Masterskolen våren 2011 : Forskningsmetoder i informatikk - 1

Like dokumenter
Masterskolen våren 2010 : Forskningsmetoder i informatikk

Masterskolen våren 2009 : Forskningsmetoder i informatikk

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen våren 2012 : Forskningsmetoder i informatikk - 1

Masterskolen våren 2008 : Arild Jansen AFIN

Arild Jansen, AFIN. Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon)

Forskningsmetoder i informatikk

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Arild Jansen, AFIN. Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk. Ulike former for informatisk forskning -

Informatisk emetoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN

Masterskolen 2015: Introduksjon

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

DRI 3001 Våren 2014 Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

Grunnlaget for kvalitative metoder I

KVALITATIVE METODER I

Bruk av teori i IS-forskningen Masterskolen våren seminar Arild Jansen, AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

PED228 1 Forskningsmetoder

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

Forskningsmetoder i informatikk

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Arild Jansen, AFIN

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Forskningsmetoder i informatikk

DRI Arild Jansen AFIN 1

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?

Allmenndel - Oppgave 2

Hensikten med studien:

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

DRI 3001 våren Arild Jansen, AFIN

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

DRI 3001 våren Arild Jansen, AFIN

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

Forelesning 19 SOS1002

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag Margrethe Jernes

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Forskningsmetoder i informatikk

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Masterskolen våren 2014 : Forskningsmetoder i informatikk. Øvelsesoppgaver

DRI2001 forelesning

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Innhold. Forord... 11

Kvalitativ forskningsmetode

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria

)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Oppsummering DRI

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI)

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Forsøkslæreplan i valgfag programmering

GRUPPE 5, UKE 11 EVALUERING IN1050

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Transkript:

Litt om forskningsmetoder innen informatikk Om ulike metodiske tilnærminger innen informatikk og informasjonssystemer Casestudier og hermeneutisk tilnærmingsmåte Pensumlitteratur Klein, H. and Michael Myers (1999) A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. MIS Quarterly Vol 23, No 1, pp 67 94 March 19999 http://www.qual.auckland.ac.nz/mdmyers/klein-myers.pdf Yin, Robert (2003) Case study research. Sage Publications Se også http://www.qual.auckland.ac.nz/ http://www.isworld.org/ http://www.aisnet.org/ 1 Hva skiller en informatisk tilnærming fra juridisk eller samfunnsvitenskapelig studier av IS-systemer Et samfunnsvitenskapelig (eller juridisk) perspektiv innebærer som regel at vi begrenser oss til å studere virkningen av en bestemt type teknologi/teknisk løsning Eks : Hvordan/hvorfor brukes Internett, Facebook,.. Fører IKT til sentralisering eller desentralsering Hvilke rettslige konsekvenser har bruk av systemx Et IKT/IS-perspektiv innebærer å analysere (forstå) de spesifikke egenskaper ved et system som studeres (dvs. åpne den sorte boksen) Eks. : Hva kreves for at to system X skal samhandle (interoperere)? Hvordan må vi utforme sikkerhetsløsninger som er tilstrekkelig trygge? Dette krever at vi må søke å identifisere nødvendige egenskaper ved en gruppe av systemer, som kan bidra til de ønskede resultater NB : Dette innebærer ikke at de spesifikke tekniske egenskaper er tilstrekkelige, ofte kreves i tillegg bestemte organisatoriske og/eller rettslige forutsetninger 2 Masterskolen Våren 2011 Arild Jansen, AFIN Syn (perspektiv) på teknologi /løsninger Infrastruktur Bevissthet i forhold til hva slags teknologi/teknisk løsning en studerer Rolle/funksjon Underliggende basis for de tekniske systemer Eks. på fokus Verktøy Hjelpemiddel Endre arbeidsrutiner, arbeidsinnhold Automat Informasjonstjenester Medium for Kommunikasjon og inf. utveksling Erstatte menneskelig prosesser IKT en integrert del av tjenestene Understøtte menneskelig samhandling Nye prosesser og organisasjonsformer Kvalitet, tilgjengelighet,.. Standardisering, fleksibilitet, styring, Samhandlingsformer Kontroll og styringsteknologi Overvåking /styring Styringsformer og virkninger Masterskolen våren 2010 Arild Jansen, AFIN 3

Masteroppgaven - et forskningsprosjektet De 3 hovedelementene Fenomenet Temaet Forskningsspørsmålene Teoretisk basis Begreper Teorier: Kjente sammenhenger mellom begrepene, dvs. hva vi allerede vet innen feltet Masterskolen Arild Jansen, AFIN Forskningsmetode Hvordan samle inn data Oppfatning av virkeligheten (Ontologi) Synet på kunnskap (epistemologi) 4 Alternative syn på kunnskap og virkeligheten Ontologi (læren om ting slik de er ) Ekstern realisme Virkeligheten eksisterer uavhengig av våre konstruksjoner Intern realisme Virkeligheten er en intersubjektiv konstruksjon av felles kognitiv apparat Subjektiv idealism Hver person konstruerer sin egen realitet Epistemologi - (Hvordan skaffe seg kunnskap - erkjennelsesteori Positivism: Fakta og verdier må holdes adskilt, vitenskapelig kunnskap er basert på fakta Ikke-positivism Fakta og verdier er tett sammenvevd, begge inngår i vitenskapelig kunnskap. Forstås gjennom fortolkninger Normativism Vitenskapelig kunnskap er ideologisk og knyttet til bestemte sosial mål 5 Informatikk - et spesielt fagfelt Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatikk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring Design, kritiske metoder, aksjonsforskning Vitenskapelige positivistisk metoder, Fortolkende metoder, f eks. hermeneutiske Masterskolen våren 2010 Arild Jansen, AFIN forståelse 6

Typer av IS forskning Positivistisk (arven fra naturvitenskapen og økonomene): Formelle, entydige forskningsspørsmål (påstander, hypoteser) hypotesetesting for å bekrefte eller avkrefte påstandene Kvantifiserbare variable Utvalget som studeres er et representativt utvalg Interpretative (fortolkende): Tar utgangspunkt i at vår kunnskap om virkeligheten er framkommet ved sosiale konstruksjoner Forsøker å forstå fenomener ut fra den mening vi tillegger dem Dominerende i sosialantropologi & etnografi, også i mye brukt i sosiologi Design endringsorientert Prøver ut noe nytt antakelser om virkning Stiller krav forskerens ærlighet i forhold til intensjon, etikk, mm Kritisk tradisjon Være kritisk, i opposisjon til rådende forhold, søke å avdekke f eks. diskriminerende, fremmedgjørende forhold, Ta stilling til verdier og holdeninger, ta den svakes side Ofte en basis i aksjonsforskning Masterskolen våren 2010 Arild Jansen, AFIN 7 Eksempler på kvantitative (positivistisk) IS-metoder Bruk av spørreskjemaer/standardiserte intervjuer til Brukerundersøkelser: brukernes inntrykk, erfaringer, holdninger, bruksmåter, Kartlegging av bruksmønstre, arbeidsprosesser osv m gjennom formaliserte modelleringsmetoder (f eks. UML) Dette kan ofte skje ved at kvalitative beskrivelser (fra observasjoner, intervjuer mm ) kategoriseres til kvantitative størrelser før de analyseres Måling av brukeradferd gjennom logger eller andre typer datafangst Antall og typer brukere som bruker ulike systemer Oppgavetyper og funksjoner Derimot vi beskrivelser av type rike bilder, scenarier el være mer kvalitative (ikke-positivistiske), men da vanskeligere å modellere 8 Typiske positivistisk metoder (prediksjon) i ISforskning Såkalte teknologimodelhets, sprednings og akseptansestudier (eks. spredning og bruk av mobiltelefon, Internet, utbredelse av bredbånd,.) Akseptanse og bruk av e-forvaltningsløsninger Measuring e-excise Tax Success Factors: Applying the DeLone & McLean Information Systems Success Model (Kvantitative) studier av faktorer som kan forklare digitale skiller Technology Diffusion in the Society: Analyzing Digital Divide in the Context of Social Class Civil Servants Internet skills: Are They ready for for E-Gvernment Undersøkelser av offentlige nettsteder Evaluering av nettsteder tilgjengelighet (jf UU ny Lov ) Analyse av nettsteders innhold forklare forskjeller 9

Are Vegard Haud: Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider Tema /problemstilling (forenklet): Hvilke muligheter har innbyggere for innsyn og deltakelse i politiske prosesser gjennom kommunenes nettsider (politisk kommunikasjon) Hva kan forklare forskjeller mellom kommunenes nettsiden mhp pol. komm? Metode Standardisert analyse av alle kommunale nettsider (> 50 sjekkpunkter undersøkt av studenter ) Innhenting av økonomiske &demografiske data om kommune (SSB- Kostra) Statisk analyse (regresjonsanalyser med mer) for å finne sammenhenger 10 Hva er fortolkende (interpretativ) forskning Kunnskap om virkeligheten er framkommet ved sosiale konstruksjoner (språk, bevissthet, delte oppfatninger, dokumentstudier, forståelse av verktøy, andre typer artefakter..) Det gjøre IKKE er klart skille mellom uavhengige og avhengige variable (entydig årsaksforhold), men snarere på kompleksiteten Vekt legges på forståelse, både av objektet (her et IS) og omgivelsene (kontekst) Fokus på prosessen (e) som inngår når IS Kontekst Gjensidig påvirkning Fortolkende forskning vanlig ved case-studier 11 Case studier kvalitativ tilnærming Ser på en spesifikk situasjon - Dybde ikke bredde (survey -> bredde) Studerer fenomenet over en lengre tidsperiode (2mnd ->) Identifiserer hendelser over tid Ofte velges spesielle tilfeller (motsatt av survey - der disse elimineres) Kan avdekke det unike, f eks. til å identifisere svarte svaner Egner seg til falsifisere teori - framfor å verifisere teori Egnet til å generere (utvikle) nye hypoteser Men Mye data - vanskelig å generalisere: Intervjuer, observasjon, dokumenter Liten kontroll - vanskelig å identifisere årsak-virkning sammenhenger Men: eksemplets makt skal ikke undervurderes 12

Forskning på forandring gjennom påvirkning Aksjonsforskning: Forskeren trer ut av sin nøytrale rolle og blir en aktør i endringsprosesser, gjennom å påvirke endringsprosessen Verdier og interesser: målet kan være å støtte en gitt brukergruppe, gjennom å forbedre systemene de skal bruke Målet er ikke bare ny teori eller empiri - men også endring vil være målet for forskningen. Forskeren må klargjøre sine ulike roller og hvilke verdier (normer) som ligger under påvirkningen En rekke prosjekter på 70-80-tallet gjorde bruk av aksjons-forskning (mest kjent Jern- og metallarbeiderprosjektet), hvor målet var å utvikle bedre språklig hjelpemidler for å styrke ansattes kompetanse og verktøy i endringsprosesser Design er en slik tilnærmingsmåte, hvor en ønsker å se ulike effekter å nye tekniske løsninger 13 Design innebærer å eksperimentere/prøve ut noe Forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene uavhengige variable: kontrolleres av forskeren avhengige variable: det som måles Fenomen Observerer/måler effekten på de avhengige variable Endrer på de uavhengige variablene Laboratorieksperimenter Eksperimenter i kontrollerte omgivelser: f eks. programmering/, systemutviklingsmetode, teste ut brukergrensesnitt,. Felt eksperimenter Eksperiment i en organisatorisk kontekst, prøve i det virkelig liv Eks. prøve ut brukervennlighet, innsynrutine,. Mange av dagens web-tjenester er resultat av felt-eksperimenter (Facebook, Youtune,..Twitter,.., likeledes SMS Forskningsmetoder Masterskolen våren i 2010 informatikk Arild 1901 Jansen Arild Jansen, AFIN 14 Litt om design som (informatisk) forskningsmetode Sentrale spørsmål er forhold mellom teori praksis Teknologi (som fenomen) sosiale /samfunnsmessige aspekter ved bruken av teknologien Design som prosess - produkt (resultatet av design) Forholdet mellom design og bruk (av systemet) Designer har kontroll over prosessen og intensjonen med hvordan produktet skal/bør brukes, men hvor brukerne kan delta i utviklingsprosessen Brukeren har (delvis/full) kontroll hvordan løsningen blir brukt Design (som f_metode) vil derfor innebære å forske på (prøve ut) metoder, teknikker og løsninger og hva/hvordan resultat blir brukt og virkninger av dette 15

Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare): NB dette er ikke en teori En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Tilsiktede effekter Tilsiktede effekter: Ny teknologi Resultater Utilsiktede positive effekter Eksempler : E-post Utilsiktede, uønskede effekter Forskningsmetoder Masterskolen våren i informatikk 2010 Arild 1901 Jansen Arild Jansen, AFIN 16 Klein & Myers (1999): A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. Bakteppet Interpretative (fortolkende) forskning innen internasjonal IS-feltet (særlig i USA) var ikke helt akseptert (som i stor grad var basert på en positivistisk tilnærming IS-feltet er arvelig belastet fra to dels uavhengige fagområder: Informatikk som en matematisk-naturvitenskapelig disiplin som ikke gir tilstrekkelig bred (teoretisk og) metodisk for å studere informasjonsystemer MIS-tradisjonen med basis i økonomi og deler av organisasjonsforskningen Kritikk av dårlig fungerende forskning er viktig og nødvendig, men det må også stilles krav til alternativer tilnærminger og metoder!! 17 Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon) 1. Det fundamentale prinsipp i den hermeneutiske sirkel 1. Iterasjon mellom delene og helheten 2. Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene 3. Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet 4. Abstraksjon og generalisering 5. Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn 6. Mange mulige fortolkninger F eks. forskjellige fortolkninger av ulike deltakere 7. Mistenksomhet Være på vakt for mulige skjevheter /forvrengninger i fortellingene fra deltakerne 18

Illustrasjon: Studie av et IS i en organisasjon, f. eks. et saksbehandlersystem 1. Det fundamentale prinsipp : Iterasjon mellom delene og helheten Se sammenheng mellom systemet ulike deler og hele systemet 2. Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene) Avdekke systemet organisatoriske, rettslige og sosiale omgivelser 3. Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet Hvilke påvirkning/betydning kan jeg har som observatør/innbryter 4. Abstraksjon og generalisering Sammenheng mellom det spesifikke og sammenhenger som avdekkes og generelle teoriske sammenhenger 5. Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn Er det noen som kan avkrefte våre hypoteser/antagelser 6. Mange mulige fortolkninger F eks. forskjellige fortolkninger av ulike aktører /ledelse- ansatt, mellom ulike avdelinger, 7. Mistenksomhet Være på vakt for mulige skjevheter 19 Kan vi generalisere fra case studier Eksempler på mulige generaliseringer Utvikling av nye begreper Eks Zuboff s Automate and Informate, Suchman s Situated actions Generalisere teori Eks Bruk av IKT i organisasjoner fører til sentralisering Påpeke spesifikke implikasjoner Sammenheng mellom design & utvikling og forretningsstrategi (NB: ikke entydig) Bidrag til dypere innsikt Suchman: Forskjeller mellom planer og handlinger, Situated actions, 20 Litteratur- kilder inne eforvaltning Journaler Generelle : MISQ, ISR, IT & Society, SJIS, Rene nettjournaler http://www.inderscience.com/browse/index.php?journalcode=eg Konferanser Akademiske: EGOV, DG.O., (http://www.dgo2008.org), ICIS, ECIS, Mer praktiske: ECEG, NOKIOS, (Skal legge ut lenker senere ) Forskningssentra Center for Technology in Government : http://www.ctg.albany.edu/ 21