Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Buskerud 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 72/2015
Tittel: Regional analyse for Buskerud 2015 Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 72/2015 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 18. november 2015 ISBN: 978-82-7401-866-2 ISSN: 1891-053X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Illustrasjon Vareide /Roncossek Prosjekt: Regionale analyser 2015 Prosjektnr.: 20150250 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Buskerud fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Buskerud med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, næringsutvikling og attraktivitet. Det er også laget ulike scenarier for arbeidsplass- og befolkningsutvikling fram mot 2030. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro- Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2015. 2 Regional analyse for Buskerud 2015
Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår av 2015. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er vesentlig videreutviklet i løpet av 2014 og 2015, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. Modellen vi bruker nå baserer seg på de samme prinsippene som før, men har nå fått et langt høyere presisjonsnivå. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune. Bø, dato 18. november 2015 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Buskerud 2015 3
Innhold Sammendrag... 5 1. Beskrivelse av utviklingen... 7 1.1 Arbeidsplasser... 7 1.2 Befolkning... 15 1.3 Verdiskaping... 18 1.4 Produktivitet... 21 1.5 Nyetableringer... 25 1.6 Lønnsomhet... 28 1.7 Næringsutviklingen oppsummert... 31 2. Analyse av utviklingen... 34 2.1 Attraktivitetsmodellen... 34 2.2 Næringsattraktivitet... 34 2.3 Bostedsattraktivitet... 43 3. Scenarier for framtidig vekst... 49 3.1 Scenarier for arbeidsplassvekst... 49 3.2 Scenarier for befolkningsvekst... 53 3.3 Hva betyr oljekrisen for Buskerud?... 54 4 Regional analyse for Buskerud 2015
Sammendrag Buskerud har hatt sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn resten av landet siden 2000. Næringslivet i Buskerud ble sterkere rammet av finanskrisen enn resten av landet og tapte mange arbeidsplasser i 2009. Etter det har veksten tatt seg opp igjen, og der er nå flere arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud enn det var på slutten av 2008. Veksten i næringslivet har imidlertid vært under landsgjennomsnittet i 2014. Næringslivet i Buskerud har omtrent middels produktivitet av fylkene. Når vi tar i betraktning at mye av næringslivet i fylket er i bransjer med forholdvis lav produktivitet, er bildet litt mer positivt. Den bransjejusterte produktiviteten i næringslivet er over middels av fylkene. Det kommer av at verkstedindustrien og kraftproduksjonen i Buskerud har høy produktivitet. Etableringsaktiviteten i næringslivet i Buskerud er omtrent som middels av fylkene. Lønnsomheten i næringslivet i Buskerud er imidlertid svært god. Dette bildet har vært ganske stabilt gjennom mange år. Utviklingen av arbeidsplasser og befolkning i Buskerud er analysert med hjelp av Telemarksforskings attraktivitetsmodell. Buskerud har tradisjonelt vært et fylke med god næringsattraktivitet. De siste årene har imidlertid næringsattraktiviteten blitt svakere, særlig for besøksnæringer og basisnæringer. I 2014 bidro næringsattraktiviteten negativt, og veksten i næringslivet ble svakere. Buskerud har hatt en høyere befolkningsvekst enn landet som helhet. Det skyldes hovedsakelig at fylket trekker til seg innflyttere fra de andre fylkene. Buskerud har også pleid å være et attraktivt fylke for bosetting. Bostedsattraktiviteten har imidlertid blitt mye svakere i 2014 og for første gang bidratt negativt til flyttetallene til Buskerud. Til slutt i notatet er det utarbeidet scenarier for befolknings- og arbeidsplassvekst i Buskerud fram mot 2030. De ulike scenariene viser hvordan utviklingen i Buskerud blir påvirket av attraktiviteten for befolkning og næringsliv. Scenariene viser at Buskerud vil få vekst i arbeidsplasser og befolkning selv med lav attraktivitet, men at potensialet for vekst er ganske høyt dersom Buskerud kan etablere seg som et fylke med høy attraktivitet for næringsliv og bosetting. Ifølge våre scenarier er SSBs befolkningsframskriving svært optimistisk og vil ikke kunne realiseres uten en sterk forbedring av attraktiviteten i fylket. Regional analyse for Buskerud 2015 5
Innledning notatets oppbygging Notatet har tre kapitler: 1. Beskrivelse av utviklingen, 2. Analyse av utviklingen og 3. Scenarier. I det første kapitlet har vi beskrevet utviklingen i arbeidsplasser, næringsutvikling, pendling og befolkning. Det er lagt spesiell vekt på å beskrive næringsutviklingen, med indikatorer for verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet og nyetableringer. Hensikten er å beskrive de viktigste utviklingstrekkene på en oversiktlig måte. Har det vært vekst i arbeidsplasser og befolkning? Hvordan har utviklingen vært i forhold til resten av landet og andre kommuner? I det andre kapitlet har vi analysert drivkrefter og årsaker til den utviklingen vi beskrev i den første delen. Hva er de underliggende årsakene til utviklingen? Det er spesielt interessant å få avdekket hvor mye av utviklingen som skyldes ytre eller strukturelle faktorer. Når vi kjenner til dette, kan vi måle hvordan fylket har prestert, gitt sine egne vekstbetingelser. Det handler om attraktivitet for ulike deler av næringslivet og attraktivitet som bosted. Vi har utviklet en helhetlig modell for dette formålet, attraktivitetsmodellen. I den tredje og siste kapitlet trekker vi linjene framover, hvor vi ser på ulike scenarier for utviklingen av arbeidsplasser og befolkning. Scenariene viser flere interessante forhold. For det første viser scenariene at det er et stort mulighetsrom for den framtidige utviklingen i fylket, både når det gjelder befolknings- og næringsvekst. I dette mulighetsrommet er det fylkets egen attraktivitet som vil avgjøre hvilket scenario som realiseres. For det andre gir scenariene et alternativ til SSBs framskrivinger. I noen tilfeller avviker våre scenarier ganske mye fra SSBs. Det kan i slike tilfeller være fornuftig å vurdere hva fylket bør bruke som grunnlag for sin planlegging. 6 Regional analyse for Buskerud 2015
1. Beskrivelse av utviklingen I dette kapitlet beskriver vi utviklingen i Buskerud med hensyn til arbeidsplasser, næringsutvikling, befolkning og pendling. Arbeidsplassutviklingen er, sammen med befolkningsutviklingen, de mest sentrale størrelsene som vi må beskrive og analysere for å forstå den regionale utviklingen. Vi starter med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de enkelte delene av næringslivet har utviklet seg over tid. 1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Buskerud, uavhengig av om de bor der eller ikke. Det var 36 686 personer som jobbet i offentlig sektor i Buskerud i 2014, og 89 961 personer som jobbet i privat sektor. Antall arbeidsplasser i det offentlige har økt med over 5000 siden 2000. I næringslivet har det vært en vekst på omtrent 14 000 arbeidsplasser siden 2000. Veksten i næringslivet har vært jevn og sterk, med unntak av en nedgang i 2009, etter finanskrisen på slutten av 2008. 1.1.1 Vekst i antall arbeidsplasser Fra 2000 til 2014 økte antall arbeidsplasser i Norge med 17,2 prosent. Buskerud har hatt en vekst på 18,4 prosent i samme periode. Veksten i antall arbeidsplasser i Norge har gått gjennom flere faser siden 2000. I årene 2005 til 2008 var det en periode med svært sterk vekst. Finanskrisen på slutten av 2008 førte til nedgang i 2009, før veksten tok seg opp igjen i 2010. Etter det har det vært en jevn og stabil arbeidsplassvekst i Norge. Veksten i antall arbeidsplasser har vært 1,2 prosentpoeng høyere i Buskerud enn ellers i landet siden 2000. Buskerud har hatt en utvikling som er svært lik utviklingen i Norge. 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602 85 837 89 466 86 958 82 649 79 654 77 897 76 633 76 955 76 831 75 954 36 686 2014 36 385 2013 35 457 2012 34 632 2011 34 279 2010 34 415 2009 33 078 2008 32 812 2007 32 536 2006 31 787 2005 32 013 2004 32 438 2003 31 940 2002 31 277 2001 31 009 2000 Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Buskerud fra 2000 til 2014. 120 115 110 105 100 Offentlig Norge Privat Buskerud 118,4 117,2 95 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 2: Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Norge og Buskerud. Antall arbeidsplasser i 2000 = 100. Regional analyse for Buskerud 2015 7
1.1.2 Vekst i privat sektor I figuren har vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor. Veksten i offentlige arbeidsplasser i Norge har vært på 20,2 prosent siden 2000. I næringslivet har antall arbeidsplasser økt med 18,4 prosent. Fram til finanskrisen økte antall arbeidsplasser i næringslivet mye raskere enn i det offentlige. Etter 2008 har det offentlige hatt langt sterkere vekst enn næringslivet. Buskerud har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser i offentlig sektor enn i landet førøvrig. I Buskerud har antall offentlig ansatte økte med 18,4 prosent. Det er 1,8 prosentpoeng lavere enn i resten av landet. Næringslivet i Buskerud har imidlertid vokst raskere enn næringslivet i andre deler av landet. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud har vært på 18,4 prosent. Det er 2,5 prosentpoeng mer enn veksten i næringslivet i Norge. I resten av dette kapitlet vil vi fokusere på utviklingen i privat sektor. 1.1.3 Vekst i privat sektor etter finanskrisen Etter finanskrisen har Norge hatt en vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor på 2,2 prosent. Rogaland og Akershus er de fylkene som har hatt klart sterkest vekst i denne perioden. Hordaland, Finnmark, Oslo og Sør-Trøndelag har også hatt en sterkere vekst enn landet. I Buskerud har antall arbeidsplasser i næringslivet økt med 0,6 prosent fra slutten av 2008 til 2014. Det er en lavere vekst enn det har vært på landsbasis. Den høye veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud skyldes dermed at det var høy vekst i Buskerud fram til 2008. Etter 2008 har arbeidsplassveksten i næringslivet i Buskerud vært svakere enn i resten av landet. 120 115 110 105 100 95 2000 2001 Norge - Offentlig Buskerud - Offentlig 2002 2003 2004 2005 2006 120,2 118,4 115,9 Figur 3: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Buskerud og Norge, fra 2000 til 2014. Rogaland Akershus Hordaland Finnmark Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Vest-Agder Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Nordland Vestfold Aust-Agder Østfold Hedmark Oppland Telemark -5,6-6,2-4,3-5,1 2007-3,4 2008-1,7-2,2-0,7-0,9 2009 Norge - Privat Buskerud - Privat 2010 2011 0,6 2012 1,5 1,3 1,2 2013 4,0 3,5 2014 4,7 4,6 6,6 7,5-10 -5 0 5 10 Figur 4: Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene fra 2009 til 2014. 8 Regional analyse for Buskerud 2015
1.1.4 Næringslivsvekst i regionene I figuren til høyre ser vi veksten i antall arbeidsplasser i regionene på Østlandet. Flertallet av regionene i Norge har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i denne perioden, selv om det har vært vekst nasjonalt. Det er fordi veksten i næringslivet har vært konsentrert til de største regionene. Vestviken har hatt den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet av alle regionene på Østlandet. Vestviken er rangert som nummer seks av de 84 regionene i landet når det gjelder næringslivsvekst. Kongsberg/Numedal har også hatt bra vekst, med 3,3 prosent siden 2008. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Drammensregionen har stått stille siden 2000. Ringerike/Hole og Hallingdal har hatt ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. I Ringerike/Hole har antall arbeidsplasser falt med 4,9 prosent, mens nedgangen i Hallingdal har vært på 7,4 prosent. 1.1.5 Næringslivsvekst i kommunene Kommuner som Hole, Flå og Øvre Eiker har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. De er blant de 50 kommunene i landet med sterkest vekst. Nes, Flesberg og Hol har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. Kongsberg og Drammen er desidert størst av kommunene i Buskerud når det gjelder antall arbeidsplasser i næringslivet. Kongsberg har hatt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet på 4,7 prosent, mens Drammen har hatt en nedgang på 4,6 prosent. Vestviken 6 Follo 7 Nedre Romerike 8 Øvre Romerike 11 Akershus Vest 12 Oslo (Region) 17 Kongsberg/Numedal 21 Midt-Telemark 28 Midt-Buskerud 33 Drammensregionen 34 Hamarregionen 35 Tønsbergregionen 40 Vest-Telemark 44 Nedre Glomma 45 Gjøvikregionen 51 Sandefjord/Larvik 53 Hadeland 54 Ringerike/Hole 61 Mosseregionen 63 Halden (Region) 68 Lillehammerregionen 70 Indre Østfold 71 Øst-Telemark 72 Fjellregionen 73 Grenland 74 Hallingdal 75 Valdres 77 Nord-Gudbrandsdal 79 Sør Østerdal 81 Glåmdal 82 Midt-Gudbrandsdal 83 Figur 5: Arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene på Østlandet i perioden 2009-2014. Etter regionnavnet står rangeringen blant de 84 regionene i Norge. Hole - 20 Flå - 27 Øvre Eiker - 35 Lier - 52 Røyken - 55 Krødsherad - 66 Nedre Eiker - 79 Kongsberg - 107 Nore og Uvdal - 151 Modum - 189 Hemsedal - 254 Gol - 263 Ål - 264 Sigdal - 267 Drammen - 268 Ringerike - 322 Hurum - 329 Rollag - 347 Hol - 374 Flesberg - 378 Nes (Buskerud) - 408-0,6-1,6-2,2-2,6-3,5-3,8-4,1-4,9-4,9-5,7-6,2-7,1-7,1-7,3-7,4-7,4-7,6-8,6-9,3-10,0-10,0 8,8 7,8 7,7 6,2 5,6 4,0 3,3 1,4 0,1 0,0-20 -10 0 10-0,3-3,4-4,3-4,5-4,6-4,6-7,8-8,3-9,9-12,8-13,2-18,3 19,9 18,1 15,3 11,5 11,1 9,6 7,3 4,7 1,7-30 -20-10 0 10 20 30 Figur 6: Arbeidsplassvekst i næringslivet i kommunene i Buskerud i perioden 2009-2014. Etter kommunenavnet står rangeringen blant de 428 kommunene i Norge. Regional analyse for Buskerud 2015 9
1.1.6 Næringstyper Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Vi har lagt vekt på utviklingen i det private næringslivet fordi det først og fremst er næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst. Utleie av arbeidskraft Transport Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjen. Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Diverse Verkstedindustri Aktivitet Bygg og anlegg Handel Agentur og Engros Overnatting Servering Figur 7: Inndeling av næringslivet, utenom de lokale næringene. De rød/gule er bransjer i basisnæringer, de grønne besøksnæringer og de blå er de regionale næringene. Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig i et marked utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Også en del tjenesteproduksjon defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og andre teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er tradisjonelt ut fra basisnæringene at mye annen næringsvirksomhet er skapt. Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer derfor all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Både stedets egne innbyggere og tilreisende er kunder som skaper besøksnæringer. De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkning som kunder i et hovedsakelig regionalt marked. Eksempler på slike næringer er bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av slike regionale næringene i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst og utvikling i slike bransjer. Lokale næringer er privat næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen. Dette er tjenester som private barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester og er svært tett knyttet til egen befolkning. I analysene framover vil vi derfor slå sammen kommunal sektor og lokale næringer. 10 Regional analyse for Buskerud 2015
Basis Besøk Regional 1.1.7 Bransjer I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er denne utviklingen i antall ansatte i disse bransjene og næringstypene som til sammen utgjør hele næringslivet som vi ønsker å analysere og forstå. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Buskerud. Næring Undergruppe Bransje 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 Industri Natur Tekn. tjenester Anna industri 3 806 3 287 2 946 3 011 3 016 2 982 2 909 Næringsmidler 1 328 1 300 1 204 1 339 1 336 1 374 1 428 Prosessindustri 4 237 3 131 2 217 2 251 1 671 1 434 1 246 Verkstedindustri 9 254 8 384 10 186 11 006 11 290 11 512 11 429 Fisk 14 9 21 19 16 17 17 Gruve 144 171 221 269 250 272 274 Landbruk 2 629 2 443 2 295 2 182 2 264 2 195 2 210 Olje og gass tjenester 3 3 4 10 10 12 14 Teknisk/vitenskap. tjenester 1 577 2 780 2 539 2 623 2 665 2 611 2 683 Tele og IKT 789 826 1 111 1 035 1 148 1 197 1 227 Aktivitet 2 062 2 387 2 939 2 895 2 806 2 647 2 655 Handel 11 895 13 174 14 083 13 992 13 778 13 773 13 794 Overnatting 2 016 1 931 1 717 1 783 1 831 1 847 1 828 Servering 1 652 1 720 1 760 1 781 1 768 1 889 1 973 Lokal og Kommune 3 936 5 550 6 061 6 187 5 983 6 062 6 207 Agentur og Engros 5 991 5 510 6 140 6 116 6 274 6 335 6 331 Bygg og anlegg 7 392 8 705 10 435 11 167 11 782 12 246 12 568 Diverse 5 149 5 122 5 788 5 692 5 828 5 908 5 809 Finans, eiendom, utleie 2 653 3 223 3 239 3 302 3 260 3 132 3 255 Forr. tjenesteyting 3 230 3 755 5 798 5 838 5 747 5 787 5 788 Transport 5 144 5 190 4 342 4 310 4 347 4 391 4 257 Utleie av arbeidskraft 1 053 1 053 1 556 1 535 1 703 1 774 2 059 Totalsum 75 954 79 654 86 602 88 343 88 773 89 397 89 961 Det er tre bransjer som er klart størst i Buskerud. Handel (butikkhandel) er størst med 13 794 arbeidsplasser i 2014. Bygg og anlegg er nest størst med 12 568. Verkstedindustrien er tredje størst med sine 11 429 arbeidsplasser. Bransjene anna industri, prosessindustri og landbruk er definert som basisnæringer. De har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser siden 20000. Teknisk/vitenskapelige tjenester og tele/ikt er tjenesteytende næringer som også der definert inn i basisnæringene fordi de opererer på et nasjonalt og internasjonalt marked. Disse to bransjene har hatt sterk vekst siden 2000. I besøksnæringene har handel, aktiviteter og servering hatt vekst, mens overnattingsbransjen har hatt nedgang siden 2000. De fleste bransjene innenfor de regionale næringene har hatt vekst. De regionale næringene har også hatt vekst på landsbasis etter 2000. Regional analyse for Buskerud 2015 11
1.1.8 Næringstyper antall arbeidsplasser Fordelingen mellom næringstyper og sektorer er ikke så annerledes i Buskerud enn i resten av landet. Buskerud har mindre andel av basisnæringer enn resten av landet, men mer av besøksnæringer. Basisnæringene er litt større enn besøksnæringene i 2014. Hvis vi ser på fordelingen i 2000, som vist i den midterste figuren, ser vi at basisnæringene utgjorde en større del av arbeidsplassene da, mens andelen besøksnæringer har stått stille. Arbeidsplasser i kommunene og i de lokale næringene utgjorde 24 prosent i 2014. Det er litt høyere enn i landet som helhet, og denne sektoren har også økt sin relative størrelse. De regionale næringene har 32 prosent av arbeidsplassene i 2014. Det er en økning siden 2000. De regionale næringene har samme andel i Buskerud som i Norge. Ti prosent av arbeidsplassene i Buskerud er i statlig og fylkeskommunal sektor. Det er tre prosentpoeng mindre enn i Norge. Buskerud har hatt en liten nedgang i denne sektoren siden 2000. Regional 32 % Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Buskerud i 2014. Regional 30 612 29 % Stat og Fylke 10 % Stat og Fylke 11 899 11 % Lokal og Kommune 23 046 22 % Basis 18 % Lokal og Kommune 24 % Basis 23 781 22 % Besøk 17 625 16 % Besøk 16 % Figur 9: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Buskerud i 2000. Stat og Fylke 338 118 13 % Basis 497 317 19 % Regional 851 060 32 % Lokal og Kommune 579 267 22 % Besøk 384 238 14 % Figur 10: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i 2014. På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen. 12 Regional analyse for Buskerud 2015
Regional * Besøk Basis Regional * Besøk Basis 1.1.9 Bransjestruktur Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner og fordi utviklingen i den enkelte bransje i basisnæringene svinger sterkt. Hvilke bransjer har Buskerud mye av, relativt til landet som helhet? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet og dele på tilsvarende andel på landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at det er lite av denne bransjen. Buskerud har mye verkstedindustri. Andelen som verkstedindustrien utgjør i Buskerud er nesten dobbelt så høy som i landet som helhet. Det er også høyere andeler av overnatting og bygg og anlegg i Buskerud enn ellers i landet, men her er forskjellene mindre. Bransjer som Buskerud har lite av er fisk, olje- og gassutvinning, tjenester til olje- og gassutvinning og Tele/IKT. Buskerud Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Figur 11: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Buskerud, 2014. 0,0 0,0 0,3 0,5 0,8 0,7 0,8 0,7 0,7 0,8 0,9 0,9 1,1 1,1 1,1 1,0 1,1 1,0 1,2 1,2 0 1 2 1,9 Den nederste figuren til høyre viser hvordan veksten har vært i de ulike bransjene på landsbasis fra 2000 til 2014. Bransjer som anna industri, prosessindustri og landbruk har hatt sterk nedgang, mens bransjer innen olje og gass og teknologiske tjenester har hatt sterk vekst. Anna industri Fisk Gruve Landbruk -27,8-19,3-29,5 10,5 Buskerud har lite av olje- og gassbransjer. Det er bransjer som har hatt sterk vekst i Norge, men denne veksten har da ikke Buskerud hatt glede av. Slik det ser ut nå, vil det antakelig være en fordel de neste årene. På den annen side er store deler av verkstedindustrien i Buskerud knyttet til olje- og gassutvinning. Verkstedindustrien vil dermed kunne bli rammet av nedgangen i aktiviteten i olje- og gassutvinning. Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel -13,5-33,2 63,2 73,5 40,6 1,2 30,5 14,3 197,3 Overnatting -1,0 Servering 23,6 Lokal 48,0 Agentur og Engros 2,8 Bygg og anlegg 56,1 Diverse 20,8 Finans, eiendom, uteie 6,7 Forr tjenesteyting 38,6 Transport -12,2 Utleie av arbeidskraft 43,0-100 0 100 200 Figur 12: Prosentvis arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden 2000-2014. Regional analyse for Buskerud 2015 13
1.1.10 Indeksert arbeidsplassvekst De regionale næringene i Buskerud hadde sterkest vekst etter 2000. Det har blitt 30,9 prosent flere arbeidsplasser i denne næringstypen i Buskerud. Det er over veksten i de regionale næringene på landsbasis, som var 19,7 prosent. Kommunal sektor og lokale næringer har også hatt sterk vekst i Buskerud siden 2000. Veksten har tilsvart 29,4 prosent. Ellers i landet har denne sektoren vokst med 22,6 prosent. Besøksnæringene i Buskerud har økt antall ansatte med14,9 prosent. Det er litt under veksten som besøksnæringene har hatt på landsbasis. Buskerud har også hatt en mye svakere vekst i antall ansatte i stat og fylke enn i resten av landet. I Norge er det denne sektoren som har økt mest av alle, med en vekst på 23,8 prosent siden 2000. Basisnæringene i Buskerud har hatt en nedgang på 1,4 prosent siden 2000. Basisnæringene har hatt vekst på landsbasis, men da bare med 4,7 prosent. Buskerud har dermed hatt en forholdvis svak utvikling i basisnæringene og besøksnæringene siden 2000, sammenliknet med landet ellers. Det som gjør at Buskerud har hatt sterk vekst i næringslivet, er at de regionale næringene har vokst svært mye. Vi så i tabell 1 at det er bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting som har hatt spesielt sterk vekst i Buskerud. 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke Besøk Regional 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 130,9 129,4 114,9 109,8 98,6 Figur 13: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Buskerud fra 2000 til 2014. 125 120 Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke Besøk Regional 123,8 122,6 119,7 115 116,2 110 105 104,7 100 95 90 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 14: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til 2014. 14 Regional analyse for Buskerud 2015
1.2 Befolkning Befolkningsutviklingen er den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapitlet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært og hvordan befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalanse og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet. 1.2.1 Folkemengde Ved utgangen av tredje kvartal i 2015 hadde Buskerud 277 182 innbyggere. Det er over 40 000 flere enn i 2000. Vi ser at veksten ble sterkere fra 2006 og utover enn tidlig i perioden. Den økte veksten fra 2007 og utover falt sammen med at innvandringen til Norge ble sterkere på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra EU-land. 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 236 859 277 182 230 000 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 1.2.2 Indeksert vekst i forhold til Norge. Fra 2000 til slutten av 3. kvartal i 2015 har Norges befolkning økt med 16,2 prosent. I Buskerud var veksten 17,0 prosent i samme perioden. I figuren nederst har vi vist hvordan fylkene har vokst i forhold til Norge siden 2000. Fylkene Oslo, Akershus og Rogaland hadde betydelig sterkere vekst enn de andre fylkene. Buskerud er blant de fylker som har hatt litt bedre vekst enn landet som helhet, sammen med fylker som Hordaland, Sør-Trøndelag, Vest-Agder og Østfold. Figur 15: Befolkningen i Buskerud fra 1. januar 2000 til 30. september 2015. 110 105 100 95 90 85 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Figur 16: Indeksert befolkningsvekst relativt til Norge fra 1. januar 2000 til 30. september 2015. Regional analyse for Buskerud 2015 15
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 1.2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert Vi kan dekomponere befolkningsutviklingen i innenlands flytting, fødselsbalanse og netto innvandring. Buskerud har et positivt fødselsoverskudd, men dette bidrar forholdvis liten til befolkningsveksten. Det har også vært netto innflytting fra andre fylker i alle periodene etter 2005. Det som bidrar mest til befolkningsveksten i Buskerud er netto innvandring. Ellers kan vi se at befolkningsveksten i Buskerud har blitt lavere det siste året. Vi må tilbake til 2006 for å finne lavere befolkningsvekst. 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Nettoflyttingprosent 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 1.2.4 Befolkningsutviklingen i Norge Figur 17: Årlige, prosentvise befolkningsendringer målt hvert kvartal i Buskerud, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring fra 2000 til 30. september 2015. Norges befolkning øker på grunn av positiv fødselsbalanse og netto-innvandring. Figur 18 viser at innvandringen var spesielt høy etter 2008. Det skyldes hovedsakelig økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Det er også tydelig at innvandringen er på tur ned til Norge. 1,5 1 Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 1.2.5 Relativ befolkningsutvikling 0,5 Vi er interessert i å vite hvordan befolkningsutviklingen i Buskerud er sammenliknet med utviklingen i landet som helhet. Figuren til høyre viser utviklingen i Buskerud fratrukket utviklingen nasjonalt. Da ser vi at fødselsbalansen i Buskerud er betydelig lavere enn i resten av landet, og det bidrar til at befolkningsutviklingen har vært svakere. Samtidig ser vi at nettoinnvandringen til Buskerud har vært høyere enn resten av landet i noen perioder, men lavere i andre. Buskerud har dermed ikke hatt spesielt mye innvandring. Det er netto innflytting fra andre fylker som har gjort at Buskerud har hatt bedre befolkningsvekst enn ellers i landet. 0 Figur 18: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring. 2000 til og med 30. september 2015. 0,6 0,4 0,2 0 Fødsel, relativ Innvandring, relativ Innenlands flytting Nettoflytting relativ (norm) -0,2-0,4 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 19: Befolkningsutviklingen i Buskerud relativt til utviklingen på landsbasis. 16 Regional analyse for Buskerud 2015
1.2.6 Nettoflytting i kommunene Nettoflyttingen er en spesielt interessant størrelse som sier mye om den regionale utviklingen. Et sted kan i svært liten grad påvirke den nasjonale innvandringen eller fødselsbalansen. Det stedet kan gjøre, er å påvirke flyttebalansen. Flyttebalanse handler om hvor mange som flytter inn og hvor mange som flytter ut. Ved å bli attraktiv kan man både trekke til seg tilflyttere som kanskje ellers ville valgt å bosette seg et annet sted, og holde på egne innbyggere. Norge har hatt en nettoinnvandring på 5,3 prosent i perioden 2009-2014, mens nettoflyttingen til Buskerud har vært på 6,5 prosent. Hemsedal, Hole og Røyken er de kommunene som har hatt størst netto innflytting. Det er bare Rollag som har hatt netto utflytting. 1.2.7 Nettoflytting i regionene Vi kan også vise hvordan nettoflyttingen til regionene i Buskerud har vært i samme periode. I figuren til høyre sammenlikner vi regionene i Buskerud med alle de andre regionene på Østlandet. Flyttemønsteret i Norge har fortsatt å være ganske sentralisert i denne perioden. Det kan vi se gjennom at den regionen som er rangert som nummer 25 av 84 regioner, har omtrent samme nettoflytting som landet. Drammensregionen og Kongsberg/Numedal har hatt høyere nettoflytting enn landet. De er rangert som nummer 12 og 15 av de 84 regionene. Ringerike/Hole og Midt-Buskerud har hatt en samlet netto innflytting på 5,2 prosent. Det er litt mindre enn nettoinnvandringen til Norge, men likevel bedre enn de fleste regionene i landet. Det ser vi av rangeringsnummerene. Hallingdal har hatt en netto innflytting på 3,1 prosent i denne perioden. Det er lavest av regionene i Buskerud, men det er 37 regioner i landet med lavere nettoflyttingstall. Hemsedal 2 Hole 11 Røyken 26 Øvre Eiker 38 Lier 40 Kongsberg 59 Krødsherad 68 Drammen 70 Buskerud Flå 92 Modum 110 Nedre Eiker 118 Norge Flesberg 135 Nore og Uvdal 163 Ringerike 186 Hurum 203 Ål 265 Hol 272 Gol 304 Nes (Buskerud) 332 Rollag 387 Figur 20: Nettoflyttingen til kommunene i Buskerud, 2009-2014. Kommunene er rangert blant landets 428 kommuner. Øvre Romerike 1 Nedre Romerike 6 Akershus Vest 7 Mosseregionen 8 Halden 9 Drammensregionen 12 Follo 14 Kongsberg/Numedal 15 Oslo 16 Indre Østfold 19 Nedre Glomma 20 Tønsbergregionen 24 Norge Ringerike/Hole 26 Midt-Buskerud 27 Hamarregionen 28 Sandefjord/Larvik 31 Hadeland 32 Gjøvikregionen 36 Lillehammerregionen 37 Sør Østerdal 41 Midt-Telemark 44 Hallingdal 47 Glåmdal 50 Grenland 53 Øst-Telemark 55 Valdres 69 Midt-Gudbrandsdal 76 Fjellregionen 78 Nord-Gudbrandsdal 81 Vest-Telemark 82-1,3 14,2 11,7 9,8 8,8 8,6 7,6 7,1 6,9 6,5 6,2 5,8 5,7 5,3 5,1 4,4 3,9 3,6 2,2 2,0 1,4 0,7-5 0 5 10 15 20 7,8 7,7 7,3 7,0 6,9 6,8 6,7 6,5 6,1 5,9 5,5 5,3 5,2 5,2 5,1 4,6 4,5 4,1 4,0 3,7 3,3 3,1 3,0 2,9 2,7 1,6 0,8 0,7 0,3 0,3 0 2 4 6 8 10 10,9 Figur 21: Nettoflyttingen til regionene på Østlandet, 2009-2014. Regionene er rangert blant landets 84 regioner. Regional analyse for Buskerud 2015 17
1.3 Verdiskaping Verdiskaping er et uttrykk for hvor mye en bedrift skaper av merverdi gjennom sin produksjonsprosess. Vi kan regne ut verdiskapingen gjennom å trekke innkjøpte varer og tjenester fra inntektene. Verdiskapingen kan også regnes ut gjennom å summere bedriftens driftsresultat og lønnskostnader. Verdiskapingen måles i kroner og er det beløpet som kan fordeles til de ansatte, eiere, de som finansierer bedriften og til skatt. 1.3.1 Verdiskaping i fylkene Vi kan beregne den samlede verdiskapingen i næringslivet gjennom å summere verdiskapingen til hvert enkel bedrift. Datakilden er regnskapene som bedriftene sender inn til Brønnøysundregisteret. Da får vi med verdiskapingen til alle regnskapspliktige foretak, men ikke de bedriftene som ikke er regnskapspliktige. De regnskapspliktige foretakene står imidlertid for det aller meste av verdiskapingen. En del større foretak har virksomhet i flere kommuner. I slike tilfeller har vi fordelt foretakets verdiskaping proporsjonalt med antall ansatte som foretaket har i de enkelte kommunene. Et foretak med adresse i Oslo, men som har virksomhet i andre kommuner får da fordelt verdiskapingen mellom de kommunene hvor foretaket har ansatte. Med en slik metode kan vi beregne verdiskapingen i næringslivet i fylker, regioner og kommuner. Verdiskapingen i fylkene er vist i figuren til høyre. Næringslivet i Oslo har høyest verdiskaping med 361,5 mrd kr, mens næringslivet i Rogaland hadde en verdiskaping på 309,4 mrd dette året. Næringslivet i Oslo har langt flere ansatte enn de andre fylkene, så det er ikke overraskende at verdiskapingen er høyest der. Den høye verdiskapingen i Rogaland kan forklares av at mye av næringslivet er i olje- og gass-sektoren som har betydelig høyere verdiskaping en andre bransjer. Verdiskapingen i næringslivet i Buskerud er beregnet til 55,5 mrd kr i 2014. Det er seks fylker med høyere verdiskaping. I den øverste figuren kan vi se at det har vært en ganske sterk økning siden 2007, da verdiskapingen var 41,9 mrd kr. 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 41,9 45,0 42,6 2007 2008 46,5 50,0 53,7 52,2 55,5 Figur 22: Verdiskaping i næringslivet i Buskerud mrd kr. Oslo Rogaland Akershus Hordaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Buskerud Østfold Vestfold Nordland Vest-Agder Hedmark Telemark Troms Oppland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Aust-Agder Finnmark 2009 2010 71,4 68,8 55,5 43,3 41,2 39,6 35,1 30,4 29,1 27,3 27,0 23,2 21,1 17,4 12,5 2011 149,9 139,2 2012 2013 2014 361,5 309,4 0 100 200 300 400 Figur 23: Verdiskaping i milliarder kroner i næringslivet i 2014. 18 Regional analyse for Buskerud 2015
1.3.2 Hvilke bransjer står for verdiskapingen? Det er interessant å se hvilke bransjer som står for verdiskapingen i fylket. Det er vist i figuren til høyre. Vi ser at det er verkstedindustrien som har høyest verdiskaping av bransjene i Buskerud. Verdiskapingen i verkstedindustrien i Buskerud er på nesten 11 mrd kr. Det tilsvarer nesten 20 prosent av all verdiskaping i de regnskapspliktige foretakene i Buskerud i 2014. Bransjer som bygg og anlegg, finans, eiendom og utleie, agentur og engros og handel er også store bransjer. Disse bransjene stod for over 60 prosent av all verdiskaping i næringslivet i fylket. El-produksjonen i Buskerud har en verdiskaping på 3,6 mrd kroner. Det er over ni prosent av verdiskapingen i næringslivet. El-produksjon er en ganske liten bransje målt i antall ansatte. I kapitlet om arbeidsplasser har vi derfor lagt el-produksjon inn som en del av «anna industri». Når det gjelder verdiskaping, er el-produksjon en av de største bransjene. Vi skal se senere i dette kapitlet at el-produksjon er en bransje med spesielt høy produktivitet. I den nederste figuren ser vi hvordan verdiskapingen fordeler seg på de tre næringstypene. De regionale næringene står for litt over halvparten av verdiskapingen i næringslivet i Buskerud. Vi så tidligere at det var nesten like mange arbeidsplasser i besøksnæringene som i basisnæringene i Buskerud. Basisnæringene har imidlertid svært mye høyere verdiskaping enn besøksnæringene. Verdiskapingen i basisnæringene i Buskerud var på 19,5 mrd kr i 2014, mot bare 6,5 mrd kr i besøksnæringene. Basisnæringene sto dermed for omtrent tre ganger så stor verdiskaping som besøksnæringene. Det kommer av at det er stor forskjell i produktivitet mellom bransjer og næringer. Vi skal se nærmere på produktivitet i et senere kapittel. Verkstedindustri Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Agentur og Engros Handel Forr tjenesteyting Diverse Lokal Transport El-Produksjon Anna industri Teknisk/vitenskap Utleie av arbeidskraft Tele og IKT Næringsmidler Prosessindustri Aktivitet Overnatting Servering Landbruk Gruve Olje og gass Fisk Olje og gass utvinning 12,8 9,7 9,2 8,9 6,3 5,3 4,2 3,7 3,6 3,4 2,7 1,8 1,6 1,6 1,6 1,3 1,0 0,8 0,5 0,4 0,0 0,0 0 5000000 10000000 19,8 Figur 24: Verdiskaping i de enkelte bransjene i Buskerud i 2014. Tallene viser bransjens andel av verdiskapingen i næringslivet i fylket. Basis 37 % Regional 51 % Besøk 12 % Figur 25: Verdiskaping i 2014 i Buskerud i de tre næringstypene. Regional analyse for Buskerud 2015 19
376369345278263241230217202177175171111 95 89 75 66 41 32 21 9 1.3.3 Verdiskaping i regionene I den øverste figuren har vi vist den samlede verdiskapingen i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Det er tre regioner som har klart større verdiskaping enn de andre. Drammensregionen har den høyeste verdiskapingen med 25,8 mrd kr, mens Tønsbergregionen ligger er like bak med 25 mrd. Kongsberg/Numedal har en samlet verdiskaping på 11,7 mrd kr. Vestviken, Ringerike/Hole og Hallingdal har en samlet verdiskaping på henholdvis 9,9, 6,0 og 4,2 mrd kr i 2014. 1.3.4 Verdiskaping i kommunene I den nederste figuren ser vi verdiskapingen i kommunene i Buskerud. Drammen har klart høyest verdiskaping i næringslivet av kommunene i fylket. Samlet verdiskaping i Drammens næringsliv var i overkant av 19 mrd kr i 2014. Kongsberg er en klar nummer to, med en verdiskaping på 10,8 mrd kr. Lier, Ringerike og Nedre Eiker følger på de neste plassene. Vi kan se at verdiskapingen ikke nødvendigvis reflekterer kommunestørrelsen, verken i folketall eller antall ansatte i næringslivet. Noen kommuner har forholdvis høy verdiskaping i forhold til antall ansatte i næringslivet. Verdiskapingen per ansatt er et mål for produktivitet. Produktiviteten sier dermed noe om hvor mye verdier som skapes per ansatt i næringslivet. Det er en interessant størrelse, som kan bidra til økt forståelse for den regionale utviklingen. Vi skal derfor bruke et eget kapittel på å se nærmere på produktiviteten. Drammensregionen Tønsbergregionen Grenland Sandefjord/Larvik Kongsberg/Numedal Vestviken Ringerike/Hole Hallingdal Øst-Telemark Midt-Buskerud Vest-Telemark Midt-Telemark 3,3 3,0 3,0 1,8 4,2 6,0 9,9 11,7 17,9 23,6 Figur 26: Samlet verdiskaping i 2014 i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Mrd kr. Drammen Kongsberg Lier Ringerike Nedre Eiker Øvre Eiker Modum Røyken Gol Hol Ål Hurum Hole Nore og Uvdal Sigdal Nes (Buskerud) Krødsherad Hemsedal Flesberg Rollag Flå 25,8 25,0 0 5 10 15 20 25 30 852 826 819 672 586 531 470 387 347 180 139 128 3 000 2 598 2 095 1 838 1 550 5 317 7 284 10 761 19 099 0 5000 10000 15000 20000 Figur 27: Samlet verdiskaping i 2014 i kommunene i Buskerud. Mill kr. 20 Regional analyse for Buskerud 2015
1.4 Produktivitet Produktivitet er i dette notatet definert som verdiskaping per ansatt. Høy produktivitet betyr at det blir mer verdier å fordele, enten til høyere lønninger for de ansatte, bedre lønnsomhet i bedriften eller mer til skatt. Når vi skal analysere forskjeller i produktiviteten mellom ulike steder, må vi gjøre det på bakgrunn av bransjestrukturen. Det er svært stor forskjell mellom ulike bransjer når det gjelder produktiviteten. I figuren til høyre ser vi den gjennomsnittlige produktiviteten i de ulike bransjene i Norge i 2014. Bedrifter innenfor oljeog gassutvinning hadde en verdiskaping på over 13 mill kr per ansatt dette året. Det er mer enn 55 ganger så mye som i servering, som er den bransjen som har lavest produktivitet. Olje og gass utvinning El-Produksjon Finans, eiendom, uteie Fisk Olje og gass Tele og IKT Teknisk/vitenskap 4 810 3 616 2 175 1 253 1 017 951 13 473 Produksjon av elektrisitet, som stort sett er vannkraft, har også svært høy produktivitet, med en verdiskaping på 4,8 mill kr per ansatt. Finans, eiendom og utleie har den tredje høyeste produktiviteten, med 3,6 millioner i verdiskaping per ansatt. Det er et mønster at bransjer som er kapitalintensive har høyere produktivitet. Bransjer som el-produksjon, fiske og prosessindustri er bransjer der det er mye kapital investert per arbeidsplass. Prosessindustri Transport Gruve Agentur og Engros Verkstedindustri Diverse Forr tjenesteyting Stat Bygg og anlegg Anna industri 902 897 877 823 775 711 658 643 614 599 Et annet mønster er at bransjer som er kompetanseintensive, som for eksempel tele/ikt og tekniske og vitenskapelige tjenester har høyere produktivitet. I slike bransjer er utdanningsnivået høyere og lønnsvilkårene deretter. En tredje faktor som påvirker produktiviteten er fordelingen av heltid/deltid. Besøksnæringene servering, overnatting, aktiviteter og handel er bransjer hvor andelen av deltidsansatte antakelig er høyere enn i de andre bransjene. Næringsmidler Kommune Landbruk Lokal Utleie av arbeidskraft Handel Aktivitet Overnatting Servering 593 539 456 429 419 355 354 319 243 0 5000 10000 15000 Figur 28: Produktivitet i de ulike bransjene i Norge i 2014. Regional analyse for Buskerud 2015 21
19 18 16 14 15 12 17 8 9 5 10 6 11 13 7 3 4 2 1 1.4.1 Produktivitet i fylkene I figuren øverst til høyre ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet varierer mellom de ulike fylkene i 2014. Vi har utelatt olje- og gassutvinning og finansnæringen fra målingen. Selv om vi ikke tar med olje- og gassnæringene har Rogaland den høyeste verdiskapingen per ansatt i næringslivet. I Rogaland er verdiskapingen per ansatt 807 000 kr, som er 147 000 kr høyere enn på landsbasis. Akershus, Møre og Romsdal og Oslo har også en høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet. De andre 15 fylkene har lavere produktivitet enn landsgjennomsnittet. I Buskerud er verdiskapingen per ansatt 611 000 kr. Det er åttende høyest av fylkene. 1.4.2 Produktivitet og bransjestruktur Som vi så på forrige side, var det svært store forskjeller mellom produktiviteten i ulike bransjer. Områder der det er relativt stor del av næringslivet i høyproduktive bransjer vil dermed automatisk få en høyere produktivitet. Det er interessant å se hvor mye av ulikhetene som skyldes bransjestrukturen. Det har vi regnet ut i den nederste figuren. Gjennom en shift/share-analyse kan vi beregne hvor mye bransjestrukturen betyr for produktiviteten. Resultatet av en slik analyse kan vi se i den nederste figuren. Der er avviket fra fylkets produktivitet og produktiviteten i landet dekomponert i to faktorer; bransjeeffekten og en uforklart del. I figuren kan vi se at der er åtte fylker som har en positiv bransjestruktur. Noe overraskende er det Sogn og Fjordane som har den mest gunstige bransjestrukturen, vel og merke når olje- og gassutvinning og finansnæringene er utelatt. Rogaland har den høyeste uforklarte produktiviteten. Det betyr at næringslivet i Rogaland har høyest produktivitet også etter at vi har justert for bransjestrukturen i fylket. Buskerud har også en bransjestruktur med en overvekt av lavproduktive bransjer. Det bidrar til å trekke ned produktiviteten. Den bransjejusterte produktiviteten i Buskerud er rangert som nummer seks av fylkene. Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Norge Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark 807 740 710 705 660 656 649 615 611 606 596 594 585 584 569 555 545 538 520 508 0 200 400 600 800 1000 Figur 29: Produktivitet i næringslivet i 2014, unntatt olje- og gassutvinning og finans/eiendom. Bransjeeffekt Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Bransjejustert -200-100 0 100 200 Figur 30: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet. 22 Regional analyse for Buskerud 2015
259 318 199 113 154 347 202 127 153 134 101 82 66 92 130 106 74 87 42 39 50 77 33 28 34 25 30 18 47 31 6 10 1.4.3 Produktivitet i regionene Produktiviteten i næringslivet i regionene på Østlandet er vist i den øverste figuren. Det er avviket fra gjennomsnittlig produktivitet i Norge som er vist, og dekomponert i bransjeeffekt, og den delen av produktiviteten som ikke er forklart av bransjestrukturen. Det er Vest-Telemark som har den høyeste produktiviteten i næringslivet av regionene i BTV. Vest-Telemark har også en bransjestruktur med mye næringsliv i høyproduktive bransjer. Det er spesielt kraftproduksjon som trekker opp produktiviteten i Vest-Telemark. Kongsberg/Numedal har nest høyest produktivitet av regionene i BTV. Også her er bransjestrukturen gunstig for å oppnå høy produktivitet, men den uforklarte produktiviteten er høyere enn i Vest- Telemark. Kongsberg/Numedal er nummer seks av de 84 regionene i landet med hensyn til uforklart produktivitet i 2014. Hallingdal har en bransjestruktur som er lite gunstig for produktiviteten, men regionen kommer godt ut når vi måler den bransjejusterte produktiviteten, der regionen blir rangert som nummer 18 av de 84 regionene. Drammensregionen, Midt-Buskerud og Ringerike/Hole bli også rangert over middels av norsker kommuner når det gjelder bransjejustert produktivitet. 1.4.4 Produktivitet i kommunene Blant kommunene i Buskerud skiller Nore og Uvdal seg ut gjennom å ha den høyeste produktiviteten av kommunene i fylket. Det er spesielt kraftproduksjonen i som trekker opp produktiviteten i vesentlig grad. Kommuner som Kongsberg og Gol har også høy produktivitet. Disse tre kommunene har også høy produktivitet etter bransjejustering. Hol er den fjerde kommunen i Buskerud som har høy bransjejustert produktivitet. Vest-Telemark Kongsberg/Numedal Grenland Øst-Telemark Hallingdal Sandefjord/Larvik Drammensregionen Tønsbergregionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Midt-Telemark -300-200 -100 0 100 200 Figur 31: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet blant de 84 regionene. Nore og Uvdal Kongsberg Gol Lier Modum Drammen Øvre Eiker Røyken Hol Nedre Eiker Ringerike Hurum Sigdal Nes (Buskerud) Ål Rollag Flå Hemsedal Flesberg Hole Krødsherad Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjejustert Bransjejustert -300-200 -100 0 100 200 300 Figur 32: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet blant de 428 kommunene. Regional analyse for Buskerud 2015 23
1.4.5 Bransjejustert produktivitet I tabellen under ser vi produktiviteten i hver enkelt bransje i Buskerud. Produktiviteten er målt som prosent i forhold til bransjens produktivitet i landet. Hvis tallet er 100, er produktiviteten lik landsgjennomsnittet. Tabell 2: Produktivitet i bransjene i Buskerud i prosent av produktiviteten i bransjen på landsbasis. Radetiketter 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Anna industri 119 121 112 120 122 116 122 120 119 Næringsmidler 96 92 87 88 92 106 105 107 97 Prosessindustri 56 54 68 64 86 44 32 74 60 Verkstedindustri 111 118 124 131 124 121 125 126 122 El-Produksjon 210 228 209 210 215 166 182 181 200 Gruve 109 95 100 92 83 87 91 90 94 Teknisk/vitenskap 85 90 82 78 84 76 82 78 82 Tele og IKT 92 92 71 72 79 69 71 73 77 Aktivitet 95 92 95 96 96 89 106 110 97 Handel 100 99 99 100 100 103 101 101 100 Overnatting 91 86 97 95 100 89 91 102 94 Servering 94 100 103 102 97 91 85 91 95 Agentur og Engros 99 97 88 93 86 98 94 96 94 Bygg og anlegg 101 100 98 103 100 96 99 96 99 Diverse 87 87 80 87 93 86 84 98 88 Forr tjenesteyting 87 95 81 79 83 82 82 80 84 Transport 65 66 69 65 74 75 62 61 67 Utleie av arbeidskraft 110 110 88 102 91 98 80 95 97 Lokal 104 80 81 83 84 81 85 84 85 Totalsum 93 94 92 93 95 93 91 94 93 Buskerud har høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet i noen bransjer, også når vi ser på gjennomsnittet fra 2007 og til 2014. Verkstedindustrien, el-produksjon og anna industri har høyere produktivitet i Buskerud enn i resten av landet. De andre bransjene har lavere produktivitet. El-produksjonen i Buskerud er spesielt produktiv, omtrent dobbelt så produktiv som el-produksjonen i resten av landet. Vi kan også se at det er store svingninger i prosessindustrien. Det er en syklisk næring, der verdiskapingen kan variere kraftig fra år til år. På den nederste linjen kan vi se den bransjejusterte produktiviteten i næringslivet i Buskerud. Verdien 94 for det siste året, viser at produktiviteten i næringslivet var seks prosent under landsgjennomsnittet, når bransjeeffekten er fratrukket. I hele perioden under ett har næringslivet i Buskerud hatt en produktivitet tilsvarende 93 prosent av landsgjennomsnittet. 24 Regional analyse for Buskerud 2015