Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge



Like dokumenter
Smerter, smertemekanismer og medikamenter

Smertebehandling hos eldre

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS


Medikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Begreper i smertemedisin

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Diagnostikk og behandling av smerter

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Palliativ behandling av gamle

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Medikamentell behandling ved langvarige smerter

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Akutt smerte Vurdering og behandling

Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper. Petter C. Borchgrevink

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

SMERTER HOS KREFTSYKE

Medikamentell behandling av smerter

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Smertebehandling hos rusmisbrukere

algoritmer Harriet Haukeland

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

unntatt reseptplikt, markedsført Voltarol 11,6 mg/g (1,16%) gel 50 g

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Opioider ved behandling

Prinsipper for opioidbehandling av ikke-malign smerte. PMU-Primærmedisinsk uke 21. Oktober 2014 v/jan Kolflaath

Akutt smerte Vurdering og behandling

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Akutt smerte Vurdering og behandling

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Legemidler ved langvarige smerter? Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen UNN PMU oktober 2018

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø

Smertebehandling hos rusmisbrukere

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Kasuistikk: Nevropatisk smerte. Egil Fors dr med Nidaroskongressen 22. oktober 2013 St Olavs hospital/ism NTNU

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Ikke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS

Refusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PINEX. paracetamol

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?

Rusmiddelmisbrukeren -

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Lindrende behandling ved livets slutt

Postoperativ smertebehandling. Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Opioider for ikke malign smerte - Hva gjør vi? - Hva burde vi gjøre?

Prioriteringsveileder - Revmatologi

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. LEGEMIDLETS NAVN. Addex - Kaliumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Smertebehandling av kreftpasienter

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen

Christina Brudvik Spesialist i allmennmedisin, 1 amanuensis ved Bergen Legevakt, K1, UiB Styremedlem i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler

Delirium hos kreftpasienter

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS


Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE)

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter.

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost:

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Eldre og Palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer.

Langvarige smerter ikke maligne Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS

Transkript:

Valg av medikamenter Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge

Medikamentgrupper Ikke opioide analgetika Ikke opioide Paracetamol NSAID (non-steroide antiinflammatoriske medik.) Koksiber(selektive cox-2-hemmere) «Ko-analgetika» («adjuvans») Antidepressiva TCA (tricycliske antidepressiva) NSRI (noradrenalin-serotoninreopptakshemmere) Antiepileptika Opioide analgetika Opioide «Svake opioider» Kodein Tramadol «Sterke opioider» Morfin, ketobemidon, oksykodon Fentanyl, buprenorfin, metadon, tapentadol Lokalbehandling Lokalbehandling NSAID, lidokain, capsaicin

Smertetrappen WHO Tre trinn WHO scancer painladder for adults Beholde 1. trinn ved opptrapping http://www.who.int/cancer/palliative/painladder/en/, lastet 3. sept. 2014

Smertetrappen, modifisert Nivå 4 Utilstrekkelig effekt av 3. trinn Alvorlig, malign smerte Nivå 3 Utilstrekkelig effekt av 2. trinn Alvorlig smerte Nivå 2 Utilstrekkelig effekt av 1. trinn Moderat alvorlig smerte 3 Para Nivå 1 + «sterke» opioder 4 Nivå 1 + parenterale opioider (s.c., i.v., trans-dermalt) og/eller invasive, kateterbaserte administrasjonsformer Nivå 1 Mild moderat smerte 2 Para Nivå 1 + «svake» opioder 1 Paracetamol, NSAID Co-analgetika (antiepileptika, antidepressiva)

Generelle vurderinger Årsak? Hva slags smerte? Forventet utvikling, antatt varighet? Medikamentell behandling indisert? Andre aktuelle tiltak? Hva slags pasient? Alder, komorbiditet, andre medikamenter, forventninger? Hvor lenge skal pas. ta medisinen? Hva om det ikke virker? Plan B.

Medikamentvalg Kreftrelatert smerte Ofte kortere tidshorisont men ikke alltid! Lindring > mestring Smerter kan være dramatisk intense Større toleranse for bivirkninger og risiko Essensielle behov i livets sluttfase Sterke eller kompliserte smertetilstander og kort forventet levetid: Alle medikamenter aktuelle Malign smerte Nevropatisk, visceral, inflammatorisk Bestå etter behandling

Medikamentvalg Akutt vs. langvarig smerte Akutt oppstått smerte Kausal tilnærming Finne og behandle årsak! Smerten som symptom Oftest forståelig sammenheng mellom skade, nocicepsjon og smerte Oftest god effekt av medikamentell behandling Smertebehandling kan redusere morbiditet oksygenbehov respirasjon immobilisering katabol metabolisme

Medikamentvalg Akutt vs. langvarig smerte Akutt oppstått smerte eksempler: Akutte brystsmerter, akutt abdomen eller traume I.v. morfin Akutte lettere skader Is, kompresjon, elevasjon Paracetamol, NSAID Akutt rygg/nakke, akutte belastningslidelser Samme medisiner som ved lettere skader Evt. kortvarig (dager) supplert med opioider

Medikamentvalg Akutt vs. langvarig smerte Langvarig ikke-malign smerte Årsak kjent eller forstått Ukjent årsak (idiopatisk) Smertebehandling ipåvente av kurative tiltak (eks. operasjon) Smertebehandling i mangel av kurative tiltak (eks. ikke operabel)

Langvarig ikke-malign smerte Smertebehandling ipåvente av kurative tiltak (eks. operasjon) Smertebehandling i mangel av kurative tiltak (eks. ikke operabel) Ukjent årsak (idiopatisk) Avgrenset tidshorisont I hovedsak som akutte smerter Økt aktsomhet for uønskede bivirkninger og avhengighetsproblematikk Ikke tidsavgrensning Opioiderkanvære effektivt (artrose) individuell vurdering OBS! Langtidsbivirkninger også av non-opioide(nsaid) Smertebehandling på ubestemt tid Som pkt. 2, men primært ikke-medikamentelt Unntak: OK med antidepressiva hvis meningsfylt effekt Unngå opioider (1) OBS! Risiko for langtidseffekter av NSAID og paracetamol Tilleggsvanskeligheter Mye forsøkt Jakten på en årsak (1) CroffordLJ. Nat Rev Rheum 2010

Medikamentvalg Antakelse om smertemekanisme Paracetamol Indikasjoner Alltid aktuelt når mulig Nociceptiv smerte De aller fleste smerter, akutte og langvarige Komedisinering til andre analgetika Husk tilstrekkelig høy dose! Voksne > 50 kg kan få 1,5 g x 4 noen få dager, ellers maks 1 g x 4 (Egendosering: 1 g x 3) Forsiktighet Kombinasjon med andre paracetamolholdige preparater (Paralgin Forte, Pinex Forte, Trampalgin ) Leversvikt, hepatitt, lav kroppsvekt, dehydrering: Redusert dosering

Medikamentvalg : Inflammatorisk smerte NSAID Indikasjoner Nociceptiv smerte Inflammatorisk Inflammatoriske revmatologiske sykdommer Degenerative revmatologiske sykdommer Smertetilstander med mulig inflammatorisk komponent og forventet kortvarig forløp (dager uker): Distorsjoner, brudd, bursitter, tendinitter, akutt/akutt forverring av smerter i ryggsøyle eller store ledd Andre tilstander: Migrene Menstruasjonssmerter

Medikamentvalg Antakelse om smertemekanisme NSAID Forsiktighet Nociceptiv smerte Inflammatorisk Rel. vanlig med bivirkninger i normal dosering. Risiko øker med lengde av behandling Unngå langvarig behandling på usikker indikasjon/med usikker effekt Husk spesielt på Redusert nyrefunksjon Magesår Redusert fertilitet under behandling (kvinner) Medikamentindusert hodepine Blødningstendens Unngå samtidig behandling med andre blødningsfremmende midler

Medikamentvalg Visceral smerte Antakelse om smertemekanisme Akutt visceral smerte (Coronare smerter, ileus, stein- og kolikksmerter) Opioider i.v. NSAID i.v. eller supp aktuelt ved steinsmerter Langvarig visceral smerte Behandle årsak spesifikt hvis kjent (Ulc. colitt, Mb. Crohn) Ukjent eller uklar årsak (idiopatisk): Tilnærming som langvarig, ikke-malign smerte, dvs. fokus på ikkemedikamentelle tiltak

Medikamentvalg Antakelse om smertemekanisme Nevropatisk smerte Hvor sannsynlig er det av smerten er nevropatisk? Taler fornevropatisksmerte: Kjent eller sannsynlig forklarende årsak Oppstått etter kjent nerveskade (traume, operasjon, amputasjon) Diabetes, B12-mangel eller høyt alkoholforbruk og typisk utbredelse Herpes Zoster Smerte i område som samsvarer med innervasjon fra nerve eller segment Motoriske utfall i samme område [Redusert følsomhet (tannpirker, bomull) i det samme området] Overfølsomhet (kulde, børste, bomull) i samme område (Egenskaper ved smerten: Spontan smerte, lyn, strøm, utstrålende, anfall)

Medikamentvalg Antakelse om smertemekanisme Nevropatisk smerte Taler motnevropatisksmerte: Mangel på de ovenstående Skiftende karakter eller utbredelse Fravær av spontan smerte Diagnostiske verktøy LANSS (Leeds Assessment of Neuropathic Symptoms and Signs) DN4 (douleur neuropathique 4 questions) NPQ (Neuropathic Pain Questionnaire) NPSI (Neuropathic Pain Symptom Inventory) Sensitivitet og spesifisitet er omdiskutert Blandingsbilde? Eks. ryggsmerter: radikulopati inflammatorisk smerte myalgi referert smerte

Medikamentvalg ved nevropatisk smerte (2-6) TCA Tricycliske antidepressiva 1. linjepreparat mot NPP Amitriptylin(Sarotex ) Vanligst Nortriptylin(Noritren ) Kanskje like effektivt Mindre sedasjon Bivirkninger Forsiktig doseøkning Forsiktighet Eldre: Lavere dosering Epilepsi QT-tid (2) BorchgrevinkPC2013. (3) DworkinRH 2010. (4) Moulin DE 2007. (5) AttalN 2010. (6) O'Connor AB 2009.

Medikamentvalg ved nevropatisk smerte NSRI Noradrenalin-serotonin reopptaks-hemmere 1. 2. linjepreparat Duloxetin(Cymbalta ) Venlafaxin(Efexor, Venlix ) Forsiktighet Duloxetin: Redusert nyrefunksjon Venlafaxin: Kardiale ledningsforstyrrelser Venlafaxin: Gradvis nedtrapping (abstinens) Alle antidepressiva: Serotoninergtsyndrom (Interaksjoner med tramadol, andre antidepressiva, MAO-hemmere)

Medikamentvalg ved nevropatisk smerte Antiepileptika Gabapentin(Neurontin ) Pregabalin(Lyrica ) 1.linjepreparat Kan kombineres med TCA Kan kombineres med opioider Karbamazepin (Tegretol ) Bare aktuelt ved trigeminusnevralgi: 1.linje Forsiktighet Gabapentinog pregabalin: Lavere dosering ved redusert nyrefunksjon OBS interaksjon med andre CNS-dempende midler Bilkjøring og farlige maskiner Selvmordstanker Pregabalin: Misbruksrisiko

Medikamentvalg ved nevropatisk smerte(7) Lokalbehandling Lidokain salve & plaster Capsaicin plaster (Qutenza ) Capsaicin krem (Capsina ) 1. 2.linjepreparat Postherpetisk nevralgi Perifere nevropatier Bra ved lokalisert allodyni (7) Argoff CE 2013.

Medikamentvalg ved nevropatisk smerte Opioider 2.-3.linjepraparat i int. retningslinjer Dårligere effekt ved nevropatisken annen smerte, men likevel minst like bra som antidepressiva og antiepileptika Indisert som tilleggsmedikasjonunder titrering/dosetilpasning av 1.linjepreparat Begrunnelse for plassering i 2.-3. linje er generelle forhold vedr. langtidsbehandling med opioider

Medikamentvalg ved nevropatisk smerte Cannabinoider Sativex Små studier, lite erfaring Først og fremst aktuelt ved sentral smerte ved MS Klonidin Catapresan 1.linjepreparat i h.h.t. IASPs retningslinjer frå 2009. Lite brukt i Norge. Bare refusjon ved migrene. Paracetamol, NSAID Lite eller ingen effekt ved nevropatisk smerte

Opioider: Hvor passer de inn? 1. Malign smerte? Ja! 2. Sterk, forventet kortvarig smerte der annen behandling er utilstrekkelig? Ja! 3. Langvarig, ikke-malign smerte med kjent årsak? Tja I utvalgte tilfeller 4. Langvarig ikke-malign smerte med ukjent årsak? Sjelden!

Kort om valg av opioider Akuttmedisin 1. I.v. administrasjon Titrere med små doser Evaluere respons umiddelbart (minutter). 2. Hai.v. infusjon gående/dryppende Sikre i.v. tilgang Behandle blodtrykksfall Kompensere for blodtap. 3. Ha naloxon(narcanti ) tilgjengelig vær kjent med bruken

Naloxon 1 ampulle (1 ml) = 0,4 mg Bland ut 1 ampulle til 10 ml (1 ml 0,4 mg/ml i 9 ml NaClgir 10 ml naloxon0,04 mg/ml) 1 ml: 0,4 mg + 9 ml NaCl Gi 1 2-3 ml ved lett overdosering Følg respons på smerte våkenhet respirasjonsfrekvens 10 ml 0,04 mg/ml

Kort om valg av opioider Langvarige smerter Kodein(Kodein, Paralgin Forte, Pinex Forte, ) 1 Paralgin Forte = 30 mg kodein+ 400 mg paracetamol Kodein er inaktivt, men 30 mg kodein metaboliserestil 5 mg morfin 6 tblpf pr dag gir 30 mg morfin Tramadol(Tramadol, Nobligan, Tramagetic ) 50 mg tramadolp.o. tilsv. 10 mg morfin Husk 1 av 10 har ikke effekt av kodein Noen har ikke effekt av tramadol (Alle opioider:) Obstipasjonsforebyggelse

Kort om valg av opioider Langvarige smerter Morfin, ketobemidon(morfin, Dolcontin, Ketorax, Ketogan ) Morfin = referansepreparat Inj., mikstur, tabletter, depottabletter Ketobemidon: Likeverdig Noe hurtigere innsettende effekt Større misbrukspotensiale? Husk Redusert dosering morfin ved nyresvikt Aktiv metabolitt utskilles via nyrene Oksykodon(OxyContin, OxyNorm ) Ingen spes. fordeler eller ulemper i forhold til morfin Samme bruksområde Husk Ved langvarig, stabilt bruk: Depotformulering fremfor kortvirkende (OxyContin fremfor OxyNorm ) Stort misbruks- og overdoseproblem i USA

Individuelle forskjeller Pasienter skal forskjellsbehandles! Number needed to treat(nnt) Prøving og feiling Kontrollert Planmessig Antidepressiva og antiepileptika mot ikke-nevropatiske smerter Dokumentere effekt! Dokumentere mangel på effekt! Virkningsløs behandling må avsluttes!

Referanser 1. MerskeyH, BogdukN, eds. Classification of Chronic Pain, Part III. 2 ed: IASP Press; 1994 2. 3. DworkinRH, O'Connor AB, et al. Recommendations for the pharmacological management of neuropathic pain: an overview and literature update. Mayo Clinic proceedings. 2010 Mar;85(3 Suppl):S3-14. 4. Moulin DE, Clark AJ, et al. Pharmacological management of chronic neuropathic pain -consensus statement and guidelines from the Canadian Pain Society. Pain research & management : the journal of the Canadian Pain Society. 2007 Spring;12(1):13-21. 5. AttalN, CruccuG, et al. EFNS guidelines on the pharmacological treatment of neuropathic pain: 2010 revision. EurJ Neurol. 2010 Sep;17(9):1113-e88. 6. O'Connor AB, DworkinRH. Treatment of neuropathic pain: an overview of recent guidelines. The American journal of medicine. 2009 Oct;122(10 Suppl):S22-32. 7. ArgoffCE. Topical analgesics in the management of acute and chronic pain. Mayo Clinic proceedings. 2013 Feb;88(2):195-205.