Felles seminar for styrene i UNN og Helsefak Dato: 28.02.12 Sted: Linken Tid Emne Innleder 12:00-12:30 Lunsj 12:30-13:10 Innledning Dir. Tor Ingebrigtsen, UNN Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak FORSKNING 13:10-15:40 (inkludert kaffepause) UTDANNING 15:40-18:15 (inkludert kaffepause) Er vi gode nok? Resultater og oppfølging av NFR evalueringen. Fokus på strategiske valg i forhold til ny forskningsstrategi i UNN, forskningsmelding Helsefak Hvordan kan vi forberede oss på å møte forskningsmulighetene knyttet til samhandlingsreformen? Diskusjon Samhandlingsreformens konsekvenser for utdanning sett fra kommunene Samhandlingsreformens konsekvenser for utdanningene i UNN og Koordinatorer: Prodekan forskning Anne Husebekk, Helsefak Leder KFA Sameline Grimsgaard, UNN Anne Husebekk/Sameline Grimsgaard (20 min) Prof. Olav Helge Førde, ISM, Helsefak. (15 min) Koordinatorer: Fag- og forskningssjef Einar Bugge, UNN Prodekan utdanning Nanna Hauksdottir, Helsefak Heidi Aamo Lund, Tromsø kommune (20 min) Einar Bugge/Nanna Hauksdottir (20min) 1
Helsefak innledning Nye muligheter for samordnet legeutdanning; grunn- og spesialistutdanning av leger i regi av fakultetene. Prodekan medisinerutdanning Inger Njølstad, Helsefak (15 min) Diskusjon 18:15-18:45 Oppsummering Styreleder Jorhill Andreassen, UNN Styreleder Åge Danielsen, Helsefak 18:45- Middag på Linken 2
NOTAT: NFR-evaluering av Helsefak og UNN 2011 Til: Felles styreseminar Fra: Sameline Grimsgaard, Klinisk forskningsavdeling, FFS, Anne Husebekk, Helsefak Møtedato: 28.02.12 Sammendrag og anbefaling Evalueringen av medisinsk og helsefaglig forskning er den tredje i regi av Norges forskningsråd, men den første vurderingen av forskningsaktiviteten i universitetsklinikkene. Rapporten viser at det er stor spredning i kvaliteten av forskningsmiljøene ved Helsefak og UNN. Fagpanelene vurderer at forskningen i UNN bør styrkes mht fokus, akademiske og finansielle ressurser. Rapporten gir nyttige innspill til både forskningsgrupper og ledelsen i UNN, på Helsefak og i Helse Nord, og bør få konsekvenser for fremtidig forskningssatsing i regionen. Oppfølgingsarbeidet har startet både i forskergruppene, på instituttene, og i ledelsen ved de to institusjonene. Bakgrunn Helsefak er den viktigste helsefaglige forsknings- og utdanningsinstitusjonen i Nord Norge og skal tilby forskningsbasert undervisning i en rekke utdanninger. UNN er universitetssykehus for 10% av Norges befolkning og forskning er en av fire lovpålagte oppgaver. UNN skal ivareta spesialistutdanning i en rekke små fag med begrenset personell og forskningsaktivitet. Dette er forhold som er av betydning for forskningsaktivitet og forskningsfokus og det er en vedvarende utfordring for Tromsømiljøet å balansere mellom topp og bredde i forskningsaktiviteten. Evalueringen av medisinsk og helsefaglig forskning i 2010-2011 er den tredje evalueringen av forskningsområdet som er utført i regi av NFR. De to tidligere evalueringene ble gjennomført i 2000 og 2004, men omfattet ikke forskningen ved universitetssykehusene. Evalueringen ble gjennomført av en overordnet vurderingskomité (Principal evaluation committee) og syv fagpanel: 1. Botaniske, zoologiske og økologiske fag 2. Fysiologiske fag 3. Molekylærbiologiske fag 4. Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner) 5. Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner) 6. Samfunnsmedisin og helsefag 7. Psykologi og psykiatri Grunnlaget for evalueringen var I. Egenvurdering fra institusjonene og forskningsenhetene (med CV på individnivå og publikasjonsliste på forskningsenhet/-gruppenivå) II. Bibliometrisk analyse (nasjonale indikatorer og internasjonale sammenligninger, institusjonsanalyser) III. Presentasjon for panelene i høringsmøter (vekt på SWOT-analyse) 1
Evalueringen inkluderte fagmiljø ved 8 universiteter, 6 universitetssykehus, 4 høyskoler, 13 forskningsinstitutter, 3 vitenskapelige museer, 5 andre enheter knyttet til universitetene. Den omfatter 387 forskningsenheter/-grupper og nær 4400 CV-er. Den overordnede vurderingskomiteen har kommet med en rekke anbefalinger til forskningsaktiviteten på nasjonalt nivå, hvor de viktigste er (jf. Executive summary): En større del av finansieringen av biomedisinsk forskning bør være tilgjengelig for forskerinitierte prosjekter, parallelt med en reduksjon i de tematiske forskningsprogrammene En større andel av den nasjonale forskningsfinansieringen bør overføres til, og fordeles av Norges forskningsråd i nasjonal konkurranse. Deler av midlene kan øremerkes Forskere bør oppmuntres til å søke EU, NIH og annen internasjonal finansiering, noe som bidrar til internasjonalisering av norsk forskning Forskningsrådet bør reservere egen finansiering for unge forskere For å gi bedre muligheter for de kommende generasjonene av forskere bør det etableres flere postdocstillinger, karriereveier for postdocs og flere mellom-karriere stillinger. De eksisterende doktorgradsprogrammene på flere av universitetene bør utvides Det bør legges til rette for at klinikere ferdigstiller sin PhD tidlig i karriereløpet Institusjonenes basisfinansiering må i større grad kunne brukes strategisk Det bør stimuleres til økt samarbeid for å oppnå kritisk masse, noe som også sikrer flerfaglighet Det bør utvikles fleksible arbeidsmodeller for å sikre forskningstid og bedre arbeidsfordeling mellom klinisk arbeid, undervisning og forskning for klinkere i dobbeltstillinger Nye metoder for datahåndtering er viktig. Portaler for tilgang til både kliniske og molekylærbiologiske data bør vurderes. Bedre integrering mellom instituttene og universitetene Fagpanelenes evaluering av Helsefak viser at det er flere svært sterke forskningsmiljøer i helsefaglig forskning. De to forskningsmiljøene som har fått best vurdering (Excellent og very good/excellent) hører hjemme på ISM. Begge gruppene har epidemiologisk forskning som tema. Det er viktig at de to miljøene sikres ressurser til å fortsette sine viktige og vellykkede satsinger. Likeledes er det tre forskningsgrupper som får karakteren Very good ; et miljø ved IKM og to miljøer ved IMB. Fagpanelenes evaluering av UNN viser at forskningsmiljøene som har forankring i UNN/IKM får en noe svakere evaluering sammenliknet med Helsefak som helhet. Panelene påpeker en rekke forhold som angår UNN: Det oppfordres til et tettere samarbeid mellom UNN og UiT (panel 4a) Det er et sterkt behov for å øke sykehusets finansiering av forskning, som er vesentlig mindre enn i andre universitetssykehus (panel 4a) Rasjonale for delingen av forskningsinstitusjonene UNN og UiT er uklart og lite hensiktsmessig. Det trengs tiltak for å styrke både forskningsfokus og den akademiske ledelsen i de kliniske avdelingene (panel 4b) Tromsø sin unike lokalisasjon og spesifikke forskningsområder bør tydeliggjøres for å tiltrekke personell med akademiske ferdigheter (panel 4b) 2
Fagpanelenes vurdering av forskergruppene ved Helsefak og UNN Grade Excellent Very good/excellent Very good Good/very good Good Fair/good Fair Weak Group Systems epidemiology (ISM) Epidemiology of chronic diseases (ISM) Hematology (IKM), Immunology (IMB), Molecular cancer (IMB) Cardivascular (IMB), Gastroenterology (IKM), Health and social psycol (IPS) Med Pharmacol and Tox (IMB), Vasc. Biology (IMB), Molecular pathology (IMB), RNA and transcriptome (IMB), Host-microbe (IMB), Atherosclerosis (IKM), NST (IKM) Affective and cognitive neuroscience (IPS), Mental ehealth (IPS), General practice (ISM) Regional Centre, child and adolescent health Tumour Biol (IMB) Metabolic and renal diease (IKM) Translational Cancer research (IKM/IMB), Bone, joint (IKM), Gastrointestinal surgery (IKM), Anesth/critical care (IKM), Psyciatric research group, (IKM) Clinical dentistry (IKO) Cognitive psychology (IPS), Pediatrics (IKM), Clincal Cardiovasc (IKM), Women s Health and perinatology (IKM), Arctic health (ISM), Health services (ISM) FG Individual, Institution and Society (IHO) 3
Vurdering og videre arbeid Evalueringen har en rekke innspill til organisering av forskningsaktiviteten på nasjonalt nivå. Rapporter fra fagpanelene viser som forventet at det er stor spredning i kvaliteten av forskningsmiljøene ved Helsefak og UNN. Det påpekes at forskningen i UNN bør styrkes mht fokus, akademiske og finansielle ressurser. Rapporten gir nyttige og viktige innspill til den videre forskningssatsingen både i UNN, på Helsefak og i Helse Nord, så vel som til de enkelte forskningsgruppene. Den bør være et sentralt grunnlagsdokument når UNN skal fornye sin forskningsstrategi i 2012. Helsefak og UNN har startet arbeidet med å behandle evalueringen på leder-, institutt- og forskningsgruppenivå. De enkelte forskningsgruppene har kommentert evalueringen i januar 2012 og kommet med forslag til tiltak for å bedre aktivitet og kvalitet i forskningen. Materialet er under bearbeidelse i samarbeid med instituttlederne og målet er å konkretisere en oppfølgingsplan til felles styreseminar mellom UNN og Helsefak 28/2 og oppfølgingsmøte for evalueringen i regi av Norges Forskningsråd 29/2. Konklusjon Fagpanelene nedsatt av Norges forskningsråd vurderer at det er stor spredning i kvaliteten av forskningen ved UNN og Helsefak. Forskningen i UNN bør styrkes mht fokus, akademiske og finansielle ressurser. Rapporten gir nyttige innspill til både forskningsgrupper og ledelsen i UNN, på Helsefak og i Helse Nord, og bør få konsekvenser for fremtidig forskningssatsing i regionen. Oppfølgingsarbeidet har startet både i forskergruppene, på instituttene og i ledelsen ved de to institusjonene Lenke til grunnlagsdokumenter: http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=nyhet&cid=1253969814068&lang=no&p agename=folkehelse%2fhovedsidemal 4
Medisinstudiet i Tromsø startet i 1973 og representerte en helt ny studiemodell som brøt med den tradisjonelle preklinikk klinikk oppbyggingen, innførte integrerte fagmoduler med klinikk, biomedisin og samfunnsmedisin og tok i bruk hele landsdelen til klinisk undervisning. Siden 1973 har det har vært gjennomført flere mindre revisjoner og justeringer av studieplanen, men i hovedtrekk har studieorganisering og studieinnhold vært beholdt. I den samme perioden har det skjedd store endringer i befolkningssammensetningen og organiseringen av helsetjenesten i Norge. Samhandlingsreformen med sine intensjoner om bedre organisering av pasientforløp og tydeligere teamarbeid i helsetjenesten medfører at morgendagens leger vil møte endrede roller og oppgavefordeling, både mellom yrkesgrupper og mellom de ulike deler av helsetjenesten. Dette, samt tilbakemeldinger fra studenter og lærere har vist at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av læringsmål, faglig innhold, pedagogiske metoder og undervisningsformer i studiet. Bolognaprosessen og Norges tilpassing til denne gjennom, Kvalitetsreformen av 2003 og den pågående innføringen av Kvalifikasjonsrammeverket har ytterligere aktualisert behovet for en helhetlig revisjon av medisinstudiets innhold og utforming Det er fremdeles store skjevheter i rekruttering av arbeidskraft, både geografisk og til de ulike deler av helsetjenesten. En upublisert undersøkelse blant turnusleger (Steinert et al. 2008/2009) viste at en stor andel kunne tenke seg å arbeide i somatisk sykehusavdeling (> 70 70 %) og/eller fastlegepraksis (60 %). Bare 20 % svarte at de kunne tenke seg å arbeide i psykiatrisk sykehusavdeling, og enda færre så distriktspsykiatriske sentra som en mulig arbeidsplass (10 %). Her har de medisinske utdanningene et ansvar sammen med helsevesenet for å eksponere studentene for slike arbeidsplasser gjennom kvalitetssikret praksis. Store utfordringer er knyttet til innføringen av nye praksisarenaer i legestudiet og andre helseprofesjonsutdanninger. Det gjelder faglig kompetanse (både faglig nivå og kapasitet), veiledningskompetanse, logistikk og økonomi. Praktisk klinisk undervisning og veiledning er en klart definert del av helseforetakenes forpliktelser, og økonomisk kompensasjon er innbakt i deres budsjetter. For Helse Nord utgjør dette mer enn 100 millioner kroner per år. Lover, forskrifter og avtaleverk er foreløpig dårlig tilpasset behovet for utdanningsplasser i kommunene. Økt bruk av nye undervisningsarenaer i primærhelsetjenesten vil (i alle fall for UiT) måtte medføre mer desentralisert undervisning, med tjeneste utenfor Tromsø (korttids dag- eller ukependling) med økte utgifter både for studenter og utdanningsinstitusjonen. Det er nødvendig å etablere økonomiske ordninger som tilgodeser merutgifter ved økt bruk av undervisningsarenaer på kommune nivå. Dette er også nødvendig for å kompensere for inntektstap til personell ved læringsarenaene som deltar i undervisning/veiledning og dermed får reduserte behandlingskapasitet og redusert inntjening. Universitetet i Tromsø har i tillegg til de generelle læringsmål en klar målsetting om å utdanne leger med kompetanse og interesse for å arbeide i landsdelen. For å oppnå læringsmålene har man vedtatt følgende prinsipper for det reviderte medisinstudiet: Studiet skal være 1
studentorientert. Det vil si at studiet skal ta utgangspunkt i studentenes læring ikke lærernes undervisning. Studiet skal i stor grad ha studentaktive læringsformer begrenset innhold av forelesninger, mye smågruppeundervisning, og tid til selvstudium. På sikt vil vi at studiemateriellet i hovedsak skal være nettbasert. Videre vil studentene bli fordelt i basisgrupper med stabil sammensetning over tid med én til to mentorer (leger). Gruppene skal gi rom for refleksjon omkring den enkeltes profesjonelle utvikling fram mot legerollen. Hver enkelt skal ha individuelle oppfølgingssamtaler med veileder. problemorientert. Vi vil gjøre systematisk bruk av pasienthistorier (case) som utgangspunkt for læring. I medisinsk case-pedagogikk tar man vanligvis utgangspunkt i en klinisk problemstilling i form av et symptom eller lignende. Forelesninger har en begrenset plass og tjener helst som introduksjon og avslutning av caset. Studentene forbereder seg individuelt til gruppeundervisning, der ulike tolkninger blir lagt fram og diskutert. fagintegrert, slik at fenomener blir studert og belyst fra flere ulike synsvinkler, med flere faglige tilnærminger. Praksisorientert og ta utgangspunkt i pasientforløp. Det vil si at pasienter og problemstillinger følges reelt og virtuelt fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten og tilbake til primærhelsetjenesten. Alle studenter skal få praksiserfaring fra ulike læringsarenaer, så som fastlegekontor, sykehjem, hjemmebasert omsorgstjeneste, legevakt, sykestue/intermediæravdeling, lokalmedisinske og distriktspsykiatriske sentra, lokalsykehus, universitetssykehus (poliklinikk og sengepost). Omfanget av praksis må vurderes, og blir ikke identisk for alle studenter. Noen vil kunne få praksis ved sykehjem mens andre får praksis i hjemmebasert omsorgstjeneste, Studentene skal få mulighet til å gradvis bygge opp egen klinisk kompetanse og praktisk erfaring under veiledning av kompetente praksisveiledere. Trening i samhandling bør foregå innenfor og på tvers av helseprofesjonsutdanningene både i kliniske situasjoner med pasient og som simuleringstrening. desentralisert, (til en viss grad). Helt fra starten i 1973 har dette prinsippet vært fulgt ved at store deler av 5. studieår tilbringes ved sykehus (16 uker) og primærlegekontorer (8 uker) i hele Nord-Norge. Studentene har alltid vurdert utplasseringen i allmennmedisin som noe av det mest interessante og lærerike elementet i studiet. For universitetet er den desentraliserte undervisningen et sterkt virkemiddel for å motivere kommende leger for arbeid i landsdelen; forutsetningen for å lykkes er at studentene opplever praksiserfaringen som verdifull. Studieledelsen ønsker å utvide den desentraliserte delen av studieprogrammet. Prosjektgruppa har forholdt seg til rapporten Morgendagens leger og de vedtak som Fakultetsstyret har gjort i saken. Innstillingen er holdt på et relativt overordnet nivå og i god dialog med styringsgruppen. Detaljplanlegging av delemner vil foregå i løpet av studieåret 2011/2012 og fortsette i årene framover. Innholdet i studieplanen kan kort oppsummeres slik: Store, integrerte emner på ett eller to semestre i Inndeling av emnene i tematiske delemner Integrasjon av biomedisinske basalfag, kliniske fag og samfunnsmedisinske fag i de tematiske delemnene Prinsippet om spirallæring (tilbakevending til tema på stadig høyere læringstaksonomisk nivå) Desentralisert praksis for alle studenter i 5. studieår Kliniske rotasjoner i 6. studieår, men med økt vekt på praksis i primærhelsetjenesten 2
Prosjektgruppen foreslår å innføre, evt utvide Kliniske problemstillinger / presentasjoner som utgangspunkt for å definere pensum og som utgangspunkt for å definere varighet av delemnene Case-basert læring som en viktig pedagogisk tilnærming til stoffet Vekt på studentaktiviserende undervisning gjennom studiet Tydelige læringsmål og kompetansekrav mht basalmedisinske, kliniske og samfunnsmedisinske kunnskaper og ferdigheter Tydelige læringsmål og opplæring i vitenskapelig kompetanse på mastergradsnivå Bedre student-lærerkontakt gjennom basisgrupper (studentgrupper) med erfaren lege som mentor Opplæring i leder- og veilederrollen gjennom veiledet fadderundervisning (viderekomne studenter underviser yngre) Opplæring i samarbeid gjennom praktisk samhandling på tvers av helsefaglige utdanninger Mer praksiserfaring fra nye praksisarenaer i primær- og spesialisthelsetjenesten Medisin- og odontologistudiet har felles studieplan de første 1 ½ år, og endringene i medisinstudiet berører dermed også tannlegestudentene For nærmere detaljer henvises til innstillingen. Implementering Innstillingen om revisjon av medisinsk studieplan ble vedtatt av Fakultetsstyret 24. oktober 2011 (FS 46-11). I tillegg til prinsipper for faglig innhold og pedagogiske metoder, vedtok fakultetsstyret forslaget om ny organisering av studieledelsen med opprettelse av en fast stilling for studieplansjef som et viktig element. Studieplansjef er tilsatt og tiltrer 1.mars 2012. Selve implementeringen vil være så omfattende at det må etableres en egen prosjektorganisasjon for dette utenom linjeledelsen, der studieplansjefen fungerer som leder for prosjektet. Prosjektperioden defineres å vare fra 1. november 2011 til 30. juni 2018, dvs til studieplanen er gjennomført i sin helhet én gang, forutsatt oppstart høsten 2012. Justeringer av faglig innhold og undervisningsformer må påregnes i løpet av prosjektperioden. Planlegging av 1. og 2. studieår må skje i tett samarbeid med Institutt for odontologi og Programstyret for odontologistudiet på grunn av felles undervisning for de to studentgruppene. Fakultetet har vedtatt at et felles emne (HEL-FEL) skal implementeres for alle førsteårs studenter ved Helsefak fra studieåret 2012/2013. Et pilotprosjekt er gjennomført inneværende studieår, og nødvendige justeringer av faglig innhold og omfang pågår for øyeblikket. Ferdighetssenteret for medisinstudenter som er lokalisert i UNN, B-fløya plan 8, skal bygges om og utvides og inkorporere et simuleringssenter som i dag benyttes av ABIKOutdanningene. Det nye Ferdighets- og simuleringssenteret skal gi tilbud om undervisning til (i prinsippet) alle studentgrupper ved Helsefak, og planen er at det skal være klart til bruk tidlig i høstsemesteret 2012. Søknadsfrist for opptak til medisinstudiet og odontologistudiet i 2012 er 15. april 2012. En studieplan som fullt ut tilfredsstiller NOKUTs og UiT sine krav til studieplan og emnebeskrivelser må foreligge innen 1. april dersom opptak etter ny studieplan skal skje i 2012. Styringsgruppa I det videre revisjonsarbeidet er det helt nødvendig at implementeringen av studieplanen er godt forankret både på ledelsesnivå ved Helsefak og hos viktige samarbeidspartnere innenfor 3
primær- og spesialisthelsetjenesten. Siden prosjektet er virksomhetsovergripende og medfører klare undervisnings- og økonomiske forpliktelser for de eksterne samarbeidspartnerne, vedtok fakultetsstyret at styringsgruppen skal fortsette med sammensetning og funksjonsområde som hittil i prosjektperioden. Prosjektleder og prosjektgruppe Prosjektleder (studieplansjefen) vil være en nøkkelperson i samarbeidet mellom institutt og fagmiljøer om planleggingen av delemner/spesifikke læringsaktiviteter og inngår i ledergruppen for utdanning ved Helsefak. Prosjektleder vil være en sentral person i utviklingen av nyskapende pedagogiske elementer og nye læringsarenaer hovedsakelig knyttet til medisinstudiet, men også på flerfaglige læringsarenaer i samarbeid med andre helsefaglige utdanninger. Prosjektlederen vil ha en sentral rolle i evaluering av eksisterende og nye pedagogiske og faglige elementer i medisinstudiet. Vedkommende må også regne med å opptre på vegne av Helsefak overfor statlige og regionale myndigheter og organisasjoner i saker som har med grunnutdanningen av leger å gjøre. Stillingen som studieplansjef ble lyst ut i januar 2012, og dr. med. Torsten Risør er tilsatt i stillingen med tiltredelse 1. mars. Et nyopprettet Studieplanutvalg (SPU) erstatter den tidligere prosjektgruppa. Studieplanutvalget ledes av studieplansjefen og har representanter (faglige ledere) for de ulike emnene i studiet samt studentene. I en interimfase (2012) har studieplanutvalget en forsterket representasjon fra de miljøene som har faglig ansvar for de to første studieårene og dermed blir mest involvert i revisjonsarbeidet i tida framover. Emne og delemnekomiteer Det faglige ansvaret for å detaljplanlegge delemnene i studiet er som før fordelt mellom IKM, IMB og ISM. Instituttene utpeker fagpersoner (delemneleder) for alle tematiske og langsgående delemner, som i samarbeid med faglærere fra eget og samarbeidende institutter og studentrepresentanter utgjør en delemnekomité med ansvar for å utarbeide detaljert plan for læringsutbyttebeskrivelser, faglig innhold, læringsaktiviteter, og vurderingsformer for det respektive delemnet. Delemnelederne utgjør emnekomitéen for hvert av emnene MED 110 MED-610. Emneledere utnevnes av Programstyret for medisin. Emneledere er faste medlemmer av Studieplanutvalget Ressurs- og støttefunksjoner for studieplanarbeidet i prosjektperioden 1) Instituttvise utdanningsråd, fagenhetsledere og administrativt personell 2) Medisinskfaglige og pedagogiske støttefunksjoner på fakultetsnivå Ledergruppe for utdanning (prodekaner for utdanning, seniorrådgiver, prosjektleder, Utdanningsseksjonen). Prosjektleder vil inngå i denne ledergruppen Praksisprosjektet (v/arnfinn Andersen ) Ferdighets- og simuleringssenteret (når etablert) Enhet for helsefaglig pedagogikk (når etablert) 4