Oppdrag: VA-rammeplan for Mindeporten. Conrad Mohrsvei 11 m. fl., Saksnr. 200721118 Vår ref.: P07012 Dato: 2011-12-27 Skrevet av: AO Kvalitetskontroll: GB
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 3 2 EKSISTERENDE ANLEGG 3 2.1 VANNFORSYNING/BRANNVANN 3 2.2 SPILLVANN 4 2.3 OVERVANN 4 3 PLANLAGT SITUASJON 4 4 TILKNYTNING TIL EKSISTERENDE ANLEGG 5 4.1 VANNTILFØRSEL/BRANNVANN OG SPILLVANNSHÅNDTERING 5 4.1.1 VANNTILFØRSEL 5 4.4.2 SPILLVANN 5 4.2 OVERVANNSHÅNDTERING 6 4.2.1 OVERVANNSHÅNDTERING AV TAKVANN 6 4.2.2 BEHOV FOR RENSING AV OVERVANN FRA VEI 7 Vedlegg 1: VArammeplankart 2
1 INNLEDNING I henhold til Kommuneplanens bestemmelse pkt. 20 skal VA-rammeplan inngå i alle reguleringsplaner. Det skal utarbeides en helhetlig VA-rammeplan for planområdet parallelt med reguleringsarbeidet. Det må i reguleringsbestemmelsene (jf. Pbl. 12-7) stilles krav om godkjent VA-rammeplan ved søknad om tiltak etter Pbl. 20-1. Dette vil sikre at utviklingen skjer i samsvar med overordnede hovedplaner. VA-rammeplan skal godkjennes av VA-etaten og vil være styringsredskap for den senere detaljprosjektering. Rammeplanen bør i tillegg til å fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsføring, også gi føringer for brannslukking og overvannsløsninger. I forbindelse med planarbeid på gnr. 17 og 15, bnr 15 og 157 m.fl. er det krav om en tilhørende VA-rammeplan før evt. godkjenning av ny reguleringsplan. VA-rammeplanen viser prinsippløsning for vanntilførsel (inkl. brannvann), spillvannshåndtering og overvannshåndtering for området. 2 EKSISTERENDE ANLEGG 2.1 Vannforsyning/brannvann I brev datert 21. juni 2008 opplyser VA-etaten om at vannet i området leveres fra Espeland vannbehandlingsanlegg og at statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt 110 moh. Avløpet i området føres til Knappen kommunale avløpsrenseanlegg. Ut fra Gemini VA-database og rørleggermeldinger får vi følgende informasjon: Conrad Mohrs veg 15 (BIR-bygget) får tilført vann fra egen Ø150 mm vannledning knyttet til Ø250 mm vannledning i Fjøsangervegen. Ø150 mm ledningen går frem til brannhydrant på nordsiden av eksisterende bygg. (Ca. plassering angitt på det vedlagte VArammeplankartet) Ut fra rørleggermeldinger antas det at Fjøsangervegen 119 får tilført vann fra egen ledning som krysser Fjøsangervegen og knyttes til Ø250 mm vannledning i samme veg. Dimensjon på denne ledningen er uviss. Resterende bygninger i planområdet får tilført vann fra Ø150 mm vannledning som krysser Fjøsangervegen nord for Fjøsangervegen 117 og ligger videre sørover i Conrad Mohrs veg og Kirkevegen. Alle vannledninger er tilknyttet Ø250 mm støpejernsledning på vestsiden av Fjøsangervegen. 3
2.2 Spillvann Et fellessystem øst for Conrad Mohrs veg 15 (BIR-bygget) frakter spillvann (og mest sannsynlig overvann fra deler av området) ut av planområdet og leder det videre mot fellessystem til Knappen renseanlegg. Fellessystemet krysser planområdet med en Ø500 mm fellesledning og knytter til seg alle eksisterende bygg i planområdet bortsett fra Conrad Mohrs gate 15 (BIR-bygget) som knyttes til nedstrøms denne kryssingen. 2.3 Overvann Det må antas at overvann nord i planområdet tas inn på fellessystemet beskrevet i kap. 2.2. Overvannet rundt Conrad Mohrs gate 15 (BIR-bygget) tas inn på eget overvannsystem med utløp i Kristianborgvannet. Planområdet er i dag i hovedsak bebygd eller asfaltert. Mindre areal er opparbeidet med parkmessig beplantning. Andelen takflater ved planlagt situasjon vil øke, men dette vil i hovedsak gå på bekostning av parkeringsarealer i dagen. Mengden tette flater vil dermed ikke øke i forhold til dagens situasjon. Sørvest i planområdet går det i dag en delvis åpen bekk Fjøsangerbekken med utløp til Kristianborgvannet. 3 PLANLAGT SITUASJON Reguleringsplanen omfatter BIR Privat AS og Frydenborg Eiendom AS sine eiendommer, offentlig veieareal/adkomstveier nord for Kristianborgvannet, samt deler av nordlig bredde av Kristianborgvannet. Gjennom reguleringsplanen åpnes det for en mer intensiv utnyttelse av de to næringseiendommene. I dag er formålet blandet med både arealkrevende terminalvirksomhet og kontorer, samt et høyt antall parkeringsplasser på bakkenivå. Utnyttelsen skal opp i over 250% og området skal gjennomgå en såkalt transformasjon fra arealkrevende næringsvirksomhet til arbeidsplassintensiv virksomhet og bolig. Etasjehøydene blir fra 4-6 etasjer. En del av dagens bygningsmasse rives. På Frydenborgs eiendom legges nybygg i forlengelsen av opprinnelig bygningsmasse mot Conrad Mohrs vei, Kanalveien og Fjøsangerveien. På BIRs eiendom rives dagens hovedbygg og stolpelager på drøyt 1000 m² BRA. Under bakken er det regulert inn parkering i to plan for delområde C, samt en som er felles for delområdene A og B. Planområdets areal i daa er ca 5,32 ha (53,2 daa). 4
4 TILKNYTNING TIL EKSISTERENDE ANLEGG 4.1 Vanntilførsel/brannvann og spillvannshåndtering 4.1.1 Vanntilførsel Det stilles som krav at Bergen kommune skal overta og ha driftsansvar for vannledninger frem til brannvannsuttak (brannhydrant eller brannvannskum). Vannforsyning til eksisterende bygg vil ikke endres i forhold til dagens situasjon. Tilkobling av vann til nybygg gjøres i sammenheng med etablering av brannvannsuttak beskrevet under. VA-normen til Bergen kommune setter bl.a. følgende krav til brannvannsuttak: Hydranter plasseres lett synlig. Brannkummer må plasseres der det brøytes om vinteren. Brannslager kan legges inntil 200 m avstand fra uttak til brannobjektet. Avstanden regnes langs kjørbar veg eller kjørbare gangvegsystemer (som brøytes). ( ) Dersom slokkevannsuttaket ikke kan plasseres slik at det er beskyttet mot strålevarme, bør avstanden til brannobjektet være mer enn 25 m. Mtp. størrelsen på utbyggingene som er planlagt og avstanden mellom bygningene vil det være problematisk å innfri samtlige krav. En mulig løsning vil derfor være å etablere flere brannvannsuttak slik at hvert brannobjekt minst kan nås fra to uttak. En slik løsning medfører at dersom et brannvannsuttak er utilgjengelig pga. f.eks. intens strålevarme kan et annet uttak benyttes. Deler av område A får tilknytting ved pkt. A ved krysset Fjøsangerveien x Kanalveien og del nord i planområdet ved pkt. B. Delområde B får tilknytting ved pkt. H nordøst i planområdet. Eventuell etablering av ringledning gjennom delområde A eller B mellom pkt A ved krysset Fjøsangerveien x Kanalveien og pkt. B nord i planområdet, må vurderes i forhold til endelig plassering av parkeringsanlegget. Vannforsyning til nybygg i delområde C vil benytte eksisterende tilkobling fra Fjøsangerveien. Delområde C knyttes til eksisterende privat ø150 mm vannledning, eventuelt direkte til eksisterende kommunal ø250 mm vannledning i Fjøsangerveien. Det er sannsynlig at deler av ny bygningsmasse skal sprinkles. I denne fasen er det ennå ikke avgjort hvor stort vannbehovet for sprinkling vil være, samt til hvilket trykk. I forbindelse med rammesøknad for igangsetting av tiltak skal det i anmodning om forhåndsuttalelse fra VA-etaten klarlegges hvor mye sprinklervann og til hvilket trykk det er behov for. VA-etaten vil avgjøre om eksisterende vannforsyningsnett har kapasitet til å tilfredsstille dette behovet. Dersom eksisterende nett ikke har kapasitet vil det sannsynligvis være behov for et basseng (med evt. pumpeløsning) i planområdet som kan levere tilstrekkelig brannvannsmengder med tilfredsstillende trykk til sprinkleranlegg. 4.4.2 Spillvann Spillvann fra planområdet vil tas inn på omlagt spillvannssystem gjennom planområdet. Spillvannsledningene legges om for å unngå kryssing under/ i gjennom bygningsmasser. 5
Eksisterende fellessystem (selvfall) som krysser Fjøsangerveien ved punkt G separeres, avskjæres og føres inn på ny G A D og knytter seg til eksisterende Ø700 mm fellesledning i krysset Conrad Mohrs veg x Kirkevegen. Omleggingen fører til at denne traséen blir ca. 60 m lenger enn dagens trasé. Ut ifra data tilgjengelige i denne fasen er det ikke behov for en ny kloakkpumpestasjon. Eventuell montering av kloakkpumpestasjon må vurderes på nytt når data om endelige planeringshøyder er tilgjengelige. Eksisterende fellessystem nordfra og som ledes gjennom området i dag foreslås lagt om i Conrad Mohrs veg. Spillvann fra eksisterende system som fases ut vil håndteres av nytt spillvannssystem ved pkt. G. Spillvannsledning fra delfelt A tilknyttes den nye af-ledningen ved pkt. A. Spillvannsledninger fra delfelt B tilknyttes eksisterende kommunal 700mm af-ledning, enten direkte ved pkt. E eller via den nye af-ledningen ved pkt. D og F. Spillvannsledning fra delfelt C tilknyttes eksisterende kommunale 800mm af-ledning ved pkt. C eller pkt. A. 4.2 Overvannshåndtering Overvannshåndtering skal løses i tråd med Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune og Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk Vann rapport nr. 162/2008). I brev fra VA-etaten datert 21. juni 2008 står det: Overvann skal løses lokalt. 4.2.1 Overvannshåndtering av takvann Hydrologien i planområdet blir i stor grad uendret etter reguleringsarbeidet. Bygningen som er vist i reguleringsplanen, ligger på de samme arealene som er bebygd i dag. Sørlige deler av planområdet er regulert til friområde. Store deler av planområdet består dermed av tette flater i form av bygg, parkerings og kjøreareal. Det stilles krav til at eksisterende overvannsnett ikke skal belastes ytterligere enn dagens situasjon. Dagens overvannsledninger som leder overvann fra planområdet inn på fellessystemet foreslås for det meste frakoblet. I samsvar med Tilaksanalyse for Nordåsvannet vannområde og områdeplan Mindemyren foreslås takflatevann ledet til Kristianborgvannet via en kanal på 4m med tiltak som vil forsinke overvannet slik at det ikke oppstår flomfare ved ekstreme nedbørsmengder. Naturlig avrenningsmønster mot Kristianborgvannet danner grunnlag for etablering av et overvannsnett med selvfall, men må i tillegg ses i sammenheng med hovedkonseptet i hele Myndemyren områdeplan med tanke på tilført overvannsmengde og selvfall. Omkoblingen betyr noe økt vanntilførsel til Kristianborgvannet. Området har, før Fjøsangervassdraget ble ledet i tunell, vært svært flomutsatt. En noe større tilført vannmengde til Kristianborgvannet, vurderes likevel som uproblematisk. Ved flomfare foreslås vannspeil i kanalen justert med fleksibel terskel enten i planområde eller oppstrøms denne. 6
Det vil også være muligheter for etablering av fordrøyning i dagen. Er det tilfredsstillende fall i planområdet tatt i betraktning overvannsmengdene som tilføres kanalen, også oppstrøms, kan det etableres terskler ledet gjennom planområdet. Dette vil være mer arealkrevende, men kan være et positivt innslag. Områder merket med overvannstiltak i tilhørende VA-rammeplankart kan ha permeable flater og benyttes til lokal infiltrasjon. I tillegg kan det etableres renner langs vei. Parkeringskjellere foreslås utført som tett konstruksjon, slik at man ikke risikerer innsig av grunnvann i anlegget. Velges bortledning av overvann med kanaler og forsenkninger, må det påses at alle overflater har en lett helning i avrenningsretningen. Fordeling av overvannsmengder til kanalen og eventuelle forsinkelsesmekanismer lokalt avklares i prosjekteringsfasen. Ved å planere utbyggingstomten på samme kote eller høyere enn flomveiene vil overflatevannet ved en flomsituasjon renne ut i veiene, og videre ned til Kristianborgvannet. Det innebærer en utforming som forhindrer fall inn mot bygg og konstruksjoner og som leder overvann sikkert ut av planområdet. Flomveier er skissert i vedlegg. Flomveier skal dimensjoneres for 100 års flommen. For at vannet skal gjøres mer synlig og tilgjengelig i området, kan etablering av åpne kanaler langs eller i umiddelbar nærhet av den planlagte gang- og sykkelveien som går gjennom planområdet, være en god plassering for anlegget. Endelig plassering av overvannstiltak avgjøres når data om endelige planeringshøyder er tilgjengelige. Sørvest i planområdet går det i dag en delvis åpen bekk Fjøsangerbekken med utløp til Kristianborgvannet. Bekkeutløpet leder overvann fra Løvstakken område. Bekken foreslås åpnet i sin helhet sørøst i planen, etter Fjøsangerveien. Erfaringer viser at mange synes det er leit at kanalene kun fører vann når det regner. Bruk av fargelagte fliser eller naturstein som dekke på den åpne kanalen kan være en god måte å gjøre den mer tiltrekkende selv i tørreperioder. Dette kan sammen med opprusting av bekkeutløpet som leder vann fra Løvstakken bli et spennende tilskudd i det urbane miljøet, samtidig som de synliggjør og skaper forståelse for et av samfunnets tekniske anlegg, og profilerer planområdet. 4.2.2 Behov for rensing av overvann Overvannets sammensetting vil være en kombinasjon av takvann fra de nye byggene, og øvrige trafikkarealer, herunder overvann fra Kanal- og Conrad Mohrs veien. Til forskjell fra dagens situasjon plasseres mesteparten av parkeringen under grunnen. Bergen kommune har gitt uttrykk for at det kan påregnes vannkvalitetskrav til påslippet til kanalen langs Mindebyen. Nærmere vurdering og valg av rensemetode avklares i prosjekteringsfasen. Takvann fra de nye byggene kan renne fritt til resipient Kristianborgvannet, mens overvann fra trafikkarealer vurderes som forurenset og bør renses før utslipp til resipient. Forurensningsnivå i takvann vurderes som tilfredsstillende til at det kan føres direkte til Kristianborgvannet. Dette er gjeldene hvis taktekkingen består av papp, takstein, stålplater eller lignende. Hvis taket tekkes med kobber må takvann behandles på samme måte som overflatevann med forurensninger. 7
Overvann fra parkeringsarealer og øvrige flater må som et minimum ledes via sandfang før påslipp til offentlig nett. Det gjøres oppmerksom på at det normalt stilles krav til oljeutskiller i parkeringsanlegg med spylemuligheter. Dersom det kreves ytterligere rensing av overvann før påslipp til offentlig nett, kan dette løses ved f.eks. renseenheter med filtermedia som fjerner bl.a. tungmetaller. Det eksiterer løsninger på markedet både i form av renseenhet som settes inn i kum/sluk i veien og dreneringskanaler som kan plasseres i tilknytning til parkeringsareal. En vurdering av overvannets forurensningsnivå bør ligge til grunne for valg av rensemetode. I rapporten Nordåsvannet vannområde Tiltaksanalyse 2008 beskrives det at forekomstene av miljøgifter og tungmetaller ligger godt under faregrensene, men at vassdraget likevel vurderes som risikotruet. Det antas at overvannet fra trafikkarealer i planområdet i dag delvis ledes inn på det kommunale avløpsnettet, og at det delvis renner ned til Kristianborgvannet uten at det renses på forhånd. Dersom en velger å lede overflatevann fra trafikkarealer utenfor planområdet ned til Kristianborgvannet, må det vurderes behov for tilstrekkelig rensing før utslipp. Evt. rensing av overflatevann fra Kanal- og Conrad Mohrs vegen med utslipp til Kristianborgvannet bør gjøres i samarbeid med kommunen og vegeierne, da dette vil være av felles interesse. 8