Salting av vinterveger

Like dokumenter
Arbeidspakke 1 Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016

Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017

Salting av veger. Innhold. Hvorfor saltes det?

Salting. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

D2-ID9300a Bruk av salt

Etatsprogrammet Salt SMART

Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART

Veisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

&INTNU. Utvikling og testing av en ny restsaltmåler. Martin Kjøglum. Kunnskap for en bedre verden

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Salt SMART Levetid av ulike spredemetoder Forsøk i Dalane vinteren 2008/2009

Etatsprogrammet Salt SMART

EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv

Varighet av salttiltak med befuktet salt

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Salting av veger En kunnskapsoversikt

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

Etatsprogram Vinterdrift ( )

Vegmeteorologi.

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Vegseksjonen Stavanger

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Etatsprogram Vinterdrift

Salt befuktet med varmt vann. Forsøk sesongen 2005/2006 og videre anbefalinger

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Implementeringsguide restsaltmodell

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø

Vegseksjonen Stavanger

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

NVF Vinterteknologi. Referat fra møte nr 2, Horsens (Danmark)

SaltSMART Reduksjon av saltforbruk ved bruk av tilsetningsstoffer - feltforsøk vinter 2007/08

Forsøk med befuktning med magnesiumkloridløsning på Gjøvik/Toten. Sesongen 2004/2005

Føreres fartsvalg under ulike friksjonsforhold

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Opplæring drift og vedlikehold

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø,

Vannhåndtering langs veg

Aiwell Taksluk med varme-matte og vannsensor/vannalarm

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Transkript:

1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken

2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser og mekanismer som bestemmer saltmengden etter utstrøing

3 Bruk av salt 3 hensikter 1. Hindre at is og rim dannes på vegbanen - Hindre at vann på vegen fryser; smeltevann, nedbør, dugg 2. Hindre at snø fester seg til vegbanen - Salting før og under snøvær for at snøen lett kan fjernes mekanisk 3. Smelte is- eller snødekke som ligger på vegbanen - Ikke ønskelig Salt er mer enn bare et tinemiddel Bruker derfor begrepet kjemiske metoder

4 Hva er hensikten med salt? Hensikt Mekanisme Begrep 1. Hindre at is dannes 1. Senke frysepunktet til vann 1. Anti-icing 2. Gjøre snø lettere å fjerne mekanisk 2. Hindre bindinger mellom snøkrystaller og mellom snøkrystaller og asfalt 2. Anti-compaction og anti-adhesion 3. Smelte/fjerne snø- eller isdekke 3. Smelte is og penetrere og bryte binding is/asfalt 3. De-icing

5 Saltets egenskaper senking av frysepunkt Stoff oppløst i vann gir redusert frysepunkt for vann Eksempel: Sukker i vann - syltetøy Avhengig av antall molekyler som er oppløst ikke type molekyler Δ T = K f m Stoffer med lett molekylvekt gir mange molekyler per vektenhet

6 Saltets egenskaper senking av frysepunkt Fasediagram viser frysepunkt for saltløsningen som funksjon av saltinnholdet Frysepunktskurve Løslighetskurve Væske Eutektisk punkt Is Hydrater

7 Problemstilling Det trengs en viss mengde salt på vegbane for å gjøre jobben Vi ønsker å spre tilstrekkelig mengde salt men ikke for mye Noen spørsmål: Hva er varigheten av et salttiltak? Hva påvirker varigheten? Når skal vi spre salt på nytt?

8 Problemstilling Få kunnskap om hvordan saltmengden utvikler seg etter et salttiltak Identifisere prosesser og mekanismer Identifisere viktige parametere Frambringe kunnskap som kan være til hjelp ved: vurdering av effekt av salttiltak optimalisering av saltbruk vurdering av ulike spredemetoder vurdering av ulike tiltak for å øke levetiden av salt på veg

9 Feltobservasjoner Hovedprinsipp forskningsmetode: Oppfølging av ordinære driftstiltak og målinger ved enkeltpunkt case study Datainnsamling Automatisk dataoppsamling driftsdata Klimastasjoner Trafikkdata Manuelle målinger Bilder

10 Feltobservasjoner Manuelle målinger værdata fuktighet på vegbanen saltmengde

11 Måling av salt på vegbane Eksempel på instrumenter: refraktometere Sobo 20 vegbanesensorer Ulike instrumenter, ulike enheter gir de samme informasjon?

12 Hva er rett måleenhet for måling av salt på vegbanen? I sammenheng med beslutningsstøtte En prinsipiell diskusjon lettest å måle Konsentrasjon i væske? [g/l] [ C] [%] Per arealenhet? [g/m 2 ]

13 Konklusjon Robustheten av en saltet vinterveg kan ikke alltid bli vurdert bare ut fra saltkonsentrasjon Ved enkelte værforhold må både konsentrasjon og mengde være kjent Å bruke konsentrasjon som måleenhet er ikke alltid tilstrekkelig

14 Måling av saltmengde feltobservasjoner Sobo 20 Tilfører en kjent mengde målevæske til vegoverflaten En gummipakning omslutter målearealet Elektrisk ledningsevne i målevæsken Saltmengden i g/m 2 blir beregnet

15 Prosesser som påvirker saltmengden etter utstrøing: 1. Initial tap Salt som forsvinner ved utspreding 2. Oppløsning av salt Ved utstrøing av tørt eller befukta salt 3. Tap av salt Pga trafikk og vær

16 Initial tap Under utstrøing Saltet når aldri vegbane Mekanisme Saltkorn spretter av vegbanen Saltkorn/dråper blåser bort fra vegen pga turbulens fra bil eller vind Krever måleinstrument som kan måle salt som ikke er oppløst

17 Oppløsning av salt Tørt salt som løses opp på vegbanen Oppløst salt = virksomt salt Essensielt for effekten saltingen Påvirkes av: Mengde vann på veg Kornstørrelse??

18 Tap av salt System boundary System boundary Loss of salt

19 Tapsmekanismer: 1. Blow-off 2. Spray-off 3. Run-off Blow-off Spray-off Run-off

20 Tapsmekanismer: 1. Blow-off: 2. Spray-off 3. Run-off Ikke oppløst salt som blåser av vegen på grunn av trafikk Påvirkes av Trafikk Vind Vegbaneforhold Dekketekstur Blow-off

21 The mechanism that remove salt from road surfaces 1. Blow-off 2. Spray-off: 3. Run-off Oppløst salt som spruter av vegen Påvirkes av Trafikk Vind Vannmengden på veg Dekketekstur Spray-off

22 The mechanism that remove salt from road surfaces 1. Blow-off 2. Spray-off 3. Run-off: Oppløst salt dreneres (renner) av vegen Skjer ved en kritisk vannmengde Påvirkes av Vannmengde Tverrfall Dekketekstur Run-off

23 Eksempel på feltobservasjon på våt veg Vannmengde på veg 1200 water on road surface [gr/m 2 ] 1000 800 600 400 200 right wheel track between wheel tracks 0-100 0 100 200 300 400 500 600 acc. traffic 20 Saltmengde på veg salt amount [g/m 2 ] 18 16 14 12 10 8 6 4 2 right wheel track between wheel tracks i ht h l t k Salting: 30 g/m 2, befukta salt 0-100 0 100 200 300 400 500 600 Salting 30 gr/m 2 acc. traffic

24 Fuktig versus våt vegbane salt amount [gr/m 2 ] 25 20 moist wet 15 10 5 0-200 0 200 400 600 800 1000 1200 acc. traffic Våt vegbane: Høy maks saltmengde Hurtig tap av salt Spray-off antas dominerende Fuktig vegbane Lavere maks saltmengde Lavere tapsrate Blow-off antas dominerende mekanisme

25 Fuktig versus våt veg salt amount [gr/m 2 ] moist wet acc. traffic

26 Noen foreløpige konklusjoner Utviklingen av saltmengden er i stor grad bestemt av vannmengden på vegen Oppløsning av salt Tap av salt Våt versus fuktig veg Våt veg gir rask oppløsning høye maks verdier Våt veg gir også hurtig tap