Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 07.12.2015 Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 243/15 15/6997 Bostedsattraktivitet og stedsutvikling - tilskudd høsten 2015 244/15 15/5279 Svar på høring - Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 245/15 15/7156 Flyturisme fra England og Nederland 246/15 15/7126 Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum, Fjellregionen 247/15 15/9440 Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte 248/15 15/7116 En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt. 249/15 15/9893 Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi 250/15 15/8765 Høring om endring av opplæringsloven Innføring av praksisbrev i alle fylker Forslag til høringsuttalelse 251/15 15/9740 Tilskudd til ny flombelysning på Kongsvinger festning
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.12.2015 Saknr. 15/6997-3 Saksbehandler: Tove Krattebøl SAK 243/15 Bostedsattraktivitet og stedsutvikling - tilskudd høsten 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 243/15 Fylkesrådet 07.12.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det tildeles regionale utviklingsmidler til stedsutviklingsarbeid for høsten 2015 til: Eidskog kommune med kr. 300.000 til «Sluttføring av parken/oberst Krebs plass» Kongsvinger kommunen med kr. 200.000. til «Lysdesignprosjekt i Kongsvinger sentrum». Søknaden fra Finnskogen natur- og kulturpark v/åsnes kommune fyller etter fylkeskommunens vurdering ikke kriteriene for å kunne defineres som et stedsutviklingsprosjekt. Den søknaden avslås derfor. Utbetalingene belastes ansvar 11607, tjeneste 6510 med totalt kr. 500.000,-. Med dette er det gitt et samlet tilskudd på 1,3 mill. til stedsutviklingstiltak for 2015. Vedlegg: - Søknader fra Eidskog kommune, Kongsvinger kommune og Finnskogen natur- og kulturpark v/åsnes kommune - Kvalitetskriterier for tildeling av midler til stedsutviklingsprosjekt, vedtatt i FR-sak 68/11. Hamar, 30.11.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 243/15 Saksutredning Bostedsattraktivitet og stedsutvikling - tilskudd høsten 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Til fristen i september 2015 for søknad om regionalutviklingsmidler kom det inn tre søknader om midler til stedsutviklingsprosjekt under overskriften bostedsattraktivitet. Disse kom i tillegg til søknadene våren 2015 hvor det ble gitt tilskudd til tre prosjekt (jfr. FR-sak 165/15). FR-notat av 22.10.15 om «stedsutvikling samarbeid og prosedyrer» legger grunnlag for arbeidet videre i 2016. Søknader til behandling nå er: Prosjekt Søker Totalbudsjett Søknadssum 1.«Parkopprusting Skotterud» Eidskog kommune 690.000 400.000 2.«Lysdesignprosjekt i sentrum» Kongsvinger kommune 900.000 450.000 3.«Finnskogen finner sted» Finnskogen natur- og kulturpark v/åsnes kommune 950.000 475.000 Åsnes kommune ba, på vegne av Finnskogen natur og kulturpark, om utsettelse av frist for innsending av endelig søknad. Det ble innvilget utsettelse til fristen for andre søknadsrunde, 1. november -15. For å kunne foreta en samlet vurdering av stedsutviklingssøknader, ble det derfor meddelt de to andre søkerne at behandling ikke ville skje før etter dette. Saksopplysninger fakta Eidskog Søknaden fra Eidskog gjelder tilskudd til opprustingen av parken i til tilknytning til ny rundkjøring og bussterminal, også kalt Oberst Krebs plass. Kommunen har søkt to ganger tidligere om dette (2013 og 2014), men disse søknadene har blitt nedprioritert og avslått på grunn av for mange søknader i forhold til disponible midler. Bussterminalen er nå åpnet, og kommunen har brukt 3,3 mill. på prosjektet, mens fylkeskommunen og Statens vegvesen til sammen har brukt 4,5 mill. Noe gjenstår for å få parken ferdig, og kommunen søker derfor om et tilskudd som bidrag til sluttføringen. Stedsutvikling for Skotterud har pågått i over 15 år, og vil avsluttes med opprusting av Børlis plass med tanke på jubileumsfeiringen av Hans Børlis 100-årsdag i 2018. Tilskudd til dette ble gitt av stedsutviklingsmidler i 2013. Dette har muliggjort et samarbeid med Sparebankens kunstfond og betydelige midler til en kunstnerisk utsmykking av plassen. Kongsvinger Byens form, med bratte skråninger ned mot sentrum, gjør at folk vil oppleve lysinstallasjoner på lang avstand. Og det er mulig å kople dette til vandreforestillinger i byen som Kongsvinger ett hvert har blitt god til. Inspirasjon er hentet fra andre byer som har jobbet med dette, f.eks Allingsås i Sverige. Men det handler også om å synligjøre viktige steder og bygninger i byen, og vurdere om noen belysningspunkter bør bli permanente. Prosjektet kan også sees som et ledd i å engasjere folk i spørsmål om byutvikling i prosessen med samordnet areal- og transportstrategi for Kongsvinger.
Sak 243/15 Finnskogen Dette er en oppfølging av de lokale prosessene som kjørt i regi av Finnskogen natur- og kulturpark, og kommunikasjonsprosjektet «våre landskap, våre fortellinger». I prosjektsøknaden inngår også tilskudd til tre konkrete stiprosjekt (Vermundsjøen, Røgden og Svullrya). I forbindelse med utsatt frist, var det en kommunikasjon med forslagsstiller. Det var behov for å avklare om dette var tenkt som et stedsutviklingsprosjekt med kommunalt eierskap eller et reiselivsprosjekt. Samtidig ble det gitt råd knyttet til en eventuell videreutvikling av søknaden som et overordnet stedsutviklingsprosjekt for Finnskogen. Vurderinger Eidskog kommune har bidratt med betydelige beløp i tilknytning til bussterminalprosjektet i tilknytning til fylkesvegen. Et tilskudd på kr. 300.000 til sluttføring av plassen som knyttet terminalen og sentrum sammen, vil være viktig for kommunen. Det kan sees som et bidrag til kommunens langsiktige arbeid med steds- og lokalsamfunnsutvikling. Fylkeskommunen har bidratt til gjennom mange år til opprusting av Skotterud sentrum, og dette har vært avgjørende ettersom alle gatene inne i sentrum er kommunale. Nå kan denne innsatsen avrundes med et tilskudd Oberst Krebs plass. Kongsvinger har et spennende prosjekt, og det er mulig å bidra med et mindre tilskudd. Kommunen har i sin søknad antydet, og senere bekreftet, at det er mulig å skalere ned prosjektet slik at det omfatter et mindre område/arrangement. Da kan kommunen høste erfaringer og vurdere en eventuell videreføring senere. Når det gjelder Finnskogen, har regional ressursgruppe for stedsutvikling lenge søkt å bidra til et større helhetlig stedsutviklingsprosjekt. Utgangspunktet har vært de prosessene som er kjørt i regi av naturog kulturparken, og noen svært gode landskapsanalyser gjort av studenter fra universitetet på Ås våren 2014. Målet har vært å få til et overordnet stedsutviklingsprosjekt som kan binde Finnskogen sammen både fysisk og gjennom profilering/skilting, eventuelt også digitalt. Et nettverk av steder kan videreutvikles og knyttes sammen av veger og stier, og her er det også er behov for å tenke gode infoog rasteplasser langs fylkesvegene. Et slikt prosjekt må imidlertid eies av de aktuelle kommunene som er ansvarlige for å veie interesser i lokalsamfunnsutviklingen. Og det må utvikles sammen med andre offentlige aktører f.eks Statens vegvesen, og selvfølgelig sammen med grendene som sitter med ideer og virketrang. Det understrekes i kvalitetskravene som stilles til stedsutviklingsprosjekt (vedtatt i FR-sak 68/11): 1. Det må vises vilje og evne i kommunene til satsing på stedsutvikling gjennom politiske vedtak, tverrfaglig/-etatlig tilnærming, prosjektorganisering og ressursbruk; - både menneskelige ressurser, tid og penger til planlegging og gjennomføring. 2. Mobilisering av lokale krefter med bred deltakelse fra næringsliv, lag og foreninger skal være en integrert del av prosjektet. Hensikten er å søke felles løft og samarbeid om gjennomføring og tilslutning til valg av konkrete løsninger. I det omsøkte prosjektet er kun det lokale eierskapet på plass, og prosjektet bør derfor avvises i sin nåværende form. Enten må prosjektet videreutvikles til et stedsutviklingsprosjekt under ledelse av aktuelle kommuner, eller det kan utvikles til et reiselivsprosjekt.
Sak 243/15 Dette ble presisert i dialogen med forslagsstiller knyttet til utsatt frist. Prosjektet er ikke endret i forhold til dette. Fortsatt er Finnskogen natur- og kulturpark prosjekteier, men grendelag og andre organisasjoner/bedrifter som prosjektgruppe. Søknaden fyller dermed ikke hovedkravet til stedsutviklingsprosjekt om kommunalt eierskap og organisering i samarbeid med lokale krefter. Konklusjon Det gis tilsagn om et tilskudd til Eidskog kommune på kr. 300.000 til sluttføring av parken/oberst Krebs plass. Likeledes gis et tilskudd til Kongsvinger kommunens lysdesignprosjekt med kr. 200.000. Prosjektsøknaden fra Finnskogen natur- og kulturpark avslås i sin nåværende form. Samlet gir dette et tilskudd på kr. 500.000 fra regionale utvikling utviklingsmidler. Sammen med 800.000 fra regionale- og fylkeskommunale utviklingsmidler bevilget våren 2015, gir dette et samlet tilskudd på 1,3 mill. til stedsutviklingstiltak for 2015. Fylkesrådet vurderer at søknaden fra Finnskogen natur- og kulturpark v/åsnes kommune ikke fyller kriteriene for å kunne defineres som et stedsutviklingsprosjekt, og avslås derfor. Fylkesrådet ser imidlertid at Finnskogen som temaområdet har et godt potensial for å kunne utvikle en kommende stedsutviklingssøknad.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.12.2015 Saknr. 15/5279-2 Saksbehandler: Lisa Moan SAK 244/15 Svar på høring - Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Saksnr.: Utvalg Møtedato 244/15 Fylkesrådet 07.12.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune vurderer at gjeninnføring av en felles og helhetlig fylkesplan for Trøndelag er viktig, og vil kunne gi bedre utnyttelse av ressursene og økte konkurransefortrinn. Med utgangspunkt i det gode samarbeidet Hedmark fylkeskommune har hatt med Sør-Trøndelag fylke, ser Hedmark fylkeskommune fram til et fortsatt positivt samarbeid om utvikling av en robust Fjellregion. Det samme gjelder ønsket om en god og løpende gjennomføring av felles planer for regionen. Når det gjelder felles transportårer som jernbane og vei, ser Hedmark fylkeskommune fram til et fortsatt godt samarbeid med Trøndelagsfylkene for å bidra til en god utvikling for våre fylker. Vedlegg: - Høringsdokument; Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020. Hamar, 30.11.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 244/15 Saksutredning Svar på høring - Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Innledning og bakgrunn I følge plan- og bygningsloven er regional planstrategi et obligatorisk dokument for planlegging på regionalt nivå. Fylkeskommunen skal utarbeide regional planstrategi en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering av fylkestinget. Formålet med de regionale planstrategiene er at fylkeskommunene skal: Redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Trøndelagsfylkene ønsker med sin høring spesielt å få synspunkt på planstrategiens forslag om å gjeninnføre en felles, helhetlig fylkesplan for Trøndelag. Saksopplysninger fakta Trøndelagsfylkene har siden 2000-tallet hatt et tett samarbeid om fylkesplanleggingen, og har utarbeidet felles fylkesplaner for periodene 2005-2008 og 2009-2012. Samarbeidet ble etter dette videreført i Regional planstrategi for Trøndelag 2012-2016. Det forutsettes at det også for kommende planperiode vil utarbeides en felles Regional planstrategi. Samtidig med dette arbeidet foregår en prosess med formål å avklare om Nord- og Sør-Trøndelag fylke skal slås sammen. Den indre, funksjonelle sammenhengen i Trøndelag som region, ansees å være av større betydning enn selve organiseringen av det regionale nivået. Fylkene har valgt å sette i gang prosessen ut fra en forventning om at en sammenslått region vil bli en sterkere samfunnsutvikler og utviklingsaktør. Etter innledning og en gjennomgang av regional planstrategi som redskap for planleggingen, inneholder dokumentet gjennomgang av fakta, utfordringer og muligheter for Trøndelag. Hovedpunkter er: Demografiske utfordringer, bosetting og en større gjennomgang av kommunikasjoner og utfordringer innenfor transport. Bedre utnytting av person- og godstransport med tog ansees viktig i et klimaperspektiv. Klima, energi og miljø. Energiproduksjon, fornybare ressurser, klimatilpasning og samfunnssikkerhet, samt holdningsskapende arbeid er særlig omtalt. Levekår, folkehelse og kultur. Utjevning av sosial ulikhet og sektorovergripende samarbeid er nevnt. Videre er frafall i videregående opplæring et tema. Frivillig sektor som samfunnsaktør
Sak 244/15 er framhevet. Det samme gjelder kulturens betydning blant annet for opplevelsen av en felles identitet og for integrering av nye innbyggere. Arbeids- og næringsliv. Trøndelags naturressurser, mangfoldig næringsliv og landsdelens robuste kunnskapsmiljø er et konkurransefortrinn som ønskes utnyttet bedre. Innovasjon, entreprenørskap, FoU og internasjonalisering blir viktige satsningsområder. Prioriterte planoppgaver er skissert under hvert tema. I den vedlagte planoversikten ligger det inne flere planer, der det er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Dette gjelder Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen, fylkesdelplan for Dovrefjell og regional plan for Forollhogna villreinområde. Vurderinger Planstrategien for Trøndelagsfylkene har en oversiktlig struktur og inneholder mange viktige poenger og mange gode intensjoner. Det ville vært fordelaktig for det videre arbeidet om planstrategien inneholdt drøftinger av strategier og mål med tydeligere prioriteringer, men dette antas å være en del av den videre prosessen med å utarbeide felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag. Trøndelag har lenge fungert som en funksjonell landsdelsregion med mange felles prosesser, planer, prosjekter og tiltak. Innenfor sentrale næringsområder er det utviklet felles regionale strategier og virkemidler, blant annet innenfor havbruk, landbruk, reiseliv, kulturnæringer. Flere organisasjoner som NHO og de større kulturinstitusjonene, har opprettet én organisasjon for hele Trøndelag. Tog- og bussforbindelser er gjennomgående, og fylkene har en felles, internasjonal flyplass. Kommunene samarbeider i regionråd som krysser fylkesgrensen både på Fosen, i Værnes- og i Trondheimsregionen. Fylkesråd vurderer at gjeninnføring av en felles og helhetlig fylkesplan for Trøndelag er viktig, og vil kunne gi bedre utnyttelse av ressursene og økte konkurransefortrinn. En slik prosess vil imidlertid kreve brede drøftinger og enighet om felles strategier og mål, og det antas derfor å ville kreve et utstrakt samarbeid mellom distriktene, trøndelagsbyene og Trondheim by. Trondheim har en dominerende posisjon i Trøndelag. Byens styrke og ulike tilbud er en ressurs for hele regionen. Men Trondheim har også et omland rikt på naturressurser, som er viktig for byen, og derfor er viktig å videreutvikle. Trøndelag består av mange mindre byer og tettsteder, som har demografiske utfordringer i større og mindre grad, men samtidig med tilgang til rike og mangfoldige naturressurser. Disse danner grunnlag for blant annet land- og havbruk, reindrift, skogsdrift, mineralutvinning, reiselivsutvikling. For å oppnå en god regional utvikling for hele Trøndelag med levende bygder, blir det viktig å få til et godt samspill og samarbeid mellom «trønderhovedstaden» og distriktene. Trondheim trenger et livsdyktig omland og distriktene trenger en dynamisk landsdelshovedstad. For distriktene er det viktig at det tas hensyn til at disse må utvikles på andre premisser enn byregionene. Dette vil kreve aktivt utviklingsarbeid, som ivaretar og foredler lokal ressursforvaltning, identitet og velferd. Fylkesrådet arbeider for å tilrettelegge for robuste tettsteder, for på den måten å legge grunnlag for videre verdiskaping i både primær- og opplevelsesnæringen. Dette er et utfordrende arbeid, som krever et samordnet og målrettet arbeid fra ulike aktører gjennom mange år. Området Fjellregionen, som omfatter Nord-Østerdalen og Røros/Holtålen, er en bo- og arbeidsmarkedsregion hvor det har vært et godt samarbeid mellom kommunene på tvers av fylkesgrensen, særlig gjelder dette innenfor landbruk og opplevelsesnæringer. Dette samarbeidet har
Sak 244/15 vært grunnlag for økt verdiskaping i et område med stor avstand til sentrale deler av landet, med de utfordringer det fører med seg. Fylkesrådet er positiv til et videre samarbeid over fylkesgrensene. Hedmark har flere viktige transportårer for person- og godstransport, som Rv3, E6 og jernbane gjennom fylket. Dette er også viktige transportårer for Trøndelagsfylkene for en god transportstrøm til Østlandet og sørlige deler av Norge. Begge fylkene har derfor en felles interesse av at disse transportårene styrkes og videreutvikles gjennom den kommende prosessen knyttet til arbeidet med nasjonal transportplan (NTP). Sammen med Sør-Trøndelag har Hedmark fylke bl.a. samarbeidet om flere utmarksplaner for Dovre og Forollhogna og regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Det er et ønske fra fylkesrådet å få til et fortsatt godt og løpende samarbeid om oppfølging og videreutvikling av disse planene og deres handlingsprogram. Konklusjon Den første felles fylkesplanen for Trøndelag ble vedtatt i 2004. Siden da har aktører innenfor ulike samfunnssektorer i Trøndelag utviklet et stadig mer omfattende samarbeid, både når det gjelder infrastruktur og kultur og næring, samt plansamarbeid i form av felles fylkesplan og planstrategi. Med utgangspunkt i dette utstrakte samarbeidet, vurderer fylkesrådet at gjeninnføring av en felles og helhetlig fylkesplan for Trøndelag er viktig, og vil kunne gi bedre utnyttelse av ressursene og økte konkurransefortrinn. En slik prosess vil imidlertid kreve brede drøftinger og enighet om felles strategier og mål, og det antas derfor å ville kreve et utstrakt samarbeid mellom distriktene, trøndelagsbyene og Trondheim by. Når det gjelder felles transportårer som jernbane og vei, ser fylkesrådet fram til et fortsatt godt samarbeid med Trøndelagsfylkene for å bidra til en god utvikling for våre fylker. Dette kan skje gjennom felles innsats i tilknytning til den kommende NTP-prosessen. Fylkesrådet er positiv til et videre samarbeid med utvikling av en robust Fjellregion, Circumferensen og med gjennomføring av de felles planene som gjelder for villreinområdene.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.12.2015 Saknr. 15/7156-8 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 245/15 Flyturisme fra England og Nederland Saksnr.: Utvalg Møtedato 245/15 Fylkesrådet 07.12.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Flyturisme fra England og Nederland er viktig strategisk satsing for økt verdiskaping innen Trysils opplevelsesnæringer. Fylkesrådet bevilger Trysilfjellet Hotelldrift AS, Hotellvegen 1, 2420 TRYSIL, Org.nr. 988288667 tilskudd inntill kr. 250 000,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Tiskuddet gis som bagatellmessig støtte for prosjektperioden 2015/2016. Støttemottaker har anvaret for at støtten ikke går utover taket på 200 000 euro i offentlig støtte siste 3 år. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Særvilkår som gjelder for prosjektet: Ved første rapporteringspunkt må det legges ved forpliktende avtaler med samarbeidspartnere i prosjektet.
Sak 245/15 Vedlegg: - Søknad 2015-0157 i regionalforvaltning - Forretningsplan for Norway Home of Skiing - Trysil Markedsstrategi - Trysils Reiselivsstrategi 2020 Hamar, 02.11.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 245/15 Saksutredning Flyturisme fra England og Nederland Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag I Trysils vedtatte reiselivsstrategi er realisering av flyplass i Rörbäcksnäs, Scandianvian Mountains, et vesentlig moment og satsingsområde. I påvente av flyplassen har Trysils reiseliv begynt å bearbeide flymarkeder sammen med andre norske destinasjoner gjennom satsingen «Norway Home of Skiing». Prosjektet har pågått siden januar 2012 med støtte fra Buskerud og Oppland fylkeskommune. Trysil ble tatt inn i prosjektet for 2014. Prosjektet går i hovedsak ut på å jobbe direkte med salg mot turoperatører internasjonalt. Vinter 2013/14 var første vinteren med ukentlige flyvninger av skiturister fra England, noe som resulterte i 10 000 gjestedøgn fordelt på de tre destinasjonene. Etterhvert har man sett at rutefly via Gardermoen er interessant å jobbe med, og prosjektet har etablert samarbeid med operatører som er ruteflybasert. Trysilfjellet Hotelldrift AS søker fylkeskommunen om støtte kr. 250 000,- til å delta i prosjektet og derav markedsmidler rettet mot det engelske og nederlandske markedet. Prosjektet er basert på et samarbeid med Destinasjon Trysil, Boook Trysil Online, Radisson Blu Trysil Resort, Park Inn Mountain Resort og Skistar Norge avd Trysil. Prosjektet har som mål å gi ringvirkninger til Trysil`s reiseliv og regionen som helhet. Innledning og bakgrunn "Norway Home of Skiing" er et salgs og markedssamarbeid som ble etablert av destinasjonene Geilo, Hemsedal og Beitostølen i 2012 og som har hatt og har bred støtte i Oppland og Buskerud fylkeskommune. Ideen var å få flere internasjonale gjester til destinasjonene som ankommer med fly til Leirin flyplass i Fagernes på vinter. Hensikten er å samarbeide om direkte salg mot engelske og nederlandske turoperatører som selger skiferier. Trysil har tro på at markedsarbeidet kan gi en viktig kobling mot den fremtidige flyplassen i Sälen (Scandinavian Airport Centre). Saksopplysninger fakta I 2014 mottok Hedmark fylkeskommune søknad om støtte til deltakelse i prosjektet for 2014, men da med SkiStar Norge AS avd. Trysil som søker. Hedmark fylkeskommune fant ikke grunnlag for å kunne støtte tiltaket den gang, da tilskudd til tiltaket var begrenset av statsstøtteregelverket med bakgrunn i at søker oppga at SkiStar Norge As lå over taket for mottatt bagatellmessig støtte for de tre siste årene. Det vises til vedtak i fylkesrådssak 266/14. I søknaden for 2015 står Trysilfjellet Hotelldrift AS som søker og prosjekteier. Søker oppgir at de ikke har mottatt offentlig støtte tidligere. Prosjektet er et samarbeid mellom Destinasjon Trysil, Boook Trysil Online, Radisson Blu Trysil Resort, Park Inn Mountain Resort og Skistar Norge avd.
Sak 245/15 Trysil. Radisson Blu Resort Trysil (firmanavn Trysilfjellet Hotelldrift AS) koordinerer satsningen. De deltar også på skimesser i England for å selge Trysil i det engelske markedet. Buskerud og Oppland Fylkeskommune er inne med midler for å understøtte Geilo, Hemsedal og Beitostølens satsing i prosjektet. Dette for å gjøre reiselivsnæringen i fylkene i stand til å nå markedene med høyst verdiskapingspotensial, og fordi man har funnet en arbeidsform som gode resultater. Trysil har nå tredt inn i samarbeidet «Norway Home of Skiing» for fullt og betaler administrasjon for prosjektet på lik linje med de andre. I tillegg ønsker Trysil å legge minimum kr. 200 000,- i markedssamarbeid med destinasjonene og Innovasjon Norge for å skape synlighet om produkter i England samt for å ta fremtidige operatører på visningsturer til Trysil med tanke på egen flyplass i Rörbäcksnäs. Resultat for Trysil fra 2014/2015 ble 17 440 gjestedøgn fra England. Dette er en økning på 45% fra året før. Gjennom prosjektet NHOS har Trysil også kommet i kontakt med KLM som ønsker å starte opp med rutebaserte skiflyvninger til Gardermoen fra Amsterdam og dette er en god mulighet for Trysil til å komme inn på det Nederlandske flybaserte vintermarkedet. Som vedlegg til saken følger Businessplan for Norway Home of Skiing, Trysils Reiselivsstrategi og Trysil`s Markedsstrategi. Tallene i budsjettet i forretningsplanen er i følge søker justert noe ettersom kostnadene er blitt klarere. Planen bli oppdatert med korrekte tall høsten 2015. Forankring Den internasjonale satsningen er forankret i Trysils reiselivsstrategi (vedlagt) som er vedtatt av Destinasjon Trysils 170 eiere og som Trysil kommune har sluttet seg til. Prosjektorganisering Operativ salgsarbeid gjøres av Trevor de Villiers, prosjektansatt. Koordinering lokalt gjennom Radisson Blu, Park Inn, Destinasjon Trysil, booktrysilonline, SkiStar Trysil. Samarbeidspartnere Beitostølen, Geilo og Hemsedal utenfor Hedmark fylke. Aktiviteter Markedskampanje England Messedeltakelse London Visningsoperatører britiske og nederlandske operatører og presse Markedskampanje sammen med KLM i Nederland Operativt kontaktarbeide og relasjonsbygging i markedene. Resultat Målet er 24 000 gjestedøgn i 2015/2016 fra UK (17 400 i 2014/15) Etablere seg i NL (testmarked) 12 000 gjestedøgn i 2015/2016 (8 400 i 2014/2015). Gjestedøgn fra UK og NL skal gi ringvirkninger til aktører innen overnatting, servering, skiskole, skileie, skipass, handel og renholdsbyråer, samt indirekte ringvirkninger for regnskapsbyråer, håndverksbedrifter, revisorer etc. Tids- og kostnadsplan Markedskampanje England kjøres gjennom hele vinteren, med hovedfokus høst/tidlig i sesongen. Markedskampanje sammen med KLM i Nederland, kjøres gjennom hele vinteren, med hovedfokus
Sak 245/15 høst/tidlig i sesongen. Messedeltakelse London i november. Visningsoperatører britiske og nederlandske operatører og presse gjennom hele vinteren. Kostnadsplan Tittel «2015» Administrative kostnader NHOS, lønn 200 000 Markedskampanje England 200 000 Markedskampanje sammen med KLM i Nederland 150 000 Messedeltakelse London 50 000 Reiser og møteutgifter England og Holland 50 000 Visningsoperatører britiske og nederlandske operat 100 000 Sum kostnad 750 000 Finansieringsplan Tittel «2015» Trysils reiselivsbedrifter 500 000 Hedmark fylkeskommune 250 000 Sum finansiering 750 000 Inngangsbilletten for Trysil i prosjektet er kr 200 000,- i tillegg til markedsmidler kr 550 000,- som skal dekke markedssamarbeid med de andre destinasjonene rettet mot det engelske og nederlandske markedet. Markedskampanjer som Trysil her vil kjøpe seg inn i er delfinansiert i utgangspunktet av Innovasjon Norge, men kommer da i tillegg til de 550 000,- fra Trysil. I prosjektbudsjettet inngår kostnader til visningsturer for turoperatører, messedeltakelse i London og kampanje sammen med KLM i Nederland. Vurderinger Trysilfjellet Hotelldrift AS søker HFK om støtte kr. 250.000,-. Finansiering fra næringsaktørene i Trysil utgjør kr. 500 000,-. Dette er i tråd med hvordan skidestinasjonene gjør det i Buskerud og Oppland, og de oppfyller kravet om 50 % egenfinansiering. Fylkeskommunen vektlegger tiltak som har regional effekt utover en kommune. Prosjektets aktiviteter skjer i Trysil og vil primært ha lokal deltakelse. Prosjektet kan allikevel anses som attraktivt for andre og kan trekke oppmerksomhet utenfra til hele fylket. En viktig ringvirkning kan være at reiselivet utnytter effekten av Scandinavian Airport Centre, når flyplassen blir realisert. Støtte til enkeltbedrifter
Sak 245/15 Normalt støtter ikke fylkeskommunen enkeltbedrifter, men for sterkt spesialiserte destinasjoner, som f.eks. Trysil, vil det være naturlig at en bedrift som Trysilfjellet Hotelldrift AS søker på vegne av flere samarbeidspartnere som representerer hele destinasjonen på vintersatsingen. Dette skjer normalt gjennom formaliserte avtaler mellom partene på destinasjonen (næringsaktører, destinasjonsselskap, kommune mv). I søknaden fremgår det at prosjektet baserer seg på inngåtte avtaler med flere bedrifter i Trysil. Dersom en enkeltbedrift søker på vegne av flere aktører, må det i søknaden legges ved forpliktende avtaler. En forutsetning for tilskudd i denne saken er at det ved første rapporteringspunkt legges ved signerte avtaler med samarbeidspartnere i prosjektet. Fylkeskommunen har drøftet søknaden med Destinasjon Trysil og Trysil kommune som begge stiller seg bak prosjektet og har gitt aksept til at Trysilfjellet Hotelldrift AS står som søker på vegne av et nettverk av bedrifter. I dette prosjektet fronter bedriften hele Trysil i sitt arbeid, de har kapasitet og evne til å ta prosjektansvaret og er viktigste aktøren i gjennomføringen. Hvorvidt tiltakene det her søkes støtte til er å betrakte som markedsføring og dermed driftsutgifter. Bedriftene i Trysil, og kommunen, har sammen en sterk interesse i at turismen øker. Produktet de ønsker å selge er Trysil som feriedestinasjon. Den som vil selge et produkt, må markedsføre dette overfor potensielle kunder. En destinasjon som Trysil vil kunne ha mange potensielle kunder fra ulike områder, i denne saken konkret avgrenset til Nederland og England. Utgifter til markedsføring anses som driftskostnader. Det er derfor nærliggende å anse støtte til slik markedsføring som driftsstøtte. Slik støtte er normalt ikke støtteberettiget. Prosjektplanen kan imidlertid tolkes slik at dette dreier seg om et nytt samarbeid, både på destinasjonsnivå og mellom destinasjonene, inn mot nye markeder. Videre fremgår det i planen at det søkes om å dekke initialkostnadene (operativt kontaktarbeid og relasjonsbygging, visningsturer, messedeltakelser og kampanjer) i en oppstartsperiode. Slike tiltak ansees som ikke ordinære driftsutgifter, og bør derfor kunne innvilges i en oppstartsperiode. Denne vurderingen er også gjort i fylkeskommunene i Buskerud og i Oppland, som begge vil innvilge søknadene som omsøkt. Fylkeskommunen er normalt restriktive med å bevilge midler til markedsføring, da markedsføring strengt tatt kan sees som drift og således er bedriftene sitt eget ansvar. Slik strukturen for reiselivet i Hedmark er nå, er det vanskelig å gi støtte til enkelte destinasjoner, og ikke til alle. Før bidro vi med midler inn til Hedmark Reiseliv for å dekke profilering av hele fylket. Dersom landsdelsselskap blir en realitet, kan det bli aktuelt for fylkeskommunene å bistå med midler inn i den nye strukturen der markedsføring vil være en sentral oppgave. Organisering Mye tyder på at «Norway Home of Skiing» er et velorganisert prosjekt som har fokus på samarbeid mellom vinterdestinasjoner over fylkesgrenser. Satsingen er i tråd med reiselivsstrategien til Trysil og har støtte fra Destinasjon Trysil og sine medlemmer. Prosjektet er godt organisert. Det er positivt at det samarbeides innenfor tre fylker. Det pågår et samarbeidsprosjekt SITE der viktige utfordringer for regionen er tatt opp. Regionen er preget av sterk sesongbasert turisme. For å løse utfordringer dette medfører, samarbeides det i dag med nabokommunene Trysil, Engerdal, Malung-Sälen og Älvdalen kommune om å styrke regionen som internasjonalt reisemål. Trysil kommune har signalisert at det er viktig at SITE-regionen får status på linje med de øvrige landsdelsselskapene i forbindelse med Næring- og fiskeridepartementets arbeid med å få på plass en ny organisering av reiselivsnæringen. Det er viktig at det omsøkte prosjektet sees i sammenheng med SITE arbeidet.
Sak 245/15 Temabasert produktutvikling Arbeidet med å knytte relasjoner er viktig for å øke verdiskapingen i den lokale reiselivsnæringen. Spesielt er dette viktig for de som ønsker å markedsføre seg internasjonalt. For å bidra til at reiselivsbedriftene utvikler flere kommersielle reiselivsprodukter og produktpakker av god kvalitet, har fylkeskommunen, fylkesmannen og Innovasjon Norge gått sammen om å engasjere en prosjektleder for et 3-årig utviklingsløp. Prosjektet «Norway Home of Skiing» er således i tråd med satsingen og bør kobles til dette der det er naturlig. Slik kan markedsarbeidet få ytterligere støtte i form av veiledning. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Prosjektsøker er et enkeltforetak. Trysilfjellet Hotelldrift AS vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet, og det vil ikke være til forkludring for konkurransen i det private markedet i regionen om prosjektet gjennomføres. Tiltaket vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. Fylkeskommunens fagavdeling har forhørt seg med advokatfirma for å få vurdering av handlingsrommet for å tildele støtte til det søkte formålet opp mot støtteregelverket. Det er unntaket for bagatellmessig støtte som er det mest nærliggende grunnlaget for fylkeskommunen å benytte i denne saken. I følge dette unntaket, kan en og samme mottaker kun motta støtte som ikke overstiger 200 000 Euro de seneste tre regnskapsår. Det må gjøres en vurdering av om Trysilfjellet Hotelldrift AS er nådd taket for bagatellmessig støtte. Søker har oppgitt at de ikke har mottatt offentlig støtte tidligere og derfor ikke nådd taket. Søker er gjort kjent med at det må være realitet bak søknaden i den forstand at den formelle søker ikke kan gi midlene videre til andre medlemmer i foreningen i den hensikt å komme inn under bagatellunntaket. Søker er også gjort kjent med at alle offentlige midler vedkommende søker har mottatt siste tre år skal telles med ved beregningen av taket, og ikke kun støtte som er tildelt fra Hedmark fylkeskommune. Konklusjon Prosjektet kan anses å være et ekstraordinært tiltak som kan gagne regionen og som bygger på samarbeid med andre skidestinasjoner. Trysil har gjennom sin satsning på reiseliv i mange år opparbeidet en særskilt god kompetanse på marked, fasiliteter, håndtering av gjester, service og vertskap. Trysil har et sterkt markedsapparat og er en kjent merkevare nasjonalt og internasjonalt. Forutsetningene for å lykkes med det engelske og nederlandske markedet må anses som gode. Tiltaket kan bidra til økt omsetning i næringen og gjøre reiselivsnæringen i fylket i stand til å nå markedene med høyst verdiskapningspotensiale. Med bakgrunn i vurdering som er gjort bevilger Fylkesrådet tilskudd inntill kr. 250 000,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.12.2015 Saknr. 15/7126-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 246/15 Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum, Fjellregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 246/15 Fylkesrådet 07.12.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017. Fylkesrådet bevilger Regionrådet for Fjellregionen, Org.nr: 991025189, Aumliveien 4 c, 2500 Tynset tilskudd inntil kr 550 000,- fra regionale utviklingsmidler, ansvar 11607, tjeneste 6510 til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for perioden 1.12.2015 31.08.2016. Tilskuddet utgjør 50 % av godkjente prosjektkostnader på kr 1 100 000,-. Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Særvilkår som gjelder for prosjektet: - Det forutsettes dokumentert bidrag til finansiering fra næringslivet til gjennomføring av prosjektet. - Prosjektet må gjennomføres på en slik måte at det har overføringsverdi for andre kommuner i Hedmark. - Søker må legge frem statusrapportering når undersøkelsen er ferdigstilt, samt budsjett for videre aktiviteter.
Sak 246/15 Vedlegg: - Søknad 2015-0136 i regionalforvaltning.no - Prosjektplan Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum 31.08.15. Hamar, 04.11.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 246/15 Saksutredning Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum, Fjellregionen Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Regionrådet for Fjellregionen søker om støtte til et utviklingsprosjekt på kr. 550 000,- som skal bidra til verdiskaping i regionen basert på hytteturisme. I de åtte kommunene i Fjellregionen; Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen, er det registrert 11 755 fritidsboliger. Disse utgjør en ressurs for grunneiere, handelsstand, håndverkere, opplevelses- og kulturnæring og øvrig næringsliv i kommunene. Målet med prosjektet er at flest mulig tjenester blir kjøpt i regionen og at brukerne av hyttene kan bidra til økt verdiskaping og næringsutvikling. Prosjektet inngår i den strategiske næringsplanen og skal være et samordnet prosjekt for regionen. Prosjektet starter med å gjennomføre en undersøkelse rettet mot hytteeierne i kommunene. Det skal også jobbes med å etablere et system for enklere å kunne kommunisere med hytteeierne for forskjellige lokale aktører; reiselivsbedrifter, kommune, grunneiere og handelsstand. Innledning og bakgrunn Fra 1985 og frem til i dag har fylker og regioner med mange fjellhoteller og høyfjellshoteller hatt et fall i antall kommersielle overnattinger. Mange av gjestene som tidligere bodde på høyfjellshoteller i helger og ferier, har nå egne hytter og leiligheter. Standarden har økt og bruksmønsteret har endret seg. Hyttegjestene er således viktig ressursgrunnlag for mange kommuner i Hedmark. I det omsøkte prosjektet ønsker kommunene i Fjellregionen å knytte tettere kontakt og styrke kommunikasjonen med hytteeierne. Man ønsker å vise fram mangfoldet av mattilbud, aktiviteter, opplevelser, handel, service og håndverkere i nærområdet. For å kommunisere bedre med hytteeierne kan en elektronisk database være et verktøy. Innsamling av kontaktinformasjon blir dermed viktig. Kommunene vil jobbe med å bygge opp et godt register med e-post adresser for å gjøre kommunikasjonen enklere, raskere og billigere. Dette er en arbeidskrevende oppgave når innsamling gjøres for første gang.
Sak 246/15 Saksopplysninger fakta I prosjektplanen vises det til hyttetall fra statistikknett.no/reiseliv/hytte: Kommune 2000 2015 Endring siste år Holtålen 914 1101 + 23 Røros 2219 3228 + 28 Os 943 1075 + 1 Tolga 495 701 + 1 Tynset 1692 1828 0 Alvdal 775 739 + 3 Folldal 540 520-29 Rendalen 2120 2563 + 10 Samlet for regionen 9698 11755 37 Oversikten viser hyttebestanden for kommunene. Folldal kommune har hatt nedgang fra 2014 til 2015. Dette skyldes at kommunen har gjennomført en kvalitetssikring av sine tall, som førte til en reduksjon på 29. Oversikten viser ingen endring i Tynset kommune, men vekst i de andre kommunene. Prosjektets hovedmål Øke bruken og verdiskapingen fra fritidsboligene i regionen. Delmål Gjennomføre en hytteundersøkelse og spre kunnskap om resultatene. Stimulere til utvikling av flere fritidsboliger tilpasset markedet. Bidra til mer målrettet hyttebygging - bruk mot forskjellige markedssegmenter, aktiviteter som langrenn, vandring, fisk etc. og arrangementsopplevelser. Etablere et ambassadør-/medspillernettverk av fritidsbeboere. Bedre handels- og servicetilbudet overfor hytteeierne gjennom økt kunnskap. Arrangementer, aktivitets- og opplevelsesaktører skal bli mer aktive tilbydere mot fritidsbeboere. Utarbeide forslag til hvordan fellesgoder som løypekjøring mm. kan finansieres. Forankring Prosjektet er forankret i Strategisk plan, Strategisk næringsplan og Handlingsplan for Regionrådet for Fjellregionen 2015. Prosjektplanen er utarbeidet i samråd med kommunene.
Sak 246/15 Prosjektorganisering Prosjektledelsen er lagt til næringssjef i Regionrådet for Fjellregionen. Arbeidsutvalget i Regionrådet fungerer som styringsgruppe. Det skal opprettes en prosjektgruppe med representanter fra de åtte kommunene, samt arbeidsgrupper. Samarbeidspartnere I søknaden vises det til at prosjektet samarbeider med høgskolemiljø. Regionrådet for Fjellregionen har hatt ett innledende møte med Høyskolen på Lillehammer og sendt forespørsler om hytteundersøkelse i tråd med anbudsreglene. Dersom prosjektet blir en realitet, vil også Østlandsforskning være en aktuell samarbeidspartner. Ut over det som allerede er gjort, er det ikke planlagt nye anbudsrunder. Tiltak Det planlegges en hytteundersøkelse i alle kommunene. (Noen kommuner har tidligere gjort en hytteundersøkelse ref. ØF-rapport nr. 1/2011 Second Homes i Norge som innebefatter Rendalen kommune). Formålet med undersøkelsen er å skaffe kunnskap og grunnlag for valg og beslutninger som øker bruken og verdiskapingen av fritidsboligene. Undersøkelsen skal også omfatte temaer som arealregulering, infrastruktur, beredskap, handel og service, arrangementer og aktivitetstilbud. 1. Gjennomføre en hytteundersøkelse. September - november 2015. 2. Bearbeide svarene, ha informasjonssamlinger om resultatet. November 2015. 3. Lage adresseregistre, epost - database for informasjon og markedsføring overfor hytteeiere som har gitt tillatelse pr. kommune. Desember 2015 - januar 2016. 4. Utrede hvordan finansiere fellesgoder, eks. løypekjøring. Januar juni 2016. 5. Etablere oversikt av eiere som ønsker hytteutleie. Februar april 2016. 6. Kompetanseheving - temasamlinger for kommuner, hytteutbyggere og Aktivitets- og opplevelsesaktører. mars mai 2016 7. Handel- og servicenæringen som tilbydere til hyttebrukere. Januar mars 2016 8. Hytteeiere som ambassadører/medspillere. Mars- juli 2016. 9. Avslutning av prosjektet juli august 2016 Resultatmål Gjennom hytteundersøkelsen vil private og offentlige aktører få økt kunnskap om hytteeierne og deres ønsker og behov. Dette vil øke bevisstheten om hvordan verdiskapningen kan økes gjennom systematisk arbeid for å nå delmålene i prosjektplanen.
Sak 246/15 Kostnadsplan Tittel «2015» Adm/husleie/diverse 50 000 Fagekspertise høgskole/forskning 100 000 Hytteundersøkelse (egenfinansiering kr. 140 000,- fra kommunene) 300 000 Prosjektgrupper (egeninnsats kr. 150 000) 200 000 Prosjektledelse med bistand (egeninnsats Kr. 90 000) 400 000 Tema/fagsamlinger 50 000 Sum kostnad 1 100 000 Finansieringsplan Tittel «2015» Bidrag fra næringslivet 170 000 Egeninnsats à kr. 500,- pr. time regionrådet/kommunene 240 000 Kommunene/ regionrådet 140 000 Hedmark fylkeskommune 550 000 Sum finansiering 1 100 000 Søker oppgir at de delfinansierer kostandene til næringssjefsmedarbeiderne gjennom prosjektmidler. I det omsøkte prosjektet legges det til grunn en kombinasjon av egeninnsats og noe honorert, avhengig av hvor mye midler som må brukes på innkjøp av eksterne tjenester. Innsats fra næringsmedarbeiderne i kommunene er del av egeninnsatsen fra kommunene. Egenfinansiering er fra kommunene og dekker portoen for hytteundersøkelsen satt til kr. 15,- pr brev/hytteeier, totalt kr 140.000. Egeninnsats er arbeidstimer og reiseutgifter vedr. prosjektarbeid, møter og samlinger. Finansiering fra næringslivet er planlagt som deltakeravgift og egeninnsats.
Sak 246/15 Sør-Trøndelag fylkeskommune er ikke med i finansieringsplanen med bakgrunn i at de disponerte alle sine regionale utviklingsmidler for 2015 ved starten på året. Videre oppgir søker at Holtålen og Røros er i gang med et arbeid med kompetanseløft i disse kommunene i hovedsak finansiert av STFK. Destinasjon Røros er ikke med i finansiering, men har deltatt i det forberedende arbeidet og vil være part i forhold til gjennomføring av tiltakene for å nå delmålene. Vurderinger Posisjonering av regioner i forhold til å gjøre området attraktivt for hytteeiere, turister, tilflyttere og etablerer er av allmenn nytte og har samfunnsbetydning. Det er positivt at reiseliv, handelsnæringen, kommune og destinasjon i sterkere grad kommer i dialog med lokale fritidsboligeiere. Kartlegging av behov og arbeid med å systematisere informasjonen kan på sikt gi høyere bruksfrekvens. I kommuner som har mange fritidsboliger, slik som i Fjellregionen, er dette viktig utviklingsarbeid. Det ansees som en forutsetning for at prosjektet skal lykkes at det samarbeides mellom kommuner, grunneiere, destinasjonsselskap (i dette tilfellet Destinasjon Røros) og næringen. Det er positivt at det samarbeides med høgskole/forskningsmiljøer om flere av temaene. Det er viktig for fylkesrådet at det først og fremst er næringslivet, spesielt reiselivet, som ønsker dette prosjektet og er drivkraften bak. Det er derfor positivt at flere reiselivsaktører ønsker å bli involvert i arbeidet for at de i størst mulig grad skal kunne påvirke prosjektets videre gang. Bevilgningen fra Hedmark fylkeskommune forutsetter dokumentert bidrag fra næringslivet til gjennomføring av prosjektet, jf. finansieringsplanen. Prosjektet starter med en kartlegging og kunnskapsinnhenting. Hvilke tiltak som skal gjennomføres baseres på svar fra undersøkelsen. En undersøkelse vil kunne bidra til mer presise og målrettede tiltak. Imidlertid vil videre gjennomføring avhenge av responsen fra hytteeierne. Søknaden mangler opplysninger i henhold til fylkeskommunens retningslinjer for hvilke tiltak som skal gjennomføres i prosjektets fase etter at undersøkelsen er gjort, hva ulike aktiviteter i prosjektet vil koste, antall timer og timepris. Fylkesrådet ser det som rimelig å gi støtte til prosjektet med forutsetning av at søker legger frem statusrapportering når undersøkelsen er ferdigstilt, samt budsjett for videre aktiviteter. I Fjellregionen pågår det mange utviklingsprosjekter som det bør være naturlig å koble dette prosjektet til. Her kan særskilt nevnes lokalmat og opplevelser i regi av Rørosmat og Destinasjon Røros, prosjekter som Fishspot fisketurisme, Langløpsprosjektet Alvdal Røros, Utvikling av turistrute «Seterveien» Tolga/Vingelen og Forprosjekt RV3 Den grønne snarvei. Sistnevnte forprosjektet inneholder en trafikkanalyse av dagens turisttrafikk og intervjuer med virksomhetsledere og gjester som besøker attraksjoner og overnattingstilbud langs RV3. Alle nevnte prosjekter har mottatt stønad fra Hedmark fylkeskommune og bør være relevant for det omsøkte prosjektet. Kommunene Kommunene er en viktig interessent i et prosjekt som dette. Det er avgjørende at kommunene involveres mht hvordan og hva de tenker å kommunisere med hytteeierne. Mange av kommunene er opptatt av og har tanker om dette. Prosjektet kan bidra til en felles systematisering av reiselivet opp mot fritidsboligturister, og gi svar på problemstillinger som grovt sett er de samme også i andre hyttekommuner. Prosjektet må rigges på en slik måte at det har overføringsverdi for andre kommuner i Hedmark. Dette er viktig å ha med i prosessen og en forutsetning for at støtte kan gis.
Sak 246/15 Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Prosjektet kan ha allmenn økonomisk betydning, og slik sett være en samfunnsoppgave som skal utføres og som vil berøre mange interessegrupper og næringer i hele regionen. Det er ingen eller liten fortjeneste for Regionrådet for Fjellregionen i prosjektet, og slik sett er det en oppgave de gjør for fellesskapet. Den økonomiske betydningen for Regionrådet for Fjellregionen er i så fall av mer indirekte art ved at de gjennom prosjektet får en bredere forankring blant næringslivet og det offentlige og at det derigjennom tilfaller mer midler til utviklingstiltak i Fjellregionen. Isolert sett er prosjektet ikke et lønnsomt forretningstiltak, men en del av helheten. Prosjektsøker er en offentlig aktør. Arbeidet vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. Med bakgrunn i dette er det ikke gjort vurderinger av størrelsen på tilskuddet opp mot statsstøtteregelverket. Konklusjon Fylkesrådet er positive til prosjektet da det er i tråd med den regionale planen for opplevelsesnæringer i Hedmark sitt hovedmål «bærekraftig utvikling» og herunder prioritert innsatsområde om kunnskapsbasert utvikling og innovasjon. En styrking av reiselivet i Fjellregionen vil være vesentlig for å opprettholde arbeidsplassene i både denne og andre næringer i kommunene. Samlet sett vil prosjektet kunne være med på å opprettholde folketallet i kommunene, og er dermed et bidrag i retning av målet om økt innbyggertall i Hedmark. Fylkesrådet ser det som positivt at Fjellregionen med dette prosjektet utarbeider en overordnet kommunikasjonsstrategi hvor hytteturistene inngår som en del av verdiskapingen. Med bakgrunn i vurderingene som er gjort går fylkesrådet inn for å bevilge det omsøkte beløpet kr. 550 000,-. Tiltaket finansieres fra ansvar 11607, tjeneste 6510 regionale utviklingsmidler til gjennomføring av prosjektet. Særvilkår som gjelder for prosjektet: - Det forutsettes dokumentert bidrag til finansiering fra næringslivet til gjennomføring av prosjektet. - Prosjektet må gjennomføres på en slik måte at det har overføringsverdi for andre kommuner i Hedmark. - Søker må legge frem statusrapportering når undersøkelsen er ferdigstilt, samt budsjett for videre aktiviteter. Tilskuddet gjelder for perioden 1.12.2015 31.08.2016.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.12.2015 Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 247/15 Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 247/15 Fylkesrådet 07.12.2015 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk satsing for økt verdiskaping innen Hedmarks reiselivs- og opplevelsesnæringer. Arbeidet er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017. Fylkesrådet bevilger Oslofjordprosjektet v/visit Fredrikstad & Hvaler AS, Torvgaten 59A, 1632 Gamle Fredrikstad, org nummer 986 226 443 tilskudd inntil kr. 75 000,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gis som engangstilskudd for perioden 01.11.2015 31.12.2015. Generelle vilkår fremgår av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - Søknad fra Oslofjordprosjektet v/visit Fredrikstad & Hvaler AS - Beslutningsgrunnlag VisitOsloRegion - Sluttrapport Oslofjordprosjektet Hamar, 19.11.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Sak 247/15 Saksutredning Tilskudd til VisitOsloRegion 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag I den nasjonale reiselivsstrategien er regionale selskap med underliggende avdelinger/selskap en del av en foreslått struktur. Den nye strukturens mål er å frigjøre mer tid til operativt arbeid og at næringen blir del av et større kompetansemiljø. For Øst-Norge er Osloregionen en viktig katalysator. Destinasjonsselskapene ønsker å bygge på den sterke kompetansen i Visit Oslo. Fylker som samarbeider innenfor Øst-Norge er Vestfold, Østfold, deler av Hedmark, deler av Oppland, Oslo og Akershus. Det samarbeides i dag på flere arenaer, bl.a. synlighet på nett, web teknologi, markedsføring, salg/booking, messedeltakelse. Det søkes om støtte fra Hedmark fylkeskommune kr. 75 000,- til gjennomføring av siste fase av prosjektet for å få etablert et landsdelsselskap for Øst-Norge «VisitOsloRegion» i tråd med Næring og fiskeridepartementets føringer. Målet er iverksetting av selskapet fra nyttår. Innledning og bakgrunn Pilotprosjektet Helhetlige tilbud rundt Oslofjorden ble igangsatt 1/9 2011 med støtte fra departementet. Prosjektet har senere blitt forlenget ut 2015 og er finansiert av Innovasjon Norge, fylkeskommunene og fylkesmennene i Østfold, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus. I siste prosjektår har deler av Hedmark (Visit Hedmark AS) og deler av Oppland kommet med i prosjektet. Prosjektet har i siste prosjektår jobbet med etablering av VisitOsloRegion, et landsdelsselskap for Øst-Norge. Fylkeskommunene i Oppland og Hedmark har så langt ikke deltatt med midler til selve pilotprosjektet. Det søkes nå begge fylker om tilskudd til gjennomføring av siste fase av prosjektet. Saksopplysninger fakta Visit Hedmark AS (VH) består av de tre destinasjonsselskapene Hamarregionen Reiseliv, Visit Elverum-regionen og Destinasjon Sør-Hedmark. Fylkene Østfold, Oslo, Akershus og Vestfold har bidratt til finansiering av pilotprosjektet siden oppstarten i 2011. Både fylkeskommuner, fylkesmenn og destinasjonsselskaper har deltatt med midler og egeninnsats. Visit Hedmark har deltatt i prosessen i form av egeninnsats. Arbeidet VH har gjort i forhold til møter i arbeidsutvalget for strukturprosjektet og samlinger med tema Øst-Norge, er dekket inn gjennom tilskuddet fra Hedmark fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune (HFK) har de to siste årene bevilget Visit Hedmark støtte til «arbeidet med å tilpasse seg strukturen for Øst- Norge» (kr. 166 000,- for 2014 og kr. 125 000,- for 2015). Fylkeskommunens støtte er derfor ikke del av prosjektmidlene til pilotprosjektet Helhetlige tilbud rundt Oslofjorden. Dette er også grunnen til at de midlene HFK har gitt Visit Hedmark ikke fremkommer av sluttrapporten for prosjektet som