Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Skrevet av: AO. Ref. VA-etaten: ELES. VA-RAMMEPLAN for Myrseter, Gnr 199 bnr 121 m.fl.

Transkript

1 Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Skrevet av: AO Ref. VA-etaten: ELES VA-RAMMEPLAN for Myrseter, Gnr 199 bnr 121 m.fl.

2 1 INNLEDNING EKSISTERENDE ANLEGG PLANLAGT SITUASJON TILKNYTNING TIL EKSISTERENDE ANLEGG Vanntilførsel/brannvann og spillvannshåndtering Vanntilførsel Spillvann Overvannshåndtering Forurensning i anleggsfasen...7 Vedlegg: VA-rammeplan Kart 2

3 1 INNLEDNING I henhold til Kommuneplanens bestemmelse pkt. 20 skal VA-rammeplan inngå i alle reguleringsplaner. Det skal utarbeides en helhetlig VA-rammeplan for planområdet parallelt med reguleringsarbeidet. Det må i reguleringsbestemmelsene (jf. Pbl. 12-7) stilles krav om godkjent VA-rammeplan ved søknad om tiltak etter Pbl Dette vil sikre at utviklingen skjer i samsvar med overordnede hovedplaner. VA-rammeplan skal godkjennes av VA-etaten og vil være styringsredskap for den senere detaljprosjektering. Rammeplanen bør i tillegg til å fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsføring, også gi føringer for brannslukking og overvannsløsninger. I forbindelse med planarbeid på område som omfatter gnr 199 bnr 121 m.fl., Åsane bydel, Bergen kommune er det krav om en tilhørende VA-rammeplan før evt. godkjenning av ny reguleringsplan. VA-rammeplanen skal angi prinsippløsninger for planområdet, vise sammenheng med overordnet hovedsystem, vanntilførsel (inkl. brannvann), spillvannshåndtering og overvannshåndtering inkludert flomveier. 2 EKSISTERENDE ANLEGG Vannet i området leveres fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks. 125 moh. Avløpet i området føres til kommunalt utslipp i Sørfjorden. I planområdet er det i dag følgende offentlige ledninger: Vann: Avløp: Ø150 mm vannledning i duktilt støpejern, i Travparkvegen. Ø250mm vannledning i duktilt støpejern, Breisteinvegen. Ø300 mm vannledning i duktilt støpejern, i Steinestøvegen. Kum med brannventil ligger i Breisteinvegen. Ø250mm spillvannledning i betong, Breisteinvegen. VA-etaten har startet arbeidet med å sanere ekisterende utslipp i Sørfjorden, og etablering/utvidelse av avløpsnettet i området. VA-etaten gjør oppmerksom på at det ligger kommunal Ø160mm spillvannledning i PVC, gjennom planområdet. Innenfor planområdet er det i dag en bensinstasjon, et eldre bedehus og en enebolig. Av disse består muligens bensinstasjonen, men planen åpner for at det også her søkes om tiltak på tomten. Sør for planområdet er det nyetablerte nærings- og lagerbygg som huser blant annet Coop Obs 3

4 som nylig har fått nye VA-anlegg. Disse berører ikke utbyggingstomten da ledningene føres sør for Coop Obs. Selve planområdet er stort sett flatt med lite variasjon i terreng, med svak helning ned mot Bruråslona og Haukåsvassdraget. Planområdet er adskilt fra vassdraget med Breisteinvegen og Travparkvegen. Vest for Steinestøvegen stiger terrenget opp mot Veten. Nord i planområdet renner det en bekk omtrent parallelt med gang- og sykkelstien. En liten bekk finner vi også sør i området, mot eiendomsgrensen til Coop Obs tomten. Deler av områdene vest for planområdet, fra den andre siden av Steinestøvegen, tilhører nedbørsfeltet til bekken i nord og tar med seg deler av overvann fra områder vest for planområdet. Bekkene har utløp i Haukåsvassdraget. Bekken i nord er lagt i rør via en undergang like sør for kryss mellom Steinestøvegen og Breisteinvegen. Det antas at størsteparten av overvann fra utbyggingstomten, men også nord for planområdet, fra Breisteinvegen og vest for planområdet, fra Steinestøvegen, enten infiltrerer i området eller ledes videre via de to bekkene mot Haukåsvassdraget. Haukåsvassdraget har stor betydning for biologisk mangfold jf. Bergen kommune ved Grønn etat 2007 (Ås7 Haukåsvassdraget (061.11)). Vassdraget har fått moderat eller dårlig økologisk status iht. EUs vanndirektiv. Det jobbes med utbedring av lekkasjer og overløp fra offentlig kloakknett som er den fremste forurensningskilden. 3 PLANLAGT SITUASJON Ifølge reguleringsbestemmelsene planlegges det en fordeling mellom kontor, forretning og bolig i det kombinerte hovedformålet. I overkant av 50% av de planlagte ca m2 BRA er planlagt som bolig. Bensinstasjonens tomt er en del av sentrumsområdet. Innenfor utbyggingsområdet skal det lokaliseres arbeidsplasser og besøksintensive nærings- og servicevirksomheter, detaljhandel og offentlige og private kontor, samt boliger. Parkering skal løses under terreng på egen eiendom. Uteoppholdsareal er fordelt på private terrasser og felles uteoppholdsarealer ihht. det som er vist i illustrasjonsplanen. Byggets høyeste punkt er vist på ca. 78 moh. Utnyttelsen er beregnet til å være over %BRA=250%. Det opereres med en belastning som tilsvarer ca pe. 4 TILKNYTNING TIL EKSISTERENDE ANLEGG 4.1 Vanntilførsel/brannvann og spillvannshåndtering Nybygg i planområdet kan påregne å få tilknytningsrett til kommunalt vann- og avløpsnett fra VA-etaten. 4

5 Vanntilførsel Tilkobling av vann til nybygg gjøres i sammenheng med etablering av brannvannsuttak beskrevet under. VA-normen til Bergen kommune setter bl.a. følgende krav til brannvannsuttak: Hydranter plasseres lett synlig. Brannkummer må plasseres der det brøytes om vinteren. Brannslager kan legges inntil 200 m avstand fra uttak til brannobjektet. Avstanden regnes langs kjørbar veg eller kjørbare gangvegsystemer (som brøytes). ( ) Dersom slokkevannsuttaket ikke kan plasseres slik at det er beskyttet mot strålevarme, bør avstanden til brannobjektet være mer enn 25 m. Mtp. størrelsen på utbyggingene som er planlagt og avstanden mellom bygningene vil det være problematisk å innfri samtlige krav. En mulig løsning vil derfor være å etablere flere brannvannsuttak slik at hvert brannobjekt minst kan nås fra to uttak. En slik løsning medfører at dersom et brannvannsuttak er utilgjengelig pga. f.eks. intens strålevarme kan et annet uttak benyttes. Det foreslås etablering av en ny offentlig vannledning langs Steinestøvegen med tilknytting til den offentlige Ø 300mm vannledningen i Steinestøvegen ved pkt. A og tilknytting til den offentlige Ø 250mm vannledningen i Breisteinvegen ved pkt B, parallelt med den omlagte spillvannsledningen. Ser man det som mer hensiktsmessig ved senere detaljprosjektering kan en ringledning kobles til den offentlige Ø 150mm vannledningen i Travparkvegen ved pkt. C. Den foreslåtte løsningen legger opp til at ledningene plasseres under den eksisterende gang- og sykkelveien. Endelig plassering av ledningstraseen vurderes i forhold til formål under og over bakken. Det er planlagt tre nye brannvannsuttak i tilknytting til området, ved pkt. A, pkt. B og pkt. C. Det er sannsynlig at deler av ny bygningsmasse skal sprinkles. I denne fasen er det ennå ikke avgjort hvor stort vannbehov for sprinkling vil være, samt til hvilket trykk. I forbindelse med rammesøknad for igangsetting av tiltak skal det i anmodning om forhåndsuttalelse fra VA-etaten klarlegges hvor mye sprinklervann og til hvilket trykk det er behov for. VA-etaten vil avgjøre om eksisterende vannforsyningsnett har kapasitet til å tilfredsstille dette behovet. Dersom eksisterende nett ikke har kapasitet vil det sannsynligvis være behov for et basseng (med evt. pumpeløsning) i planområdet som kan levere tilstrekkelig brannvannsmengder med tilfredsstillende trykk til sprinkleranlegget. VA-anlegget i området dimensjoneres for 1000 pe. Dette vil være den økningen i kapasiteten ledningen til området må ha ekskludert brannvann og sprinkling. Det stilles som krav at Bergen kommune skal overta og ha driftsansvar for vannledninger frem til brannvannsuttak (brannhydrant eller brannvannskum). Offentlig vannledning skal utføres i min. Ø150mm og i duktilt støpejern. 5

6 4.1.2 Spillvann Etablering/utvidelse av avløpsnettet i området, herunder Haukås-Hylkje berører ikke utbyggingstomten. Spillvann fra området kan tas inn på omlagt offentlig spillvannssystem mellom pkt. D og pkt. B. Spillvannsledningen som går fra bensinstasjonen og krysser planområdet fra pkt. A til pkt. C legges om for å unngå kryssing under/ i gjennom bygningsmasser. Omleggingen fører til at denne traséen blir noe lengre enn dagens trasé, men ledningen kan fremdeles føres med selvfall. Ettersom Haukåsvassdraget er sårbar for forurensninger, kan det bli ønskelig å etablere ekstra sikkerhet rundt bensinstasjonen. Krav om utarbeidelse av en miljøoppfølgingsplan er tatt med i reguleringsbestemmelsene, pkt Dimensjonering av spillvannsledningen fra området bør ses i sammenheng med tilknytting fra nybygg og mulig senere tilknytting fra omkringliggende bebyggelse og økes tilsvarende. I anmodning om forhåndsuttalelse fra VA-etaten skal det i forbindelse med rammesøknad for igangsetting av tiltak i så fall klarlegges hvor mye avløpsvann fra naboeiendommer det er snakk om og hvor mye ledningsdimensjonen må økes. 4.2 Overvannshåndtering Overvannshåndtering skal løses i tråd med Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune og Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk Vann rapport nr. 162/2008), samt Fremtidig utbygging og helhetlig overvannshåndtering - Haukåsvassdraget. I brev fra VA-etaten datert står det: Eksisterende vannveier bør beholdes åpne og ikke legges i rør. Planområdet er en del av en helhetlig overvannsplan for Haukåsvassdraget, utarbeidet av Cowi. Nedbørsfeltvis håndtering av overvann og flomveier fra den helhetlige overvannsplanen legger opp til at en av bekkene i planområdet brukes som primær flomvei. Dette, samt områder avsatt til åpne avrenningskorridorer er tatt med i VA-rammeplankart. Det vil bli økt andel tette flater som følge av utbyggingen. I følge Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune skal rent overvann skilles fra forurenset overvann. Rent overvann kan ledes direkte til vannveiene, mens forurenset overvann må renses lokalt. Overvannets sammensetting vil være en kombinasjon av: 1) takvann fra den planlagte nærings- og boligbebyggelsen, 2) avrenningsvann fra veganlegg/fortau, og 3) overvann fra den eksisterende bensinstasjonen. Takvann fra den planlagte nærings- og boligbebyggelsen defineres som rent og vil ikke utgjøre risiko for liv i vassdraget. Overvannet fra utbyggingstomten håndteres lokalt. Fordrøyning utføres 6

7 slik at det ikke fører til ulempe eller skade for andre eiendommer. Formål under bakken foreslås utført som tett konstruksjon, slik at man ikke risikerer innsig av vann i anlegget. Pga. konflikter med planlagt bebyggelse søkes bekken i nord og sør flyttet noe. Begge bekkene i planområdet beholdes åpne, se VA-rammeplankart for ny trase. Estimert økning i overvannsmengdene etter utbygging forløper seg på 750 l/s. Takvann foreslås forsinket med utjevningsmagasiner på nord/øst i planområdet. Nærmere plassering av utjevningsmagasinet avklares gjennom arbeid med bebyggelsesplaner når de endelige planeringshøydene foreligger. De nye høydene til anlegget tilpasses slik at en får helning mot bekken i nord, som vil fungere som en utledningsvei mot Haukåsvassdraget. Denne avrenningskorridoren sammen med eksisterende veier vil således fungere som gjennomgående flomveg. Avrenningskorridor bør ha min. 10 meter bredde og opparbeides med infiltrerende masser i overflaten. Vann fra Breisteinvegen og Steinestøvegen renner naturlig ned mot gang og sykkelveien i planområdet. For at bekken i nord skal fungere som flomvei også for resten av området foreslås det at det ved planering av planområdet legges til rette med fall mot bekken også fra gang- og sykkelveisiden. Overvann fra eksisterende veier og bensinstasjonen kan bidra til utslipp av giftige partikler inkl. olje. Dette vannet må betraktes som forurenset. Forurensning skal ikke tilføres Haukåsvassdraget via overvannsavrenning, jf. Haukåsvassdraget - helhetlig overvannsplan. Dette overvannet må gå til infiltrasjonsgrunn eller som et minimum via sandfang før utslipp til vassdraget. For å rense/infiltrere avrenningsvann fra de asfalterte veg- og fortausflatene foreslås det etablering av avskjærende infiltrasjonsgrøfter langs skulder av eksisterende veger. Overløp kan ledes til den nærmeste infiltrasjonsflaten innenfor formålet grønnstruktur. Grøftene tilpasses veglinjen og bygges opp med sand og pukkmasser for rensing/filtrering av avrenningsvann fra asfalterte flater, jf. prinsipp grøfteutforming i Plan for vann, avløp og overvann (VAO) - Haukås Næringspark utarbeidet av Cowi. Infiltrasjonsgrøftene vil, foruten å ha renseeffekt, også ha en fordrøyningseffekt på avrenningen fra veg-/ fortausflatene. I tilgrensende planen som er under utarbeidelse like øst for planområdet som heter Haukås Våtmarkspark (plannr.: ) er området langs elven regulert til VA-anlegg. Det er mulig at dette feltet kan brukes til rensing av overvann fra Travparkvegen før utslipp i Bruråslona. Rensing av overflatevann fra veiene bør gjøres i samarbeid med kommunen og vegeierne, da dette vil være av felles interesse. Vann fra vaskeplassen fra bensinstasjonen vil ha behov for rensing og det tillattes ikke utslipp til området. Det ledes inn på spillvannsystemet, etter forutgående utskilling. Det gjøres oppmerksom på at det normalt stilles krav til oljeutskiller i parkeringsanlegg med spylemuligheter. I denne planen er det beskrevet overordnede prinsippløsninger for håndtering av rent/forurenset overvann fra utbyggingsområdet. Konkrete planløsninger for overvannsavrenning og håndtering vil bli nærmere redegjort gjennom arbeidet med bebyggelsesplaner. 4.3 Forurensning i anleggsfasen I anleggsfasen er det i hovedsak tilførsel av steinstøv fra sprengnings- og utfyllingsarbeider som generelt sett medfører risiko for uønsket tilførsel til vassdrag. Sprengsteinstøv fra harde bergarter 7

8 kan være skadelig for liv i vannet, og det er i hovedsak de største partiklene som utgjør den største risikoen for skade på levende vesener i vannet. Videre vil avrenningsvann rikt på finpartikulært steinstøv kunne føre til tilslamming av viktige områder for øvrig vannfauna. Det er også vist at avrenningsvann fra sprengsteinfyllinger kan være rikt på sprengstoffrester som i perioder kan gi svært høye konsentrasjoner av ammonium (NH4 +) og ammoniakk (NH3). Særlig ammoniakk er giftig for alle vannlevende organismer, og konsentrasjoner over 0,3 mg /l bør unngås dersom surheten ellers er høy. Siden det i Haukåsvassdraget er påvist forekomst av rødlisteartet elvemusling er det behov for å hensynta dette ved gjennomføring av anleggsarbeidet. For å unngå/redusere faren for forurensning i vassdraget når anleggsarbeidene pågår, er det viktig at dreneringsvann fra anleggsområdene avskjæres (mot vassdraget) og samles opp for avskilling/separering av partikler før det slippes ut i vassdraget. Inne i utbyggingsområdet bør det før selve grunnarbeidet for bygg starter opp etableres en åpen avskjæringsgrøft (med tilpasset dybde dreneringsmessig) nedstrøms anleggsområdet nord og øst i området. Denne grøften samsvarer i stor grad med de noe endrede bekketraseer. Derfor kan grøftefundamentet etableres med sand og pukk som for den permanente løsingen, men dette lukkes med separasjonsduk. Drensrør mot elven legges over fundamentet i grøftprofilet, og grøften holdes åpen hele den perioden veganlegget er under oppbygging. Langs den åpne anleggsgrøften settes det ned sandfang for fraskilling av partikler før drensvannet ledes ut i vassdraget. Etter hvert som utbyggingen gradvis blir ferdigstilt, og det permanente overvannssystemet med utjevningsmagasin, sandfang, infiltrasjonsgrøft og avrenningskorridor er tatt i bruk, kan drensrøret fjernes og det permanente grøftprofilet etableres. 8