Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning... 1 Hensikten med kravet... 1 Nettbaserte diskusjoner... 2 Ulike arenaer... 2 Studentwiki... 2 Adobe Connect... 2 Fronter... 3 Facebook (FB)... 3 Hva gjør jeg selv?... 4 Litteratur... 5 Sammendrag I denne teksten vil jeg reflektere over nettdiskusjonene det forventes av deltagere på Masterstudiet i IKT-støtte læring deltar i og trekke enkelte linjer til kursets pensum. Jeg vil se på de ulike formene vi har for nettbasert diskusjon, hvilke arenaer vi bruker og reflektere rundt egen opplevelse av og deltagelse i disse. Innledning Masterstudiet i IKT-støttet læring er lagt opp med stor fleksibilitet i forhold til tid og rom, både med tanke på hvordan det undervises og hvordan den enkelte student gjennomfører studiet. Det er et krav i Felleskurset i Masterstudiet i IKT-støttet læring at hver student har to fremlegg av pensumslitteratur for sine medstudenter. I etterkant forventes det at presentasjonene kommenteres av medstudentene. Det foreslås at disse kommentarene publiseres i masterwikien, men dette fremstår ikke som noe krav. Det legges ikke føringer for frekvens, lengde på kommentarer eller stiluttrykk. Hensikten med kravet Pensummengden er relativt stor. Vi har innen klare rammer muligheten til å sette sammen våre individuelle pensumlister ut fra egne ønsker og interesser. Det betyr at vi kan få gjennomgått deler av pensumet som til en viss grad blir mer tematisk behandlet i forelesninger, samtidig som vi kan få et innblikk i deler av pensum som ikke er del av vår individuelle pensumliste. Page 1 of 5
Alle skal lese sitt eget pensum, men som presentatør for medstudenter setter man seg gjerne ekstra godt inn i det man skal legge frem. Slik kan man fungere som en ressurs for medstudenter som har spørsmål til den delen av pensum, samtidig som det fremtvinger aktivitet av hver enkelt i elevgruppa. Studentseminaret er lagt opp som en dobbeltøkt etter forelesningene på fredager. Det er som regel mer enn en bok eller artikkel som presenteres, og tiden til refleksjoner, spørsmål og svar i ettertid blir ofte knapp. IKT åpner for tilbakemeldinger, interaksjon og diskusjoner på andre arenaer enn i det tradisjonelle klasseromsfellesskapet. Dette med læring som en prosess som skjer gjennom interaksjon med andre individer er et sosialkonstruktivistisk prinsipp, representert av for eksempel Vygotsky (Woolfolk, 2004). Gjennom å presentere pensum for hverandre og delta i diskusjoner med varierende roller vil vi lære gjennom deling av kunnskap, spørsmål og refleksjoner. Nettbaserte diskusjoner En nettbasert diskusjon kan sees på som en arena for læring gjennom interaksjon mellom studenter som nevnt ovenfor. At denne arenaen bruker nettet og IKT som medierende artefakt gjør at den kan ta ulike former. For eksempel kan den være synkron som gjennom diskusjoner i Adobe Connect eller ved chatting, eller asynkron som gjennom innlegg på wiki, Fronter og Facebook. Den kan manifestere seg på ulike måter; gjennom bilde og/eller lyd, eller være tekstbasert. Diskusjonene kan også ha andre ulike kvaliteter som hvorvidt de kan gjenfinnes som tekst eller lagrede opptak eller ei. Graden av offentlighet, altså hvem som har tilgang til de ulike arenaene, varierer også i de typene nettbaserte diskusjoner vi har på studiet. Ulike arenaer Hvilke arenaer finner de nettbaserte diskusjonene til studiet sted i? Hvorfor er aktiviteten så ulik? Studentwiki Som nevnt innledningsvis er det oppfordret til publisering av kommentarer i studentwikien. Der er aktiviteten så å si lik null, med et eneste diskusjonsforum opprettet i forhold til konnektivisme og her tilhørende to innlegg 1 med relativt stor avstand i tid mellom opprettelse av forumet og de to responsene. Adobe Connect Under presentasjoner er det en del kommentering, diskusjon og spørsmål på chatten. Enkelte ganger går det presentatøren hus forbi i forbindelse med presentasjonen, andre ganger er det rett og slett ikke tid til å følge opp fordi det er mer som skal legges frem, eller seminaret er ferdig. Det har vært foreslått å ikke stenge Adoberommet umiddelbart, slik at de som ønsker kan fortsette diskusjonen der i etterkant. Dette betyr i så fall at noen på nett må være den som styrer seminaret teknisk, tar seg av opptak og legger ut dette på nett i etterkant, ellers må en av de som er i rommet fysisk bli igjen for å ta seg av dette, logge av maskiner og stenge klasserom så vel som Adobe Connect-rom. En løsning kan jo være at de 1 pr 15.11.2014 Page 2 of 5
som ønsker kan logge seg inn på nytt, men en slik diskusjon vil da ikke bli logget så lenge ingen med tilstrekkelige rettigheter sørger for opptak og lagring. Fronter På fronter er det laget en mappe med forumstrukturer for de aller fleste presentasjonene. Her er det stor variasjon i deltagelsen i de ulike fora. Hva kan ligge bak? En av diskusjonene som fikk størst deltagelse her var den som gikk på sosial tilstedeværelse, og som også relativt tidlig fikk et innlegg som relaterte temaet til deltagelsen på vårt eget studium. Den tråden skjøt fart, kanskje fordi den ble sett på som noe annet enn teoretisk diskusjon? Facebook (FB) På Fronter foregår det så langt jeg kan se nettbaserte diskusjoner på tre forskjellige nivåer; en gruppe for masterstudiet i IKT-støttet læring generelt, en studentgruppe for masterstudiet i IKT-støtte læring, kursgrupper til de enkelte fagene og eksamensgrupper. FB-gruppen Masterstudiet i IKT-støttet læring Dette er en privat gruppe som er åpen for lærere og studenter på alle nivå og kurs, men det er ikke klart for meg om alle har valgt å melde seg inn eller hvorvidt de innmeldte er aktive utover det man kan se av innlegg, likes og lesestatistikker på de respektive innleggene. Det er jevn aktivitet i gruppen med varierte postinger av artikler, nyhetsstoff og deling av informasjon. Samtalene bærer mest preg av spørsmål og svar, det er ikke mye faglig diskusjon. FB-gruppen Studentgruppe for Masterstudiet i IKT-støttet Dette er en privat gruppe hvor det kun er studenter, men fra flere årganger av studiet. Også her er det uklart om noen er utenfor og også i hvilken grad medlemmene er faktiske brukere. Relativt høy aktivitet og vanskelig å se forskjell fra gruppen over. Kanskje noen flere uformelle kommentarer og dumme spørsmål, noe som kan tyde på at terskelen er noe lavere for å kaste ut noe her. En overveiende mengde av postingene skjer av fjernstudenter, mens responsen er noe mer blandet. Min opplevelse er at dette blir et forum som kompenserer for den uformelle småpraten campuselever har i gangen eller over en kaffe i kantinen. FB-gruppene til de ulike fagene Dette er private grupper generert av elever, men hvor også lærere får tilgang etter eget initiativ, så vidt meg bekjent. Aktiviteten varierer veldig fra fag til fag, og også i forhold til studentgruppen. Noe deling av fagspesifikke nettsider og artikler, tips og uformelle spørsmål og diskusjoner. Her blir innleggene naturlig nok noe mer målrettet, men trådene er ikke spesielt lange eller engasjerende. Flere av gruppemedlemmene er imidlertid aktive, og det ser ut til å være noe mer uavhengig av hvorvidt de er på campus eller nettstudenter. FB eksamensgrupper Disse gruppene er opprettet av enkelte eksamensgrupper og forbeholdt medlemmene i disse. Her deles opplysninger av mer sensitiv karakter, som lenker til fellesområder og dokumenter, telefonnummer og avtaletider. Her ser det også ut til å være langt jevnere aktivitet blant deltagerne i forhold til graden av nettstudentstatus versus campusstudent. Trådene får også langt flere innspill og blir sjelden sluttført før man er kommet frem til noe det er konsensus for blant alle deltagerne i gruppa. Page 3 of 5
FB personlige meldinger(pm) Facebook har også muligheten for å sende pm. Hvis man sitter på FB samtidig blir dette synkron kommunikasjon, altså chatt. Det kan brukes parallelt med nettdiskusjoner dersom man har noe på hjertet som man synes er irrelevant eller av en eller annen grunn ikke vil skal havne i den felles diskusjonen. Hva gjør jeg selv? Selv er jeg daglig bruker av Fronter, men med feidepålogging for Oslo kommune. Det å logge seg på høyskolen med en annen feidepålogging gjør det til en helt egen operasjon for meg. Jeg kjenner mediet og ser når det er kommet noen nye kommentarer, dessuten gjør lenkene til innlegg og kommentarer det enkelt å gå rett inn og se hva som er nytt. Jeg er imidlertid ikke veldig aktiv selv, og har bare bidratt i noen få av trådene til felleskurset. I Participatory Design brukes blant annet Fronterforum til å gi tilbakemelding til medelever på ulike arbeidskrav, og her har jeg vært aktiv i forhold til å fylle de uttalte og konkrete kravene til dette. Studentwikien er det mange steg inn for å nå, gjennom memex og to ganger feidepålogging i tillegg til å grave seg flere hakk ned i strukturen. Denne sjekker jeg sjelden, og det ser også ut til å være liten aktivitet der. I tillegg er jeg ikke så kjent med wiki som verktøy, jeg har ikke appropriert det som redskap for å uttrykke meg. Dette, i tillegg til den lave aktiviteten, gjør også at jeg ikke tar meg bryet med å legge inn noe der selv. Facebook står ofte åpen, og jeg får varslinger både på pc og mobil om det er kommet noen nye innlegg i tråder hvor jeg selv har hatt et innlegg. Grensesnittet gjør det også lett å se hvilke grupper og sider hvor det har skjedd noe nytt som jeg ikke har lest. Jeg bidrar i liten grad aktivt, mest med kommentarer til andres innlegg, informasjon og posting av artikler. Men jeg leser det meste og trykker like på en del. Tendensen som trår klarest frem for meg i forhold til aktivitetene i gruppene her er likevel at diskusjonen og innleggene i de mer generelle gruppene domineres av nettstudentene, noe som kanskje er et uttrykk for at dette forumet kompenserer for en del av informasjonen som campuselever utveksler i småpraten i pauser på skolen. Adobe Connect har jeg brukt i forbindelse med både diskusjoner under forelesninger, studentseminar og som møtested for studentgrupper. Sistnevnte bruk skiller seg klart fra de andre i og med at chatten både blir lite brukt, og verken lyd eller bilde blir lagret. Denne typen diskusjoner dokumenteres altså ikke på noen annen måte enn at det eventuelt blir avtalt et sted, skrevet referater i etterkant og at det synes i videre arbeid at vi har møttes og diskutert. Slike møter opplever jeg som kvalitetsmessig avhengig av hvorvidt deltagerne faktisk har utstyr til å utnytte verktøyets muligheter for lyd og bilde, samt kompetanse på og rettigheter for deling av skjerm. Dersom en av deltagerne kun kommuniserer tekstbasert gjennom chat skal det mye til for at det skal oppleves som om tilstedeværelsen er på nivå med deltagere som bruker lyd og bilde. Under forelesningsdiskusjoner merker jeg at det kan oppleves som litt slitsomt å skulle være pålogget egen maskin når jeg sitter på campus, fordi det da er et uttalt ønske at de som sitter der skal følge med hva medstudenter sier på chatten. Når man i tillegg til å skulle følge med på undervisningen, også skal følge med på hva som skjer der for å kunne videreformidle det i diskusjoner, blir det fristende å sitte hjemme selv. Jeg opplever det også som en viss fraksjonering mellom nettstudenter og campusstudenter. Bare det at betegnelsene de der ute og Oslo brukes som samlebegreper på nettstudenter og campusstudenter, er med på å understreke vesensforskjellen på en noe negativ måte for meg selv om det sies at vi er en samlet studentgruppe. Page 4 of 5
Jeg har grunnet en del over min opplevelse av denne fraksjoneringen, og hvorvidt det kan forklares i ulikheten i aktivitet mellom de to gruppene i rent tekstbaserte diskusjoner på nett. Forskningsresultatene lagt frem i artikkelen The Realtionship of Social Presence and Interaction in Online Classes (Tu & McIsaac, 2002) viser til at sosial tilstedeværelse på CMC er vesensforskjellig fra FCF, og at graden av oppfattet sosial tilstedeværelse CMC påvirkes positivt i særlig grad av faktorene sosial kontekst, online kommunikasjon og interaktivitet. Kan det være at nettstudenter i større grad gjør seg bruk av rene CMC diskusjoner, mens campusstudenter i hovedsak diskuterer FTF i klasserom eller nettbaserte diskusjoner som kan sammenlignes med dette, altså videokonferansesystemer med lyd og bilde? Og fører det i så fall til en annen form for eller grad av opplevd sosial tilstedeværelse i nettbaserte diskusjoner generelt? Jeg har ikke noe svar på dette, men jeg vet at man har andre behov som nettstudent enn som student på campus. Jeg er glad for at de fleste nettbaserte diskusjonene jeg deltar i er FTF, fordi jeg foretrekker de mulighetene dette gir for effektiv meningsutveksling i forhold til rent tekstbasert utveksling CMC. Litteratur - Tu, C.-H. & McIsaac, M. (2002). The relationship of social presence and interaction in online classes. The American journal of distance education, 16(3), 131-150. - Woolfolk, A. (2004). Pedagogisk psykologi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Page 5 of 5