Enhetsplan/Årsplan 2015 Prestenga barnehage

Et barn har hundre språk Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Ett barn har hundre språk (og dertil hundre hundre hundre) men frarøves nittini. Skolen og kulturen å tenke uten hender å handle uten hodet å lytte men ikke snakke å begripe uten gleden i å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man ber dem: å bare oppdage den verdenen som allerede fins og av alle hundre frarøver man dem nittini. Man sier til dem: at leken og arbeidet det virkelige og det innbillede vitenskapen og fantasien himmelen og jorden fornuften og drømmene er foreteelser som ikke lenger henger sammen. Man sier dem at det ikke fins hundre Men barnet sier: tvert imot, det er hundre som fins. LORIS MALAGUZZI Enhetsplan/Årsplan 2015 Prestenga barnehage Askim kommune

Årsplan 2014 Innhold DEL 1 RAMMER OG FORUTSETNINGER... 4 OPPSUMMERTE VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN 2014... 4 LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET... 4 LOV OM BARNEHAGER... 5 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER... 6 ØKONOMI... 7 LEAN I ASKIM KOMMUNE... 8 VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE... 9 Familiens hus... 9 Barneskolene... 9 Høgskolen i Østfold... 9 Barnehagene i Askim er samlet i virksomheten Askim barnehagen... 10 Bedrifter og frivillige organisasjoner... 10 Nafo... 10 Foreldreutvalget... 10 NAV praksisplasser... 10 Askim videregående skole elever... 11 DEL 2 VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM OG FAGLIG FOKUS... 12 PEDAGOGISK PLATTFORM... 12 ASKIMBARNEHAGEN-Vi setter spor... 12 Visjon... 12 PRESTENGA BARNEHAGE - En Reggio Emilia inspirert barnehage:... 12 Demokrati utforskende og delaktig... 12 Medvirkning... 13 Menneskesyn... 14 Miljøet/materialitet... 15 Pedagogisk dokumentasjon... 16 Observasjon... 16 Dokumentasjon... 16 Pedagogisk dokumentasjon... 17 Dokumentasjon og vurdering av vårt arbeid... 17 FAGLIG FOKUS 2015... 18 LEK... 18 Tilstedeværende voksen... 19 Støtte... 19 Inspirere... 19 Oppmuntre... 20 Vennskap... 20 2

Sosial kompetanse... 21 HVERDAGEN... 21 Kosthold og helse:... 22 Gjenbruk og kildesortering:... 23 PROSJEKTBASERT ARBEID... 24 IKT I BARNEHAGEN... 25 SPRÅKLIG OG KULTURELT MANGFOLD... 26 Fokus barnehage... 27 Prestengas bazar... 27 TVERRFAGLIG SAMARBEID... 28 4- års kontakt i barnehagen... 28 Prosjekter / utviklingsarbeid 2015... 28 Helsefremmende barnehage:... 28 Nærværsprosjekt... 29 Innertieren 5... 29 Nyutdannede barnehagelærere:... 29 Kvalitetskjennetegn... 29 ARBEIDSMILJØ... 30 BRUKERMEDVIRKNING... 31 Arrangementer, markeringer og møteplasser... 33 Planleggingsdager i 2015... 34 Fronter:... 34 Kontakt informasjon:... 35 3

DEL 1 RAMMER OG FORUTSETNINGER OPPSUMMERTE VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN 2014 Vi takker igjen for den gode innsatsen fra dere foreldre under brukerundersøkelsen 2014, vi fikk 99 svar totalt på huset. Oppsummerte tall fra undersøkelsen er lagt ut i foreldrerommet på fronter slik at alle kan se undersøkelsen. Ta kontakt hvis det er noe dere undres over. Vi bruker tall og tilbakemeldinger fra undersøkelsen inn i hverdagen og refleksjoner for å utvikle vår praksis til det beste for barnet. Vi er meget godt fornøyde med resultatet og vil jobbe for å opprettholde den gode hverdagen for barna deres. Brukerundersøkelsen 2014 blir drøftet i Samarbeidsutvalget / foreldreutvalget mars 2015, hvor foreldre kan komme med innspill i forhold til tiltak i handlingsplan 2015 ut fra brukerundersøkelsens resultat/refleksjoner. Gjennom foreldresamtaler, brukerundersøkelser og den daglige dialogen har vi fått bekreftet at det tilbudet vi gir barna er av god kvalitet. Vi ønsker ris og ros slik at vi til en hver tid kan reflektere over vår praksis. De fleste gir inntrykk av at de er fornøyde. Det er også veldig bra at enkelte kommer med tilbakemelding om ting som kan forbedres, og måter som gjør at det blir et bedre samarbeid. Målet er at alle skal være fornøyde med tilbudet i barnehagen, i enkelte tilfeller kan det være umulig å tilfredsstille de individuelle behov både ut fra faglige og organisatoriske begrunnelser. Ta kontakt med oss for en samtale hvis det er noe dere lurer på. LOVER, FORSKRIFTER OG FORUTSETNINGER SOM ER STYRENDE FOR VÅR VIRKSOMHET Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer hvilket tilbud vi kan og skal gi barn i vår barnehage. Vi vil forsøke å gi en kort punktvis oversikt over de mest aktuelle rammer og forutsetninger som regulerer virksomheten vår. Når barnehagetilbudet planlegges og organiseres vil vi måtte ta hensyn til blant annet følgende regelverk og retningslinjer: FNs konvensjon om barns rettigheter Lov om barnehager - Stiller krav til innhold, bemanning, tilsyn m.m. - Gir hovedregler for barnehageopptak bl.a. rett til plass og prioriteringer - Nærmere beskrevet senere i årsplanen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - Er en forskrift til lov om barnehager - Gir de faglige føringene for innholdet i barnehagen og er grunnlaget for denne årsplanen. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. - Kalles ofte barnas arbeidsmiljølov og regulerer blant annet psykososiale, sikkerhetsmessige og helserelaterte forhold i barnehagen. - Stiller krav til utarbeidelse av intern kontroll systemer på området. - Barnehagen har et sett med rutiner for å ivareta de krav som settes i denne forskriften. Lov om barn og foreldre (barneloven) - Gir blant annet regler om foreldreansvar og samværsrett Arbeidsmiljøloven - Regulerer de ansattes arbeidsforhold 4

Hovedtariffavtale for kommunalt ansatte - Regulerer også de ansattes arbeidsforhold, rettigheter og plikter Forvaltningsloven og offentlighetsloven - Gir blant annet regler for taushetsplikt og saksbehandling Askim kommunes overordnede styringsdokumenter - Politiske prioriteringer - Budsjett og økonomi - Overordnet målkart - Kommunedelplaner - Organisasjonsstruktur LOV OM BARNEHAGER Barnehageloven regulerer både organisatoriske og faglige rammer for drift av barnehager. Under gjengis barnehagens formålsparagraf i barnehageloven: 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. I tillegg til formålsparagrafen stiller barnehageloven blant annet krav til barnehagens innhold, barns og foreldres rett til medvirkning, rett til barnehageplass (ny fra 1. januar 2009), opptaksprosessene, bemanning og taushets- og opplysningsplikt. Kravet til at alle barnehager skal ha en årsplan fastsatt i Samarbeidsutvalget er hjemlet i 2 Innhold. Denne hjemler også at departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vi vil komme tilbake til senere i denne planen. Kjernen i barnehagens virksomhet er basert på følgende sitater fra 2 i Lov om barnehager: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. 5

Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. I henhold til FNs barnekonvensjon er det også stilt krav til barns medvirkning i 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er hjemlet i Lov om barnehager. Den gir tydelige føringer for barnehagens innhold og oppgaver og hva vi skal vektlegge gjennom et barns barnehage liv. Rammeplanen er i første rekke en konkretisering av 1 og 2 i Lov om barnehager. Planen er fastsatt av kunnskapsdepartementet 1. mars 2006 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager. Planen ble endret ved forskrift 10.jan 2011 nr. 51. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet startet Utdanningsdirektoratet arbeidet med revidering av rammeplanen i 2013. Utdanningsdirektoratet sender forslaget til rammeplan på høring våren 2014, og ferdigstiller det høsten 2014. Revidert rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet og iverksettes fra 1.1.15. Det er en forutsetning for revideringen av rammeplanen at barnehagen skal beholde sitt særpreg som en barndomsarena der omsorg, lek, læring og danning sees i sammenheng. Vi kommer til i 2014 å jobbe med den reviderte rammeplanen og forankre den inn i vår praksis. Vi gjengir ikke planen her, men nøyer oss med å vise hovedtrekkene i planen før revidering: I kapittel 1 tar planen for seg formål, verdigrunnlag og oppgaver. Her utdypes bl.a. formålsparagrafen, barnehagens verdigrunnlag og synet på barn og barndom. Videre utdypes barns rett til medvirkning, samarbeid med barnas hjem og barnehagen som pedagogisk virksomhet. Kapittel 1 tar også for seg viktigheten av det fysiske miljøet i barnehagen, at vi skal ha et inkluderende fellesskap som samtidig har plass til det enkelte barn. Kapittel 2 i rammeplanen tar for seg omsorg, lek og læring. Her er det sentrale temaer som omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse, språklig kompetanse og barnehagen som kulturarena som utdypes. I Prestenga mener vi at vi gjennom årets årsplan legger grunnlaget for at alle disse områdene får en sentral plass i barnehagen gjennom året. 6

Kapittel 3 dreier seg om 7 sentrale fagområder som barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap, ferdigheter og holdninger. I Prestenga barnehage kommer disse fagområdene sjelden til å opptre isolert, men både i hverdagsaktiviteter, prosjekt- og temaarbeid vil vi ha fokus på å gi barna opplevelser som utvikler deres kompetanse innenfor de ulike områdene. Vi vil i refleksjoner og oppsummeringer, gjennom baseposter og dokumentasjoner, tydeliggjøre hvordan og hvilke fagområder vi har jobbet med. Det er viktig i forhold til fagområdene at personalet er bevisst hvilke områder de arbeider med og har kunnskap om arbeidsmetoder som stimulerer barnas kompetanse på de ulike fagområdene. Vi legger mye opp til arbeidsmetoder der barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær danner grunnlag for store deler av innholdet i barnehagen. Dette stiller krav til at personalet er flinke til å stimulere barnas nysgjerrighet og læringslyst innenfor alle fagområder gjennom å legge ut spor og aktiviteter som totalt sett inspirerer alle barn på alle områder. Som nevnt foregår det læring innenfor fagområdene gjennom hele dagen i barnehagen. Det er ikke slik at den viktigste læringen skjer mellom kl. 10 og 11 slik man vil tenke ved et mer formidlingspedagogisk syn. Læring skjer i alle typer aktiviteter og samspill og foregår i barnehagen fra vi åpner kl. 6.30 til vi stenger kl. 17.00. Derfor er det vesentlig at de ansatte er bevisst dette gjennom hele sin arbeidsdag. De 7 fagområdene i rammeplanen er: Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form. Rammeplanen har klare læringsmål innenfor hvert fagområde og stiller også tydelige krav til personalet i forhold til hva som må til for å arbeide i retning av målene. Kapittel 4 i rammeplanen tar for seg planlegging, dokumentasjon og vurdering. Her fokuseres det på planlegging i form av årsplan, dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring og vurdering av barnehagens arbeid. Særlig dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring vil vi komme tilbake til senere i årsplanen. I kapittel 5 stilles det krav til samarbeid med grunnskolen, barnevernstjenesten, helsestasjonen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og utdanningsinstitusjoner. Vi vil komme tilbake med informasjon om våre samarbeidspartnere senere i denne planen. ØKONOMI Barnehagene i Askim kommune har et rammebudsjett. Det vil si at bystyret vedtar en totalramme for hva Askim barnehagen kan disponere av økonomiske midler i løpet av året. Dette blir så fordelt på de enkelte barnehagene. Det er opp til barnehagen å styre økonomien slik at rammen overholdes og midlene disponeres ut fra de behov man har i den enkelte barnehage. Den desidert største utgiftsposten i barnehager er lønn og sosiale avgifter. Rundt 90 % av totalrammen går til dette. Inntektene kommer først og fremst fra foreldrebetaling. Differansen mellom beregnede inntekter og utgifter er det vi får i nettoramme og er den kommunale andelen av vårt budsjett. Drift av bygninger og renhold ligger utenfor barnehagens budsjett. 7

Den viktigste ressursen vi har i barnehagen er de ansatte. En stabil personalgruppe med god kompetanse som trives på jobb er vesentlig for det tilbudet vi gir barna. Derfor velger vi å prioritere økonomiske midler både til kompetanseheving og trivselsfremmende tiltak for personalet. Økonomiske prioriteringer utover bemanning vil være knyttet til de prioriteringer vi gjør i vår årsplan. Satsningsområder som medfører økte kostnader må synliggjøres i budsjettet og det samme må områder der vi jobber for å redusere våre kostnader. LEAN I ASKIM KOMMUNE Askimbarnehagen og Strategienheten utdannet 10 Lean veiledere i 2012. Vi har frem til nå jobbet for å etablere Lean i egne enheter. Viser til nettside: http://www.personaleweb.dk/04z4553961 Her kan du laste ned Lean i kommunerne pdf, og få rikelig med informasjon i forhold til erfaringer gjort i Danmark på bruk av Lean i kommunene. Lean er en metode i arbeidet for forbedring og medbestemmelse. Metoden har tre mål: 1. Best mulig resultat til kunden /brukeren. 2. Best mulig arbeidsdag for oss som ansatte. 3. Økonomisk gevinst gjennom best mulig utnyttelse av ressursene. Det er ikke snakk om at vi ansatte nødvendigvis skal jobbe fortere, men vi skal jobbe riktigere i hverdagen til det beste for barn, foreldre og ansatte. Vi jobber med jakten på sløsingspunkter for å fjerne disse: jakten på sløsing er først og fremst interessant, fordi det ikke går ut over noen, når vi fjerner sløsingen i en produksjon. Hverken brukeren, medarbeideren eller organisasjonen. Tavlemøter rundt forbedringstavlen: Vi benytter oss av tavlemøter i de ulike enhetene. Tavlen gir medarbeiderne lisens til å komme med forslag, som de enten selv kan innføre eller andre kan innføre. Tavlen hjelper til å få riktig tiltak prioritert. Vi har fastsatt retningslinjer og rolleavklaringer for tavlemøter i de ulike enhetene. En tavle kan se slik ut: IDEKASSE PARKERING PROSJEKTER under arbeid SUKSESS ansvar tid evaluering Prosjekt Quick 4 tiltak evaluert 1 tiltak hits besluttet Forslag 1 2 3 4 5 6 Hopp over 30- dagersplan 3 tiltak under implementering 2 tiltak planlagt Vi feirer hver 6 suksess! 8

I IDEKASSEN settes det opp ideer/forslag medarbeiderne ønsker å behandle på tavlemøte. Forslagene blir behandlet, det gis ansvar og tidsfrist for enten å utbedre forslaget eller sette i gang prosesser. Enkelte forslag kan PARKERES midlertidig eller helt utelukkes av, for eksempel, sikkerhets- eller økonomiske grunner. Enkelte forslag er quick hits og kan utbedres raskt. Andre ideer må inn i en 30 dagers plan eller det blir større prosjekter som vi må bruke lengre prosesser på. Her kan vi bruke kortlegging for å få oversikt over hva som egentlig er dagens opplevelse/gjøre måte og komme frem til en handlingsplan for forbedring. Under PROSJEKTER synliggjør vi prosessene i de ulike prosjektene som jobbes med i barnehagen og gjennom forbedringstavlen. Til slutt har vi SUKSESS som er en meget viktig motivasjonsfaktor. Vi feirer når vi lykkes! Her settes alle suksesser som vi har gjennomført gjennom forbedringstavlen. VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE Familiens hus Familiens hus består av Helsestasjonen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Barnevernstjenesten, fysio- og ergoterapi og psykisk helseteam. De senere årene har disse enhetene lagt større og større vekt på å samarbeide tverrfaglig til beste for barn og unge. Vi har gode erfaringer med dette og ser at saker havner på rett plass tidligere når flere tjenester samarbeider om tilbudet. Vårt samarbeid med Familiens hus skjer i saker rundt enkeltbarn som er knyttet til en eller flere av tjenestene der. I tillegg har vi tverrfaglige møter flere ganger i året der vi kan ta opp saker med representanter fra de ulike tjenestene i Familiens hus, for veiledning og råd. Vi har også 4 års kontakt i barnehagen. Dersom vi skal ta opp konkrete saker om enkeltbarn, vil vi alltid innhente samtykke fra de foresatte før saken tas opp. Vi synes det beste er at barnets foresatte er med på møtet. Vi har kontaktpersoner i Familiens hus som kan bistå foresatte som ønsker direkte kontakt med tjenestene der. I henhold til lov om barnehager er vi forpliktet til å gi opplysninger til barnevernstjenesten dersom vi har mistanke om alvorlig omsorgssvikt overfor barna. Barneskolene Barnehagene og skolene i Askim kommune har en felles plan for overgangen barnehage skole, som sikrer en god start for barna på skolene. Vi utveksler erfaringer, arbeidsmetoder og faglig grunnlag mellom de som arbeider med de eldste i barnehagen og de som arbeider med de yngste i skolen. Vi besøker skolene og 1 trinn en gang i året og lærere fra småskolen kommer til barnehagen for hospitering og deling av hverandres hverdager. Høgskolen i Østfold Vi har inngått ny partnerskapsavtale med Høgskolen i Østfold som innebærer at vi i perioden 2015-2018 har bundet oss til å være praksisbarnehage for barnehagelærerstudenter. Det er flere av våre barnehagelærere som er praksislærere, og vi har de siste årene hatt mange studenter i barnehagen. Dette gir oss en mulighet til å holde oss faglig oppdatert og er en berikelse for det faglige miljøet i barnehagen. 9

Barnehagene i Askim er samlet i virksomheten Askim barnehagen Barnehagene i Askim kommune er samlet i en virksomhet, Askim barnehagen, med Trond Morgan Kalhagen som virksomhetsleder. Alle barnehagene er enheter med styrer/enhetsleder i den enkelte barnehage. Barnehagene samarbeider om ansettelser, budsjett, felles sikkerhetsrutiner og hovedopptak til barnehageplasser. I tillegg gjennomføres det felles kompetanseutviklingstiltak mellom barnehagene på ulike nivåer. Bedrifter og frivillige organisasjoner Prestenga barnehage ønsker å opprette samarbeid med aktuelle bedrifter og frivillige organisasjoner i forbindelse med prosjekter vi har fokus på i barnegruppene. Barnehagen skal være en del av nærmiljøet og samfunnet, og vi ønsker å knytte til oss ulike samarbeidspartnere når vi ser det vil være med på å utvikle det faglige tilbudet til barna. Vi i Prestenga barnehage vil fortsatt ha et stort fokus på gjenbruk og gjenbruksmateriell i lek og læring Nafo Høsten 2009 inngikk vi en samarbeidskontrakt med NAFO, som står for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. NAFO er et kompetansesenter som vil kunne bistå oss i barnehagen med veiledning i utviklingen av det flerkulturelle pedagogiske arbeidet og utvikling av tospråklig opplæring. Barnehagen forplikter seg til å delta i nettverksarbeid med andre barnehager, gi NAFO s medarbeidere adgang til de ulike pedagogiske arenaene i barnehagene og fungere som besøksbarnehage for kollegaer i andre barnehager. Foreldreutvalget I lov om barnehager 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg, er oppnevnelse og praktisering av foreldreråd og samarbeidsutvalg hjemlet. Foreldreråd og samarbeidsutvalg skal sikre samarbeidet mellom barnas hjem og barnehagen. Foreldrerepresentanter til FAU i Prestenga barnehage velges på foreldremøter i september for barnehageåret. Foreldrerådet består av alle foreldrene og det velges vanligvis to eller flere representanter fra hver avdeling/base som danner Foreldrenes arbeidsutvalg (FU). Vi har 2-3 møter som styrer innkaller til i løpet av året, med viktige saker som budsjett, årsplan, medbestemmelse, brukerundersøkelse og hverdags spørsmål. Her tas også opp saker fra foreldregruppa. FU står for juletrefest og sommerfest for barnehagen og har møter for å planlegge dette. SU har som oppgave å være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. I samarbeidsutvalget for Prestenga barnehage sitter leder for FU og vara, representant fra fagforbundet, representant fra utdanningsforbundet og styrer i barnehagen. NAV praksisplasser Vi vil til tider ha personer som har praksisplass gjennom NAV i barnehagen for å få arbeidserfaring. En praksisplass kan ha varighet på 3-12 måneder. Personene på praksisplass er ikke en del av grunnbemanning, men en i tillegg. Det vil komme informasjon på den enkelte base når vi har praksisplasser. 10

Askim videregående skole elever Vi tar i mot elever fra barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Askim videregående skole. Målet med praksis er at elevene skal være aktiv sammen med barna, observere lek og læring og få forståelse av voksenrollen i barnegruppa. Elevene får undervisning i taushetsplikt og har skrevet under taushetsløfte før de kommer til barnehagen. Elevene er ikke en del av grunnbemanning men en ressurs i tillegg. Det vil komme informasjon fra den enkelte base når vi tar i mor elever. 11

DEL 2 VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM OG FAGLIG FOKUS PEDAGOGISK PLATTFORM ASKIMBARNEHAGEN-Vi setter spor Visjon Askimbarnehagens felles visjon er «vi setter spor». Med vi menes foreldre, medarbeidere, barn, administrasjon(kommune) og foreldreutvalg. Vi er den enkelte som i fellesskap er med på å sette spor i barnas barndom. I Prestenga barnehage vil vi bidra til å sette varige spor i barns utvikling når det gjelder vennskap, lek, sosialisering, selvstendighet og kommunikasjon. Arbeid i praksis skal komme til uttrykk i hverdagen ved at foreldre, ansatte, barn og administrasjonen(kommune); Gir omsorg, Skaper trygghet, deler kunnskap, Viser anerkjennelse, Medvirker, får medbestemme, utforsker, er kreative og er tolerante. PRESTENGA BARNEHAGE - En Reggio Emilia inspirert barnehage: Prestenga barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vårt faglige fokus er inspirert av Reggio Emilias pedagogiske filosofi, og vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å utfordre og utvikle oss. Reggio Emilia er en by og kommune i Nord-Italia som er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi. Filosofien er grunnlagt av filosofen Loris Malaguzzi på 60-tallet og har som sin grunntanke at barn lærer best gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente, nysgjerrige voksne. En humanistisk livsholdning som bygger på en sterk tro på menneskets muligheter, med respekt for barnet som individ og en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente med en iboende kraft til å utforske verden, er basisen i filosofien. Den pedagogiske virksomheten har Malaguzzi sagt kan oppsummeres med ordene utforskende og delaktig. Den pedagogiske filosofien er dynamisk, og innholdet i arbeidet skal ta utgangspunkt i barnas behov og forandres i takt med samfunnets endringer. Demokrati utforskende og delaktig Barnehageloven 3; «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» Barns medvirkning i barnehagens virksomhet kan være et første skritt for å få erfaring med, og innsikt i, å være deltaker i et demokratisk samfunn. Malaguzzis filosofi bygget på demokrati og dialog, og han brukte uttrykket lyttende pedagogikk for å beskrive det å lytte til og ha respekt for andres tanker. Hvert enkelt barn har medfødte egenskaper og et potensial av enestående rikdom, kraft og kreativitet som ikke må undervurderes, og barna er i stand til å se ulike muligheter og finne egne veier og løsninger. Barna lærer gjennom egne erfaringer og observasjoner i samspill med de andre barna, og tar del i en demokratisk virksomhet hvor 12

de får erfare at deres meninger, tanker og ideer er betydningsfulle for fellesskapet. Denne pedagogikken fordrer voksne som lytter til barna, tolker og forstår. Medvirkning Begrepet medvirkning er et viktig ord innen demokrati og inneholder både elementene medvirkning, medbestemmelse og selvbestemmelse. Medbestemmelse handler om å bestemme sammen med andre og ha innvirkning på egen hverdag. Selvbestemmelse er å bestemme over seg selv og ta egne valg. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert, som kompetente og delaktige. Å arbeide med medvirkning betinger at vi forlater vår vante posisjon som autoriteter på barns og unges oppvekstsvilkår (Marens og Sandgren 1991 s. 11). Barns medvirkning handler først og fremst om at barnas uttrykk (i ulike former) for interesser, meninger og følelser skal tas med i vurderingen når de voksne tar avgjørelser i barnehagen. Barn i Prestenga skal med sine uttrykk for interesser, behov og ønsker være med på å forme innholdet i barnehagen. En viktig del av det å være en del av et gruppefellesskap er også å måtte innordne seg etter gruppens behov, de rammebetingelser som er i barnehagen, inngå kompromisser og la seg lede av andres valg. Vår intensjon er likevel at alle barn skal oppleve at deres uttrykk er med på å vise vei i det pedagogiske arbeidet. Gjennom arbeid med barns medvirkning skal barnehagen bidra til at barna har tid og rom til lek og læring i en medvirkende hverdag. Barna må få gjøre sine egne erfaringer i lek og sosialt samspill med tilstedeværende voksne. Vi voksne må se og høre barna i hverdag og lek slik at barna opplever å bli tatt på alvor i sine ønsker for medvirkning. 13

Menneskesyn I tråd med tenkningen i Reggio Emilia-filosofien og føringer i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, jobber vi til en hver tid med hvilket grunnsyn vi har i forhold til mennesker. Synet på barn har endret seg med tiden. Vi ser på barnet som subjekt og som medkonstruktører av kunnskap, identitet og kultur. Barn ER de skal ikke bare bli. Barndommen har egenverdi. Menneskesynet vårt skal ligge til grunn for all virksomhet i Prestenga barnehage og skal kunne sees gjennom de ansattes tilstedeværelse med barna i lek og samspill og vårt møte med foreldre og medarbeidere. I arbeidet tar vi utgangspunkt i det sosiale, unike, kompetente og utforskende ved hvert menneske. For å kunne utøve vårt menneskesyn kreves det ansatte med en undersøkende og undrende holdning i møtet med det enkelte menneske. Vi voksne må være tilstede i møtet med barn og voksne både fysisk og psykisk og lete etter motivasjon for lek og læring: Vi ser på hvert menneske som sosialt (delaktig) den enkelte: - inkluderer alle, og tar kontakt med andre i miljøet - anerkjenner andre - er positiv - deler av sine erfaringer, og gir av seg selv - er tilstede i kommunikasjon, og lytter aktivt - aksepterer og respekterer ulikheter - er i samspill med andre - kreativ i det sosiale Vi ser på hvert menneske som unikt, den enkelte: - viser styrker og svakheter - tør å være seg selv i ulike møter - bruker matriell kreativt - tenker nytt og utfordrer seg selv - har kunnskap om egne begrensninger, selvinnsikt - bruker mangfold som en ressurs. Vi ser på hvert menneske som kompetent, den enkelte: - er i dialog med andre - setter og bruker spor i lek og prosjekter - har lyst til å lære mer - bruker og deler av egen kompetanse - er kreativ - gjør andre gode - tar avgjørelser - lytter til andre - klarer å sette egne grenser - tørr å si fra på vegne av andre Vi er på hvert menneske som utforskende, den enkelte; - utforsker med andre eller alene i lek - ser muligheter - kommer med løsninger - tar utfordringer - viser interesse for andres kreativitet - er kreativ og forskende - ser «ting» i nye sammenhenger - prøver nye muligheter - undrer seg og stiller spørsmål - får muligheter 14

Miljøet/materialitet «Alle rom, ikke minst pedagogiske rom, snakker til oss eller krever at vi skal sitte eller røre oss på en måte, eller snakke eller omgås ulike grad av følelsesmessig styrke og intensitet.» Barnehageloven 2: Lenz Taguchi Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser Hva sier Rammeplanen? 1.8 Fysisk miljø som fremmer barn læring; Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet. Naturområder og nærmiljø gir også mulighet for opplevelser og utfordringer. Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Rommet ute og inne i barnehagen, med utstyr og materialer, forteller på sin måte om våre pedagogiske intensjoner. Rommet skaper forutsetninger for handlingene til alle som trer inn. Dette innebærer at de omgivelsene, vi i samarbeid med barna, skaper i barnehagens rom er med på å stimulere barnas lek, undring, sansing, erfaringer og kunnskap. Rommenes estetiske uttrykk gir den som trer inn i rommet inntrykk av hva som er i fokus. Et bevisst forhold til hva vi fyller barnehagens rom med, er viktig for å legge til rette for en kreativ og erfaringsrik barnehage. Inventar, utstyr og materiell som stimulerer til bruk av barnas utforskertrang og mange uttrykksformer er viktig i denne sammenheng. Dette betyr at det fysiske miljøet barna beveger seg i, stadig er i forandring alt etter hva barna er interessert i et miljø som gir kvalitet som kan utvikles og reflekteres rundt. Det er viktig å skape gode møteplasser for store og små slik at alle får brukt sine 100 språk. Funksjonell betydning: I hvilken grad gir rommet i denne barnehagen anledning til å jobbe opp mot rammeplanens fagområder? Støtter barnehages fysiske miljø det man vil for og med barna pedagogisk? Støtter den barnas egne behov og intensjoner? Sosial betydning: Hvor, hvordan og om hva møttes menneskene i barnehagen? Hvordan er rommets organisering i forhold til barns medvirkning / demokrati? Estetisk betydning: Hvilke sanselige, kroppslige, følelsesmessige, sosiale opplevelser og erfaringer muliggjør rommet? (Og hvilke blir hindret?) Hva forteller rommet? Vi i Prestenga jobber for et miljø hvor alle baser, temarom, «møterom» og ganger som kan benyttes til lek og erfaringsberikelse bygges opp pedagogisk. Vi ønsker et rikt og kreativt 15

miljø! Barnet gis mulighet til å forske på ulike bruksområder og tenkemåter utenom vedtatte sannheter. Vi byr på materialer, omgivelser, rammer og voksne som stimulerer barnas kreativitet og forskningslyst. De voksne i barnehagen forsker sammen med barna og ikke for dem. Barna får tid og rom til å eksperimentere selv innenfor forsvarlige rammer. Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy for oss i barnehagen til å kunne utvikle oss og være en god pedagogisk virksomhet. Pedagogisk dokumentasjon hjelper oss med å sette vår praksis og barnas inntrykk og uttrykk i hverdagen i sammenheng med de faglige føringene for barnehagen. Den innebærer en refleksjons- og bevisstgjøringsprosess som skal være med på å utvikle tilbudet til barna videre. Prestenga barnehage ønsker å bruke pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for endring og utvikling av en lærende organisasjon. Refleksjon rundt dokumentasjon skjerper blikket for barnet, men inspirerer også barnegruppa til å medvirke og delta aktivt. Det inspirerer den voksne til å se de pedagogiske utfordringene (kreativitet) og mulighetene i barnas aktiviteter og uttrykk. Det skjerper blikket for tilstedeværelse i barnas opplevelser. Sitater fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og å åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til åpen og bred debatt om barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet. Vurdering er også viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. Observasjon Når vi observerer i barnehagehverdagen gjør vi noe mer enn bare å se. Å observere er en bevisst innsamling av objektive iakttakelser av noe vi ser eller hører. I denne sammenheng kan observasjon være både av aktivitet, samhandling og av et produkt. Et eksempel på produkt kan være et barns ferdige tegning (hva ser vi på barnets tegning i form av detaljer og fargebruk) En observasjon gjengis skriftlig eller muntlig som det man har sett eller hørt uten å ha fortolket det - noe vi ennå ikke har reflektert over. En observasjon avdekker ofte spørsmål og skaper nysgjerrighet på noe vi vil vite mer om. Det vi blir nysgjerrige på i vår observasjon, danner grunnlaget for hvordan vi i neste omgang skal velge ut hva vi ønsker å dokumentere. Dokumentasjon I Prestenga barnehage definerer vi dokumentasjon til å være alt av bilder, video, lydopptak, barnas produkter, nedskrevne observasjoner, rapporter, praksisfortellinger og referater. Dette kan synliggjøre barnehagens innhold, barns uttrykk, interesser eller kompetanse. Dokumentasjon dreier seg om noe vi kan se, høre, ta på eller lese og gir en beskrivelse eller et bilde av hvordan en situasjon er der og da. Dokumentasjon er en form for informasjon. Noe dokumentasjon er laget kun med tanke på å synliggjøre og informere, mens annen dokumentasjon benyttes videre som grunnlag for pedagogisk dokumentasjon. Alt vi samler av materiale som synliggjør barnehagens virksomhet er dokumentasjon. 16

Det må alltid legges etiske vurderinger til grunn for hva man dokumenterer og for hvem. Barn bør i størst mulig utstrekning få si sin mening før deres uttrykk presenteres for andre (for eksempel: synes du det er greit at vi henger opp dette bildet av deg eller det sitatet fra hva du har sagt?). Foreldre/foresatte skal alltid samtykke dersom bilder av deres barn gjøres tilgjengelig på våre nettsider eller kan være i avisen. Personalet må gjøre bevisste valg i forhold til hva man skal fokusere på i dokumentasjonen. Hva ønsker vi å dokumentere? Hva skal den brukes til? Hvem skal den være for? Hvilken dokumentasjonsform er best egnet til det vi ønsker å få fram? Noen eksempler på hva vi kan velge å fokusere på er: - Hvordan barn forholder seg til en type materiale? - Hvordan deler barn kunnskaper og kompetanse? - Hvordan barna forholder seg til hverandre i en bestemt type aktivitet? - Hva barna uttrykker ved bruk av et materiale? - Hvordan et eller flere av rammeplanens fagområder kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan menneskesynet vårt kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan rommets utforming påvirker barns aktivitet. Pedagogisk dokumentasjon Når en dokumentasjon blir gjenstand for refleksjon basert på barnas tanker og/eller personalets teoretiske og praktiske kompetanse endres den til å bli en pedagogisk dokumentasjon. Hvilke tanker og spørsmål foreldre/foresatte, kollegaer eller besøkende uttrykker når de ser en dokumentasjon kan også være spennende utgangspunkt for faglige refleksjoner. Arbeidet med pedagogisk dokumentasjon er med på å øke forståelsen av og bevisstheten i forhold til barnehagens innhold. Gjennom å belyse en dokumentasjon fra ulike sider og knytte dette opp mot teoretiske og praktiske erfaringer vil vi utvikle barnehagetilbudet videre. En dokumentasjon blir først pedagogisk når den inkluderer faglige refleksjoner. Pedagogisk dokumentasjon krever at man utøver forsiktighet og er bevisst hva, hvorfor og for hvem man dokumenterer. Man må lære seg å velge fokus i perioder. Dokumentasjon og vurdering av vårt arbeid For å vurdere og dokumentere vårt arbeid må personalet: Ha jevnlige refleksjoner på base møtet i forhold til praksisfortellinger fra egen hverdag. Bruke baseposten til å synliggjøre arbeidet i forhold til fokusområder, mål, samfunnsmandat og lek. Velge egnet sted for dokumentasjon i forhold til barn, kollegaer og foreldre Skrive referater fra møter/refleksjonstid. Ha en bok tilgjengelig hvor vi kan skrive ulike sitater/hendelser i hverdagen. Skriftliggjøre samtaler med barn i enkelte prosjekter. Ha ett godt foreldresamarbeid, med foreldresamtaler. Ha utviklingssamtaler for egen utvikling. Ha samtaler i bringe/hente situasjonen og andre arrangementer. Gjennomføre og evaluere brukerundersøkelse. 17

Synliggjøre innhold og læring i hverdagsaktivitetene og undringen sammen med barna. Bruke pedagogisk dokumentasjon som ett verktøy for utvikling. Ta med barna på refleksjon i etterkant av opplevelser gjennom samtale og spørsmål, og la barna få komme med sine reaksjoner på dokumentasjonen. Synliggjøre barnas kreativitet, forskning og prosjekter i miljøet Synliggjøre vår voksenrolle Lage estetiske utstillinger/installasjoner sammen med barna. Bruke bilder /tekst på hvor ting skal være. FAGLIG FOKUS 2015 Lek det viktigste for barnet! Vennskap, tilstedeværende voksne og sosial kompetanse. Prosjektbasert arbeid, IKT i barnehagen, hverdagen; kosthold og helse og gjenbruk og kildesortering, språklig og kulturelt mangfold, tverrfaglig samarbeid, arbeidsmiljø og brukermedvirkning. LEK Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet Mål: 1. Personalets arbeid skal bidra til den gode barndom ved å gi alle barn muligheter for lek. 2. Personalet skal være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. 3. Personalet skal skape et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. I rammeplanen for barnehage i 1.3 danning gjennom omsorg, lek og læring; Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling. Barns lek skal ha en framtredende plass i barnehagen fordi den har egenverdi som en viktig del av barnekulturen. Lek er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i og bærer preg av å være lystbetont. Leken er på lissom og ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Innholdet i leken styres av deltakerne selv enten det er ene lek eller sosial lek. Barn leker for å leke! Barns evne til å kommunisere styrkes i sosial lek. I tillegg til all kommunikasjon som skjer i selve leken, benyttes ofte meta kommunikasjon i leken. Det vil si at man går ut av selve leken for å samtale om leken, klargjøre rammer og forutsetninger eller enes om retningen videre i leken. 18

Gjennom leken kan barna bearbeide, ufarliggjøre og forklare vanskelige og skremmende ting de ikke forstår. Leken gir også verdifulle sosiale erfaringer. De kan prøve ut regler fra voksenverden, selv lage regler for leken sin, prøve ut ulike roller og lære å innordne seg. Leken er barnas egen arena for utforskning og å bli kjent med egen kompetanse. De voksne skal inspirere, støtte og motivere barn i leken gjennom miljøet og seg selv. Når barna ønsker det, eller når vi ser at det er nødvendig å spore ensidig lek over på noe nytt, deltar vi i leken sammen med barna på barnas premisser. Barns lek gir oss gode muligheter til å observere barna, hva de er opptatt av, hvordan de opptrer i samspill med andre, deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det gir oss et sterkere bilde av dem som unike individer og som deltakere i gruppe. Flere av rammeplanens ulike fagområder framtrer i barnets lek. Barna bruker og utvikler sin kompetanse innenfor disse ved å utforske, gå inn i roller, kommunisere og erfare i leken. Med bevisst observasjon og/eller deltakelse i barnas lek vil vi kunne skaffe oss et bilde av hvilke holdninger, ferdigheter og kunnskaper barn har innenfor de ulike fagområdene. Barns lek vil derfor være et godt utgangspunkt for å planlegge de mer tilrettelagte og voksenstyrte aktivitetene i barnehagen ute og inne. Tilstedeværende voksen I Rammeplanen for barnehage står det ganske tydelig hvordan voksne bør forholde seg til leken: Personalet må være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Fokus må være rettet mot leken, med et våkent blikk for hva som foregår. Er det noen som kan trenge hjelp her? Hvordan fungerer det sosiale livet i leken? Ødelegger jeg hvis jeg prøver å bli med? Hvilke materialer kan jeg hente inn for å inspirere til videre lek? Vi ønsker å ha fokus på å støtte, inspirere og oppmuntre barna i lek; Støtte Å være en støtte for barns lek handler om å tilrettelegge for leken. Det å organisere dagen (praktisk) og lekerommene (fysisk) slik at barn får mulighet til å leke blir plattformen. Samtidig handler det å være en støtte for barns lek om det å bruke informasjonen man tilegner seg gjennom å være tilgjengelig (se over) til å hjelpe den enkelte. Inspirere Å inspirere barna i deres lek handler først og fremst om å skape et miljø i barnehagen der tanker, undring, ideer og forslag blir tatt på alvor og mottatt med engasjement. Det å inspirere barn krever ganske mye planlegging og forarbeid, samtidig som det bør være noe spontant over det. Dersom vi klarer å gi barna felles opplevelser som inspirerer til felles lek, har vi gjort mye for å skape et godt sosialt miljø i barnehagen. 19

Oppmuntre Å oppmuntre barna i deres lek handler om alt fra å interessere seg til å hjelpe til rent praktisk. Hvis de trenger noe for å bygge et slott, eller de trenger en hammer og noen spiker til et prosjekt, vil det virke oppmuntrende at vi voksne hjelper dem med dette. Å oppmuntre til barns lek er å interessere seg, å engasjere seg og å formidle dette engasjementet til barna. Gjennom arbeid med vår egen tilstedeværelse i lek og læring må personalet: Være engasjert og fysisk tilstede med barna i hverdagssituasjonene slik at vi kan fange opp det barna er opptatt av. Lytte til barnas utrykksmåter og vise at vi anerkjenner dem. Gi barna mestringsfølelse ut fra det enkelte barns kompetanse. Støtte, inspirere og utfordre barna i egne opplevelser. Gi barna valg ut fra behov og kompetanse. Reflektere og undre seg sammen med barna. Synliggjøre for barna de mulighetene som huset og utemiljø gir til allsidig lek. Invitere til gode samtaler med barn i hverdagen. Legge ut spor ut i fra barnas interesser og opplevelser. Gi rom for undring og være forsker sammen med barna. Gi barna mulighet til å tenke og finne svar/løsninger selv. Gi mange positive tilbakemeldinger slik at barna opplever mestringsfølelse. Verdsette hvert enkelt barns kultur, religion og språk i lek og læring. Gjennom tilstedeværelse i lek skal barnehagen bidra til at barna: Er skapende i sin kreative lek Opplever voksne som tar barns lek på alvor. Opplever tilstedeværende voksne i leken, som inspirerer, veileder og motiverer. Vennskap Fra barnehagens samfunnsmandat; Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. 1.7 barnehagen som pedagogisk virksomhet Samspill med andre er avgjørende for barns utvikling. Fellesskapet i barnehagen er derfor viktig som læringsarena, og vennskap blir grunnleggende for et godt fellesskap. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan danne vennskap. Det skal ikke være rom for noen former for diskriminering eller krenkende ord og handlinger i barnehagens virksomhet. Det er viktig for oss i Prestenga barnehage å inkludere alle uansett kjønn, alder, kultur og etnisk bakgrunn. Vi ønsker å legge til rette for at barna knytter gode vennskapsrelasjoner og lærer seg å bruke kommunikasjon på en positiv måte mot hverandre. 20

Gjennom arbeid med vennskap skal barnehagen bidra til at barna: Opplever at det er riktig å dele og samarbeide Hjelper hverandre i hverdagen. Får omsorg og empati i hverdagen. Møter voksne som veileder i hverdagen. Opplever en trygg og kreativ læringsarena. Sosial kompetanse Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter. Dette gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, erfaringsdeling og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosiale ferdigheter krever erfaring med deltakelse i felleskapet. Sosial kompetanse er en forutsetning for lek og vennskap. Sosialisering i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Gjennom arbeid med sosiale relasjoner skal barnehagen bidra til at barna: Knytter vennskap. Opplever gode lekemuligheter i et sosialt felleskap Får veiledning, støtte og oppmuntring i lek og aktivitet Får trygge og varierte muligheter for samspill Får oppleve respekt og toleranse. HVERDAGEN Pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet Mål: 1. Personalet skal bruke hverdagssituasjonene som viktige erfaringsarenaer slik at barna utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. I barnehagen er det mange aktiviteter som gjentar seg fra dag til dag. Det er viktig at barn opplever trygghet, mestring og godt samspill med andre i hverdagsaktivitetene. De hverdagsaktivitetene vi har i barnehagen er: bringe- og hentesituasjonen, måltider, av- og påkledning, stell og hygiene, soving og aktivitet ute og inne. Hverdagsaktivitetene er gode og viktige erfaringsarenaer hvor vi må ha et bevisst forhold til rammeplanens 7 fagområder i tillegg til medvirkning, sosial kompetanse, omsorg og oppdragelse. I hverdagsaktivitetene skal barna få være medvirkende. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til enkeltbarnet og hele gruppen. De voksnes holdninger og væremåte i møtet med barna i hverdagsaktiviteter er vesentlig for barnas opplevelse av barnehageoppholdet. 21

Gjennom arbeid i hverdagssituasjoner skal barnehagen bidra til at barna: Får utfordringer og opplever mestring ut fra egne forutsetninger. Tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og erfaringer i samspill med barn og voksne. Opplever spontane voksne Får tid og rom til å mestre i hverdagssituasjoner Kosthold og helse: I 2014 innførte alle kommunale barnehager i Askim fullkost. Prestenga barnehage var pilot på dette og var med i førprosjektet. Vi har hatt flere runder med evaluering både blant personalet og foreldrene, og vi har sammen kommet frem til et godt tilbud. Fullkost vil si at barnehagen står for alle måltider, og foreldre skal da ikke ha med mat til barna. Frokost serveres fra 7-8 på felleskjøkken 1. etasje for alle barn. Fast frokost meny:(justeringer gjøres ved behov) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ulike varianter av Brød / knekkebrød Brød / knekkebrød Brød / knekkebrød Brød / Knekkebrød grøt / knekkebrød Pålegg; fisk, smøreost, leverpostei / kyllingpostei, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Pålegg; kokte egg, skinke, salami, servelat, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Fullkorns pasta m/ grønnsaker og kylling skinke (en uten skinke) Pålegg; fisk, smøreost, leverpostei / kyllingpostei, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Pålegg; eggerøre, skinke, salami, servelat, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Pålegg; fisk, smøreost, leverpostei / kyllingpostei, gulost Frukt / grønt fat minimum 1 av hver gruppe. Melk / vann Vi har felles lunsj på kjøkken i 1. etasje tre dager i uken. Vi har en kjøkkenassistent stilling mandag, tirsdag og torsdag i deler av dagen. Hun lager variert sunn varm mat til barn og voksne enkelte dager og setter frem pålegg og brød. Det blir også gjort innkjøp felles på huset og holdt ordning i matbeholdningen. Vi spiser brød, pålegg, enkel varm mat, frukt og grønnsaker felles for alle på huset. Noen velger å spise med de yngste barna på basene, men de vil få det samme utvalget av mat. Vi gjennomføre også mat-grupper en gang i uken med varm mat. Denne dagen vil det være mat til barna som de selv har lagd på baser eller felles kjøkken. Her vil barna være aktive medspillere i tilrettelegging av måltidene. Barna tilbys frukt og grønt til alle måltider. Under lettmåltidet samarbeider og spiser alle barn i 1. etasje på kjøkkenet i 1. etasje ca. kl. 13.45. Barna i 2.etasje samarbeider og spiser på kjøkkenet i 2. etasje ca. kl. 14.15. Brød/knekkebrød med tre typer pålegg dekkes på, eventuelt grøt til de yngste lages. Variert frukt og grønnsaker tilbys. Vann til drikke. Barna barker rundstykker til lettmåltidet en gang i måneden. Det kreves også, ved arrangementer, ekstra ressurs til arbeid på kjøkkenet, og vi bruker ressurs i forhold til innkjøp av mat til barnehagen. 22