)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV
|
|
- Odd Jøran Lund
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 .XQVWLJLQWHOOLJHQV01),7 )RUHOHVQLQJ Emner: )RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV - Revidert definisjon - AI som empirisk vitenskap - Kognitiv vitenskap som metodisk tilnærming - Epistemologiske problemer 2SSVXPPHULQJDYIDJHW )UDÃI UVWHÃOHNVMRQ KUNSTIG INTELLIGENS AI - Artificial Intelligence )RUHVOWnWWHÃGHILQLVMRQHU Den delen av informatikk-feltet som dreier seg om automatisering av intelligent adferd. Det som kunstig intelligens forskerne driver med. *HQHUHOOÃPHQÃXOOHQ 3UDJPDWLVN "Det som datamaskiner ikke kan". Vitenskapelig vinkling: 6WXGLHWÃDYÃLQWHOOLJHQWHÃV\VWHPHUÃUHODWHUWÃWLOÃÃ Ã Ã Ã GDWDPDVNLQHOOHÃSURVHVVHU. Teknologsk vinkling: 8WYLNOHÃVPDUWHUHÃGDWDV\VWHPHU /LWHÃLQIRUPDWLY 6HUL VÃPHQÃWRGHOW
2 .XQVWLJLQWHOOLJHQVUHYLGHUWGHILQLVMRQ Kunstig intelligens er studiet av de underliggende mekanismene for intelligent adferd, gjennom konstruksjon og testing av systemer som realiserer slike mekanismer..xqvwljlqwhooljhqvvrphpslulvnylwhqvnds Det kunnskapsbaserte paradigmet (symbolprosesserende metoder) Fysisk symbolsystem hypotesen 'HQQ GYHQGLJHRJWLOVWUHNNHOLJHEHWLQJHOVHIRUDWHW I\VLVNV\VWHPNDQRSSYLVHLQWHOOLJHQWDGIHUGHUDWGHW HUHWI\VLVNV\PEROV\VWHP nødvendig?, tilstrekkelig? Utfordringer til det kunnskapsbaserte paradigmet Nevrale nett, konneksjonisme (subsymbolske metoder) Evolusjonære, adferdsbaserte metoder (sub/ikke-symbolske metoder) erstatning av eller tillegg til kunnskapsbaserte metoder?
3 Felles for alle: Den empiriske forskningsmetode dvs. at datamaskin-programmer er eksperimenter: En forsøker å forstå intelligent adferd ved å - foreslå modeller for representasjon/problemløsning/læring - utvikle metoder og bygge systemer som realiserer dem - teste og evaluere resultatet - revidere de opprinnelige modellene og/eller enkeltmetodene - osv. Gir opphav til 3 generelle forskningstilnærminger: - Teoretisk, analytisk rettet - Design- og modelleringsrettet - Konstruksjons- og implementasjonsrettet
4 1. Symbolprosesserende metoder Metodologisk basis Objekter og fenomener i den reelle verden kan representeres som symbolstrukturer i datamaskiner. Søkemekansimer - spesielt heuristiske metoder - opererer over symbolstrukturene, og muliggjør kognitive prosesser (persepsjon, problemløsning, læring, resonnering). Separasjon av kognisjon og kognitive arkitekturer fra dens spesielle fysiske realisering. Kalles ofte 'funksjonalisme'. 2. Sub- og non-symbolske metoder Metodologisk basis ANN (artificial neural networks): Implisitt kunnskap er distribuert i et nettverk av sammenkoblede noder, og intelligent adferd oppstår som resultat av oppretting, styrking, svekking og nedkobling av forbindelser mellom nodene. EC (evolutionary computation): Implisitt kunnskap er bitstrenger eller andre sekvenser som konkurrerer om å overleve og å få bidra til videre utvikling av intelligent adferd. AL (artificial life): Intelligent adferd utvikles fra enkle basismekanismer som styrkes, endres, forsvinner, eller kombineres avhengig av stimulus fra omverdenen.
5 Generelt for all AI To prinsipielt forskjellige måter å utvikle intelligent oppførset på: bunn-opp dvs. fra data, observasjon, interaksjon i omverden topp-ned dvs. fra en initiell modell av omverden Mye oppmerksomhet rundt: -> hvordan kombinere de to? Vitenskapelig <-> ingeniørmessig vinkling Vitenskapelige studier innen AI - har økt forståelse av fenomenet intelligens som generelt mål - er koblet til utvikling av praktiske applikasjoner ved at - problemstillinger i verden gir input til forskningshypoteser - utviklingen av praktiske applikasjoner blir endel av den eksperimentelle basis for metodeutviklingen - forskningen gir resultater som benyttes for å bygge bedre og mer nyttige datamaskinsystemer
6 Kognitiv vitenskap (Cognitive Science) Samlebetegnelse for tverrfaglig fagområde for studiet av kognitive prosesser ( tenkning ) i mennesker - og andre komplekse systemer Kombinerer innsikt og metoder fra områdene - informatikk (AI, HCI) - psykologi (kognitiv psykologi) - filosofi (epistemologi) - lingvistikk (setningsanalyse, språkforståelse) - nevro-vitenskap (kognitiv neuroscience) - antropologi (kognitiv antropologi) Kognitiv vitenskap (Cognitive Science) Basis - funksjonalisme, dvs. kognitive prosesser kan realiseres i ulike fysiske systemer - computasjonalisme intelligens kan modelleres og/eller realiseres i komputasjonelle modeller - dvs. i datamaskiner Nyere retning - situated cognition intelligens kan ikke løsrives fra situasjonen den oppstår og utøves i - modeller konstrueres I interaksjon med omgivelsene
7 AI som vitenskap - åpne spørsmål Representasjonell ubestembarhet - hvordan finne en god representasjon av et problem? Fysisk symbolsystem antagelsen - vs. embodyment and situatedness? Behovet for falsifiserbare modeller - under hvilke forhold virker ikke metoden? Tolkning av mening - begrenset semantisk tolkning vs. pragmatikk? Begrensninger i den vitenskapelige metode - har ført oss langt, men komme vi langt nok?
Genetiske og Adferdsbaserte metoder -> Evolusjonære metoder
Kunstig intelligens (IT-272) Forelesning Emner: Evolusjonær komputasjon - Genetiske algoritmer - Genetisk programmering - Kunstig liv Forskningsmetodikk innen Kunstig intelligens - Revidert definisjon
DetaljerDarwinian Evolution. Evolutionary Algorithms. Genetiske og Adferdsbaserte metoder -> Evolusjonære metoder. Semantic. Physiological, Behavioral
Kunstig intelligens (IT-272) Forelesning Genetiske og Adferdsbaserte metoder -> Evolusjonære metoder Emner: Evolusjonær komputasjon - Genetiske algoritmer - Genetisk programmering - Kunstig liv Forskningsmetodikk
DetaljerMNFIT 272. Kunstig intelligens (AI) 2002
MNFIT 272 Kunstig intelligens (AI) 2002 Fagansvarlig: Professor Agnar Aamodt Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, IT Vest, Rom 322, Email agnar.aamodt@idi.ntnu.no Kunstig intelligens (MNFIT-272)
DetaljerIT 272. Kunstig intelligens (AI) 2000
IT 272 Kunstig intelligens (AI) 2000 Fagansvarlig: Professor Agnar Aamodt Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Seksjon Lade, Rom 459, Email agnar@idi.ntnu.no Kunstig intelligens (MNFIT-272)
DetaljerUKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder
DetaljerDigitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO
Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon Sten Ludvigsen, UV, UiO Kompetanseutvikling historisk Sentrale begreper Kompetanse Holdninger Ferdigheter I et utdannings- og læringsperspektiv
DetaljerMNFIT-272 Kunstig intelligens Forelesning 4.
MNFIT-272 Kunstig intelligens Forelesning 4. Emner: Søkesystemer - styring og kontroll av søk - søkesystemer i praksis Produksjonssystemer - regelbasert søking - som generell problemløsningsmodell - praktiske
DetaljerIT Kunstig intelligens (AI) 2006
IT 2702 Kunstig intelligens (AI) 2006 Fagansvarlig: Professor Agnar Aamodt Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, IT Vest, Rom 322, Email agnar.aamodt@idi.ntnu.no Kunstig intelligens (IT-2702)
DetaljerHva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO
Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,
DetaljerVELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria
VELKOMMEN UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? Hva er IN1050? Kurset fra A til Å HCI Interaksjon og Interaksjonstyper Grensesnitt Hvem er vi? Hva skjer i plenumstimene egentlig?
DetaljerKapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...
DetaljerINF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Evaluering
INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Evaluering I DAG GENERELT PRAKTISK EKSEMPEL LITT FORSKNINGSMETODE KAHOOT EVALUERING Hva og hvorfor Viktige begreper TILÆRMINGER Brukbarhetstesting Feltstudier
DetaljerInnhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39
Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Introduksjon til fagfeltet affekt og kognisjon... 15 Å late som ingenting i tre uker... 15 Fascinasjonen for det irrasjonelle... 16 Bokens fokus og overordnede budskap...
DetaljerForskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI)
Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI) Kapittel 1- Introduksjon Forskningshistorie innenfor MMI Den første konferansen ble holdt i 1982 Annet arbeid i feltet fant sted før 1982 Konferanser
DetaljerFigurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer
Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Detaljerhttps://goo.gl/susrr5 GRUPPE 5, UKE 11 EVALUERING IN1050
GRUPPE 5, UKE 11 EVALUERING IN1050 1 Planen for i dag Gruppetimene videre Repetisjon fra forelesning Begynne med oblig Tankekart 2 Datainnsamling Design Evaluering IDENTIFISERE ETABLERE DESIGNUTFORMING
DetaljerKode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi
PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen
DetaljerFlerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging
Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerDybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO
Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole Sten Ludvigsen UiO Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerFagfornyelsen: Kjerneelementer og læreplaner: vilkår for dybdelæring og progresjon. Sten Ludvigsen UiO
Fagfornyelsen: Kjerneelementer og læreplaner: vilkår for dybdelæring og progresjon Sten Ludvigsen UiO Fagfornyelse Digitalisering Matematikk beregningsorientering endrer faget innenfra og endrer naturfagene
DetaljerSeksjon for Intelligente Systemer. Agnar Aamodt (Seksjonsleder) Keith Downing (Nestleder)
Seksjon for Intelligente Systemer Agnar Aamodt (Seksjonsleder) Keith Downing (Nestleder) Hypen rundt A.I. in three to eight years we will have a machine with the general intelligence of an average human
DetaljerPSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar
PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger
DetaljerPsychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).
Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det
DetaljerDesign, bruk, interaksjon
Design, bruk, interaksjon Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:
DetaljerIfis bachelorundervisning fra 2017
Ifis bachelorundervisning fra 2017 En rapport fra Sundvollen-konferansen 2015 Dag Langmyhr 1 1 Planlegging av bachelorprogrammene Første «prosjekt» var å planlegge den fremtidige 3-årige bachelorutdanningen
DetaljerProgrambeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk
Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn
DetaljerSist oppdatert: 18.november Øvelsesoppgaver til INF1500
Sist oppdatert: 18.november 2015 Øvelsesoppgaver til INF1500 Øvelse 0 Lærebok: Kapittel 1, 3 og 7 Forelesning: 18. august 2015 Joshi og 25. august 2015 Jo Innleveringsfrist: 30. august 2015 1 Human Computer
DetaljerHUMIT 4700: Introduksjon til masterstudier i IT SLP
HUMIT 4700: Introduksjon til masterstudier i IT SLP 20.8.2003, Jan Tore Lønning og skriving Figur 1 I et forskningsarbeid kan vi skjematisk identifisere to deler. 1) Vi forsker. 2) Vi skriver om det. Det
DetaljerForskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon
Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger
DetaljerUtforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier
Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier Carl Trygve Stansberg, Trondheim 1 Uvær - Store bølger Oseberg GBS plattform (Nordsjøen), Nov 2006 (Kilde:
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon Institutt for Informatikk, 19. august 2013 joshi@ifi.uio.no INF1500 Introduksjon 1 Disposisjon Hvem er involvert i kurset? Kursets struktur
DetaljerEvaluering vol. 1. Plenum IN1050 Uke 11 Maria og Helle
Evaluering vol. 1 Plenum IN1050 Uke 11 Maria og Helle Hva skjer i dag? EVALUERING - Hva og hvorfor - Viktige begreper TILNÆRMINGER OG TILHØRENDE METODER - Kontrollerte omgivelser - Naturlige omgivelser
DetaljerForelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.
Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking
Detaljerkunnskap Jakten påp driverne
Et spørsm rsmål l om kunnskap Jakten påp driverne Endringsledelse og ledelsesendring Hvorfor Hva betinger Hvilke konsekvenser Hva endres Hvordan Hvordan kan vi forstå bedre? Kilder til bedre erkjennelser
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerMasterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN
FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teoribegrepsbruk - metode - empiri med Litt om et informatisk perspektiv i masteroppgaven Litt om IS-forsking Kort om elementene i en masteroppgave Masteroppgaven
DetaljerMasterskolen 2015: Introduksjon
Masterskolen 2015: Introduksjon Opplegget for Masterskolen Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave Teori, metode og empiri (data) og forholdet mellom dem Litt om noen forvaltningsinformatiske
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: IN1050/INF1500 Prøveeksamen Eksamensdag: 20. november - 27. november 2017 Tid for eksamen: 00.00 23.59 Oppgavesettet er på 5
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2014 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 19. januar 2014 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Endelige tilstandsteknikker
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Del 4. Modellering
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Del 4 Modellering Modellering Modellering er en prosess for å finne en forenklet representasjon av et fenomen i virkeligheten. Modellering styrker: Kreativitet
DetaljerLæreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering
DetaljerOrienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde
Orienteringsmøte bachelor Oversikt Omstrukturering av bachelorprogrammene - hva og hvorfor Overgangsordninger Praktiske forhold Aller først... Ingen endringer for deg som følger normal studieprogresjon.
DetaljerVELKOMMEN. Til plenumstime i IN1050. Med Maria og Helle
VELKOMMEN Til plenumstime i IN1050 Med Maria og Helle HVORFOR BRUKERORIENTERT DESIGN? Hva skjer i dag? Hvem er vi og hva skal skje her? Hva er IN1050? Kurset fra A til Å HCI Interaksjon og interaksjonstyper
DetaljerStudieprogram: PSY 100 Årsstudiet i psykologi
Studieprogram: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY113 Utviklings- og personlighetspsykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 19.12.2017 kl. 09.00 Gjør rede for ulike teorier for personlighet. Gjør rede for
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerUsability testing Brukertester
Usability testing Brukertester Håkon Tolsby 13.01.2017 Håkon Tolsby 1 Usability-testing (brukertest) Representative brukere utfører typiske oppgaver. Mest mulig kontrollerte omgivelser, i form av eksperimenter.
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2015. Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2015 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 21. januar 2015 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Endelige tilstandsteknikker
DetaljerInformasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av
DetaljerMøt Freddie! GeoForum GeoLett Håvard Watland
Møt Freddie! GeoForum 2019 - GeoLett 04.04.2019 Håvard Watland 1 Ambita er ledende aktør på eiendomsdata - Ambita tilbyr produkter og tjenester til alle ledd i en eiendomstransaksjon fra start til slutt,
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2016 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 20. januar 2016 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Regulære språk OBS: Lov å
DetaljerStudieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi
Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon 18. august 2014 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo joshi@ifi.uio.no INF1500 Introduksjon 1 Dagens forelesning Hvem er involvert
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerLæring i et gjennom digitalisert samfunn
Læring i et gjennom digitalisert samfunn Digitalt læringsmiljø Tjenester Applikasjoner Kalender Mine studier / For ansatte Felles studentsystem Timeplan, Reservere kollokvierom Office365 Studieinformasjon
DetaljerFra program til emner
Fra program til emner Knut Mørken Seminar for emne- og semesterkomiteer 29. mars 2016 Utfordringer Testing av undervisningsformer i hytt og Ikke oppdatert undervisningsmateriell pine? Sammenheng mellom
DetaljerJan Hendrik Demmink (PhD)
Introduksjonen til Arbeidsmiljøet og Jan Hendrik Demmink (PhD) Institutt for Fysioterapi Høyskolen i Bergen Bakgrunn Ergonom, fysioterapeut, kognitiv psykolog, og delvis hjemmesnekret datateknolog. Har
DetaljerNOVEMBERKONFERANSEN TRONDHEIM HEIDI STRØMSKAG. Kunnskap for en bedre verden
FLISLEGGING FOR Å FINNE EN MATEMATISK SETNING NOVEMBERKONFERANSEN TRONDHEIM 25.11.2015 HEIDI STRØMSKAG Kunnskap for en bedre verden AGENDA En aktivitet å utvikle en tilsiktet kunnskap som løsning på et
DetaljerINF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?
INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor
DetaljerForskningsprosessen & metodelære
Forskningsprosessen & metodelære En gjennomgang av den vitenskapelige forskningsprosessen og metodelære. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (August 2017) Innhold Forskning...
DetaljerITS Workshop HiÅ: Smart Samferdsel
ITS Workshop HiÅ: 11.02.2015 Smart Samferdsel Harald Yndestad 2000-> Maritime simulatorer Animasjon, 3D landskap, simulere 3D objekt 2007: Agentbasert Simulering Kartet som planarena Fra objektorientert
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerTverrfaglighet Honours-programmet
Tverrfaglighet Honours-programmet Gunn Enli og Knut Mørken HF & MN Seminar for Utdanningskomiteen og studieledere Sundvolden 18.-19. mars 2019 Honours-programmet (bachelor) For deg som er faglig ambisiøs
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerVitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.
Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2018 Forelesning 1 del 1, 15. jan. Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2018 Forelesning 1 del 1, 15. jan. Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 14. januar 2018 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time:
DetaljerMinnebasert mønstergjenkjenningssystem
Minnebasert mønstergjenkjenningssystem Bruk av virkelig intelligente systemer Tradisjonell teknologi Regelstyrt Må vite på forhånd hva man skal se etter Må programmeres om når det skjer endringer Ingen
DetaljerKapittel 6: Funksjoner
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 14: Mer om funksjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 6: Funksjoner 10. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-10 11:34) MAT1030
DetaljerReelle tall på datamaskin
Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke
DetaljerKode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse
Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 201 Helsepsykologi (10 studiepoeng) Dato: 15.12.2009 Gjør rede for vanlige reaksjoner på å få en diagnose som kronisk
DetaljerVisitracker: Et nytt verktøy til kvalitetssikring i museumspraksis
Visitracker: Et nytt verktøy til kvalitetssikring i museumspraksis KVALITET. Det nasjonale museumsmøtet i Molde 14. 16. september, 2016 Professor Palmyre Pierroux palmyre.pierroux@iped.uio.no Uanse' hvordan
DetaljerInnledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14
7 Forord.................................................... 5 Innledning... 13 Hva dreier boken seg om, og hvem er den for?... 13 Hvordan er innholdet organisert?... 14 Kapittel 1 Kunnskapsområder, fagområder
DetaljerNotater: INF1510. Veronika Heimsbakk 20. mai 2015
Notater: INF1510 Veronika Heimsbakk veronahe@ifi.uio.no 20. mai 2015 Innhold 1 Bruk 3 1.1 Begrepet «bruk»......................... 3 1.2 Begrepet «behov»........................ 3 1.2.1 Maslows behovspyramide................
Detaljer8.7 Artificial Intelligence
Hva er Kunstig intelligens 1 Kunstig intelligens - en kort introduksjon AI = Things that make you go WOW eller?? Agnar Aamodt Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Gruppe for Intelligente
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerDEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...
Detaljerinteraktiv mediekunst Kunst, kognisjon og ny litteratur
interaktiv mediekunst Kunst, kognisjon og ny litteratur kognisjon kognisjon viser til temaer som oppfatning og tenking, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, å ta avgjørelser, resonnering, språk og
DetaljerSnapshots of AI methods and applications
Snapshots of AI methods and applications Agnar Aamodt and Keith Downing Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Seksjon for Intelligente Systemer NTNU Hva er Kunstig Intelligens 1 AI = Things
DetaljerGRUPPE 5 UKE 2 IN1050
GRUPPE 5 UKE 2 IN1050 1 Still spørsmål, gi tilbakemeldinger etc https://goo.gl/susrr5 case-sensitive! 2 Planen for i dag Litt om oblig 1 Repetisjon av de sentrale begrepene: HCI, interaksjon, grensesnitt
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 1
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 1 Institutt for Informatikk, 30. oktober 2012 joshi@ifi.uio.no INF1500 Evaluering, del 1 1 Oppsummering av midtveisevaluering Dere synes
DetaljerPasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.
Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. arild faxvaag arild.faxvaag@ntnu.no @arildfax innhold om Nasjonal IKT hva spesialisthelsetjeneste er, og hvordan vi bruker
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 2
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 2 Institutt for Informatikk, 7. november 2011 joshi@ifi.uio.no Oversikt Rask oppsummering Tre tilnærminger for evaluering Kombinasjon
DetaljerForslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken
Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken 1. Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger
DetaljerMestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing
Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.05.2017 Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en
Detaljer1/18/2011. Forelesninger. I dag: Obligatoriske oppgaver. Gruppeundervisning. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen
INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen til INF2820 Datalingvistikk Ole Johan Dahls hus 18. januar 2011 2 I dag: 0 Praktisk informasjon OBS: Lov å stille spørsmål underveis Forelesninger
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerLæreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerNotat om sekvens av handlinger mellom menneske og maskin
IN1030 - Systemer, krav og konsekvenser Notat av Tone Bratteteig og Jo Herstad Våren 2019 Notat om sekvens av handlinger mellom menneske og maskin Figur: Forsidene til bøkene Plans and Situated Action
DetaljerSlutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015
Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Tre viktige sider 1) Verifikasjon Hvordan man sikrer seg at funn er holdbare 2) Generalisering I hvilken grad gjelder et funn ut over den situasjon der funnet
DetaljerKreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond
Kreativitet i brukerundersøkelser: Personas and beyond Riitta Hellman Karde AS Brukerundersøkelser for universell utforming av IKT fra forskning til praksis Metodeworkshop om brukerundersøkelser 21. mai
DetaljerLast ned Tolkning av WISC - IV - Helge Galta. Last ned
Last ned Tolkning av WISC - IV - Helge Galta Last ned Forfatter: Helge Galta ISBN: 9788215021218 Antall sider: 304 Format: PDF Filstørrelse:17.09 Mb WISC-IV er en intelligenstest for barn og unge i alderen
Detaljer