Norges Bondelag og reindrifta Hva har Norges Bondelag engasjert seg i? 1 Vi får Norge til å gro!
Lovfeste rettigheter 1977: Utvalg for å se særskilt på gjeldende rettsforhold for bønder og den øvrige lokalbefolkning i Finnmark, og videre komme med forslag til lokal forvaltning av de fornybare naturgodene. lovfestet rett til utmål av nødvendig tilleggsjord til dyrking og kulturbeite og til utmarksbeite for bufe på statsgrunn (notat til samerettsutvalget av 13. april 1989). generell lovmessig likestilling av alle samiske næringer (årsmeldingen for 1987) regelen om reineiernes vokteplikt må beholdes (årsmeldingen for 1982) nødvendig med fysisk avsperring av dyrka og dyrkbare områder for å lette voktearbeidet (årsmeldingen for 1982) 2
Samerettsutvalget I Forslagets 3-2, 2. ledd: Til jordbrukseiendom ligger rett til beite med så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen. Det kan tillates beite med større buskap når det kan skje uten skade for andre brukere Norges Bondelags høringsuttalelse: En lovbeskyttet beiterett for husdyr i Finnmark er et gammelt krav fra Norges Bondelag. Dagens rettstilstand er både uklar og uoversiktlig. Det enkelte gårdsbruks beiterett avhenger når bruket ble utskilt fra staten. Det har også vært hevdet at det ikke gjelder en alminnelig rett til beite på «statens grunn» i Finnmark. Dette tilbakevises av Sverre Tønnesen i hans doktoravhandling «Retten til jorden i Finnmark». Samerettsutvalgets rettsgruppe (NOU1993:34, s.312-314) kom til at mye tyder på at beitebruken tidligere ble oppfattet som en bruk på linje med allmenningsrett til beite i landet forøvrig. Lovgiverne har i nyere tid sett bort ifra dette. 3
Finnmarksloven 23, 2. ledd: Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen. Spørsmål om bufebeiteretten har sitt grunnlag i finnmarksloven, eller om retten har et selvstendig grunnlag som verken finnmarksloven som sådan, eller Finnmarkseiendommen kan gripe inn i? Jon Gauslaas lovkommentar: Bestemmelsen «slår uttrykkelig fast at fylkets jordbrukere i samsvar med gammel bruk og rettsoppfatning har rett til utmarksbeite... for alt bufe som kan vinterføs på vedkommende «jordbrukseiendom»». Den regelen som Samerettsutvalget foreslo, og som er inntatt i 23 annet ledd, later dermed til å være en kodifisering av en rettighet som har et selvstendig rettsgrunnlag. 4
Årsmeldingen for 1982: Midler til gjerdehold avsettes midler til gjerdehold over de to næringenes hovedavtaler 1984: innført en ordning med at staten kan gi tilskudd til inntil halvparten av gjerdekostnaden 1986: Bondelaget krever at staten fullt ut må dekke gjerdeholdet, fordi ordningen fungerte dårlig. Støttes av Norsk Sameråd i sak 32/88: tilskuddsordningen ikke er egnet til løse konfliktene mellom reindrift og jordbruk i Finnmark. 5
Forskrift om tilskudd av 19.6-08 Forskriften gjelder tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen part mellom reindrift og øvrig landbruk konflikter knyttet til by og rein Der partene er enige om det, kan det gis tilskudd til bygging av gjerder som verner innmarksareal, kulturbeite, plantefelt med inntil 80 % av godkjent kostnadsoverslag. Det er et vilkår for tilskudd til gjerde at dette blir vedlikeholdt og at det areal som skal vernes blir nyttet til landbruksformål og holdt i hevd. Innovasjon Norge fastsetter kostnadsfordelingen mellom Landbrukets Utviklingsfond og Reindriftens Utviklingsfond 6
Konflikt i Sør-Norge: Beiterettsgrenser Korsjøfjell-dommen i Høyesterett1988: Beiterettsgrenser ikke sammenfallende med distriktsgrensene beiterettens utstrekning på privateid utmarksgrunn innenfor reinbeiteområdene måtte fastlegges ved en konkret bevisbedømmelse, der reindriftsutøverne hadde bevisbyrden for at det med grunnlag i alders tids bruk var etablert reindriftsrett i det aktuelle området Reindriftsloven 1996: bevisbyrden snudd, slik at det nå er vedkommende grunneier som må sannsynliggjøre (med mer enn 50 %) at det ikke hviler reindriftsrett på grunnen 7
Beiterettsgrenser etter 1996 Selbu-dommen i Høyesterett 2001 reindriftsretten karakteriseres som en selvstendig rett med grunnlag i alders tids bruk nærliggende å betegne reindriftsretten som en servitutt av en noe særegen form Brukskonflikter hyttebygging reindrift: Jeg understreker imidlertid at den mer begrensete bruken av de vestligste områdene til beite vil kunne ha betydning for de interesseavveiningene som etter reindriftsloven 15 skal foretas mellom grunneiernes og samenes bruk av området. Når 15 fastsetter at grunneieren ikke må utnytte sin eiendom "på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse", vil interesseavveiningen ofte måtte gå i grunneiernes favør i de vestligste delene av tvisteområdet. Og dersom partene ikke blir enige, vil jordskifteretten kunne avveie deres interesser i området, jf. tredje ledd. 8
Reindriftsloven av 1996 Norges Bondelags forslag overfor Stortinget: To problemstillinger som må løses: Få fastsatt bindende beitegrenser innenfor distriktsgrensene Få partene til om mulig å inngå beiteavtaler utenfor beitegrensene Forslag til aktuelle virkemidler: Konfliktråd Dømmende kommisjon 9
Retningslinjer for meklingsråd fastsatt i 1997: Ved uenighet mellom reindriftsnæringen og andre private rettighetshavere : Kan opprettes meklingsråd for å finne minnelige løsninger med fylkesmannen som leder Partene 2 representanter hver, samt 2 fagkyndige personer utpekt av fylkesmannen Meklingsrådets drøftelser skal lede fram til en anbefaling Dersom uenighet, bør rådet gi en anbefaling om videre håndtering og særlig om jordskifteretten bør være egnet til å forestå en rettslig behandling 10
Resolusjon fra årsmøtet i 2005 Staten må følge opp reindriftsloven. Årsmøtet i Norges Bondelag er bekymret over statens manglende forståelse for landbrukets interesser i reinbeiteområdene. Uroen skyldes det økte presset bønder og andre grunneiere opplever mot innmarka. Høye reintall, kombinert med begrensede beiteressurser for rein, gjør at konfliktene mellom to primærnæringer stadig tiltar i styrke. Bøndenes dyrka mark er en sentral del av inntektsgrunnlaget. Beiting av rein på innmark gir tapt avling og høyere driftskostnader. Vi ser at statens praktisering av reindriftsloven ikke ivaretar lovens formål og intensjon. Norges Bondelag forventer at myndighetene følger opp reindriftsloven og utøvelsen av den. Begge næringer har mer å tjene på økt forståelse mellom næringene, enn stadige konflikter mellom utøverne. 11
Møter med NRL og NB 2006: Tema: problemer med beiting på innmarksarealer 2008: Følgende temaer: Samerettsutvalget II, ny forvaltningsmodell i Nordland og Troms, sammensetning av regionstyrene/fjellstyrene forslag til endringer i reindriftsloven om lemping av reineiers erstatningsansvar for beiteskader på innmark 12
Møter med NRL og NB (Møtet -08; Temaer (forts.)) Forskrift av 3.7. 97 om konfliktforebyggende tiltak Ulovlig beiting i Alta og andre erfaringer fra Finnmark Dialogprosjektet og konfliktsituasjonen i Sør-Trøndelag Generelt om konfliktsituasjonen i alle fylker, herunder Opprettholdelse av vetoretten for å kunne få utbetalt tilskudd til oppsetting av gjerder? Andre konkrete forslag til løsning på konflikten Høring på rapport om kriterier/indikatoer for økologisk bærekraftig reindrift, 13