Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Oslo 7.5.13
- Godt landskap/godt minne fra Tromsø: Hurtigruta
Forebyggende/resiliensfremmende grupper for EM/unge basert på EXIT modellen (evt. Hva er resiliens og resiliensfremmende grupper?) Implementeringsprosjekt for enslige mindreårige asylsøkere i Nord-Norge Rammer Intervensjonen innhold og struktur Hva fungerte godt? Videre implementering
Hva handler resiliens om? Prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat til tross for erfaringer med situasjoner som innebærer relativ stor risiko for å utvikle problemer/avvik (Rutter 2000) God psykososial fungering til tross for opplevelse av risiko Menneskelig evne til bedring Rundt 1/3 av barn i risiko klarer seg godt MC Borchgrevink 2009
Hvorfor fokus på resiliens? Søkelys på friskhet og ressurser Spore uante ressurser Styrke barns iboende krefter Likevel: ikke ensidig fokus på resiliens Hva som bidrar til resiliens kontekstavhengig MC Borchgrevink 2009
Resiliensgrupper gode kriterier Aktiv rekruttering, lett tilgjengelig info Anbefaling via tillitsperson Ingen kostnader Lavterskel inntaksprosedyrer Ressursorientert Minst mulig spesialtiltak i negativ forstand attraktivt/status Lett tilgjengelige lokaler Mange muligheter for kommunikasjon Gruppe med jevnaldrende
Resiliensgrupper - innhold Prosesslæring (lære noe om sitt forhold til andre) Utøve/lære en ferdighet/aktivitet ungdom er interessert i Kreativt element (dans, maling, drama, musikk ) Produktarbeid/mål (etter Waaktaar & Christie)
Idé til implementeringsprosjekt for EMA Undertegnede ledet først Tromsø-gruppe våren 2010 for afghanske EMA gutter delvis basert på EXIT-modellen til Melinda Meyer, NIKUT delvis basert på egne erfaringer fra ulike resiliensfremmende og kunst/uttykksterapeutiske grupper fokus på her og nå, og fremtid - ikke bearbeiding i en slik usikker fase Ønsket å implementere lignende grupper på flere EM mottak i Nord-Norge
Rammer for implementeringsprosjekt Samarbeid med M. Meyer, NIKUT, og UDI Nord Opplæring i Tromsø (to ganger to dager, samt en evalueringsdag) 4 dagers veiledning på videokonferanse (virtuelt møterom) 5 EM-mottak deltok/drev gruppe, samt et bofelleskap
Rammer forts. Deltagerne 16-18 år fire guttegrupper, en for jenter Informasjon både i gruppe og enkeltvis før oppstart Info til mottaket Enkel kartlegging og kontrakt Tolk/ikke tolk Stort sett faste dager og tidspunkt, ca. halvannen time, frukt Ulike steder Gruppelederne ulik bakgrunn (mest 3 årig helse/sosial), bare en med terapeut-bakgrunn. I opplæring også en fra BUP
Rammer Tromsøgruppene I våre grupper var gruppelederne en fra mottaket, en helsesøster og undertegnede. Deltagerne fikk vite at de kunne kontakte oss utenom, og fem av ungdommene ble fulgt opp av helsesøster og RVTS eller BUP i etterkant
Intervensjonen - innhold Hovedfokus på bevegelse, pust, stimulering av fantasi og kreativitet spesielt mht. framtid, scenariotenkning, osv. Pga. vanskelig situasjon fokus på søvnhygiene, mestring her og nå Faste øvelser: Velkommen, barometer (eks. stoffer i afghanske farger), grunning, pust, gruff, dusj
Intervensjonen - skisse 1. Velkommen bli tatt i mot - navn identitet. Hvem er jeg i gruppen? Enkel, felles kartlegging av psykososial situasjon. 2. Felles dans / fysiske øvelser, og speiling av disse. Fokus på søvn. 3. Framtidsvisjon og bevegelse. Hva er mitt neste skritt? Scenario tenkning. 4. Vise en aktivitet som du likte å gjøre i hjemlandet. Fokus på ressurser, speiling av bevegelsene fra de andre i gruppen. Male/tegne aktiviteten. 5. Hvilket dyr har de kvalitetene som kan styrke deg videre på reisen? Tegne/male dyret.
Intervensjonen forts. 6. Skape et trygt landskap fra hjemlandet. Male landskapet. 7. Hva er mitt mål for fremtiden? Tegne målet 8. Aktivitet/bevegelse de liker å gjøre. Lage en mappe/a4-konvolutt med egen signatur/bilde utenpå. 9. Lage fellesbilde gjerne silkemaling 10. Avskjed. Utdeling av diplom. Alle får et fellesbilde som de får med seg i konvolutten sin + evt. en stein. Ikke alle fulgte denne strukturen, lokale variasjoner
Godt landskap
Hva fungerte godt? Fast tid To ganger i uka i begynnelsen Ha det på en dag eller tidspunkt det ikke var skoletilbud Servering av frukt Mottaksleder til stede eller med som gruppeleder Gruppetilbudet godt integrert som et tiltak på mottaket, godt forankret i personalgruppa
Hva fungerte godt? Viktig at lederne var motiverte og engasjerte, og at de hadde erfaring mht. å lede en gruppe og aktivt deltagende metoder. Det så ikke ut til at valg av sted var avgjørende. Likevel fordel med eksternt, nøytralt sted, eksempel på skolen. enklere å hente ungdommene når det var på mottaket.
Videreføring fremtidig implementering Flere asylmottak, også for voksne (trenger da en viss kontraktstid) Del av introduksjonsprogrammet for bosatte Bofellesskap og omsorgssentre for EM Evt. inn i skolen
Videreføring - gruppeledere Viktig med noen som kjenner ungdommene godt kontakt med deres nærmiljø helse/sosialpersonell (se hvem som trenger også annet tilbud) Vant til aktivt deltagende metoder og fysiske bevegelser for eksempel idrettsgrupper Vant til å bruke kunst- og uttrykksterapeutiske metoder Evt. terapeut (tenke prosess, kontinuitet, evt. traumebehandling)
Videreføring - Rammer & innhold Tilrettelegge for oppfølging utenfor/etter gruppa Tilpasse malen lokalt utnytte ressursene i gruppa /lokalt
Referanser/kilder Borchgrevink (2012): Implementering av forebyggende grupper for EMA etter EXIT modellen (www.rvts.no/nord) Borge, 2003: Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Borge, 2007: Resiliens i praksis. Meyer, M. (2009): Gjennomføringsrapport av prosjektet: Kunst og uttrykksterapi for nyankomne EM 15-18 år ved ankomst Neumayer, Skreslett, Borchgrevink og Gravråkmo (2006): Psykososialt arbeid med flyktningbarn Introduksjon og fagveileder. www.nkvts.no Waaktaar & Christie, 2000: Styrk sterke sider.
Marit C. Borchgrevink RVTS Nord www.rvts.no/nord Tlf. 77754380/74