1 Stjernøutvalgets NoU Stig A. Slørdahl 26. februar 2008
2 Dagens situasjon 4 breddeuniversiteter 1 univ sprunget ut fra en vitenskapelig høgskole 2 univ sprunget ut fra høgskoler 5 vitenskapelige høgskoler 24 statlige høgskoler 51 studiesteder, 41 har færre enn 2000 studenter, 19 har færre enn 1000 studenter
3 Analysen (1) Overordnede mål Sikre kvalitativt gode og relevante utdanningstilbud, som tilfredsstiller nasjonale og regionale behov for kompetanse Sikre høy internasjonal kvalitet på forskningen i U&H-sektoren, og sørge for at vi er i internasjonal spiss med fremragende forskningsmiljøer på en del utvalgte områder Godt samspill med arbeids- og samfunnsliv, nasjonalt, regionalt, lokalt Problemer med dagens struktur Fragmentering i mange smale faggrupper innenfor master- og doktorutdanninger En del studiesteder i regionene er for små til å opprettholde tilstrekkelige sterke fagmiljøer på egen hånd Når dette skjer blir resultatet sårbarhet, lav produktivitet, potensielt kvalitetsproblemer og derav følgende inneffektiv ressursbruk
4 Analysen (2) Drivkrefter Kvalitetsreformen og akkrediteringsforskriftens krav til forskningsbasert utdanning kan skape mange små og fragmenterte forskningsmiljøer Universitetskriteriene som krever 5 mastergrader og 4 doktorgrader for å få universitetsstatus En finansieringsmodell som bare inneholder konkurranseinsentiver, og ingen samarbeidsinsentiver Hva det er behov for Mekanismer som stimulerer til samarbeid for å bygge sterke fagmiljøer, og få samarbeid mellom geografisk skilte studiesteder til å fungere, særlig for å styrke kvaliteten på forskningen Styringsstrukturer som forhindrer etablering av små, sårbare faggrupper, og som bidrar til en rasjonell arbeidsdeling mellom institusjoner og i fordeling av tilbud i regioner Finansieringsmodell som stimulerer til robuste fagmiljø og at institusjonene utvikler egenart
5 Utvalgets forslag Organisering av forskerutdanningen Hvordan ta vare på de små fag? Universitetsakkrediteringskriteriet Finansieringssystemet Institusjonsstruktur
6 Institusjonsstrukturforslag Flercampusmodellen: Flercampusuniversiteter i hver landsdel ulik fagprofil ansvar for å utvikle doktorgrader organisering slik at fragmentering unngås Prosess- og differensieringsmodellen Fusjoner nedenfra innenfor nasjonale rammer etablering av institusjoner som har forskjellige profiler, men er relativt homogene internt vil gi økt ekstern differensiering, dvs utvikler egenart Utvalgets forslag er en kombinasjon av elementer fra flercampusmodellen og prosess- og differensieringsmodellen arbeidsdeling oppnås bl.a. gjennom strategiske bevilgninger i avtaler med departementet
7 Spenningsakser ved fusjoner Faglige: Ulike fagkulturer har ulik tilnærming til sin virksomhet, og til dels ulikt verdigrunnlag Selv om homogenitet etterstrebes, vil det dersom resultatet framkommer ved fusjon av hele institusjoner i dagens struktur bli en ikke ubetydelig diversitet også internt Geografiske: Der er lang avstand mellom de styrte og de som styrer, og vi får lett geografiske motsetninger av den typen vi ser i de regionale helseforetakene Forskningsintensitet: Fusjon av universiteter og høgskoler blander kulturer med sterk forskningstradisjon med kulturer med svakere forskningstradisjon, det vil i seg selv skape kulturelle spenninger Finansiering: Universiteter og høgskoler har ulikt finansieringsgrunnlag for forskning: Ligger det en forventning om en intern utjevning av finansieringen over tid, vil det skape sterke spenninger mellom disse fagmiljøene Dersom disse institusjonene skapes ved tvang, vil det bli meget krevende organisasjoner å lede, og det er en betydelig risiko for at de vil bruke så stor energi på å bearbeide interne spenninger at de ikke vil bli offensive, utadrettede kvalitetsinstitusjoner
8 Hvilke fusjonskonstellasjoner er realistiske? Hvilke muligheter foreligger innenfor Prosess- og differensieringsmodellen Fusjoner nedenfra innenfor nasjonale rammer etablering av institusjoner som har forskjellige profiler, men er relativt homogene internt vil gi økt ekstern differensiering, Målet om 8-10 universiteter er anbefalt Dersom dette skal nås ved fusjonering av eksisterende institusjoner vil man i praksis ende nær Flercampusuniversitet i hver landsdel Større homogenitet vil bare oppnås ved sammenslåinger der geografisk nærhet ikke er hovedkriteriet og evt oppdeling av dagens institusjoner og sammenslåing av delene
9 NTNUs mål, rolle og strategier NTNU har satt seg ambisiøse mål om å bli internasjonalt ledende på utvalgte fagområder NTNU har en nasjonal rolle innenfor teknologi og naturvitenskap som det er lett å dokumentere at vi oppfyller i stor grad NTNU har et særlig oppdrag i å forske og undervise på de komplekse samspillrelasjonene mellom teknologi, natur, samfunn og kultur En hovedstrategi for å nå målene er å styrke kvaliteten på hele virksomheten, men særlig på forskningen, som er avgjørende for det internasjonal omdømmet
10 Fordeling av aldersgruppen 19-23 år på landsdeler 50,00 % 40,00 % 30,00 % 2007 20,00 % 2006 10,00 % 2005 0,00 % 2004 Østlandet Trøndelag Vestlandet Nord-Norge Sørlandet 2003
60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % NTNU - Teknologistudiene 11 2007 2006 2005 2004 2003 Sørlandet Trøndelag Vestlandet Nord-Norge Østlandet Andel av opptaket
12 Opptak til lukkede studier (13200 studenter) Lærested Gj.sn. poeng Andel elite Elite i forhold til opptak NHH 59,7 3,9 % 13,1 % NTNU 53,3 46,1 % 14,3 % UiB 51,2 16,1 % 6,2 % UiO 51,3 22,9 % 6,7 % Forklaring: Gjennomsnittpoeng er basert på tilbudspoeng ved primæropptaket. Andel elite er lærestedets andel av de 5% med høyest tilbudspoeng ved primæropptaket Elite i forhold til opptak er andel elitestudenter ved lærestedets primæropptak. Av topp 1% velger 61 % NTNU Av topp 10 % velger 42% NTNU
13 Produserte nye årsenheter Årsenheter 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 HiMolde HiAls HVO HiNT HiST NTNU Ferdige kandidater på høyere grad Antall kandidater 2500 2000 1500 1000 500 0 HiAls HVO HiMolde HiNT HiST NTNU
14 Teknologifag HiAls HiMolde HiNT HiST HVO NTNU Total Arkitektur 0 0 0 0 0 565 565 Bioingeniørutdanning 62 0 0 188 0 0 250 Ingeniørutdanning 350 0 30 1186 0 0 1566 Maritim utdanning 75 0 0 0 0 0 75 Matematisk-naturvitenskapelige fag 69 24 762 640 103 1506 3104 Teknologi 0 0 0 0 0 6976 6976 Teknologifag 556 24 792 2014 103 9047 12536 Helsefag HiAls HiMolde HiNT HiST HVO NTNU Total Vernepleierutdanning 0 98 94 235 0 0 427 Audiografutdanning 0 0 0 111 0 0 111 Ergoterapeututdanning 0 0 0 199 0 0 199 Fysioterapeututdanning 0 0 0 185 0 0 185 Helsefag 138 240 238 431 100 48 1195 Medisin 0 0 0 0 0 851 851 Radiografutdanning 0 0 0 110 0 0 110 Reseptarutdanning 0 0 84 0 0 0 84 Sosionomutdanning 0 0 0 221 145 0 366 Sykepleierutdanning 335 288 634 615 0 0 1872 Helsefag 473 626 1050 2107 245 899 5400
10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Studenttall ved NTNU og samlet ved høgskolene 15 Annet Helsefag Lærerutdanninger Historisk-filosofiske fag Samfunnsfag Høgskolene NTNU Teknologi og realfag Studenttall