Saksbehandler: Karin Paulke, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 18.4.2008 200800014-4 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF Direktøren i Universitetssykehuset Nord-Norge HF Revisoren i Universitetssykehuset Nord-Norge HF FORETAKSMØTE, DEN 23. APRIL 2008 INNKALLING UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF Under henvisning til bestemmelsene i Lov om helseforetak kapittel 5 16, 17, 18 og 19, samt stiftelsesprotokoll for Universitetssykehuset Nord-Norge HF 10, innkalles til foretaksmøtet for Universitetssykehuset Nord-Norge HF på onsdag, den 23. april 2008 kl. 16.30. Møtet avvikles på Universitetssykehuset Nord-Norge HF i Tromsø adm. møterom D1 707. Det vises til foretakslovens 18 med hensyn til frist for utsendelse av innkalling som følger: Innkallingen skal skje med minst en ukes varsel, med mindre kortere frist i særlige tilfeller er nødvendig. Til behandling foreligger følgende saker: Sak 6-2008: Sak 7-2008: Sak 8-2008: Sak 9-2008: Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Valg av representant til å underskrive protokollen sammen med møteleder Godkjenning av årsregnskap og årsberetning 2007, herunder dekning av underskudd Sak 10-2008: Godkjenning av revisors godtgjørelse Sak 11-2008: Årlig melding 2007 Sak 12-2008: Endring av vedtekter Sak 13-2008: Godtgjørelse til styremedlemmer og varamedlemmer, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Sak 14-2008: Valg av nytt styre i Universitetssykehuset Nord-Norge HF, jf. helseforetaksloven 21 Med henvisning til helseforetakslovens 17 gjøres spesielt oppmerksom på at styreleder og daglig leder skal være til stede i foretaksmøtet. Ved forfall skal det utpekes stedfortreder. Fullmakt legges frem ved møtestart. Vennlig hilsen Bjørn Kaldhol /s/ Styreleder Lars Vorland Adm. direktør Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Telefax: www.helse-nord.no Helse Nord RHF Sjøgata 10 75 51 29 00 75 51 29 01 Epost: postmottak@helse-nord.no 8038 BODØ Organisasjonsnummer: 883 658 752
Vedlegg: Foretaksmøtesak 9-2008: Godkjenning av årsregnskap og årsberetning 2007, herunder dekning av underskudd Foretaksmøtesak 10-2008: Godkjenning av revisors godtgjørelse Foretaksmøtesak 11-2008: Årlig melding 2007 Foretaksmøtesak 12-2008: Endring av vedtekter Foretaksmøtesak 13-2008: Godtgjørelse til styremedlemmer og varamedlemmer, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Foretaksmøtesak 14-2008: Valg av nytt styre i Universitetssykehuset Nord-Norge HF, jf. helseforetaksloven 21 Kopi: Riksrevisjonen, Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo 2
Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 FORETAKSMØTESAK 9-2008 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 18.4.2008 200800037-18 130 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2007, HERUNDER DEKNING AV UNDERSKUDD Møtedato: 23. april 2008 Det vises til styremøte i helseforetaket og styremøte i Helse Nord RHF. Godkjenning av årsregnskap og årsberetning 2007 Fremlagte årsregnskap og årsberetning 2007 for Universitetssykehuset Nord-Norge HF foreslås godkjent av foretaksmøtet. Avvikling strukturfond Strukturfondene ble etablert som bundne fond som bare kunne benyttes til dekning av de meravskrivninger av åpningsbalansen som ikke var finansiert i basisbevilgningene. Stortinget har vedtatt å øke bevilgningene til helseforetakene med sikte på at verdien av bygg og utstyr som ble overtatt i 2002 kan gjenanskaffes. Når samlede bevilgninger nå forutsettes å dekke avskrivninger på fulle verdier av varige driftsmidler, bortfaller formålet med strukturfondene. Det vil ikke lenger være anledning til å dekke noen del av avskrivningene ved overføring fra strukturfondet. I og med at formålet er falt bort, og strukturfondene ikke lenger vil kunne anvendes regnskapsmessig, er det hensiktsmessig å oppløse fondene. Det foreslås derfor at strukturfondet oppløses ved overføring til annen innskutt egenkapital. Foretaksmøte i Universitetssykehuset Nord-Norge HF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Det fremlagte årsoppgjør med resultatregnskap og balanse, inkludert kontantstrøm og noter, samt dekning av underskudd fastsettes som Universitetssykehuset Nord-Norge HF s regnskap for 2007. 2. Strukturfondet oppløses ved overføring til annen innskutt egenkapital. Bodø, den 18. april 2008 Lars Vorland adm. direktør Trykte vedlegg: Styrets årsberetning Årsregnskap med noter Revisjonsberetning Vedleggene legges frem ved møtestart.
Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 18.4.2008 200800037-13 130 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: FORETAKSMØTESAK 10-2008 GODKJENNING AV REVISORS GODTGJØRELSE Møtedato: 23. april 2008 Det vises til styremøte i helseforetaket og styremøte i Helse Nord RHF. Revisjonshonorar for 2007 foreslås fastsatt til Lovpålagt revisjon kr 744 476,- Andre attestasjonstjenester kr 132 781,- Skatte- og avgiftsrådgivning kr 9 738,- Andre tjenester utenfor revisjon kr 40 763,- SUM kr 927 758,- Foretaksmøte i Universitetssykehuset Nord-Norge HF inviteres til å fatte følgende vedtak: Revisjonshonorar 2007 foreslås fastsatt i henhold til mottatte fakturaer til: Lovpålagt revisjon kr 744 476,- Andre attestasjonstjenester kr 132 781,- Skatte- og avgiftsrådgivning kr 9 738,- Andre tjenester utenfor revisjon kr 40 763,- SUM kr 927 758,- Bodø, den 18. april 2008 Lars Vorland Adm. direktør
Saksbehandler: Ingvild Røe, tlf. 75 51 29 09 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 18.4.2008 200800175-12 131 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: FORETAKSMØTESAK 11-2007 ÅRLIG MELDING 2007 FOR UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD- NORGE HF Møtedato: 23. april 2008 Årlig melding for 2007 fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF ble oversendt til Helse Nord RHF pr. e-post, den 15. februar 2008. Årlig melding ble behandlet i styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF, den 5.mars 2008, sak 15/2008. Under behandlingen av saken godkjente styret meldingen, men ønsket å ta inn i meldingen et eget kapittel om særskilte hendelser ved helseforetaket i 2007. Vedlagt følger den reviderte utgaven av meldingen, mottatt pr. e-post, den 7. mars 2008. Styrets vedtak i saken fremkommer av oversendelsesbrevet. Saken legges nå fram for foretaksmøtet. Foretaksmøtet inviteres til å fatte følgende vedtak: Foretaksmøtet vedtar vedlagte sak som Årlig melding 2007 for Universitetssykehuset Nord- Norge HF. Bodø, den 18. april 2008 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Årlig melding 2007 fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF (revidert etter styrebehandling), oversendt pr. e-post, den 7. mars 2008 Styresak 15/2008 til styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF Brev til Helse Nord RHF av 7.3.2008 Årlig melding 2007, som også refererer styrets vedtak
Årlig melding 2007 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...2 2. Rapportering indikatorer målekort og oppdragsdokument...2 2.1 Kvalitet/pasient/bruker...2 2.1.1 Ventetider...2 2.1.2 Andel med individuell plan barnehabilitering og psykisk helsevern...4 2.1.3 Andel epikriser sendt innen 7 dager somatikk...5 2.1.4 Andel epikriser sendt innen 7 dager BUP...5 2.1.5 Antall pasienter i korridor somatikk...6 2.1.6 Sykehusinfeksjoner...7 2.1.7 Strykninger fra planlagt operasjon...8 2.1.8 Antall utskrivningsklare pasienter somatikk...8 2.1.9 Andel elektroniske henvisninger...10 2.1.10 Andel elektroniske epikriser...10 2.1.11 Andel barn diagnostisk vurdert etter ICD-10 i barne- og ungdomspsykiatri...10 2.1.12 Oppfølging av tilsyn som gjennomføres i helseforetakene...11 2.1.13 Brukermedvirkning...11 2.1.14 Øvrige indikatorer:...11 2.2 Personal...12 2.2.1 Samlet sykefravær og langtidsfravær...12 2.3 Aktivitet...14 2.3.1 Somatikk...15 2.3.2 Psykisk helse...16 2.3.3 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling...16 2.4 Økonomi...17 2.4.1 Økonomisk utvikling, herunder inntekter, kostnader og prognose....17 2.4.2 Årsverksutvikling...20 2.4.3 Prioritering...21 3. Rapporteringspunkter tiltak i Oppdragsdokumentet...21 3.1 Rapportering hvert tertial/årlig melding:...21 3.2 Tiltak som kun skal rapporteres i årlig melding...23 3.2.1 Kvalitet...23 3.2.2 Lokalsykehus mv...24 3.2.3 Psykisk helsevern...26 3.2.4 Kronikersatsing...28 3.2.5 Landsfunksjoner og kompetansesentra...32 3.2.6 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige...36 3.2.7 Smittevern og beredskap...36 3.2.8 Forskning...37 3.2.9 Utdanning...38 3.2.10 Organisatoriske krav...38
1. Innledning 2007 har vært et spesielt år for Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Fra 1. januar 2007 ble sykehusene i Harstad og Narvik overført til UNN. Dette medførte flere store utfordringer. Det ble gjort en større organisatorisk gjennomgang med ny organisasjonsplan basert på gjennomgående faglig ledelse. Det ble startet en omfattende prosess på å integrere de tre sykehusene. Sykehusene i Harstad og Narvik kom inn med et årlig driftsunderskudd på ca 120 millioner kroner, noe som forverret den totale økonomiske situasjonen for UNN. Det ble raskt klargjort at det var behov for omfattende bygningsmessige utbedringer, og for Narviks vedkommende utredning om nybygg. For å sikre de mest risikofylte problemer i Narvik med brannsikkerhet og hygiene ble det igangsatt utbedringer for 55 millioner kroner. Arbeidet med å innplassere virksomheten i Harstad og Narvik hadde en ekstra omkostning som er beregnet til 42 millioner kroner. Dette ble ikke kompensert og medvirker til den dårlige økonomiske situasjonen som UNN er i. Det 20.august 2007 fikk UNN ny direktør. Tor Ingebrigtsen overtok som direktør etter Knut E. Schrøder som gikk av etter 23 år som direktør for UNN. Tor Ingebrigtsen startet et stort langsiktig utviklings- og omstillingsprosjekt, LUO, som bl.a. skal iverksette ny organisering med klinikkstruktur. 2. Rapportering indikatorer målekort og oppdragsdokument 2.1 Kvalitet/pasient/bruker 2.1.1 Ventetider Til UNN - styret rapporter vi antallet nyhenviste pasienter på venteliste den siste dagen i hver måned, og i år har antallet variert en del over året og ved årsskifter har vi 700 flere pasienter på venteliste enn i januar - 311 flere i Nyhenviste på venteliste - Somatikk Harstad, 131 flere i Narvik og 258 flere 14500 i Tromsø. Økningen er beskjeden sett i forhold til at mye av aktiviteten er redusert. Antallet nyhenviste som venter på første oppmøte/besøk i somatisk virksomhet har variert en del i løpet av året. Det er normalt at ventelistene øker i løpet av ferieavviklingen, men vi ser her at de har steget jevnt og trutt i høsthalvåret og har passert antallet på venteliste ved årets begynnelse. Dette er urovekkende fordi vi også vet at 14000 13500 13000 12500 12000 11500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Nyhenviste på venteliste - Voksenpsykiatri 2
det i høst har vært ryddet i ventelistene i Harstad og Narvik, samt at aktiviteten i UNN HF er redusert i løpet av 2007. Ventelistene/nyhenviste til voksenpsykiatrisk behandling har holdt seg relativt stabile i hele 2007. Når det gjelder gjennomsnittlig ventetid så har den, i hht NPR gått opp 3. tertial i 2007. Årsaken er sannsynligvis at vi i ryddeaksjonen i Harstad og i Narvik har avviklet en del henvisninger som har stått lenge som listefyll av ulike årsaker. Dette fører til at snitt ventetid/avviklede øker for en kort periode. Totalt sett er ventelistene på UNN av bedre kvalitet nå enn de har vært siden vi fikk DIPS i 2004, og vi tar sikte på å få godkjent NPR - ventelisteuttrekket i XML -format i løpet av året. Andelen Rett til nødvendig helsehjelp er stabil. 3
Ventetider BUP til vurderingssamtale UNN fikk i 2007 517 henvisninger til Barne- og Ungdomspsykiatri (eks Harstad og Narvik). Vurderingsgarantien ble brutt for 199 av dem, dvs. 38 %. Gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 88 dager i 2005, 75 dager i 2006 og var 67 dager i 2007 Vurderingsfristen STED Data 2007 Brudd Overholdt Totalt Bup Tromsø Indre Sør-Troms Midt-Troms Nord Troms SUM Antall Antall Antall Antall Antall 66 9 96 28 199 238 43 21 16 318 304 52 117 44 517 Gjennomsnitt ventetid Gjennomsnitt ventetid Gjennomsnitt ventetid Gjennomsnitt ventetid Gjennomsnitt ventetid 86 27 66 79 73 75 25 20 53 63 77 25 58 70 67 2.1.2 Andel med individuell plan barnehabilitering og psykisk helsevern Barnehab %andel m ind.plan Special Cause Flag Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2.kvartal 03 3.kvartal 03 4.kvartal 03 1.tertial 04 2.tertial 04 3.tertial 04 1. tertial 05 2. tertial 05 3. tertial 05 1. tertial 06 2. tertial 06 3. tertial 06 1. tertial 07 inkl H/N 2. tertial 07 inkl H/N 3. tertial 07 inkl H/N Periode Barnehabiliteringen i Tromsø har hatt økt fokus på individuell plan etter det lave resultatet 2. tertial. Landsgjennomsnittet var 33 % for 2. tertial. En manuell opptelling i Tromsø viser at 54 % av de som er dagpasienter eller polikliniske pasienter har individuell plan. 4
2.1.3 Andel epikriser sendt innen 7 dager somatikk % epikriser ut innen 7 dager Special Cause Flag 65 60 55 Prosent 50 45 40 35 30 2.kvartal 03 3.kvartal 03 4.kvartal 03 1.tertial 04 2.tertial 04 3.tertial 04 1. tertial 05 2. tertial 05 3. tertial 05 1. tertial 06 2. tertial 06 3. tertial 06 1. tertial 07 inkl H/N 2. tertial 07 inkl H/N 3. tertial 07 inkl H/N Periode Resultatene for andel epikriser sendt innen 7 dager er 54,1 % for 3. tertial for UNN samlet. Landsgjennomsnittet for 2. tertial var 62 %. Harstad har 64,1 %, Narvik 31,5 % og Tromsø 54,6 %. Det er en liten nedgang fra 2. tertial i Tromsø og Harstad og en stor nedgang i Narvik. Variasjonen mellom avdelingene er også stor. Det har i denne perioden vært en omlegging av kontortjenesten, så det kan tenkes at noe av forklaringen ligger her. Indikatoren suppleres med andel polikliniske notater som sendes ut innen 7 dager (måltall 80 %). Disse tallene er det ennå ikke mulig å ta ut fra DIPS 2.1.4 Andel epikriser sendt innen 7 dager BUP Alle barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i UNN har epikrisetid fra 88 % - 100 %. Landsgjennomsnittet er 88 %. 5
2.1.5 Antall pasienter i korridor somatikk Andel korr.pas Special Cause Flag 3,5 3 2,5 Prosent 2 1,5 1 0,5 0 2.kvartal 03 3.kvartal 03 4.kvartal 03 1.tertial 04 2.tertial 04 3.tertial 04 1. tertial 05 2. tertial 05 3. tertial 05 1. tertial 06 2. tertial 06 3. tertial 06 1. tertial 07 inkl H/N 2. tertial 07 inkl H/N 3. tertial 07 inkl H/N Periode Det var i 3. tertial registrert 1549 korridorpasienter. Dette er en økning fra forrige tertial. Tallet bør sees i sammenheng med antall utskrivningsklare pasienter. I det store omstillingsprosjektet som pågår (LUO), vil bedre utnyttelse av sengekapasitet på tvers av avdelinger være et eget delprosjekt, i tillegg til et annet prosjekt som ser på overføring av flere pasienter til dagbehandling. 6
2.1.6 Sykehusinfeksjoner Prevalens 14 12 10 Prosent 8 6 4 2 1997/1 1997/3 1998/1 1998/3 1999/1 1999/3 2000/1 2000/3 2001/1 2001/3 År/kvartal 2002/1 2002/3 2003/1 2003/3 2004/1 2005/1 2006/1 2007/2 Tallene er innrapportert fra helseforetaket til folkehelsa. Figuren viser prevalensregistreringer ved UNN Tromsø. Siste registrering var 4,5 % inklusive infeksjoner fra andre sykehus (november 2007). Pga problemer med innføring av elektronisk registreringsverktøy, var det lav deltakelse ved siste registrering. Tallene er derfor beheftet med betydelig usikkerhet. For Narvik var siste prevalens 7 %. Harstad har ikke fått gjennomført måling. Fra november 2007 har vi startet med registrering av postoperative sårinfeksjoner hos hjerteopererte i Tromsø (insidensregistrering av ACB-operasjoner). Det foreligger enda ikke tall herfra. Narvik registrerer postoperative sårinfeksjoner hos pasienter som får utført keisersnitt. Her har vi heller ikke resultater enda. 7
2.1.7 Strykninger fra planlagt operasjon Strykn% opr Special Cause Flag 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2.kvartal 03 3.kvartal 03 4.kvartal 03 1.tertial 04 2.tertial 04 3.tertial 04 1. tertial 05 2. tertial 05 3. tertial 05 1. tertial 06 2. tertial 06 3. tertial 06 1. tertial 07 inkl H/N 2. tertial 07 inkl H/N 3. tertial 07 inkl H/N Prosent Periode Det kan se ut som det har vært et skifte i prosessen etter innføring av elektronisk operasjonsplanleggingsprogram i Tromsø. Fra medio februar vil dette verktøyet være på plass i hele UNN. Det pågår en kontinuerlig dialog mellom operasjonsavdelingen og de opererende avdelinger i forhold til å få ned strykningsprosenten. I juni startet et prosjekt Optimal ressursutnyttelse av operasjonskapasiteten. Dette arbeidet er ikke sluttført. Ca 25 % av strykningene kommer av at det vurderes å være manglende indikasjon for operasjon, 8 % av strykningene skyldes at pasienten ikke møter. 2.1.8 Antall utskrivningsklare pasienter somatikk Tall for utskrivingsklare pasienter som bli liggende i sykehuset i påvente at et akseptabelt kommunalt tilbud registreres i DIPS fordelt på sykehusavdelinger og hjemmekommuner. Det registreres både ved somatiske og psykiatriske enheter. Registreringene i DIPS viser at de aller fleste pasientene venter på sykehjemsplass, noen få venter på rehabiliteringsopphold og noen på botilbud. Somatiske enheter Totalt antall utskrivningsklare døgn i 2007 i de somatiske avdelinger ved UNN Tromsø var 4457. Dette er en liten nedgang fra 2006 (-336 døgn). Det var 17 enheter som hadde registrert liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Geriatrisk avdeling og Med B hadde største andel av disse liggedøgnene med henholdsvis 53 og 14 %. Ved UNN Harstad var det totalt 2513 utskrivningsklare døgn i 2007 mot 1953 i 2006. Av disse var 51 % registrert i kirurgisk avdeling og 45 % i medisinsk avdeling. 8
Ved UNN Narvik var det totalt 1769 utskrivningsklare døgn i 2007 mot 1969 i 2006. Av disse var 69 % i medisinsk avdeling og 31 % i kirurgisk avdeling. Psykiatriske enheter Det var totalt 826 registrerte liggedøgn i 2007 for utskrivningsklare pasienter. 82 % av disse var ved Spesialpsykiatrisk avd., 10 % var ved Allmennpsykiatrisk avdeling og 8 % var ved Senter for psykisk helse i Ofoten. Tabell som viser fordeling av utskrivningsklare døgn i 2007 ved UNN HF Antall døgn utskrivningsklare pasienter i 2007 (Kilde DIPS rapport D691) UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Totalt UNN HF Somatiske avdelinger 4447 (51 %) 2513 (29 %) 1769 (20 %) 8729 (91 %) Psykiatriske avdelinger 758 (92 %) 0 68 (8 %) 826 (9 %) Sum 5215 2513 1837 9555 Kommentarer til utviklingen Når antall ventedøgn fordeles på kommunene i bostedsområdet til sykehusene, viser det seg at en stor andel av pasientene hører hjemme i vertskommunene for sykehusene (bykommunene). (Tromsø kommune 55 %, Harstad kommune 57 % og Narvik kommune 76 %). Både Tromsø og Harstad har hatt en betydelig nedgang i sin andel fra 2006, mens tallet for Narvik er stabilt fra 2006. (Selv om antall liggedøgn ved UNN Narvik er gått ned med 10 % er ikke andel til Narvik kommune gått ned!) Lenvik kommune hadde i 2006 en betydelig økning i antall ventedøgn og denne utviklingen har fortsatt utover i 2007. Det er nå iverksatt tiltak i kommunen slik at de har 20 flere korttidsplasser for å avhjelpe denne situasjonen. Forholdene rundt utskrivningsklare pasienter er fast tema på de årlige samarbeidsmøtene med alle kommunene. Både den overordnede samarbeidsavtalene med kommunene, egen avtale om saksgang ved melding om utskrivningsklar pasient og detaljerte retningslinjer om samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning gjennomgås på disse møtene. Det synes som om kommunene i langt større grad er bevisst på å motta egne pasienter, men at det ikke er tilstrekkelig omløp i de kommunale sykehjemsplassene til at de kan unngå ventedøgn. Man har også i større grad gått over til å ha samarbeidsmøter med helsepersonell fra hjemkommunen for å vurdere hvilket hjelpetiltak pasienten har best nytte av, i stedet for at sykehusavdelingene rekvirerer sykehjemsplass. 9
2.1.9 Andel elektroniske henvisninger Mål om at 60 % skal mottas elektronisk Antall eksterne henvisninger mottatt via EDI Tredje tertial 2007 - UNN Tromsø/Harstad/Narvik År 2007 Mottatte Henvisninger på EDI Antall mottatte henvisninger Prosent mottat EDI September - desember 20468 26651 77.47 % 2.1.10 Andel elektroniske epikriser Mål om at 100 % skal sendes elektronisk Antall epikriser (heldøgnspasienter) sendt via EDI - Tredje tertial 2007 - UNN Tromsø/Harstad/Narvik År 2007 Sendte Epikriser på EDI Antall skrevne epikriser Prosent sendt EDI September - desember 16290 16308 99.88 % * Regnet etter at 1 av mottakerne for epikrisen er elektronisk. DIPS rapport D 5964 2.1.11 Andel barn diagnostisk vurdert etter ICD-10 i barne- og ungdomspsykiatri Mål > 90 %. Institusjon Målt fra 01.05.2007 til 31.08.2007 Akse 1 Akse 2 Akse 5 Akse 6 Landsgjennomsnitt 69 % 34 % 59 % 58 % UNN HF, Barne- og ungdomsklinikken, BUP Tromsø 66 % 40 % 59 % 59 % UNN HF, Psykisk helse Midt-Troms, BUP poliklinikk Silsand 66 % 44 % 66 % 63 % UNN HF, Psykisk helse Midt-Troms, BUP poliklinikk Sjøvegan 71 % 33 % 71 % 62 % UNN HF, Psykisk helse Nord-Troms, BUP Nord-Troms (Storslett) 54 % 15 % 54 % 48 % UNN HF, Psykisk helse Ofoten, BUP Narvik 30 % 1 % 3 % 0 % UNN HF, psykisk helse Sør-Troms, BUP Sør-Troms (Harstad) 40 % 13 % 22 % 27 % Barne- og ungdomspsykiatrien i UNN har ikke nådd den målsatte andel på 90 %. På de ulike akser ligger de fleste avdelinger omkring landsgjennomsnittet med unntak fra barne- og ungdomspsykiatrien i Ofoten og Sør-Troms som ble del av UNN fra 01.01.07. Det vil bli et økt fokus på andel barn diagnostisert etter ICD 10 fremover. Kvalitetsindikatoren er et viktig element i dette fokus i tillegg til interne faglige diskusjoner og gjennomganger. 10
2.1.12 Oppfølging av tilsyn som gjennomføres i helseforetakene Se vedlagte tabell. Enhet for forskning og kvalitet koordinerer de fleste tilsyn, og påser at avvik lukkes. Alle tilsynsavvik er besvart/lukket. Mangler tilbakemelding fra tilsynene på 2 av disse. 2.1.13 Brukermedvirkning Brukerutvalget for pasienter og pårørende ved UNN har avviklet 5 møter i 2007, herav ett med brukerutvalget i Harstad og ett med brukerutvalget i Narvik. Lederne fra disse to utvalgene ble tatt inn i Brukerutvalget for pasienter og pårørende fra 1/1-07. Det har vært behandlet 40 saker inklusive orienteringer fra flere avdelinger og Kvalitetsutvalget ved UNN. Utvalgets medlemmer har deltatt på flere konferanser med brukermedvirkning som tema. Utvalgsmedlemmer har også vært involvert i flere styrings- og prosjektgrupper i forbindelse med omstillinger og endringer. Utvalget opplever en økt etterspørsel etter brukerrepresentanter i prosjekter, og dette oppfattes som positivt. 2.1.14 Øvrige indikatorer: Andel keisersnitt av det totale antall fødsler Institusjon Målt fra 01.05.2007 til 31.08.2007 Andel Andel Total andel Landsgjennomsnitt 7 % 9 % 16 % Universitetssykehuset Nord- Norge HF Tromsø 6 % 9 % 15 % UNN HF, Harstad sykehus 5 % 11 % 16 % UNN HF, Narvik sykehus 5 % 9 % 14 % Her ligger både Harstad, Narvik og Tromsø på eller litt under landsgjennomsnittet. Andel tvangsinnlagte i psykisk helsevern UNN ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder tvungen innskrivning som andel av befolkningen i opptaksområdet i første tertial 2007. Landsgjennomsnittet er 1,78 %, mens UNN ligger på 0,78 %. Det er et vedvarende fokus på bruk av tvang og tvangsmidler ved de av avdelingene i UNN som er godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold (Allmennpsykiatrisk avdeling, Spesialpsykiatrisk avdeling, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn samt Senter for Psykisk helse Sør-Troms). Kvalitetsindikatoren er et viktig element i dette fokus i tillegg til interne faglige diskusjoner og gjennomganger. Andel ikke-planlagte reinnleggelser innen 30 dager for utvalgte sykdommer (fra 2.tertial) Dette er det enda ikke mulig å ta ut fra DIPS. Antall konsultasjoner per virkedag per årsverk ved voksenpsykiatriske poliklinikker 1. tertial 2007: 1,5 konsultasjoner 2. tertial 2007: 1,2 konsultasjoner Oppdragsdokumentets bestilling m.h.t. antall konsultasjoner pr. virkedag pr. årsverk innen voksenpsykiatri (3 konsultasjoner pr. dag pr. behandler) har vært tematisert både gjennom 11
bestilling til avdelinger og gjennom oppfølging (møter med avdelingsledelser, budsjettmøter, ledersamling m.v.). For voksenpsykiatri stiller en spørsmål ved datagrunnlaget og dernest beregningsmåte (j.fr tidligere henvendelser til Helse Nord RHF). En vil ha fortsatt fokus på målet både m.h.t. oppfølging av avdelinger, registreringsrutiner og kvalitetssikring av rapportering. Sommerferieavvikling slår ut på registreringen på 2. tertial. Det er opp mot forannevnte gjort manuell beregning av antall konsultasjoner pr. virkedag pr. behandler ved den største voksenpsykiatriske poliklinikken (Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn). Her er grunnlaget antall faktiske arbeidsdager med fradrag av registrert fravær. Med hensyn til konsultasjoner er også konsultasjoner i gruppebehandling medregnet, mens en har tatt ut Akutt-teamets virksomhet som, med sin beredskapsordning, vanskelig kan underlegges produktivitetsmålet. Denne beregningen viser et gjennomsnittlig antall konsultasjoner pr. behandler pr. dag på 2,0 (1. tertial), 1,7 (2. tertial) og 2,2 (3. tertial). I forhold til produktivitetsmålet kunne det være interessant å få referanse til voksenpsykiatriske poliklinikker som faktisk har oppnådd dette. Antall tiltak per virkedag per årsverk ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker 1. tertial 2007: 2,2 konsultasjoner 2. tertial 2007: 1,7 konsultasjoner Oppdragsdokumentets bestilling m.h.t. antall konsultasjoner pr. virkedag pr. årsverk innen barneog ungdomspsykiatri (2 konsultasjoner pr. dag pr. behandler) har vært tematisert både gjennom bestilling til avdelinger og gjennom oppfølging (møter med avdelingsledelser, budsjettmøter m.v.). En vil ha fortsatt fokus på målet både m.h.t. oppfølging av avdelinger, registreringsrutiner og kvalitetssikring av rapportering. Sommerferie-avvikling slår ut på registreringen på 2. tertial. 2.2 Personal 2.2.1 Samlet sykefravær og langtidsfravær Sykefraværstallene vi operer med skriver seg fra UNN Tromsø sine tall fra 2006, sammenlignet med UNN Tromsø, UNN Harstad og UNN Narvik sine tall fra 2007. Tallene for 4. kvartal 2007 er ikke publisert, så vi har valgt å bruke akkumulerte sykefraværstall per 3, kvartal 2007. Vi vet ikke hvordan utviklingen for det enkelte foretaket er da slike tall ikke har blitt presentert for oss. UNN Tromsø, UNN Harstad og UNN Narvik akkumulert sykefravær pr. 3. kvartal 2007 9,2 % sammenlignet med UNN Tromsø HF samme periode 2006 9,6 %. En nedgang på 4,2 %. Akkumulert Pr 30 sep 2007 Akkumulert Pr 30 sep 2006 Egenmeldt 1,4 % 1,4 % 1-3 dgr 0,2 % 0,2 % 4-16 dgr 1,2 % 1,2 % 17-56 dgr 1,8 % 1,8 % 12
over 56 dgr 4,6 % 5 % Fraværet under 8 uker er stabilt i 2007 sammenlignet med tilsvarende perioder i 2006. Der vi ser endring er på det lange fraværet utover 8 uker hvor vi har en nedgang på 8 %. Vi regner med at nye rutiner for oppfølging av sykmeldte, kursing og veiledning av ledere og prosjekter (bl.a. gravideprosjektet, Prosjekt arbeidsglede) kan være årsak til denne nedgangen. Hvis vi ser på antall tapte dagsverk pga sykefravær UNN HF hadde de 3 første kvartaler 2007 er det 89 500 dager, som fordeler seg på 27 000 dager innafor arbeidsgiverperioden og 62 500 utover arbeidsgiverperioden. Kostnader: gjennomsnittlige kostnader ved sykefravær er om lag 1 900 kroner per dag, ifølge en undersøkelse SINTEF har utført for NHO. (SINTEF -rapport 1999: Økonomiske konsekvenser av sykefravær. Oppjustert til prisnivået i 2005) Bruker vi modellen som NHO har, snakker vi her om en kostnad de 9 første mnd av 2007 på hele 170 millioner kroner, med en refusjon fra NAV (estimert til ca 1 000 kr per dag for fravær utover dag 16), har vi utgifter på i overkant av 107 millioner kroner. Hvis en klarer å gjøre noe med sykefraværet ligger det et godt potensial til store økonomiske innsparinger. Viktige suksesskriterier er at lederne viser vilje og evne til å utøve godt HMS-arbeide, og at dette etterspørres i linjen. Det forutsetter at alle ledere har kunnskap om og opplæring i HMS. Tiltak i 2007: HMS-grunnopplæring for ledere, verneombud, HMS - gruppemedlemmer og tillitsvalgte. I tillegg hadde vi et spesiallaget HMS-opplæring for avdelingsledere HMS opplæring for HMS - gruppemedlemmer, Hvordan ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Veiledning og tilstedeværelse i sykefraværsoppfølging. De nye oppfølgingsrutinene som ble revidert i tråd med nye lovkrav fra myndighetene tvinger fram ennå tettere oppfølging av sykmeldte arbeidstakere, etter 6 uker skal det være møte og utarbeidelse av individuell oppfølgingsplan, samt 12 ukers dialogmøte med tilbakemelding til NAV, i tillegg halvårs dialogmøte med representanter fra NAV tilstede. Tett samarbeid med NAV trygd og NAV arbeid, faste møter hvor vi ser på muligheter for de som ikke har arbeidsevne og hvor avdelingen / UNN HF ikke har annen jobb å tilby dem. Saksbehandling i attføringssaker. Samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. Kurs for ledere i sykefraværsoppfølging med innføring av nye sykefraværsrutiner. Fokus på planer og samtale. En av våre store utfordringer er at leger med personalansvar ikke deltar på denne og lignende obligatorisk opplæring innen HMS. Kompetansehevende kurs for verneombud og tillitsvalgte i sykefraværsarbeide. Oppgradering av det systematiske HMS-arbeide, forbedring av verktøy og tilgjengelighet av disse. Gravideprosjekt; Samarbeid mellom NAV og UNN Tromsø. Jordmor i 50 % stilling. Alle ledere skulle melde fra til prosjektet om gravide medarbeidere slik at felles møte med leder, gravid og jordmor kunne finne sted. Fokus på den friske gravide som evt. kunne 13
ha behov for tilrettelegging slik at sykmelding kunne unngås. Mål om reduksjon i sykefravær blant gravide og implementering av en god gravidepolitikk i foretaket. Lignende prosjekt ved UNN Narvik og videreføring av arbeidsmetoden ved UNN Harstad. Prosjekt arbeid og psykisk helse, samarbeid mellom NAV og UNN Tromsø. Tilbud om psykologisk rådgivning til ansatte som er eller står i fare for å bli sykmeldt pga lettere psykiske lidelser. Pilotprosjekt kartlegging psykososialt arbeidsmiljø i Helse Nord hvor Seksjon for Arbeidsmiljø har hatt prosjektledelse. 1470 ansatte i UNN HF har så langt vært med på dette. Alle ledere følges opp. Implementering av tiltak etter tilsynskampanjen God vakt. Deltakelse i prosjekt Arbeidsglede - jakten på friskfaktorer initiert av Helse-Nord. UNN har utdannet 4 karriereveiledere som skal veilede langtidssykemeldte hvor andre tiltak ikke har ført frem. Beskrivelse av seniorpolitikk i UNN. Tiltak ikke iverksatt. UNN Harstad deltar i deltar i det landsomfattende prosjektet Aktive sykehus. Prosjektet har fokus på trivselsnærvær gjennom fysisk aktivitet på arbeidsplassen. 2.3 Aktivitet Se nedenstående tabell. Den totale aktiviteten mål i antall DRG-poeng gikk litt ned fra 2006 til 2007. Dette er et resultat av de tiltak avdelingene iverksatte i løpet av siste del av 2006 og 2007 for å få driften mer i balanse med budsjettet. Totalt sett har det vært en større reduksjon i innleggelser enn i andre virksomhetsmål. Det har vært relativt stor økning i antall dagkirurgiske inngrep. Således har vi oppnådd en ønsket og tilsiktet vridning i aktiviteten fra innleggelser til dagbehandling/poliklinisk virksomhet. Aktivitet UNN HF 2007 2006 Endring 06-07 Antall i % Innleggelser - heldøgn Somatikk 38 062 38 980-918 -2 Dagbehandlinger Somatikk 17 374 18 087-713 -4 Dagkirurgiske opphold Somatikk 10 378 9 161 1 217 13 DRG poeng - korrigerte Somatikk 52 328 53 304-976 -2 Liggedager i perioden Somatikk 200 141 205 711-5 570-3 Polikliniske konsultasjoner Somatikk 223 127 225 097-1 970-1 Røntgenundersøkelser Somatikk 186 746 188 612-1 866-1 Laboratorieanalyser Somatikk 3 456 352 3 748 428-292 076-8 Undersøkelser - Coronar angiografi Somatikk 3 056 3 328-272 -8 Behandlinger - PCI Somatikk 1 458 1 679-221 -13 Hjerteoperasjoner Somatikk 570 636-66 -10 Utskrivelser fra døgnopphold VOP 2 903 2 837 66 2 Liggedager i perioden VOP 53 376 53 742-366 -1 Polikliniske konsultasjoner VOP 45 221 37 920 7 301 19 Utskrivelser fra døgnopphold BUP 118 134-16 -12 Liggedøgn BUP 3 309 5 462-2 153-39 14
Polikliniske konsultasjoner BUP 25 515 20 750 4 765 23 Utskrivelser fra døgnopphold Rusomsorg 344 377-33 -9 Liggedøgn Rusomsorg 17 965 22 207-4 242-19 Polikliniske konsultasjoner Rusomsorg 5 637 3 258 2 379 73 Nyhenviste pasienter på venteliste i øyeblikket Somatikk og psykiatri 14 240 12 902 1 338 10 Innleggelser, dagopphold, polikliniske konsultasjoner inkl dagkirurgi Somatikk 278 563 282 164-3 601-1 DRG poeng i 2006 er beregnet med 2007 logikk 2.3.1 Somatikk Aktivitetsutviklingen innen somatisk virksomhet viser samme trend som den totale aktivitetsutvikling som beskrevet over. Det har vært en relativt stor økning i antall dagkirurgiske opphold (13 % økning fra 2006 til 2007), og en nedgang i innleggelser på 2 %. Således har vi oppnådd en ønsket vridning fra innleggelser til dagbehandling. Antall polikliniske konsultasjoner viser en liten nedgang på 1 %. Den totale somatiske aktiviteten er litt redusert fra 2006 til 2007. Endringen er beskjeden, og således er dette omtrent i tråd med oppdragsdokumentets ordlyd om at aktiviteten skulle videreføres på omtrent samme nivå som i 2006. Det er dog verd å merke seg at en langvarig trend med årviss økning i aktiviteten nå er brutt. Alle avdelinger i UNN har så vel i den opprinnelige budsjettprosessen for 2007, som i en prosess med til dels betydelige avdelingsvise budsjettkutt i første halvår 2007, vært igjennom flere runder med analyser av virksomheten og tilpassning av virksomheten til budsjett. I disse prosessene har det vært et viktig fokus at den samlede aktivitet ikke skulle vise en uønsket vekst, samt at det har vært lagt stor vekt på tiltak for å oppnå dreining i aktiviteten fra innleggelser til dagkirurgi/ dagbehandling. Dette fokuseres det også meget sterkt i den meget store og omfattende omstillingsprosess som pågår i UNN fra høsten 2007. Den relativt store reduksjonen i hjertekirurgisk aktivitet samt invasiv kardiologi (koronar angiografi/pci) skyldes reduksjon i operasjonskapasitet og personell tilknyttet denne virksomheten. Dette har vi imidlertid kunnet påvise at medførte økt pasientlekkasje ut av Helse Nord i første halvår 2007, med økte kostnader for Helse Nord totalt sett som følge. Tiltak er planlagt for igjen å kunne øke aktiviteten på dette området noe. Imidlertid er det nå litt usikkert hvorvidt det er behov for en økning, og situasjonen følges fortløpende. UNN Tromsø har nå vært sammenslått med Harstad og Narvik Sykehus i ett år, og det har vært et år med redusert aktivitet på de aller fleste områder. Totalt sett har aktiviteten gått ned i det somatiske virksomhetsområdet sammenlignet med 2006. Antallet sykehusinnleggelser er redusert med 2 %, og dette har ført til at inntjeningen av DRG -poeng er lavere i 2007 enn i 2006. Denne reduksjonen er på 4 %, eller 984 DRG poeng. Dette tallet er inkludert en prognose for DRG 470, og vil ikke bli endelig før etter 10.februar. Vi ser også reduksjon i forbruket av liggedager, hjerteoperasjoner og PCI - behandlinger. Omfanget av laboratorieundersøkelser er også 8 % lavere enn i fjor. 15
Det er også registrert færre røntgenundersøkelser i år enn i fjor. Dette er en styrt utvikling fra Radiologisk avdeling ettersom de har lagt om rutinene ved demonstrasjoner av bilder for å redusere medgått legetid. Vi er nå inne i en omfattende omstilling av organisasjonen der hensikten blant annet er å få til bedre samhandling og pasientflyt, og det forventes at vi vil effekter av dette arbeidet utover i 2008. 2.3.2 Psykisk helse Barne- og ungdomspsykiatri: Det har i 2007 vært en nedgang i utskrivinger med 12 % og en nedgang i liggedøgn på 39 %. Nedgang i liggedøgn har sammenheng med kapasitetsreduksjon i forbindelse med nedleggelse av Barnepsykiatrisk avdeling (Berglund) ressurser fra denne virksomheten er bl.a. nyttet til styrking av poliklinisk og ambulant virksomhet ved Barne- og ungdomsklinikken i Tromsø. Kapasitetsreduksjonen har bl.a. sammenheng med innsparinger knyttet til sykehusets økonomiske situasjon. Polikliniske konsultasjoner viser en økning på 23 % som ansees som tilfredsstillende. Også i 2007 har det vært rekrutteringsproblemer knyttet til sentrale faggrupper innenfor barne- og ungdomspsykiatri. Voksenpsykiatri: Det har i 2007 vært en økning i utskrivninger på 2 %. Antall liggedøgn har vært uendret. Som resultat av innsparinger knyttet til sykehusets økonomiske situasjon er det foretatt kapasitetsreduksjoner ved Allmennpsykiatrisk avdeling (2 døgnplasser ved intermediærpost) og Spesialpsykiatrisk avdeling (2 døgnplasser ved Sikkerhetspost B). Med hensyn til poliklinisk aktivitet er det en økning i antall konsultasjoner på 11 % som ansees som tilfredsstillende. Stillingsstoppen med bakgrunn i sykehusets økonomiske situasjon har innvirket på poliklinisk kapasitet. Også i 2007 har det vært rekrutteringsproblemer knyttet til sentrale faggrupper innenfor voksenpsykiatri. 2.3.3 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling I 2007 registreres en reduksjon i antall utskrivninger på 12 % og en reduksjon i liggedøgn med 39 % med bakgrunn i kapasitetsreduksjoner (nedleggelse av familieprosjekt ca. 6 plasser og langtidsplasser ved Rusklinikken i Tromsø 10 plasser). Kapasitetsreduksjonen har sammenheng med innsparinger knyttet til sykehusets økonomiske situasjon. I forhold til poliklinisk virksomhet registreres en økning i antall polikliniske konsultasjoner på 73 % som blant annet har sammenheng med økt satsing og bedre registrering. Dette ansees som tilfredsstillende. Andel behandlingsavbrudd er 20 % (noe som er lavt innen russektoren). 16
En ønsket satsing på tverrfaglig spesialisert rusbehandling som blant annet skulle bidra til økt andel helsepersonell er ikke gjennomført grunnet sykehusets økonomiske situasjon. Rusklinikken har imidlertid søkt å øke andelen helsepersonell i virksomheten ved rekruttering til vakante stillinger. Også i 2007 har det vært rekrutteringsproblemer knyttet til sentrale faggrupper innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 2.4 Økonomi Resultat i forhold til budsjett Ordinært resultat for 2007 er pt minus 352, 9 mnok. Den kan komme små endringer i løpet av februar måned da rgnskapet ikke er endelig avsluttet. Styringsmål er 74 mnok og gir resultat etter styringsmål på 278,9 mnok. Avviket i forhold til budsjett blir derfor 278,9 mnok. Inkludert i resultatet er imidlertid en ekstraordinær netto kostnad på 115 mnok knyttet til økte pensjonskostnader som følge av endrede forutsetninger. Beløpet er verken budsjettert eller finansiert, men skal belastes 2007-regnskapet. Håndteringen er samordnet i helseregionen. Resultat i forhold til 2006 Et regnskap for 2006 som er sammenlignbart med 2007 består av gamle UNN samt den delen av Hålogalandsforetaket som er videreført i regi av UNN HF. Ordinært resultat er da 80,2 mnok bedre enn 2006. Resultat etter styringsmål er 6,4 mnok bedre enn 2006. Hele 1000 2 007 2 006 Regnskap Budsjett Avvik Hittil i år Endring 06-07 Basisramme -2 929 200-2 929 200 0-2 662 200 267 100 ISF og poliklinikkinntekter -911 000-897 400 13 500-913 300-2 300 Øvrige inntekter -654 800-563 700 91 100-780 600-125 800 Sum inntekter -4 495 000-4 390 300 104 700-4 356 000 139 000 Varekostnad 558 600 538 700-19 900 530 900-27 700 Personalkostnader 3 028 900 2 829 800-199 100 2 825 100-203 700 Kjøp av helsetjenester 255 300 206 900-48 400 324 200 69 000 Andre driftskostnader 996 500 882 600-113 900 1 114 900 118 400 Sum kostnader 4 839 200 4 457 900-381 300 4 795 200-44 000 0 0 0 0 0 Driftsresultat 344 200 67 600-276 600 439 200 94 900 Netto finansposter 8 600 6 400-2 200-6 100-14 700 Resultat 352 900 74 000-278 900 433 100 80 200 Styringsmål 74 000 74 000 0 147 800 73 800 Resultat etter styringsmål 278 900 0-278 900 285 300 6 400 Tabell: Resultat 2007 holdt opp mot budsjett 2007, prognose 2007 og regnskap 2006 vb 2.4.1 Økonomisk utvikling, herunder inntekter, kostnader og prognose. Økonomisk utvikling gjennom året vises i følgende figur: 17
Hele 1000 0-50 000-100 000-150 000-200 000-250 000-300 000-350 000-400 000 Januar Februar Ordinært resultat Mars April Mai Juni Juli Regnskap 07 akk. Akk. Budsjett Måned August September Oktober November Desember Tilleggspensjon Regnskap 06 akk Ser man bort fra tilleggspensjon viser utviklingen en bedring i forhold til 2006, men betydelig avvik i forhold til budsjett. 2006 resultatet er korrigert for ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger i Narvik. Oppsummerte avvik Inntekter Inntektene har et positivt budsjettavvik på 104,7 mnok. Avviket består av følgende hovedposter: ISF inntektene er drøyt 2 mill kroner høyere enn budsjettert. Dette inkluderer avkorting ISF for 2006 og 2007 på til sammen ca 18 mill kroner, og ISF på poliklinikk ca 6,5 mill kroner. Poliklinikk og laboratorieinntekter er ca 5 mill kroner bedre enn budsjett til sammen. Poliklinikk er 8 mill kroner lavere enn budsjettert, og må ses i sammenheng med ISF på poliklinikk, mens labinntektene er ca 13 mill kroner høyere enn budsjett. Salgs og kursinntektene er ca 15 mill kroner høyere enn budsjett Egenandelsinntektene, inntekter fra selvbetalende pasienter, samt refusjon fra NAV på drosje etc er drøyt 22 mill kroner høyere enn budsjettert Tilskudd og øremerkede inntekter viser et positivt budsjettavvik på ca 56 mill kroner. (motposter i form av økte kostnader) I forhold til 2006 er inntektene 139 mnok høyere. Aktivitetsavhengige inntekter er 2,3 mnok lavere i 2007 enn 2006 Kostnader Varekostnader Varekostnader er 27 mnok høyere enn budsjettert. Størst avvik er det på medikamenter (-5,4 mnok), lab/røntgenrekvisita (-4,8 mnok) og mat og drikkevarer (-3,0 mnok) I forhold til 2006 er vareforbruket i 2007 27,7 mnok høyere. Økning er i sin helhet på medikamenter. Personalkostnader Personalkostnader overskrider budsjettet med ca 190 mill kroner. Av dette er 115 mill kroner økte pensjonskostnader for 2007. De øvrige budsjettoverskridelsene finner vi i første rekke på variabel lønn (overtid, vikarer og ekstrahjelp) som er drøyt 81 mill kroner høyere enn budsjett. I 18
tillegg er kostnadene for engasjementer ca 20 mill kroner høyere enn budsjettert. Disse kostnadene har i stor grad sammenheng med prosjektarbeid, og må ses i sammenheng med høyere inntekter jfr over. Fast lønn og diverse refusjoner viser et budsjettoverskudd på ca 60 mill kroner til sammen. Dette bør ses i sammenheng med de store kostnadene til variabel lønn. I forhold til 2006 øker personalkostnadene med 203,7 mnok. De to årene er imidlertid ikke sammenlignbare bla pga omlegging av ambulansedriften til egen regi og omdefinering av lønnsposter. Kjøp av helsetjenester Budsjettoverskridelsen på 48 mill kroner er fordelt på: Gjestepasienter somatikk - 14 mill kroner Gjestepasienter rus - 18 mill kroner Kjøp av gjestepasienter psykiatri - 5 mill kroner Innleie av helsepersonell fra byrå - 11 mill kroner I forhold til 2006 øker gjestepasientkjøp med 21 mnok, mens innleie er 9 mnok lavere i 2007 enn 2006. For øvrig skyldes endringen mellom 2006 og 2007 reduksjon i den kontraktsbaserte ambulansevirksomheten. I tillegg til redusert innleie fra byrå, er det også redusert innleie over lønnssystemet på ca 6 mill kr, til sammen 15 mill kr. Andre driftskostnader Det er en budsjettoverskridelse på 114 mnok, som i sin all hovedsak skyldes at ikke inndekt underbalanse i budsjettet er lagt på denne posten. I tillegg har vi nesten 7 mill kroner mer i reisekostnader enn budsjett. Tiltaksplan Foretaket har i 2007 hatt en tiltakspakke med opprinnelig forventet innsparing på 238 mnok, herav er ca 80 mnok fordelt ut på avdelingene. Underveis i løpet av året har man sett seg nødt til å redusere forventet innsparing til totalt 119 mnok, og herav 65 på avdelingsnivå. Likviditet Utvikling likviditet 0-100 Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Mnok -200-300 -400 Limit Trekk -500-600 Måned 19
Figuren viser saldo på konti som inngår i konsernkontosystem (inkl. skattetrekkskonto) Trekkramme er forhøyd 2 ganger i løpet av året. Først i februar fra 250 til 450 mnok, og i oktober fra 450 til 550 mnok. Investering I 2007 har vi investert for 137,8 mill kroner. Dette inkluderer egenkapitalsinnskudd KLP på nesten 10 mill kroner. I Harstad og Narvik er det brukt 3,4 mill kroner på bygg og anlegg, og for Tromsø ca 2,9 mill kroner. For øvrig har vi brukt 88,2 mill kroner på utstyr. Herav gjelder 2,7 mill kroner IKT utstyr, 62,3 mill kroner medisinsk teknisk utstyr, og 23,2 mill kroner annet. 2.4.2 Årsverksutvikling Grafen under viser månedsverk per måned 2006 og 2007, samt korrigert 2007. Det vil ikke være hensiktmessig å sammenligne 06 og 07 uten å korrigere for endringer i oppgaver og dermed antall årsverk. Som grafen under viser har vi gjennom hele året brukt betydelig flere årsverk i 2007 enn vi gjorde i 2006. Men for desember er antall forbrukte månedsverk identiske for de to årene til tross for endring i oppgaver. 6 600 Månedsverk 2006 Månedsverk 2007 Korrigert 6 400 6 200 Antall 6 000 5 800 5 600 5 400 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned Men for å gjøre sammenligningen mer reell har vi korrigert for følgende forhold: Overtakelse av ambulanser. (Utgjør i gjennomsnitt 268 månedsverk per måned. For desember er økningen bare 105 månedsverk siden vi allerede i desember 2006 hadde overtatt deler av dette) Økte eksternfinansierte stillinger (utgjør i gjennomsnitt 56 månedsverk per måned) Tillegg. Fom februar 2007 ble en del tillegg omregnet til årsverk. Dette bidrar til å øke antall månedsverk per måned fom februar og utover, og er en teknisk endring (Utgjør i gjennomsnitt 108 månedsverk per måned fom februar) Barnehager. Barnehagene som ble overført til kommunen 15. september i år. Disse fikk lønn fra UNN tom oktober (refundert fra kommunen). Fom november er ca 60 månedsverk redusert som følge av dette. Tabellen under viser korrigeringene per måned. Disse er trukket fra antall registrerte månedsverk per måned i 2007, og vises i den stiplende linjen i grafen over. Denne viser at vi har en markant nedgang i forbrukte månedsverk fra sommeren og ut året. 20
Ambulanser Tillegg Eksterne still Barnehager Korrigeringer jan 209 24 56 289 feb 212 99 56 367 mar 236 112 56 404 apr 216 121 56 393 mai 247 105 56 408 jun 246 97 56 399 jul 270 104 56 430 aug 272 112 56 440 sep 266 114 56 436 okt 270 107 56 433 nov 258 106 56-60 480 des 141 109 56-60 366 Sum 2843 1210 672-120 4845 2.4.3 Prioritering Funksjonsregnskapet er ikke ferdigstilt og blir ettersendt. 3. Rapporteringspunkter tiltak i Oppdragsdokumentet I tillegg til rapportering i henhold til indikatorene i målekortet og i oppdragsdokumentet, skal helseforetakene rapportere i tertialrapporter og årlig melding for 2007 om oppfølgingen av følgende tiltak (det vises til oversikt over rapporteringspunkter vedlagt): 3.1 Rapportering hvert tertial/årlig melding: Arbeid med vurderinger og tiltak for tilpasning av lokalsykehusfunksjon i hhv. Tromsø og Bodø til behov til eldre/kronisk syke (UNN, NLSH) I forbindelse med den store, langsiktige utviklings- og omstillingsprosessen som er startet i UNN høsten 2007 er dette et viktig fokus. Tilsvarende er dette sentralt i prosessen vi har hatt med å integrerer Harstad og Narvik sykehus i UNN. Vi har etablert, og vil i vår nye organisasjonsstruktur fortsatt ha, gjennomgående faglig ledelse i hele UNN. Dette er viktig for å sikre ensartede prosedyrer og likeverdig tilbud i hele UNN, og dermed også viktig for en god lokalsykehusfunksjon. Etablering av klinikkstruktur i UNN vil bedre tilbudet til pasienter med flere og sammensatte lidelser, da enhetene blir større og skillene mellom avdelingene vil reduseres. Formalisering av samarbeid mellom DPS og akuttavdelinger Det har i 2007, gjennom et eget prosjekt, vært arbeidet med utarbeidelse og inngåelse av samarbeidsavtaler mellom sykehusavdelinger (Allmenn-psykiatrisk avdeling og Spesialpsykiatrisk avdeling) og DPSer i UNN og Helse Finnmark (jfr. fremlegg fra prosjektleder Åshild Vangen på DPS-lederkonferansen). Avtalene er gitt utforminger spesielt tilpasset de enkelte DPSer. Gjennom disse avtalene omtales håndtering av akuttproblematikk, elektive innleggelser, samarbeidsfora m.v. De siste avtaler vil komme på plass i løpet av de to første måneder av 2008. 21
Utredning av framtidige behov/kapasitet for behandling av smertepasienter (UNN, NLSH) Det er etablert kontakt og felles planlegging mellom smerteklinikkene i Tromsø og Bodø. Oppdatering stillingsstruktur i Nasjonalt råds database, oppdatering av hjemmelsregisteret i lønns- og personalsystemet Det ble i 2007 igangsatt et arbeid for å få et mer oppdatert register over legenes IDnr. i forhold til nasjonalt råds database. I dette arbeidet skal registeret legges inn i lønnssystemet for å sikre jevnlig ajourhold. Målsettingen var at arbeidet skulle sluttføres innen utgangen av 2007. Pga stort fravær blant nøkkelpersoner har arbeidet blitt forsinket, og forventes ikke sluttført før sommeren 2008. Uavhengig av arbeidet på UNN har Sosial- og helsedirektoratet bestemt seg for at databasen med oversikt over legehjemler skal kjøres inn i lønns- og personalsystemet til hvert enkelt RHF og forvaltes av HF ene. I den forbindelse skal det utvikles nye tekniske løsninger. Helse Nord er representert i dette arbeidet Status arbeid for identifisering og realisering av økonomiske og personalmessige gevinster som følge av systemanskaffelser, samt oppfølging med organisatoriske endringer SKIS hadde i 2007 begrenset ansvarsområdet til kliniske informasjonssystemer hvor de viktigste er: DIPS (PAS-EPJ-Labsystem for klinisk kjemi) DIPS operasjonsmodul (ny modul 2007 for operasjonsplanlegging og monitorering) BUP-data (Barne og Ungdomspsykiatri) RUS-data TRIS (Radiologi) AGFA Impax (Radiologi) Varian (Stråleterapi) Sympathi (Patologi) Labcraft (Blodbanksystem) Partus (System for fødeavdelinger) MedGen (Medisinsk Genetikk) Deltrix-Safir (Mikrobiologi- Innført 2007) AMIS (AMK) Labas (Intensivmedisin) Auditbase (Høresentralen) MMS Gold (Urodynamisk Målesystem) Nimes Klinisk modul (Støttesystem for analyse og kvalitetssikring av medisinsk kodepraksis) De kliniske IKT systemer har pågående interne utviklingsprosesser samtidig som man arbeider med å koordinere de slik at alle kliniske brukere har et felles påloggingsbilde og en felles arbeidsflyt å forholde seg til. Dette skjer i samarbeide med HN IKT som er sykehusets hovedleverandør av IKT tjenester. I 2007 har man parallelt med annet utviklingsarbeid i applikasjonene utviklet SLA avtaler for leveransene fra HN IKT til UNN HF De forventes ferdigstilt februar 2008. Fase I i sammenslåing av DIPS og Radiologisystemene i UNN Tromsø, UNN Harstad, og UNN Narvik ble terminert før sommerferien. Fase II utsatt som følge av LUO - prosjektet, planlegges iverksatt høst 2008/vår 2009. 22