KJØTT. sykefraværet hos Leiv Vidar. bransjen. Robotisering senker. Finsbråten solgt Nye merkekrav utfordrer Skinke-eventyr på Tynset

KJØTT 8 2014 bransjen Finsbråten solgt Nye merkekrav utfordrer Skinke-eventyr på Tynset Robotisering senker sykefraværet hos Leiv Vidar Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien en seriøs samarbeidspartner 67 53 29 70 www.navestad.no

Matnyttig kunnskap om røntgen createurene.no NYHET! DYmond er vår mestselgende maskin og tilbakemeldinger fra våre kunder er at denne maskinen er driftssikker, brukervennlig og har ett meget godt inspeksjonsresultat. I tillegg til deteksjon (av f.eks. metall, glass, stein, bein, keramikk og glass og gummi)er det også funksjoner for manglende produkt, sjekkveier og misdannelser på emballasje. Dymond S, hvor S står for «side view», er maskinen for inspeksjon av høye produkter som f.eks. glass, flasker og hermetikk. Dylog har i mange år vært markedsledende på deteksjon av glass-i-glass og kan dokumentere gode resultater. Finnes også i versjoner med to røntgen generatorer for optimale inspeksjonsresultater selv ved de mest krevende produkter. DYlight er det siste tilskuddet i Dylogs etter hvert store produktserie. Dette er en maskin som er konstruert for å gi god deteksjon til en god pris. Denne maskinen er meget kompakt bygget slik at den vil kunne tilpasses produksjonslinjer hvor det er lite tilgjengelig plass. Scaleit AS har egne teknikere som er utdannet på våre røntgen maskiner. Vi kan tilby oppstart, opplæring og serviceavtaler for alle våre maskintyper. Veiing Inspeksjon Fylling og dosering Prismerking Programvare Scaleit din totalleverandør av vekter og veiesystemer. Scaleit AS www.scaleit.no admin@scaleit.no Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50 Vi veier Norge

TITTEL INNHOLD 2 REDAKTØRENS SPALTE 4 GJESTEKOMMENTAREN 16 5 NYHETER 12 En lang familie-æra er over når de tradisjonsrike kjøttbedriftene Finsbråten og Krone nå er solgt. 14 Flere kjøttbedrifter enn tidligere bruker Skattefunn, men Forskningsrådet vil gjerne ha flere søknader. 16 Premiér AS og Brødrene Ingebrigtsen AS får samme eier etter at de er kjøpt opp av en baker-bedrift i Tromsø. PER A. SLEIPNES 18 Rema-kjøpmann Chris Garstad i Fauske bruker kjøtt som våpen i kampen om dagligvarekundene. 19 og i fjor ga kundene i Rema 1000-butikkene for første gang klart uttrykk for at kjøtt-og kjøttprodukter ikke er den viktigste årsak til å handle i butikker til andre kjeder. 20 En tom skjærehall i anlegget til Trondheim Slaktehus ble forvandlet til gourmetrestaurant i to kvelder. 22 13. desember trer nye merkekrav for kjøtt- og matvarer i kraft. For kjøttbransjens bedrifter byr dette på utfordringer. 24 I denne utgaven av «Kjøttbransjen» har vi åtte temasider om maskiner og pakketeknisk utstyr Det som nå har skjedd på Eidsvoll, vil trolig bli mer og mer vanlig i vår bransje de nærmeste årene. 20 26 LEDER 8/2014 32 32 På Tynset klemmer, klapper og godsnakker dedikerte Norturamedarbeidere med den langtidsmodnede spekeskinka Santa Kristina. 36 JUSSPALTEN 38 KLF-NYTT 39 10 PÅ TAMPEN 48 KJØTTKRYSS 8 2014 I KJØTTBRANSJEN I 1

REDAKTØRENS SPALTE KJØTT bransjen ABONNEMENTSERVICE Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks 163 1319 Bekkestua Velkommen til kjøttbransjen For et par uker siden ble det kjent at næringsmiddelselskapet Scandza AS hadde kjøpt opp alle aksjene i Finsbråten AS fra brødrene Jan-Arne, Erik og Magne Finsbråten. Også Krone ble med på kjøpslasset. Familiebedriften som ble etablert i 1951, og som har vært en markant KLF-bedrift gjennom mange år, var dermed ikke lenger på lokale hender. At Finsbråten kunne komme til å gå i kompaniskap med andre aktører i matbransjen, burde ikke overraske noen. Eidsvollbedriften har de siste årene slitt med å få til riktig farge på bunnlinjetallene og det til tross for at vi har å gjøre med kjøttbransjens kanskje sterkeste merkenavn. De fleste hadde vel tenkt seg et «giftemål» med en annen norsk kjøttbedrift, men når så ikke skjedde, er det neppe noen grunn til å vende tommelen ned for Scandzas inntog. Det er tvert imot slik at Finsbråten trenger den vitamininnsprøytning det er å få inn nye eiere i selskapet. Scandza, som allerede har kontroll på det som drikkes ved frokostbordet (Synnøve Finden) tar mål av seg til også å ta tak i kjøttpålegget. Men andre ord «kontrollere» frokostbordet. Vi snakker om et selskap med bred erfaring i matsegmentet, en erfaring som kommer godt med når kampen mot for eksempel Nortura skal intensiveres. Men de får ingen enkel jobb med å snu utviklingen. «Marginfattigdommen» i store deler av kjøttbransjen er stor og ukonvensjonelle grep er trolig det eneste som nytter. Spørsmålet er om Scandza er villig til å ta slike. Det som nå har skjedd på Eidsvoll, vil trolig bli mer og mer vanlig i vår bransje de nærmeste årene. Oppkjøp og samordning vil tvinge seg fram i takt med at marginene reduseres. I denne utgave av bladet skriver vi også om to nord-norske kjøttbedrifter (Premiér og Brødrene Ingebrigtsen) som har funnet samarbeidstonen. Også det via en ekstern oppkjøper. At vi også venter på Konkurransetilsynets dom over avtalen mellom Nortura og Prima, bør også nevnes i denne sammenhengen. I Finsbråtens tilfelle er det snakk om frisk kapital slik at bedriften får økt muskelvolum til å styrke posisjonen i kjøttmarkedet. Ved at både Krone og Finsbråten forhåpentligvis blir mer konkurransedyktig, sikres også arbeidsplassene. Disse arbeidsplassene ville definitivt ikke vært på den sikre siden om Eidsvollbedriften hadde fortsatt med røde tall på bunnlinja i flere år framover. Veien videre blir opplagt spennende, men jeg har sans for den friske og ikke minst målrettede innstillingen ledelsen i Scandza legger for dagen. Og det kan ikke være tvil om at dette oppkjøpet vil bli fulgt med argusøyne av de bedriftene i vår bransje som vurderer å søke sammen for å bli sterkere. Endrede tider, er synonymt med endrede måter å drive virksomheter på og som i tilfellet Finsbråten: endrede eierforhold kan være en fornuftig løsning. Det er all grunn til å ønske Scandza velkommen til kjøttbransjen. ANSVARLIG REDAKTØR Per A. Sleipnes TELEFON OSLO: 23 24 44 70 TELEFAX OSLO: 23 24 44 80 MOBILTELEFON: 922 47 917 E-POST: pas@kjottbransjen.no POSTADRESSE Østensjøveien 39/41 0667 Oslo BESØKSADRESSE Østensjøveien 39/41 4. etasje 0667 Oslo DESIGN/LAYOUT Morten Hernæs 07 Media 07.no MOBILTELEFON: 916 98 412 Aurveien 14 1930 Aurskog TRYKK 07 Media 07.no ANNONSER A2media AS Bjørnulf Lie MOBILTELEFON: 971 66 507 FAX: 62 95 16 56 E-POST: bjornulf@a2media.no WEB: www.a2media.no ABONNEMENT kr 750, pr. år MEDARBEIDERE: kr 520, pr. år Medlem av Den Norske Fagpresses forening KJØTT 8 2014 bransjen Finsbråten solgt Nye merkekrav utfordrer Skinke-eventyr på Tynset Robotisering senker sykefraværet hos Leiv Vidar Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien Automatisering og robotien seriøs samarbeidspartner 67 53 29 70 www.navestad.no sering bidrar til færre syke hos Leiv Vidar. FOTO: PER A. SLEIPNES 2 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014

Din leverandør av hurtige analysemetoder LABO LYTIC KVALITET KAN MÅLES ANNONSE inn her ATP HYGIENEKONTROLL HURTIGMETODER BIOFILMDETEKSJON PRØVETAKING HYGICULT HYGIENEKONTROLL LISTERIAKONTROLL LABOLYTIC AS Tel 47 77 77 60 info@labolytic.no www.labolytic.no

TITTEL GJ ESTEKOMMENTAREN INN Føre var for folkehelsa OLA NAFSTAD FAGDIREKTØR I ANIMALIA Etter uker med nesten daglige oppslag om ESBL og kylling er det grunn til å løfte blikket og minne om hva denne saken og dette problemet egentlig dreier seg om. Fjørfebransjen har startet sitt arbeid for å redusere forekomsten av ESBL-bærende E.coli ut fra et føre-var prinsipp. Det er grunn til å ta på alvor at vi har en annen forekomst av resistens i normalfloraen i fjørfekjøttproduksjon enn i noen annen husdyrproduksjon, men den konkrete ESBL-typen har foreløpig ikke hatt noen dokumentert betydning for folkehelsa her i landet. Det er et potensiale for at den kan få det, derfor har bransjen tatt tak. Arbeidet startet allerede i 2011 og fra 2014 har fjørfenæringen en omfattende handlingsplan mot ESBL-bærende E. coli. Det jobbes systematisk med å redusere forekomsten. Vi ser tiltakene virker og kan dokumentere vesentlig reduksjon i importleddet. det samme våpenet like skarpt. Trygve Hegnar ville på lederplass i Finansavisen forby norsk kyllingproduksjon. Mannen som hevder å kunne mest om det meste av tall i norsk landbruk, synes denne gangen tydeligvis det var hensiktsmessig å ikke sjekke ESBL-forekomsten utenfor Norge. Forskere ser muligheten for å promotere egne områder og problemstillinger, som de selvsagt til daglig opplever at har både for liten oppmerksomhet og penger. Frie og kritiske forskere er vi helt avhengig av, men alle bidrag bringer ikke klarhet. Bunnen av ei petriskål er ikke nødvendigvis det beste punktet for å få oversikt. Forslag om å bruke samme verktøy som mot MRSA hos gris kommer stadig, og fra ulike hold altså slakt og saner alle besetninger med påvist ESBL. Det er kraftfullt, og ikke minst rettferdig i forhold til svinenæringa. Har man en hammer og har sett at den virker i en sammenheng, er det fristende å definere alle problemer som spiker. Resistensutfordringen er kommet for å bli, først og fremst for samfunnet og helsevesenet, men også for husdyr- og matproduksjon. Resistente bakterier og deres gener kjenner verken arts- eller landegrenser. Det finnes resistensfarer som er større og mer konkrete enn ESBL fra norsk kylling, men som får langt mindre oppmerksomhet. Det perspektivet er det viktig å ha med, men ikke bruke som unnskyldning for ikke å ha orden i eget hus. Forekomsten av resistens i norsk husdyrbruk og matproduksjon skal være så lav som mulig og så lav at den ikke har negativ effekt på folkehelsa. Skal det målet sikres må valg av strategier og tiltak være basert på kunnskap og ikke vikarierende motiver. Det er, for å si det forsiktig, grunn til å tvile på om alle aktører i debatten har folkehelse som sitt primære fokus. Krefter som ønsker et helt annet landbruk, der en moderne innvandrer som kylling med et eksotisk kosthold som kraftfôr, ikke noen stor plass, bruker ESBL som våpen. Andre, som ikke vil ha noen norsk landbruk i det hele, men løpende innvandring av all mat, fant Resistensutfordringen er kommet for å bli, først og fremst for samfunnet og helsevesenet, men også for husdyrog matproduksjon. Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2 jobbe for vs jobbe med Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings - juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no T: 22 43 30 00 www.haavind.no 4 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014

NYHETER Svakere bruttomargin men økt salg for Nortura OSLO Nortura oppnådde et resultat før skatt på 110 millioner kroner i pluss for andre tertial. For året som helhet har Nortura et resultat på beskjedne 19 millioner kroner før skatt av en omsetning på vel 13 milliarder kroner. Resultatet for andre tertial er 24 millioner kroner bedre sammenlignet med samme periode i fjor. Og trenden er klar: Omsetningen øker kraftig, mens bruttomarginen krymper. Omsetningen økte med 12 prosent til rett over 7,1 milliarder kroner, ifølge resultatrapporten til Nortura. OVERPRODUKSJON I rapporten skriver Nortura bl.a. at årsaken til lavere bruttomargin, er en endring i dagligvaremarkedet fra merkevaresalg til økt salg av kundenes egne merkevarer (EMV). Nortura hevder dessuten at overproduksjon av kylling har skapt behov for reguleringstiltak, eksportsalg med pristap og at det er tatt nedskrivinger som følge av ukurans. Det skal ha bidratt til en svekkelse i bruttofortjenesten på rundt 30 millioner kroner. ØKT INDUSTRISALG Samlet har alt dette bidratt til at bruttomarginen er presset ned fra 33,9 prosent i fjor til 30,9 prosent i 2. tertial i år. Den viktigste årsaken til at omsetningen økte med 12 prosent i andre tertial, er ifølge Nortura økt aktivitet i Norfersk AS, i tillegg til økt salg til industrimarkedet i morselskapet. RIKTIG BEMANNET I en pressemelding skriver Nortura at konsernet jobber systematisk for å øke produktiviteten. Et hovedfokus for oss er reduserte personalkostnader, og her ser vi positive effekter. Vi skal fortsette jobben med å utnytte ressursene vi har på en bedre måte, vi skal være riktig bemannet og vi skal optimalisere driften og sørge for sterkere verdiskaping fremover, skriver konsernsjef Arne Kristian Kolberg (bildet) i pressemeldingen. VEKST PÅ EGG Mens slaktevolumet for firbeinte dyr økte med marginale 0,2 prosent, fikk Nortura en økning på 8,3 prosent på fjørfe. På egg er veksten i volumet hele 8,5 prosent. Skjærevolumet for firbente dyr er redusert med 5,8 prosent, mens det samlede foredlingsvolumet for kjøtt og egg økte med 0,5 prosent. 8 2014 I KJØTTBRANSJEN I 5

TITTEL NYHETER INN NorgesGruppen fjerner 90 tonn salt Meny, Kiwi, Spar og Joker fjerner tilsatt salt i kjøttdeiger og andre deigprodukter. og stiller samme krav til alle leverandører av kjøttdeig og karbonadedeig. Tiltaket tilsvarer 90 tonn salt årlig. ILLUSTRASJONSFOTO Lundal-kjøttkaker imponerte jury Bedriften Lundal Nord, fra Breivik i Salten, stakk av med seieren i konkurransen Arktisk verdiskaping i Bodø. De smakfulle kjøttkakene imponerte juryen, i tillegg til flott innpakning og topp design. Her får vi både historien og produktet samtidig den skiller seg definitivt ut i mengden og har et stort markedspotensial, sa en fornøyd juryleder, Stian Haugnes, til daglig kjøkkensjef ved Thon Hotel Lofoten. Tor Olav Lundal, en av tre brødre som driver familiebedriften sammen med faren, var tilfreds og stolt over kåringen. Han mener mye av suksessen skyldes den nye innpakningen som de har lagt ned mye energi i å utvikle sammen med designbyrået TANK. På andreplass, i skarp konkurranse med andre lokale matprodukter fra hele landsdelen, kom Tørket Reinkjøtt fra Skodi Rein, Jergul i Finnmark. Kåringen av Nord-Norges mest nyskapende matprodukt foregikk i Bodø Spektrum under den store reiselivsmønstringen Reiseliv i Nord 2014. 14 forskjellige matprodukter, hvorav ti kom fra Nordland, deltok i konkurransen. Beregninger fra Nofima viser at kjøttprodukter gir et saltinntak på mellom 1,7 og 2,4 gram per dag. NorgesGruppen har siste år solgt nærmere 9000 tonn deiger med salt og vann. Tiltaket fra Norges største dagligvarekjede, innebærer at hver nordmann reduserer daglig saltinntak med 15 prosent de dagene man velger kjøttdeig uten salt istedenfor med salt. Å redusere saltinntaket er et av de mest effektive virkemidlene vi kan gjøre for å bedre folkehelsen. Vi ønsker å bidra til at forbrukerne blir mer bevisste på sitt saltinntak og at flere sjekker saltinnholdet i maten. Mange vil nok bli overrasket over hvor mye salt de spiser, sier Aina Marie Lien, ernæringsfysiolog i NorgesGruppen. Norge har, som eneste land i Europa, tradisjon for å tilsette 1 prosent salt og vann til kvernet kjøtt. Historisk hadde det en god begrunnelse, da tilsatt salt bidro til økt holdbarhet og bindeevne i kjøttet, som var viktig den gang mange lagde kjøttkaker hjemme på kjøkkenet. I dag har kjøttdeig uten salt like god holdbarhet, og den er dessuten best egnet til norske forbrukeres nye matvaner med taco og pasta på menyen. Kjøttbransjen presiserer I forrige utgave kom vi i skade for å skrive at det totale innkjøpet av kjøtt og kjøttvarer i storhusholdningsmarkedet i fjor var på 22,2 milliarder kroner. Det er ikke korrekt. 22,2 milliarder var det totale innkjøpet til Storhusholdningsmarkedet av alle typer varer fra drikkevarer, frukt og grønt, kjøtt, fisk, tørrvarer osv. Innkjøpet av kjøtt representerer ca. fire milliarder kroner. Volumet økte med tre prosent, mens verdien økte med to prosent. Altså økte volumet noe mer enn verdien. 6 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014

NYHETER Nordfjord Kjøtt anmeldt av Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet har anmeldt Nordfjord Kjøtt for flere brudd på arbeidsmiljøloven I anmeldelsen kommer tilsynet med skarp kritikk av forholdene ved bedriften, melder NRK. Tilsynet mener blant annet at manglende kontroller, vedlikehold og manglende risikovurderinger må ses på som graverende lovbrudd. Nordfjord Kjøtt avviser beskyldningene. Swanstrøm dømt til åtte måneders fengsel Grunnlegger av Synnøve Findens osteproduksjon, Dag Swanstrøm, er i Oslo tingrett dømt til fengsel i åtte måneder for økonomisk utroskap Halvparten av straffen må han sone i fengsel. Swanstrøm, var tiltalt for bedrageri på 400 000 kroner og fem tilfeller av økonomisk utroskap. Gobøl-anlegget kan bli leid ut Om det blir handel eller kjøttforedling i det nedlagte fabrikkanlegget til Grobøl i Gjøvik avklares om noen uker. Grilstad-konsernet la ned kjøttforedlingen i Gjøvik våren 2012. Leieavtalen med eierselskapet Grobøl AS ble beholdt. Avtalen går ut ved slutten av 2014. Grobøl AS er en del av Malme-konsernet på Vestnes i Romsdal. Daglig leder Roger Tidligere kvalitetssjef trakk erstatningskrav Tidligere Norsk Kylling-sjef trekker erstatningskrav mot det Rema-eide selskapet. Eks-kvalitetsleder Frank Vidar Harstad stevnet Norsk Kylling for Sør-Trøndelag tingrett i fjor, og krevde erstatning på rundt fire millioner kroner, etter at han fikk sparken. Han tapte på alle punkter i tingretten, og ankesaken skulle nå Han er også dømt til å betale Fyresdal kommune 400 000 kroner i erstatning for et etableringslån han fikk, skriver Dagens Næringsliv. Malme sier han har fått en del henvendelser fra interessenter. Jeg har ikke hatt noen samtaler om anlegget. Leieavtalen med Grilstad må vi først gjøre oss ferdig med. Malme sier fabrikklokalene er på 6000 kvadratmeter. opp i Frostating lagmannsrett, skriver Dagens Næringsliv. Rema-eide Norsk Kylling har inngått et forlik med Harstad, som innebærer at han slipper å betale Norsk Kyllings saksomkostninger i tingretten, som var på over en halv million kroner. 8 2014 I KJØTTBRANSJEN I 7 KRYDDER OG SMAK TIL 2015 Vi er hele tiden på jakt etter nye smaker og krydderkombinasjoner. Vi har egne produktutviklere som er eksperter på krydder og smak, slik at vi kan være den beste leverandøren til våre kunder. Vi har spennende nyheter på koreansk, BBQ og Street Food. SPØR OSS! www.alimenta.no - info@alimenta.no - Tel: 67 07 38 00 www.culinar.se - info@culinar.se

TITTEL NYHETER INN Nortura brøt Markedsføringsloven Designet på Gilde Spekeskinke representerer et brudd på markedsføringslovens 30 (ulovlig etterligning).det mener Næringslivets Konkurranseutvalg (NKU). Grilstad AS klaget tidligere i år Nortura SA inn for NKU for brudd på markedsføringsloven. Grilstad krevde endring av Nortura sitt design på Gilde Spekeskinke urøkt 150 g og tre varianter av Gilde sine frosne hamburgere. NKU har nå avgitt sin uttalelse, og har kommet til at det er spesielt innarbeidelsen i markedet for Strandaskinke og Stranda sin unike bruk av den blå fargen som er vektlagt. Strandaskinke har status som et kjent kvalitetsprodukt i kategorien spekevarer, og er det desidert mest solgte spekeskinkeproduktet i Norge. Grilstad har en total markedsandel på spekeskinke i verdi på 45,5 prosent og enkeltproduktet Strandaskinke har en markedsandel på 25,2 prosent. Det NKU kom fram til samsvarer godt med det vi har reagert på. Grilstad var skuffet over at den største aktøren på kjøtt i Norge tydde til etterligning på dette produktet, og er fornøyd med uttalelsen fra NKU i saken, sier marketingdirektør Oscar Gjærde i Grilstad. Om designet på hamburger, kom NKU fram til at Nortura ikke ulovlig har etterlignet Grilstad sine hamburgere. SKÅLPAKKER/BEGERFORSEGLER Kompakt og anvendelig. 3 pakkemåter: Gasspakking Skinpack Kun sveising Halvautomatisk Lukket design WWW.NORDICSUPPLY.NO Nordic Supply System AS 6260 SKODJE Tel: + 47 70 24 45 00 Mail: adm@nordicsupply.no Aage Pedersen fusjonerer med Finnmark Rein AS Aage Pedersen AS og Finnmark Rein AS går nå sammen for å styrke reinkjøttets stilling i det norske markedet. Etter 29 år som leder i Norges største produsent av reinkjøtt, har Thor Aage Pedersen (bildet) fra Tana, valgt å trappe ned sin egen virksomhet i bransjen. Allerede for to år siden signaliserte han salg av reinslakteriet. Overraskelsen var derfor stor da han året etterpå kjøpte familiebedriften MT-Slakt i Kautokeino. Dette vil reineierne nyte godt av. Som en konsekvens Den nye Norfersk-avtalen er inngått for perioden 1. januar 2015 til 1.april 2016. Avtalen trer i kraft i stedet for den tidligere samarbeidsavtalen som ble inngått høsten 2011. Årsomsetningen på avtalen vil være på ca. 1,2 milliarder kroner. Norfersk AS er et heleid datterbedrift av Nortura SA. Norfersk er utviklet av av at vi får lavere kostander vil vi bli i stand til å heve prisen reineierne umiddelbart, sier daglig leder i det nye selskapet, Are Figved. Thor Aage Pedersen sier han er glad for at det er Finnmark Rein som skal drive virksomheten videre. Jeg har lenge vurdert å trappe ned mitt engasjement i bransjen og har derfor sett etter noen å samarbeide med. Jeg valgte Finnmark Rein fordi de har kjennskapen til både bransjen og Finnmark, sier Thor-Aage Pedersen. Ny Norfersk-avtale inngått Nortura SA, Norfersk AS og NorgesGruppen har inngått ny avtale om produksjon av forbrukerpakkede kjøttprodukter for NorgesGruppens butikker innenfor kategoriene svin, storfe og lam. Nortura og NorgesGruppen for eksklusivt å betjene Meny, Spar og Kiwi med produkter av storfe, svin og lam. Hele sortimentet er forbrukerpakket rått kjøtt, og de viktigste produktene er deiger, koteletter, biffer og fileter. Norfersk produserer omlag 13 millioner kilo kjøtt i året, har ca. 70 ansatte og en årsomsetning på rundt en milliard kroner. 8 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014

Prosess- og analyseutstyr fra Marel Marels produktportefølje omfatter nå også prosess- og analyseutstyr, tidligere Carnitech. BLOCKgrind 400 - Kvern for frossen blokk COMBIgrind 280 - Kvern for ferskt/frossent kjøtt FRESHgrind 250 - Kvern for ferskt kjøtt SPEEDmix - Sikrer kort mixertid SOFTmix Vacuum - Perfekt for Nuggets MIXgrind - Blandekvern GIRAFscrew - GIRAFbuffer FATanalyser EAGLE-eye Emulsifier www.marel.no

TITTEL NYHETER INN Dansk Supermarked suspenderer Skare Dansk Supermarked har med øyeblikkelig virkning utsatt all forretningsmessig virksomhet med kjøttleverandøren Skare Meat Packers. HOMMERSÅK Coop-kjøpet skjerper konkurransen ytterligere Et interessant oppkjøp som definitivt vil stille enda strengere krav til oss som leverandører av kjøtt- og kjøttprodukter. Årsaken er at Skare Meat Packers og den danske Fødevarestyrelsen (tilsvarer det norske Mattilsynet) i over to måneder har kjent til at Dansk Supermarked og andre danske kjeder solgte salmonellainfisert karbonadedeig i juni uten å informere selskapet. Dansk Supermarked stiller seg helt uforstående til at selskapet i flere omganger tilsynelatende har mottatt uriktige opplysninger fra Skare Meat Packers. Det er snakk om helt uakseptable tillitsbrudd som umuliggjør framtidig samarbeid med leverandøren, heter det i en pressemelding fra dagligvarekjeden. Det var først i august at Skare kontaktet Dansk Supermarked og opplyste om at det var forekomst av salmonella i et parti hakket oksekjøtt som ble produsert 13. juni. Dansk Supermarked skulle angivelig ikke ha mottatt deler av partiet, men lavpriskjeden Netto, som eies av Dansk Supermarked, hadde solgt kjøttet. Norsk Kulde er en av Norges ledende leverandører av industriell kulde- og varmepumpeteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. INDUSTRIELLE KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER FOR NÆRINGSMIDDEL OG PROSESSINDUSTRI Slik kommenterer konsernsjef i Fatland-gruppen, Terje Wester, Coop-kjedens oppkjøp av Ica Norge. Coop er Fatlands største kunde i dagligvaremarkedet, men han tror ikke at oppkjøpet vil ha noe å si for dette samarbeidet. POSITIVT Vi samarbeider tett både med NorgesGruppen og Coop og det som nå har skjedd vil skjerpe oss ytterligere på begge fronter. Konkurransen i dagligvaremarkedet er tøff og dette oppkjøpet rokker ikke ved dette faktum. Jeg ser på dette oppkjøpet som positivt både for norsk kjøttbransje og norsk dagligvarebransje, sier Wester. Coop-kjøpet gjelder ICAs dagligvarevirksomhet i Norge, bestående av 553 butikker innenfor kjedene ICA Supermarked, Rimi og Matkroken. På landsbasis hadde Coop og ICA Norge ved årsskiftet en markedsandel på henholdsvis 22,7 prosent og 11,1 prosent. De øvrige store dagligvarekjedene i Norge er NorgesGruppen med en markedsandel på 39,3 prosent og Rema 1000 med en andel på 23,1 prosent. ET LØFT Overtakelsen av ICA Norge er et viktig løft for Coop. Det er også den beste løsningen for ansatte, forbrukere og leverandører når situasjonen er slik at ICA avslutter sitt engasjement i Norge, sier administrerende direktør Svein Fanebust i Coop Norge. Han mener oppkjøpet er en god løsning som sikrer butikker i Distrikts-Norge ettersom ICA Norge har mange butikker der Coop ønsker å øke sitt nærvær, for eksempel på det sentrale Østlandet og i Bergens-regionen. Tilsvarende har ICA Norges ulike kjeder færre butikker i regioner der Coop er godt representert i dag. REMA-NEDERLAG Varehandelekspert Odd Gisholt hevder at Rema 1000 ønsket å kjøpe ICA og kaller Coops oppkjøp et enormt nederlag for Ole Robert Reitan. Dette er en seier for Coop og et voldsomt nederlag for Reitan, sier Gisholt, som er fagsjef for varehandel ved Handelshøyskolen BI, til E24. Oppkjøpet forutsetter godkjenning fra Konkurransetilsynet. 10 I KJØTTBRANSJEN I 4 2014

TITTEL INN 8 2014 I KJØTTBRANSJEN I 11

INDUSTRI Therma Therma Industri Industri AS AS Ole Ole Deviksvei Deviksvei 4, 4, 0666 0666 OSLO OSLO Tlf.: Tlf.: 22 22 97 97 05 05 13 13 Fax: Fax: 22 22 97 97 05 05 14 14 Finsbråten og Krone Teknotherm Industri AS bytter navn til Therma Industri AS solgt til Synnøve Finden-eier EIDSVOLL avd. En lang familie-æra er over når de tradisjonsrike kjøttavd. Trondheim Trondheim avd. avd. Bodø Bodø Postboks bedriftene Postboks 5508, Finsbråten 5508, 7480 7480 Nidarvoll Nidarvoll Postboks og Krone nå er solgt. Postboks 462, Det 462, 8001 er Synnøve 8001 Bodø Bodø Tlf.: Tlf.: 75 56 49 10 Fax: 75 Findeneier, Scandza AS, som har overtatt samtlige aksjer i de to selskapene. Tlf.: 932 932 84214 84214 Tlf.: 75 56 49 10 Fax: 75 56 56 49 49 11 11 Hovedeier i Scandza er et utenlandsk oppkjøpsfond. Salg, service og installasjon av kulde- og varmepumpe- anlegg Therma Industri AS Ole Deviksvei 4 0666 Oslo Tlf.: 22 97 05 13 Fax: 22 97 05 14 avd. Trondheim Postboks 5508 7480 Nidarvoll Mobil: 932 84 214 avd. Bodø Postboks 462 8001 Bodø Tlf.: 75 56 49 10 Fax: 75 56 49 11 avd. Ålesund Kalvøyvegen 20 6014 Ålesund Mobil: 917 19 369 www.therma.no PER A. SLEIPNES Jeg er glad Scandza kommer inn som eier. Dette åpner nye muligheter for oss, samtidig som det ivaretar merkevaren og våre familietradisjoner. Vi ser fram til å jobbe sammen med Scandza for å utvikle Finsbråten og Krone videre, sier adm. direktør Magne Finsbråten. MER MUSKLER Hva med de ansatte? Beholder de jobbene? De ansatte vil beholde jobbene, og merkevarenavnet «Finsbråten» vil bli beholdt. Fjoråret var greit økonomisk, men vi jobber i et tøft marked. Salget er gjort for å sikre bedriften og arbeidsplassene. Scandza har større muskler og står bedre rustet til å møte konkurransen i dagligvaremarkedet, sier Finsbråten. Det var hans far og to onkler som startet virksomheten. Det skjedde hjemme på småbruket Finsbråten i Eidsvoll i 1951. Det er selvsagt vemodig å selge familievirksomheten, men vi må se framover og tenke på bedriftens ve og vel, sier Finsbråten. Han skal fortsette i bedriften, mens Erik og Jan Arne trer ut fra nyttår. TO ÅR MED UNDERSKUDD Finsbråten AS omsatte for 301 millioner kroner i fjor, men måtte bokføre et underskudd på 1,4 millioner kroner. Også i 2012 gikk selskapet i minus. Krone Kjøttprodukter tjente 9,5 millioner kroner i fjor, etter en omsetning på 166,5 millioner. Scandza eier blant annet kjente merkevarer som Synnøve Finden, Sørlandschips og Karen Volf. Finsbråten har i en årrekke vært en av de største private arbeidsplassene i Eidsvoll. I dag er det 120 ansatte i Eidsvoll og 50 ansatte i søsterbedriften Krone Kjøttprodukter i Oslo. Den totale årsomsetningen for de to selskapene ligger på rundt 400 millioner kroner. Jeg er glad Scandza kommer inn som eier. Dette åpner nye muligheter for oss, samtidig som det ivaretar merkevaren og våre familietradisjoner. Vi ser fram til å jobbe sammen med Scandza for å utvikle Finsbråten og Krone videre, sier adm. direktør Magne Finsbråten. Finsbråtens eiendomsselskap inngår ikke i handelen. Det betyr at Scandza AS må leie produksjonslokalene i Eidsvoll. SATSER PÅ INNOVASJON Grunnlegger Jan Bodd i Scandza er imponert over Finsbråtens evne til merkevarebygging. Finsbråten og Krone er selskaper som passer godt inn i vår portefølje av sterke lokale merkevarer og lange tradisjoner, med høy kvalitet. Vi skal bygge videre på merkevaren og satse på innovasjon, sier Bodd. Hva er målsettingen med oppkjøpet? Vår målsetting er å «eie» spisebordet. Det vil si jobbe for at flest mulig kjøttprodukter til frokost- eller middagsmåltidet, stammer fra Eidsvoll. Salget er betinget av godkjennelse fra Konkurransetilsynet. 12 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014

MPack AS er fra 1. januar 2014 servicepartner og leverandør av VEMAG i Norge VEMAG A Pølsestoppere A Pølselinjer A Hamburgerlinjer A Kjøttbollelinjer A Deigporsjonering Nøyaktig porsjonering og skånsom individuell forming www.mpack.no Øvermarka 20 2320 Furnes tlf.: 62 35 66 66 e-post: post@mpack.no

ØKONOMI Mer Skattefunn-kroner venter på kjøttbedrifter LYSAKER Pengene står og venter på deg. Flere kjøttbedrifter enn tidligere bruker Skattefunn, men Forskningsrådet vil gjerne ha flere søknader. GEORG MATHISEN I fjor søkte 21 kjøttbedrifter om Skattefunn til innovasjonsprosjektene sine. I år hadde 24 søkt da garantifristen gikk ut 1. september. Men fremdeles er det penger å hente for den som har gode forsknings- eller utviklingsprosjekter. ØNSKER MANGEDOBLING Kjøttbransjen burde bruke ordningen mye mer. Dette er midler som ligger og venter, sier Svein Hallbjørn Steien. Han er spesialrådgiver i Norges forskningsråd, som administrerer ordningen med skattefradrag for utgifter til forskningsog utviklingsprosjekter. Steien ville satt pris på fem seks ganger så mange søknader fra kjøttbransjen. Han presenterer en søknadsbunke der mange arbeider med effektivisering eller produktvikling på spekemat og mange søknader handler om rein.»»» Lær av fiskeforedlere som klarer å få opptil 4000 kroner kiloen for produktene sine, oppfordrer Svein Hallbjørn Steien i Norges forskningsråd. Her er prosjektene Dette er prosjektene med tilknytning til kjøtt og kjøttbedrifter som det er søkt om Skattefunn for i hele 2013 og frem til 1. oktober i år. Når antallet ikke stemmer med statistikken i hovedsaken, er det fordi noen av prosjektene varer i ett og andre i flere år. ARON MAT A Utvikling og industrialisering av tradisjonsrike produkter. BJERKE SPEKEMAT & DELIKATESSE A Videreforedling av skalker og rester til høyverdiprodukter. BOAZU A Reinslakt og produktutvikling. DRYTECH A Langtidsholdbart kjøttsnack (og også to prosjekter med frysetørket mat). ÅDNE ESPELAND A Lang holdbarhet på produkter. ÅDNE ESPELAND A Utvikle en automatisk pakkeløsning. FATLAND JÆREN A Norsk spekeskinkeproduksjon med lavt saltinnhold. GRILSTAD A Salami rett på bordet. GRILSTAD A Spekeskinker med stabilt og redusert saltnivå. JOHN HAUGEN A Nyskapende produksjonsmetode for luksuskarbonade. HELGEROA SPEKEVARER A Saltreduksjonsprosjekt. INGEBRIGTSEN KJØTT A Sunt ferdigmatkonsept med ny produksjonsmetode. JAN OG TORGEIR MEKANISKE A Maskinelt utstyr til spekematproduksjon. KANDA A Ny teknologi og produksjonsmetode for ferskvareproduksjon av toastprodukter. 14 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014

»»» ØKONOMI er også enkel, reklamerer Steien. Det er fremdeles mulig å søke i år, også: Fristen 1. september er for å være garantert å få behandlet søknaden i år, men det skal fremdeles være mulig om du søker raskt. I tillegg til skattefradragsordningen har Forskningsrådet 850 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i år den største pengesekken noen gang. Rolf Selmer Hansen og Toten Kjøtt fikk såpass gode resultater av den første Skattefunn-søknaden at bedriften har sendt inn ny. LÆRERIKT Toten Kjøtt er blant kjøttbedriftene som har gode erfaringer med Skattefunn. Vi søkte og fikk midler for tre år siden, og så har vi ny søknad inne nå, forteller daglig leder Rolf Selmer Hansen. Den gangen arbeidet vi med å få stekte farseprodukter til å se mer hjemmelagede ut. Vi jobber videre med det, og er ikke helt i mål, men vi har begynt å nærme oss, sier han. Rolf Selmer Hansen mener ordningen er grei, og at det er morsomt og lærerikt å arbeide med slike utviklingsprosjekter. Toten Kjøtt har brukt konsulenthjelp på prosjektet.»»» Skrulokk-pakningene fra Grilstad er blant de best synlige prosjektene som har hatt Skattefunn-støtte. Ofte er det ikke spesielt fancy ting kjøttbransjen søker om, sier han. 4000 KRONER KILOEN Steien hadde gjerne sett at norske kjøttbedrifter klarte å lære av sveitsiske Balik Raucherei, som kjøper laks for 30 kroner kiloen, røyker den og selger den for opptil 4000 kroner. Eller Noraker gård, som får 400 kroner kiloen for rakfisk. Kjøttbransjen er for dårlige til å ta høy pris på gode varer, mener Steien. Han fremhever Skattefunn som et godt sted å begynne for den som driver forskning eller utvikling av produktene eller prosessene, men som ikke føler seg helt hjemme mellom skjemaer og støtteordninger. Mange er de som har kommet inn på Skattefunn først, og så fått veiledning og dratt nytte av andre støtteordninger i neste omgang. ENKELT PAPIRARBEID Det er rettighetsbasert, og det er enkelt å fylle ut søknadsskjemaet. Har du et godt prosjekt og uttrykker deg på normal måte, fyller du det ut på et par timer, og du trenger slett ikke å gå til konsulent for å få hjelp med utfyllingen, sier Svein Hallbjørn Steien. Tre av fire som søker om Skattefunn, får godkjent prosjektet sitt. Og rapporteringen TRENGTE HJELP Også Jørgen Næss på Trondheim Slaktehus fikk god hjelp med Skattefunn han er ikke enig i at det er så raskt og enkelt å fylle ut søknaden. Nofima hjalp oss med prosessen, hjalp til med å skrive søknad og var med på hele prosjektet, sier Næss om slaktehusets tørrmodningsprosjekt. Det er en ganske omfattende søknad, og ikke så enkel å skrive, sier han. Men ordningen er han godt fornøyd med. For oss er dette starten på videre søknader. Hvis du vil gjøre noe mer med et prosjekt, så er Skattefunn det første, men vi tenker å dra prosjektet hele veien bakover til produsenten. Da må du ha støtte fra Innovasjon Norge, også, sier han. ÅGE LUNDEBREKKE A Nye produkter av lam og sau. MATLYST: Ny prosessmetode for høykvalitets spekemat. MERÅKER KJØTT A Kebab og andre hurtigretter. H. MYDLAND A Utvikling av spekede produkter og utvikling av ny røyke- og tørkeprosess. NORTURA A Innovativ tørking av kjøtt og spekemat. NORTURA A Optimal fjørferåvare og utvikling av innovative fjørfeprodukter. PREMIER A Ny salte- og tørkeprosess for pinnekjøtt av sau. REIN PRODUKSJON A Nyorganisering av reinslakt i Norge. PER REBOLI A Metodeutvikling for å forhindre muggvekst i spekemat. RØROS SLAKTERI A Høykvalitets våtfôr av slakteriavfall. RØROSKJØTT A Lønnsom og forbedret utnyttelse av sorteringskjøtt av kalv. SUNNMØRE KJØTT A Utbeinings- og pressemaskin. TAGA FOODS A Utvikling av norsk spekematsortiment av norske råvarer basert på middelhavstradisjoner. TOMA MAT A Produktutvikling og pakkesystem for kjøttprodukter. TOTEN EGGPAKKERI A Økologisk hønsekjøtt. TOTEN KJØTT A Ny, arealeffektiviserende produksjonsmetode og vareflyt for karbonadeog farseprodukter. TRONDHEIM SLAKTEHUS A Tørrmodning av norsk storfekjøtt. VARANGER REIN A Nyorganisering av reinslakt i Norge. VARANGER VILT A Økt bruk av ferskt reinkjøtt. YTTERØYKYLLING A Utviklingsprosjekt retail. 8 2014 I KJØTTBRANSJEN I 15

STRUKTUR Premiér og Ingebrigtsen samordner virksomhetene TROMSØ Tromsø-bedriftene Premiér AS og Brødrene Ingebrigtsen AS får en og samme eier etter at begge er kjøpt opp av en bakerbedrift i Tromsø. PER A. SLEIPNES 16 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014

STRUKTUR Gjennom investeringsselskapet Napoleon Invest AS, har Tromsø-baker Emil Olsen kjøpt alle aksjene i de to tradisjonsrike kjøttbedriftene i Tromsø. Kjell Helsingeng, som de siste tre årene har vært daglig leder i Premiér AS, får det daglige ansvaret også i Brødrene Ingebrigtsen AS. Han ser svært positivt på det som nå har skjedd. SOLID ERFARING I Tromsø er vi flere aktører i kjøttbransjen, som hver for oss fremstår som ganske små. Jeg blir derfor ikke overrasket om vi kommer til å se flere lignende konstruksjoner. Kanskje også generelt i norsk kjøttbransje, er nok dette veien å gå. At våre to bedrifter er overtatt av en bakerbedrift, er tilfeldig. Vi kunne likegodt samordnet våre to virksomheter uten å gå veien om eksternt oppkjøp. Poenget er at vi nå får en full gjennomgang»»» Kjell Helsingeng, som de siste tre årene har vært daglig leder i Premiér AS, får det daglige ansvaret også i Brødrene Ingebrigtsen AS. av virksomheten både i Premier og i Brødrene Ingebrigtsen. Det er nødvendig for å stå rustet mot framtidige utfordringer, påpeker Kjell Helsingen. RØDE TALL Begge selskapene har drevet med små marginer de siste årene. Brødrene Ingebrigtsen hadde sågar røde tall på bunnlinja i fjor. Selskapet, med rundt 800 varelinjer, har slitt med å få til en økonomisk sunn virksomhet og nå blir det spissing og rendyrking. Premiér AS kommer fortsatt til å være et selvstendig selskap og begge selskapene skal videreføres som merkenavn, sier Kjell Helsingeng. «EKTE NORDNORSK» Selskapene utfyller hverandre på en god måte med ulike styrker. Mens Premiér er sterkest på frossenvarer, har Brødrene Ingebrigtsen klart å markere seg innen ferskvarer. Sammen har vi store muligheter, mener Helsingeng Premiér er med i «Ekte Nordnorsk»-samarbeidet sammen med H. Mydland, Aron Mat og Solberg Pettersen. Etter planen kommer de første produktene med nordnorsk merking på markedet nå i november. Brødrene Ingebrigtsen er i utgangspunktet ikke med i dette samarbeidet, men Helsingeng frykter ikke at samarbeidet vil strande av den grunn. «Ekte Nordnorsk» er en garanti til forbruker. Det er en forutsetning at produktet er sporbart til Nord-Norge. Jeg har som utgangspunkt at dette samarbeidet skal videreutvikles, understreker Helsingeng. Og han får støtte fra styreleder i «Ekte Nordnorsk» og daglig leder i H. Mydland, Kurt Mydland. NYORIENTERING Det som her har skjedd tror jeg er bra for hele kjøttmiljøet i vår region. Vi må være forberedt på strukturelle endringer og samordningen mellom Premiér og Ingebrigtsen er ingen trussel mot det samarbeid som allerede eksisterer. Jeg tror at vi i løpet av de nærmeste fem seks årene, vi se flere samarbeidsmodeller på tvers av bransjer. Nyorientering og nytenking vil alltid være en suksessfaktor, fastslår Kurt Mydland. Premiér er store i Coop og Rema, mens Brødrene Ingebrigtsen er tungt inne i Coop og NorgesGruppen. Kvalitetsnett fra TruNet Quality comes first er slagordet til vår britiske leverandør av elastikknett. Våre elastiske nett er laget av polyester og naturlig latex. TruNet elastikknett leveres i diameter fra 75-250 mm. Kokenettene kan varmebehandles opp til 125 o C. Stekenettene er laget for å tåle 225 o C. TruNet elastikknett lages i en rekke forskjellige versjoner med tanke på styrke i elastikken og dekker alle dine behov. TruNet er BRC/IOP-sertifisert, en garanti for at du alltid får det kvalitetsproduktet du forventer. Vår kvalitetsleverandør: Verdensledende leverandør av nett Arne B. Corneliussen AS Oslo, Norge Tlf.: +47 22 88 46 00 Faks: +47 22 88 46 46 www.abcorneliussen.no Truenature annonse A5 NY1.indd 1 23.05.2014 15:27:13 8 2014 I KJØTTBRANSJEN I 17

DAGLIGVARE Med kjøtt som «våpen» i kampen om kundene FAUSKE Lokale leverandører er et godt tilskudd i kjøle- og frysediskene, konstaterer Rema-kjøpmann Chris Garstad. Han bruker kjøttet som våpen i kundekampen. GEORG MATHISEN Konkurransen er hardere enn noen gang, mener Chris Garstad. Kjøpmannen på Rema 1000 Fauske er blitt en nestor i kjeden. Nå har han både Coop Extra, Bunnpris, Ica, to Prix-er og en Spar i nabolaget. TURISTER OG HYTTER Det er blitt hysterisk, dette: Hvis den ene bygger butikk, så bygger den andre. Det er blitt en vond sirkel. Og de store kjedene er jo ikke akkurat de som vil legge ned når det går dårlig, konstaterer han. Han snakker slett ikke for sin egen syke mor. Butikken hans hadde mer enn ti år på rad med vekst da den fikk en liten tilbakegang i 2011. Nå er den oppe av bølgedalen og ligger an til 118 119 millioner kroner i omsetning i år. Overskudd er det blitt hvert år. De to store tingene for Fauske er turisttrafikken og den store helgeutfarten fra Bodø til hytter i Saltdal, Sulitjelma og Hamarøy, forteller Garstad. Selv drar han nytte av romslig parkering der det er plass også til den som Chris Garstad er full av lovord om Lundal Nord og de andre lokalprodusentene som han kjøper kjøtt av. kommer i bobil og den som har med seg et lass med materialer eller en snøscooter. KJØTT SOM VÅPEN Kjøtt er et veldig bra våpen i kampen om kundene, ifølge Rema-kjøpmannen. Han kom i sin tid til Rema rett fra kjøttdisken. Butikken hans er også størst i regionen på frukt og grønt. Men nå er det jo færre og færre butik- og kjøtt blir stadig viktigere i Rema- OSLO I 2013 ga kundene i Rema 1000-butikkene for første gang klart uttrykk for at kjøttog kjøttprodukter ikke er den viktigste årsak til å handle i butikker til andre kjeder. PER SLEIPNES Rema-kundene finner med andre ord mer enn nok kjøtt- og kjøttvarer i hyllene i butikkenes kjølereoler. KJØTT VOKSER KRAFTIG Lavprisbutikk med høy ferskvareprofil; slik ønsker ledelsen at Rema skal framstå anno 2014. Mye tyder også på at kundene oppfatter kjeden som mer og mer ferskvareorientert. I den forbindelse er kjøtt og kjøttprodukter den viktigste driveren. Selv om frukt og grønt er størst i Rema-butikkene (12 prosent av omsetningen), er kjøtt- og kjøttprodukter den produktgruppen som vokser mest. TAR KYLLING-GREP Hittil i år har veksten vært på 13 prosent og ferskvareløftet vil fortsette. Vi skal være billigst, men vi skal i tillegg være den foretrukne butikk når kunder etterspør kjøtt og andre ferskvarer, fastslår ferskvaresjef Jo Henning Espevalen I det totale dagligvaremarkedet er Remas 18 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014

DAGLIGVARE ker med manuell ferskvare. I de største byene er det vel et publikum for dem ennå, men de kundene som ønsker manuelle disker, skjønner ikke kostnadene og prosessen rundt det, sier han. Kjøttansvarlig Inger Støre Kristiansen på Rema 1000 Fauske med nordnorske fenalår fra Lofotlam og Gourmet Lyngen. Rema 1000 Fauske ligger godt plassert for å ta gjennomgangstrafikken, og nyter godt av romslig parkeringsplass. LUNDAL, HANSSEN OG KURAAS Manuell betjening er det ikke, men utvalget i ferskvarediskene i Rema-butikken blir større og større. Ved siden av de to store Nordfjord Kjøtt og Nortura frister Chris Garstad med en lang rekke lokale leverandører. Lundal Nord er flinke. H. A. Hanssen på Mo og Kuraas i Narvik er på en måte også lokale de er i hvert fall i Nordland, sier han. I fjor lyktes vi veldig godt med ferskpakket kjøtt fra Kuraas. Det satser vi på i år, også: Lammesmåsteik, fileter, koteletter og noen andre produkter. Lammesadel er jo virkelig blitt trendy, sier kjøpmannen på Fauske. Fisk og skalldyr fra Vega og Nordlandsmat og egg fra helt lokale Tørresvik Gård er andre eksempler på kortreiste produkter. Spekemat fra Trondheim og rull fra Aron Mat i Tromsø er også i sortimentet. RIKTIG STRATEGI Med andre ord: Det bugner av mer og mindre lokale produkter i Rema-butikkens ferskvaregate. Kjeden har sagt at vi skal være veldig positive til kortreist mat. Det tror jeg er en rett strategi. Folk er opptatt av det, og disse produktene er ikke prispressende som andre produkter, sier Garstad. De som vil ha et bestemt, lokalt produkt, sjekker ikke prisen, og de får topp kvalitet. Kjøttbransjen har utviklet seg veldig mye. Den lager mange flotte produkter, og mye som er enkelt å tilberede, sier Remakjøpmann Chris Garstad. butikkene markedsandeler i kjøtt- og ferskvaresegmentet på 26,2 prosent. Ser vi på den totale markedsandelen er den på tett under 24 prosent. Størst grep har Rema om kyllingsalget med en markedsandel på hele 31,6 prosent. BEDRE PRESENTASJON I forbindelse med at kjøttindustribedrifter i privat kjøttbransje var samlet nylig, tok Rema imot i sitt hovedkvarter i Oslo. Her fikk kjøttbransjens folk en presentasjon av de vyer som Rema-ledelsen har for framtiden. Espevalen var klar på at Rema er opptatt av å selge, ikke kjøpe varer. Derfor har vi gjort en hel del på måten vi presenterer produktene i butikk på. Tidligere klarte vi ikke å friste kundene godt nok, nå makter vi det. Det skal både dere i industrien og ikke minst bøndene være glade for, sa Espevalen. Han viste bl.a. til lanseringen av Lofotlam i fjor og Røroslam i år som viktige virkemidler for økt kjøttsalg i butikk. Rema skal være den foretrukne butikk når kunder etterspør kjøtt og andre ferskvarer, fastslår ferskvaresjef Jo Henning Espevalen.

RESTAURANT Skjærehallen ble gourmetrestaurant TRONDHEIM Moro for mesterkokken, og blest for bedriften. En tom skjærehall i Trondheim Slaktehus ble forvandlet til gourmetrestaurant i to kvelder. GEORG MATHISEN Plutselig dukker det opp en restaurant på et helt uventet sted. Den serverer god mat i noen dager og så er den borte igjen, like fort som den kom. POPUP-RESTAURANT Popup-restaurantene er blitt et spennende innslag blant de mer trendy av verdens matglade. I Norge har det skjedd noen få ganger. I Trondheim? Aldri. Ikke før mesterkokk Adrian Løvold oppdaget skjærehallen på Trondheim Slaktehus. Adrian er jo en dreven konkurransekokk, og har kommet hit for å kjøpe stykningsdeler. Så oppdaget han skjærehallen, og fikk lyst til å lage mat her. Men jeg er overrasket over hvor bra det ble, sier Jørgen Næss. Etter den innrømmelsen slipper ikke sjefen i Trondheim Slaktehus til mer på en stund. På den andre siden av bordet sitter nemlig Roar Hildonen. Restaurant-veteranen har samarbeidet jevnlig med Adrian Løvold helt siden den gang 13 år gamle kokkespiren dukket opp og ville ha jobb. Hildonen skryter uhemmet av hvordan Jørgen Næss slo til på idéen med en eneste gang, uten snev av trøndersk treghet eller norsk skepsis, og hvordan Trondheim Slaktehus er Norges beste på tørrmodnet kjøtt. Adrian Løvold vil til topps i Bocuse d Or, og trener gjerne i den gamle skjærehallen til Trondheim Slaktehus. BYGGET OG REVET Med hjelp av dekoratører og utsmykning fra Trondheims bedre interiør- og motebutikker, ble den tomme slaktehallen gjort om til et drømmelokale for et slikt matstunt. Bur, produksjonsmaskiner og hvite vegger dannet rammen rundt bord med levende lys, dekket etter alle kunstens regler. Hadde du trodd at dette egentlig er en skjærehall? 20 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014

RESTAURANT Forferdelig mye arbeid å bygge opp, for så å ta ned alt igjen, sier Roar Hildonen. Eller, for å være helt ærlig, han bruker temmelig mye kraftigere ord enn «forferdelig». For tre dager siden var det første gangen på flere år at jeg hadde sommerfugler i magen, sier han. Jørgen Næss viste spisegjestene hvor maten deres kom fra. Det begynte med at Adrian Løvold oppdaget den tomme skjærehallen da han handlet hos Trondheim Slaktehus. 20 RETTER Adrian Løvold begynte planleggingen med jazz og et glass whisky, slik han gjerne gjør når han skal være kreativ. Så satte jeg opp en liste over hvilke retter jeg hadde hatt lyst til å spise på en slik kveld. Det ble rundt 40 retter, forteller han. Menyen ble kuttet ned til «bare» 20 retter. For første gang opplevde skjærehallen kongekrabbe, torsk, sjøkreps og foie gras. Men i sentrum, selvsagt: Helstekt kjøtt. Med jordskokkrem, saus og fettemulsjon. Overraskelsene som ikke sto på menyen, var en av de fem store fra Bordeaux, en Château Margaux. BURGERE OG LAM Slaktehuset får nemlig fin reklame for det tørrmodnede storfekjøttet sitt. De 40 gjestene som betalte 2500 kroner hver for 20-rettersmiddagene sine, fikk omvisning i produksjonen og på klimarommet. I neste omgang jobber vi med hamburgere av tørrmodnet kjøtt. Vi har en jobb å gjøre med Mattilsynet, men det skal vi få til. Og nå har vi prøvd å tørrmodne lam. De skal ikke modnes like lenge, men de får den konsentrerte smaken, sier Jørgen Næss, som er godt fornøyd også med den første lammemodningen. Hver uke får han eposter fra kjøkkensjefer rundt om i landet som er nysgjerrige på det tørrmodnede kjøttet. INSPIRASJON Men hvorfor vil kokken og restauratøren sette i gang med et slikt prosjekt der de legger ned mye tid og hardt arbeid i å selge mat med underskudd? Fordi det er artig å koke middag, sier Adrian Løvold beskjedent. Men han har jo ambisjoner om å bli Norges neste Bocuse d Or-håp, etter en knepen andreplass i fjor. Dermed er et slikt stunt god trening. Og vi gjør det for å lære noe nytt og for å få inspirasjon, supplerer Roar Hildonen. Jørgen Næss er i hvert fall storfornøyd: For oss er det helt fantastisk bare å få se dem i aksjon og å få smakt på maten som Adrian lager! 8 2014 I KJØTTBRANSJEN I 21

MERKING Klart for nye merkekrav i desember OSLO 13. desember trer nye merkekrav for kjøtt- og matvarer i kraft. Merkekravene skal gjøre det lettere for forbrukerne å lese og forstå hva maten inneholder. For kjøttbransjens bedrifter byr dette på utfordringer. Slik blir den nye MATMERKINGEN 10.04.2014 Veilederen er ikke rettslig bindende Målsettingen med merkingen, som også kalles matinformasjon, er å sikre et høyt nivå på beskyttelsen av forbrukerens helse og interesser. I tillegg skal merkingen sikre fri flyt av varer innen EU-/EØS-området. Prinsippene for den informasjonen bedriftene gir, er at man skal fortelle om varens identitet og sammensetning. Bedriften skal gi den informasjonen som forbrukeren trenger for å sikre helsen. I tillegg skal det gis informasjon om ernæringsmessige egenskaper, sier seniorrådgiver Nina Lødrup i Mattilsynet. SKAL IKKE VILLEDE Merkingen omfatter også kravene om reklame og presentasjon av varene. Det er ikke bare det som står på forpakningen, men også det rundt. Alle næringsmidler beregnet til sluttforbruker og storhusholdning skal ha matinformasjon. Både obligatorisk og frivillig matinformasjon skal følge «fair information practice». Den skal ikke villede, men være korrekt, klar og lett forståelig. Den skal heller ikke tillegge egenskaper om forbygging, behandling eller helbredelse av sykdom. IMITASJONSPRODUKTER Imitasjonsprodukter skal ikke villede ved å antyde at et produkt inneholder en bestemt ingrediens som vanligvis brukes i produktet, hvis denne ingrediensen er erstattet med en annen ingrediens. I Norge har ikke det vært et stort problem, men ute i Europa er det mye som selges som egentlig er noe annet enn det gir seg ut for. Derfor har politikerne i EU vært opptatt av det, sier Nina Lødrup. Holdbarhet 6 10 Næringsdeklarasjon 12 8 Eksempel på merking Ansvarlig næringmiddelvirksomhet Betegnelse 1 Kjøttpølse Siste forbruksdag: 20.04.14. Frivillige opplysninger Pakkedato: 01.04.14. Må gjennomvarmes før servering Næringsinnhold per 100 g: Energi 963 kj/ 232 kcal Fett 18 g hvorav mettede fettsyrer 6,6 g Karbohydrater 5,1 g hvorav sukkerarter 0,8 g Protein 11 g Salt 1,8 g 14 5 SAMMENPRESSET? I det samme synsfelt som varebetegnelse, skal man angi hvilke ingredienser som er erstattet. Det gjelder også når man selger det som fremstår som hele stykker av kjøtt. Her skal det opplyses om at kjøttstykket er sam Nettoinnhold Kjølevare: O + 4 C Nettovekt: 520 g Ingredienser: Kjøtt (55 %) av storfe og svin, melk, potetmel, salt, krydder, selleri, antioksidant E 300, konserveringsmiddel E 250. Produsent: Ensen kjøtt, Virksomhetsvegen 1, 1111 Nyby Forbrukerkontakt. www.ensen.no 7 2 4 3 13 Vilkår for oppbevaring og anvendelse Ingredienser Mengdeangivelse av ingredienser Stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse Særskilte merkeregler for visse matvarer. For eksempel godkjenningsnummer. Mattilsynet har laget dette eksemplet på hvordan den nye matmerkingen blir. Hvis du går inn på mattilsynet.no, vil du ved siden av denne illustrasjonen kunne se hvor du finner de enkelte kravene i regelverket. Her finner du kravene: 1. Betegnelse (artikkel 17 jf. vedlegg VI) 2. Ingrediensliste (artiklene 18 og 20 jf. vedlegg VII) 3. Stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse (artikkel 21 jf. vedlegg II) 4. Mengdeangivelse av ingredienser (artikkel 22 jf. vedlegg VIII) 5. Nettoinnhold (artikkel 23 jf. vedlegg IX) 6. Dato for minste holdbarhet eller siste forbruksdato (artikkel 24 jf. vedlegg X) 7. Vilkår for oppbevaring og anvendelse (artikkel 25) 8. Navnet eller forretningsnavnet og adressen til den ansvarlig næringsmiddelvirksomhet (artikkel 8) 9. Obligatorisk opprinnelsesmerking (artikkel 26 jf. vedlegg XI) 10. Bruksanvisning (artikkel 27) 11. Alkoholstyrke for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol (artikkel 28 jf. vedlegg XII) 12. Næringsdeklarasjon: Obligatorisk næringsdeklarasjon (artikkel 30 nr. 1, vedlegg XV). Angivelse per 100 g eller 100 ml (artikkel 32) 13. For noen matvarer er det særlige merkekrav. For eksempel godkjenningsnummer. Opplistingen over er fra artikkel 9 nr. 1. Opplysningene i punkt 1, 5 og eventuelt 11 skal stå i samme synsfelt (artikkel 13). Krav i punkt 4, 7, 9, 10 og 11 bare i visse tilfeller. Merkingen skal ikke være villedende (artikkel 7) og merkingen skal være på norsk, eller i stavemåten likt norsk. menpresset eller sammenlimt. Det samme er hvis du tilsetter mye vann i kjøtt eller fisk, så må du også opplyse om det. Alt dette er for å styrke forbrukerens rett til ikke å bli villedet, påpeker sier Nina Lødrup. 22 I KJØTTBRANSJEN I 8 2014