Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN"

Transkript

1 Informatiske forskningsmetoder II Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk forskning? Pensumlitteratur Bratteteig, T: Design Science in informatics, Hevner, Alan R.: A Three Cycle View of Design Science Research, Scandinavian Journal of Information Systems: Vol. 19: Iss., Article 4. (se emnesiden) Om SU - Se forelesningene i FINF 4001 Ulike former for informatisk forskning - Kort repetisjon for 1. forelesning Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatisk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring Design, kritiske metoder, aksjonsforskning (kombinerer ulike metodiske tilnærminger. Vitenskapelige positivistisk metoder, (matematiske/fysiske metoder Fortolkende metoder, f eks. Hermeneutiske (samfunnsvit. metoder prediksjon -V2012 Arild Jansen, AFIN forståelse 2 Hva er design (til forskjell fra analyse /case-studier )? Analyser /casestudier.. Design -V2012 Arild Jansen, AFIN 1

2 Forskning på forandring gjennom påvirkning Design (blant annet aksjonsforskning) Forskeren trer ut av sin nøytrale rolle og blir en aktør i endringsprosesser, gjennom å påvirke endringsprosessen Verdier og interesser: målet kan være å støtte en gitt brukergruppe, gjennom å forbedre systemene de skal bruke Målet er ikke bare ny teori eller empiri - men også endring vil være målet for forskningen. Forskeren må klargjøre sine ulike roller og hvilke verdier (normer) som ligger under påvirkningen En rekke prosjekter på tallet gjorde bruk av aksjonsforskning (mest kjent Jern- og metallarbeiderprosjektet), hvor målet var å utvikle bedre språklig hjelpemidler for å styrke ansattes kompetanse og verktøy i endringsprosesser Design er en slik tilnærmingsmåte hvor en ønsker å se ulike effekter å nye tekniske løsninger Hvor kommer design inn i en tradisjonell systemutviklingslivssyklus Forstudie - Foranalyse: Problem og mulighetsanalyse - avdekke problemer Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske. Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming: (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk og drift, Videreutvikling Men i en iterativ tilnærming vil dette kunne komme i flere sykluser: 5 Spiralmodellen- skjematisk skisse Fastlegge mål og rammer Analyse Vurdere alternativer, risikovurderinger Risikoanalyse r Prototyping Vurdering Krav utforming Planlegge neste fase Utvikle neste produkt 6 2

3 Tradisjonell SU fokuserer problemet men har lett for å glemme brukerne og brukernes organisasjon!. Modell av virkeligheten Virkeligheten Problemområdet: Gjelder oppgaven som skal løses (Edb)-system Anvendelsesområdet: Gjelder brukerne og deres omgivelser Bruker Bruk av design som metode vil kunne belyse forhold mellom modellen og virkeligheten 7 Litt om design som (informatisk) forskningsmetode Sentrale spørsmål Forholdet mellom teori praksis Teknologi (som fenomen) sosiale /samfunnsmessige aspekter ved bruken av teknologien Design som prosess produkt (resultatet av design) Forholdet mellom design og bruk (av systemet) Designer har kontroll over prosessen og intensjonen med hvordan produktet skal/bør brukes, men hvor brukerne kan delta i utviklingsprosessen Brukeren har (delvis/full) kontroll hvordan løsningen blir brukt Design vil derfor innebære å prøve ut metoder, teknikker og løsninger og hvordan resultat blir brukt og virkninger av dette. Design må således forstås bred, og omfatte både utforming, implementerting og bruk. - Design innebærer å eksperimentere/prøve ut noe Forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene uavhengige variable: kontrolleres av forskeren avhengige variable: det som måles Fenomen Observerer/måler effekten på de avhengige variable Endrer på de uavhengige variablene Laboratorieksperimenter Eksperimenter i kontrollerte omgivelser: f eks. programmering/, systemutviklingsmetode, teste ut brukergrensesnitt,. Felt eksperimenter Eksperiment i en organisatorisk kontekst, prøve i det virkelig liv Eks. prøve ut brukervennlighet, innsynrutine,. Mange av dagens web-tjenester er resultat av felt-eksperimenter (Facebook,.. Twitter,.., likeledes SMS), men ikke nødvendigvis med et forskningsformål! 3

4 Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare) En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Tilsiktede effekter Tilsiktede effekter: Ny teknologi Resultater Utilsiktede positive effekter Utilsiktede, uønskede effekter. Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv Forvaltningsinformatiske perspektiver (omfatte også juridiske og organisatoriske aspekter) Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Datasystem = formaliserbar del StudentWeb IKT-system Informatiske perspektiver - Tone Bratteteig med flere Design Research in Informatics Design både nye former, nye ideer og nye produkter Design (av artefakter) bruk av (nye artefakter ) Forholdet mellom mennesker og maskin Forhold mellom prosess og resultatet av (design) prosessen Design som er refleksiv aktivitet Forhold mellom intensjoner og effekter/konsekvenser Brukermedvirkning i design-prosessen Evaluering som en del av design-prosessene Kunnskapsutvikling som del av design-prosessen Design-perspektivet er relevant for dere sjøl om dere bare studerer (observerer) designprossenen 4

5 Ulike syn/perspektiver på design av et IS Konstruksjonsprosess Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste, Teknisk og organisatorisk forandringsprosess Utforme hele IS-systemet, inkluderte organisatoriske endringer Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Organisasjonsstrategisk/politisk prosess Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele design- og implementasjonsprosessen Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter F eks. ligningsetatens FLID-prosjekt, Lånekassa, Student-web, Bankenes innføring av sentraliserte IS på 90-talet,.. Hva var de planlagte mål og resultater og effekter versus hva det blir effekter og gevinster (positive og negative) Design som metode den skandinaviske SU-tradisjonen som bakteppe Systemteorien (hard systemtenkning), jf Dahlbom og Mathiassen Verden og organisasjoner som avgrensede systemer som kan analyseres (brytes ned i delsystemer) og bygges opp igjen som moduler (byggeklosser), jf systemering og fossefallsrammverket Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) Det tekniske og det sosiale er to likeverdige delsystemer Systemutvikling består både av teknisk utvikling og organisatorisk endring Dialektisk (konflikt-orientert) systemforståelse En utvidelse av den sosio-tekniske perspektivet som legger til grunn at alle organisasjoner (og tilhørende IS) inkluderer ulike typer motsetninger Systemutvikling må også avdekke og bidra til å løse (håndtere) motsetninger Computers in Context Noen grunnleggende spørsmål Kontekst: Sammenheng, helhet og gjensidig påvirkning Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, Dialektikk Utvikling gjennom motsetninger, vekselvirkning og gjensidig påvirkning, eks subjekt/objekt, Menneske-perspektivet subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning brukermedvirkning Ulike perspektiver på kvalitet: objektiv > subjektiv, symbolsk, estetisk og politisk kvalitet 5

6 Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som optimal algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet Lav usikkerhet Software engineering også omtalt som hard systemutvikling Fokus på lage formaliserte korrekte beskrivelse av virkeligheten Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men samspillende enheter Tette nettverk- uformelle strukturer Sosioteknisk systemutvikling: Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniskeog sosiale sider Systemløsninger er resultat av kompromiss mellom ulike interesser i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring - Eksempler på design som forskningsmetode innen forvaltningsformatisk forskning Herbjørn Andresen: Tema: Om samsvaret mellom et IT-system og et rettslig regelverk, systemdokumentasjon som henviser til rettskilder Metode : Analyserer dokumentasjonen av KOMPIS og drøfter alternative og supplerende dokumentasjonsmåter. Utviklet (design& demo) en prototyp som dokumentasjonsverktøy. Kjetil Helberg & Steinar Skagemo: Tema: Semantisk Web og rettighetsinformasjon Metode : Drøftet ulike tilnærminger innen semantiske teknologier til å utvikle Semantisk MinSide, et prototyp som skal hente fram og fortolke rettsregler for å sikre innbyggerrettigheter Dag Wiese Schartum: LovIT: It-støtte for arbeid med lovsaker. Metode. Utvikle prototyp for IT-verktøy som spesielt skal understøtte ulike faser i lovgivningsprosessen Arild B: Et grafisk verktøy for å visualisere lovtekst?? Andre informatiske perspektiver i forvaltningsinformatikk Analyse av SU-prosessen: Fra design til implementasjon, inkludert innføringsprosessen Kan omfatte analytisk (positivistisk), fortolkende eller design-orientert tilnærming Analyse av et IS i bruk, f eks: Forhold mellom systemkvalitet og brukskvalitet Datakvalitet og forvaltning av data (informasjon) Data og informasjonssikkerhet Forhold mellom tekniske rammer organisatorisk praksis (rutiner) Analyse av sammenheng mellom syn på organisasjon og bruk av IKT Rasjonell/instrumentell versus kultur- eller systemperspektiv,. Konsensus versus konflikt-perspektiv (f eks. Dahlbom) Analyse av IKT styring i for valtningen Hierarkisk, topp styrt versus horisontal samarbeid (nettverk Standardisering eller mangfold Sentralisering desentralisering 6

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN Informatiske forskningsmetoder II Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk

Detaljer

Arild Jansen, AFIN. Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon)

Arild Jansen, AFIN. Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon) Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk

Detaljer

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teori - metode - empiri Ulike typer IS-forskning Forprosjektrapporten noe som er uklart? Evaluering hva kan gjøres bedre? Masteroppgaven som forskningsarbeid

Detaljer

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det

Detaljer

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt

Detaljer

Systemutvikling og prosjektveiviseren Arild Jansen, FINF

Systemutvikling og prosjektveiviseren Arild Jansen, FINF Systemutvikling og prosjektstyring i staten Realisering av gevinster Temaer: IS og systemutvikling ulike perspektiver og tenkemåter Systemutvikling og organisasjonsutvikling Prosjekt-styring og gevinstrealisering

Detaljer

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet

Detaljer

DRI2001 forelesning

DRI2001 forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er

Detaljer

FINF aug Arild Jansen 1. Temaer: FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur

FINF aug Arild Jansen 1. Temaer: FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur FINF4001 Høst 2007 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Mål, rammer, aktør, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling

Detaljer

FINF H september Arild Jansen, AFIN Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF

FINF H september Arild Jansen, AFIN Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF4001 - Forelesning 19. september Temaer: Hard, myk og dialektiske tilnærming i SUarbeidet Ulike perspektiver på kvalitet Organisatorisk kontekst for utvikling

Detaljer

Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer

Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF4001 - Forelesning 16. september Temaer: Oppsummering valg av SU-metoder Hard, myk og dialektiske perspektiver på perspektiver på SU-arbeidet Ulike perspektiver

Detaljer

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk

Detaljer

Temaer: FINF aug Arild Jansen 1. FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur

Temaer: FINF aug Arild Jansen 1. FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur FINF4001 Høst 2006 Systemutvikling-I: Tilnærmingsmåter & perspektiver Temaer: IS og systemutvikling et overordnet syn Mål, rammer, aktør, omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling

Detaljer

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Litt om fagets historie Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret 2010 Design, bruk, interaksjon Dette er en kort og svært personlig fortelling om noe av den

Detaljer

DRI Arild Jansen AFIN 1

DRI Arild Jansen AFIN 1 Temaer: DRI H04 Forelesninger 15.11.2004 Hva er å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet mellom

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene

Detaljer

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Bruk av teori og om undersøkelsesopplegg Innsamling og bruk empiri (datamateriale) i prosjektarbeidet Litt om bruk av teori Om rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler

Detaljer

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet og nettsteder Forelesning

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet og nettsteder Forelesning Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 19.10 og pensumseminar 20.10 Fossefallsmetoden med laksetrapper Eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutvikling og offentlige

Detaljer

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13 Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

Velkommen til INF3290!

Velkommen til INF3290! 23.08.2013 Velkommen til INF3290! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Praktisk om kurset: Forelesinger fredag 12-14 (rom 1416 Smalltalk) Kursansvarlige: Margunn Aanestad og Petter Nielsen Epost: {margunn,

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

VELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria

VELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria VELKOMMEN UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? Hva er IN1050? Kurset fra A til Å HCI Interaksjon og Interaksjonstyper Grensesnitt Hvem er vi? Hva skjer i plenumstimene egentlig?

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen 15.11.2013 INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Eksamen For å bestå kurset må dere bestå eksamen Følg de formelle kravene Diskuter gjerne, men individuell besvarelse Ikke bruk mye plass

Detaljer

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Forskning for innovasjon innen eforvaltning 4 mai 2007 Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere Innledning bakgrunn for forprosjektet Problemstillingene

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Eksamensoppgave for FINF 4001 "Forvaltningsinformatikk"

Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Eksamensoppgaver FINF 4001 2006-2009 Eksamensoppgave for FINF 4001 8. Desember 2006 kl. 10:00 (6 timer). 1. Forklar hva et rettslig beslutnings(støtte)system er, og bruk offentlig forvaltning som eksempel.

Detaljer

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning 06.11.2006, Arild Jansen, AFIN eforvaltning visjoner og [norske] realiteter DRI 2001 forelesning 07.11.2006 eforvaltning: rammeverket og tjenestetrappa Eksempler: AltInn, Samordnet opptak og MinSide Systemutvikling som samspillet mellom

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman ISO 9241-210 Iterativ og brukernær systemutvikling. Kriterier for valg av metode. Brukersentrert design vs. RUP. Deltagende design Den skandinaviske arven.

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Kvalitetskrav til løsninger

Kvalitetskrav til løsninger Prosjektoppgaven Kvalitetskrav til løsninger Noen retningslinjer for å styre beslutningene deres finnes i form av hva brukere forlanger av software (og hardware): Brukbarhet. - Produktet skal være selvforklarende

Detaljer

Skrive masteroppgave: Valg av emne, vinkling og problemstilling. Dag Wiese Schartum, AFIN

Skrive masteroppgave: Valg av emne, vinkling og problemstilling. Dag Wiese Schartum, AFIN Skrive masteroppgave: Valg av emne, vinkling og problemstilling Dag Wiese Schartum, AFIN Valg av overordnet problemstilling (emne) Jf emne i konkret forstand: grovt tildannet stykke til å lage noe av Problemstillingen

Detaljer

VELKOMMEN. Til plenumstime i IN1050. Med Maria og Helle

VELKOMMEN. Til plenumstime i IN1050. Med Maria og Helle VELKOMMEN Til plenumstime i IN1050 Med Maria og Helle HVORFOR BRUKERORIENTERT DESIGN? Hva skjer i dag? Hvem er vi og hva skal skje her? Hva er IN1050? Kurset fra A til Å HCI Interaksjon og interaksjonstyper

Detaljer

Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling

Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling Forelesning i Finf4001, 15. september 2011 Systemtransparens transparen't a2 (også utt -an>g; gj fr fra mlat, av transparere 'være synlig gjennom',

Detaljer

Dagens tema. Systemutvikling og omstilling i praksis. Noen eksempler på IKT og omstillingsprosjekter i staten. 3 cases gjennomgås

Dagens tema. Systemutvikling og omstilling i praksis. Noen eksempler på IKT og omstillingsprosjekter i staten. 3 cases gjennomgås Dagens tema Systemutvikling og omstilling i praksis. Noen eksempler på IKT og omstillingsprosjekter i staten Forelesning i FINF 4001, 24. august 2010 Felt for signatur(enhet, navn og tittel) 3 eksempler:

Detaljer

Søknadsfrist

Søknadsfrist NO EN Informasjonssystemer I årsstudiet i informasjonssystemer vil du lære om datamaskinens oppbygging, konfigurasjon og bruk av operativsystemer, hvordan datamaskinen kommuniserer med andre enheter over

Detaljer

Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk

Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av

Detaljer

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Obligatorisk oppgave INF3221/4221 Obligatorisk oppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av den obligatoriske oppgavene for kurset INF3221/4221 Problemdefinering, krav og modellering, våren 2005. Formål Oppgaven går ut på å lage en

Detaljer

Bruk av IT i organisasjoner

Bruk av IT i organisasjoner Bruk av IT i organisasjoner Gruppetime INF3290 uke 36 [email protected] Oblig 0 Alle gruppene som har funnet et case har fått godkjent obligen og har fått en mappe på emnesiden -> Til dere andre: finn

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -

Detaljer

Design, bruk, interaksjon

Design, bruk, interaksjon Design, bruk, interaksjon Magnus Li [email protected] INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:

Detaljer

Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk: Fra valg av emne til problemstilling på to nivåer. Dag Wiese Schartum, AFIN

Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk: Fra valg av emne til problemstilling på to nivåer. Dag Wiese Schartum, AFIN Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk: Fra valg av emne til problemstilling på to nivåer Dag Wiese Schartum, AFIN Valg av overordnet problemstilling (emne) Jf emne i konkret forstand: grovt tildannet

Detaljer

Omstilling og gevinstrealisering i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF 4001

Omstilling og gevinstrealisering i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF 4001 Tema : E-Forvaltningsreformer i praksis. Hvilke gevinster får vi? Fra visjoner til mål, resultater og effekter hva snakker vi om Hvilke mål skal vi oppnå og hvordan Hvordan skal vi kontrollere at målene

Detaljer

Innhold. Forord, 6. utgave... 11

Innhold. Forord, 6. utgave... 11 5 Forord, 6. utgave.......................................... 11 Del I Introduksjon... 13 Kapittel 1 Organisasjon og ledelse en helhetsmodell... 15 1.1 Hva er en organisasjon og hva er organisering?...

Detaljer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Hva er å evaluere? Foreta en vurdering av systemet og avklare nytten det har for brukerne. En systematisk innsamling av data som gir informasjon om nytteverdien

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Utvikling. 3 syn på systemutvikling

Utvikling. 3 syn på systemutvikling IN 265: Utvikling 5 februar 2003 Utvikling Dahlbom og Mathiassen, kap. 4-6 5. februar 2003 3 syn på systemutvikling Konstruksjon Evolusjon Intervensjon Hvordan kan dette knyttes til OOA&D Ark 1 av 15 IN

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

inf 1510: bruksorientert design

inf 1510: bruksorientert design inf 1510: bruksorientert design våren 2011 Tone Bratteteig design av informasjonssystemer + i:d (informatikk: design, bruk, interaksjon) Roger Antonsen: studielaben & Åpen Sone i dag: velkommen & introduksjon

Detaljer

INF1500 Høst 2016 Lone Lægreid Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser, krav og behov & Analyse

INF1500 Høst 2016 Lone Lægreid Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser, krav og behov & Analyse INF1500 Høst 2016 Lone Lægreid Martine Rolid Leonardsen Utviklingsprosesser, krav og behov & Analyse I DAG GENERELT - Generell informasjon - Et par eksempler på dårlig utforming UTVIKLINGSPROSESSER - Fire

Detaljer

Presentasjon 1, Requirement engineering process

Presentasjon 1, Requirement engineering process Presentasjon 1, Requirement ing process Prosessodeller Hvorfor bruke prosessmodeller? En prosessmodell er en forenklet beskrivelse av en prosess En prosessmodell er vanligvis lagd ut fra et bestemt perspektiv

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer