatt utvikling i folkemengden i yrkesaktiv alder med antatt utvikling i yrkesfrekvenser. Befolkningsutvikling Antall personer i yrkesaktiv alder, 15-74 år, har økt de siste årene. I tabell 4 har vi ut fra SSBs befolkningsstatistikk per 1. januar beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe for årene 2007 2010 samt endring i totaltallet fra året før. For 2011 og 2012 har vi tilsvarende årsgjennomsnitt basert på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger. Middelalternativet innebærer at det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels nettoinnvandring det som SSB anser for mest sannsynlig. Tabell 4: Folkemengde i Oppland, 15 74 år. Beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe. Statistikk for 2007 2010, framskrevet for 2011 og 2012. Faktisk Framskrevet Endring 2011-2012 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall Prosent 15-19-år 11853 12113 12211 12245 12212 12137-75 -0,6 % 20-24 år 10003 10143 10478 10925 11340 11681 341 3,0 % 25-29 år 9014 9100 9203 9294 9406 9580 174 1,8 % 30-39 år 23837 23212 22597 22036 21640 21294-346 -1,6 % 40-49 år 26094 26352 26632 26902 27114 27368 255 0,9 % 50-59 år 25355 25323 25313 25312 25420 25525 105 0,4 % 60-74 år 27490 28434 29372 30250 30992 31700 709 2,3 % Sum 15-74 år 133646 134675 135805 136963 138122 139283 1162 0,8 % Endring fra året før 556 1030 1130 1159 1159 1162 Endring i prosent 0,4 % 0,8 % 0,8 % 0,9 % 0,8 % 0,8 % I de tre foregående årene har gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder økt med ca 1150 personer eller 0,8-0,9 prosent per år. Ifølge disse framskrivningene kan vi vente omtrent samme utvikling også i år og til neste år. Dette tilsvarer bare omtrent halvparten så stor økning som det regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2012 legger til grunn for landet samlet sett: 1,6 prosent. I tabellen inngår alle som er bosatt i fylket. Av alle 87 314 sysselsatte med bosted i Oppland per 4. kvartal 2010 var det 5639 innvandrere (6,5 %), hvorav den største gruppa av disse kom fra EU-land i Øst-Europa (1480 personer). Blant de 1946 helt ledige arbeidssøkerne registrert hos NAV på samme tida var det ca 480 innvandrere (24,7 %), hvorav 180 fra OECD-land og 300 fra ikke-oecd-land. I de framskrevne tallene for 2011 og 2012 ligger det inne en fortsatt betydelig arbeidsinnvandring, spesielt fra nye EU-land. 10
I tillegg til de bosatte som inngår i tabellen, finnes det utlendinger som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1400 lønnstakere på slikt korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal 2008. Antallet minket til 1288 i 2009, men økte igjen til 1462 i 4. kvartal 2010. De største gruppene blant disse 1462 kom fra EU-land i Øst-Europa (903), 335 fra Norden utenom Norge og 81 fra Øst-Europa ellers. De var i størst grad sysselsatt innen bygg og anlegg (383 personer), landbruk (340), overnatting og servering (147), industri (109), mens 110 var knyttet til formidlings- og utleiebedrifter. Med den svake økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, er det neppe grunn til å vente vesentlig økning antall arbeidstakere på korttidsopphold. Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. og 2. kvartal i år hadde Oppland ca 94 500 personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 69 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, 15-74 år (yrkesfrekvensen). Situasjonen er grovt sett uendret fra ett år tidligere. Ulike aldersgrupper har imidlertid svært varierende yrkesfrekvenser opptil mer enn 90 % for gruppa 30-39 år. På grunnlag av foreløpige tall fra SSB har vi foretatt beregninger for de ulike aldersgruppene. Disse beregningene viser at med uendrede yrkesfrekvenser per aldersgruppe kombinert med befolkningsframskrivingene i tabell 4 foran, vil den totale arbeidsstyrken i gjennomsnitt øke med om lag 600 personer både fra 2010 til 2011, og fra 2011 til 2012. Yrkesfrekvensene påvirkes blant annet av situasjonen på arbeidsmarkedet, studieplasstilbud og pensjoneringsregelverk. I Oppland har situasjonen på arbeidsmarkedet nå holdt seg svært stabil i mer enn ett år når vi korrigerer for sesongmessige variasjoner. Studietilbøyeligheten økte etter finanskrisen i 2008 og bidrar nok fortsatt til litt svekket yrkesfrekvens for de yngre aldersgrupper. Pensjoneringsregelverket som trådte i kraft fra 1.1.2011 har ført til at flere enn ventet over 62 år har begynt å ta ut alderspensjonen sin fra folketrygda, men samtidig at 60 prosent fortsetter å arbeide. På landsbasis har SSB i Konjunkturtendensene for Norge og utlandet anslått at yrkesandelen vil gå ned med fra 71,9 % i 2010 til 71,5 % i 2011, men deretter gå opp igjen til 71,9 i 2012. Regjeringen har på den annen side i nasjonalbudsjettet for 2012 lagt til grunn at yrkesfrekvensen vil holde seg uforandret på 71,5 prosent fra 2011 til 2012. I de videre beregningene legges det her til grunn at yrkesfrekvensene i Oppland svekkes for de yngste og de eldste gruppene fra 2010 til 2011, men at de deretter i gjennomsnitt holder seg uendret fra 2011 til 2012. Dette betyr i så fall at tilbudet av arbeidskraft vil øke med ca 600 personer eller 0,6 prosent til neste år. Pendling Om lag 14,5 prosent av de sysselsatte med bosted i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. Samtidig er 7,8 prosent av arbeidsplassene i fylket besatt av personer som bor utenfor fylket. Dette var ifølge SSBs pendlingsstatistikk status for(-22 %) 4. kvartal 2010. I tabell 5 vises utviklinga for pendling over fylkesgrensa de senere årene. Omfanget av både innpendling og utpendling økte grovt sagt i de gode tidene fra 2005 til 2008. Fra 2008 til 2009 minket imidlertid både inn- og utpendling som følge av finanskrisa, og netto utpendling ble 11
redusert med 552 personer. Antallet utpendlere falt ytterligere i 2010, men antallet innpendlere økte trolig som følge av at Oppland tok seg noe raskere inn igjen etter finanskrisa enn omliggende fylker. I de seneste månedene har dette snudd ved at situasjonen har bedret seg mer i nabofylkene, spesielt Oslo-området, enn i Oppland. Sannsynligvis vil det påvirke pendlingsstrømmene i retning av at vi igjen får en økning i netto utpendling slik vi hadde det i de gode årene fram til 2008. Her spiller det også inn at Hadeland ventes å få noe større andel av den antatte befolkningsøkning enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. Tabell 5: Netto utpendling fra Oppland, med endring fra året før. Per 4. kvartal. Innpendling Utpendling Netto utpendling Endring fra året før 2005 6074 13454 7380 14 2006 6336 13973 7637 257 2007 6703 14398 7695 58 2008 6668 14451 7783 88 2009 6490 13721 7231-552 2010 6779 13696 6917-314 For den videre utarbeidingen av ledighetsprognosene vil vi anslå at vi i fra 2010 til 2011 vil se omtrent uendret netto utpendling. Videre fra 2011 til 2012 vil vi trolig få noe økt netto utpendling, men omfanget er svært usikkert. 5. Tilpassinga på arbeidsmarkedet I tråd med anslagene for sysselsettingsendringene fra 2011 til 2012 gitt i tabell 3, ventes svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft innen bygge- og anleggsvirksomhet, elektrisitet, vann og renovasjon, varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting samt innen helseog sosialtjeneste. Summen av antatt økning for disse næringsgruppene er imidlertid bare på 400 personer, og det er fordelt på mange ulike yrker. For de fleste yrker vil det derfor bare dreie seg om små forandringer. Siden situasjonen på arbeidsmarkedet har forandret seg lite siden bedriftsundersøkelsen ble gjennomført, er det grovt sett sannsynlig at den mangelen på arbeidskraft som ble avdekket der, i hovedtrekk fortsatt gjelder. For de næringsgrupper hvor det ventes økende sysselsetting dreier det seg først og fremst om: Bygg- og anleggsbransjen hadde mangel på bygningsingeniører og -teknikere samt fagarbeidere som rørleggere, elektrikere, tømrere og snekkere. Særlig i Gjøvikregionen bekrefter NAV-kontorene at det er vanskelig å skaffe slike fagfolk nå. Hittil i år har EURES-rådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til mer enn hundre stillinger innen bygg og anlegg fordelt på en rekke stillingstyper. Elektrisitet, vann og renovasjon: Det ble ikke meldt om mangel på arbeidskraft for denne næringsgruppa. Varehandelen: Liten mangel. Overnattings- og serveringsvirksomhet: Her er det stadig vanskelig å rekruttere kokker og hovmestere, servitører og barkeepere. EURES-rådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til mer enn 75 stillinger innen denne bransjen. 12
Informasjon og kommunikasjon: Noe mangel på systemutviklere og programmerere samt dataingeniører og -teknikere. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting: Det ble rapportert betydelig mangel på relevant arbeidskraft i denne næringsgruppa, men fordelt på mange ulike yrker. Det gjelder blant annet telefonselgere, revisorer og regnskapsførere samt rengjøringspersonale. Helse og sosialtjeneste: Her er det mangel på sykepleiere og på faglærte i ulike omsorgsyrker. Også leger og tannleger er det vansker med å rekruttere i deler av fylket. Også innen enkelte næringsgrupper hvor vi venter stabil sysselsetting, er det vanskelig å skaffe relevant arbeidskraft. Transport og lagring: Det er mangel på sjåfører til både buss-, lastebil og vogntogførere og til mindre biler. Bortsett fra til dels vedvarende rekrutteringsproblemer nevnt foran, ser det ikke ut til at fylket vil få de store problemene på arbeidsmarkedet det kommende året. Alle regioner i fylket har nå arbeidsledighet i underkant av landsgjennomsnittet. Det som kan endre situasjonen er imidlertid den internasjonale økonomiske utviklingen. Hvis etterspørselen fra utlandet svikter, kan vi igjen få store vansker for industrien, noe som i så fall særlig ville kunne ramme Gjøvik/Toten området. 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2012 Historikk I årene fra 1986 til 2011 - jf. tabell 6 - har den gjennomsnittlige årlige ledigheten her i fylket variert mellom 5,5 prosent av arbeidsstyrken i 1993 og 1,4 prosent i 2007 og 2008. Tabell 6: Helt ledige i Oppland. Årsgjennomsnitt 1986 2010 og anslag for 2011. Antall personer og antallet i prosent av arbeidsstyrken. År Antall *) Prosent År Antall *) Prosent 1986 1723 2,3 % 1999 1968 2,2 % 1987 1510 1,8 % 2000 1839 2,0 % 1988 2027 2,3 % 2001 1757 1,9 % 1989 3149 3,4 % 2002 2062 2,3 % 1990 3896 4,2 % 2003 2463 2,7 % 1991 4232 4,5 % 2004 2461 2,7 % 1992 4863 5,4 % 2005 2278 2,5 % 1993 4816 5,5 % 2006 1794 1,9 % 1994 4544 5,2 % 2007 1299 1,4 % 1995 4221 4,7 % 2008 1296 1,4 % 1996 3571 4,0 % 2009 2333 2,4 % 1997 2864 3,2 % 2010 2205 2,3 % 1998 2030 2,2 % 2011**) 2200 2,3 % *) For årene 1986 2005 omfatter antallet Oppland unntatt Jevnaker **) Anslag for 2011 som forutsetter bare vanlig sesongmessig endring fra oktober og ut året. 13
Prognose - arbeidsledighet Hittil har vi utarbeidet anslag på endringer i antatt tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft og vurdert mulige endringer i antall sysselsatte fra utlandet på korttidsopphold i fylket og for omfanget av pendling. I tillegg vil omfanget av ordinære tiltaksplasser virke inn på ledigheten. Opprinnelig forslag til statsbudsjett for 2012, med fordeling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, tilsier at Oppland får midler til 506 tiltaksplasser beregnet for standard og situasjonsbestemt innsats (ordinære arbeidssøkere). Dette er 34 færre tiltaksplasser enn tildelt for 2011, men bortimot 100 flere enn det som det faktisk ser ut til å bli gjennomført av slike tiltak i år. Hvis vi sammenstiller anslagene foran, får vi følgende beregning av endring i gjennomsnittlig arbeidsledighet fra 2011 til 2012: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -300 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 600 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag endres neppe vesentlig 0 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten -200 Antall ordinære tiltaksplasser kan økes og reduserer helt ledige med -100 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Vår prognose er følgelig at årsgjennomsnittet for antall helt ledige vil holde seg omtrent uforandret fra 2011 til 2012. Dette vil i så fall fortsette samme trend som vi nå har hatt i ett og et halvt år allerede, hvor endringene fra måned til måned har vært svært små ut over de vanlige sesongmessige variasjonene. Anslagene måned for måned vises i tabell 7 og figur 2. Tabell 7: Prognose for helt ledige per måned i Oppland, november 2011 til desember 2012. Faktisk Faktisk Faktisk Prognose Prognose 2009 2010 2011 2011 2012 Jan 2313 2792 2581 2575 Feb 2411 2450 2472 2375 Mar 2558 2423 2433 2325 Apr 2739 2455 2405 2300 Mai 2380 2158 2123 2125 Jun 2219 1970 2012 2000 Jul 2478 2164 2225 2225 Aug 2417 2105 2140 2200 Sep 2097 1941 1925 2025 Okt 2184 1990 1955 2050 Nov 2064 1946 1975 2050 Des 2132 2071 2075 2150 Årsgjennomsnitt 2333 2205 2200 2200 Årsgjennomsnitt i % av arbeidsstyrken 2,4 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % Endring fra året før -128-5 0 Endring fra året før i prosent -5,5 % -0,2 % 0 % 14
Vi ser av figur 2 at de sesongmessige svingningene er relativt stabile, slik at med liten endring i ledigheten vil kurvene nesten følge hverandre gjennom året. Figur 2: Antall registrerte helt ledige i Oppland. Faktiske tall for perioden jan. 2009 nov. 2010, prognose for des. 2010 des. 2011 Ledighetsprognose for 2012 3000 2800 2600 Faktisk 2009 Faktisk 2010 Faktisk 2011 Prognose 2011 Prognose 2012 2400 2200 2000 1800 1600 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Det nyeste anslaget (fra 8.9.2011) fra Statistisk sentralbyrå er at arbeidsledigheten for Norge vil holde seg uendret fra 2011 til 2012, målt i deres arbeidskraftundersøkelser (AKU). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Norges Bank anslår i sine rapporter fra september/oktober at den registrerte ledigheten vil gå ned med henholdsvis 0,1 prosentpoeng og et kvart prosentpoeng. Prognosen som her er gitt for Oppland, som konkluderer med at det er like stor sannsynlighet for økt som for redusert ledighet i fylket neste år, er dermed litt mindre optimistisk enn tendensen i landsprognosene. Men ettersom Oppland har lågere arbeidsledighet i utgangspunktet (2,0 % i Oppland mot 2,4 % i landet i oktober 2011), er det sannsynlig at Oppland også i 2012 vil ha litt lågere ledighet enn landsgjennomsnittet. 15