ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 5 juni 2013 DIPS er innført STs strategi 2011 2014: 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. Innføringen av DIPS har vært utfordrende og krevende for mange sykehusansatte. Tre uker etter oppstart er imidlertid DIPS i bruk ved samtlige enheter og den tøffeste delen av innføringsperioden går mot slutten. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Pasientsikkerhet - Fokus på pasientsikkerhet er ikke et kortsiktig stunt. Det er kommet for å bli, oppsummerte fagdirektør Halfrid Waage på fagdag for smittevern. ST er ikke i mål, men flere tiltak - fra trygg-kirurgi-sjekklister og rutiner som skal redusere infeksjonsrisiko, viser oppløftende resultater. -Takket være en solid innsats fra oppstartsstøtte, ansatte og ledere ser vi nå at de aller fleste er godt i gang med å bruke DIPS. Mange av de største problemene er løst, pågangen til oppstartsstøtte er redusert og stadig flere gir tilbakemelding på at systemet nå fungerer slik det skal, sier prosjektleder i DIPS Hovedprosjekt, Benedicte Børge-Ask. Hyllet Olav Gjernes Ny operasjonsstue Årets sykepleierleder Olav Gjernes- en bauta i ST-psykiatrien ble behørig feiret av sine kolleger.. Notodden klarer fler fedmeoperasjoner etter at de fikk en ny operasjonsstue. Kristin Berre feiret som årets sykepleier-leder i Telemark- av sine kolleger.
Ny operasjons-stue En ny operasjonsstue med nytt utstyr til to millioner har vært i bruk ved Notodden sykehus siden 15. september 2012. Dette gir muligheter for å øke operasjonskapasiteten. I år øker vi fra 100 til 200 postbariatriske operasjoner. Så langt har vi gjort 84 operasjoner, fastslår May Britt Liøkel. Enhetslederen med ansvar for operasjonene er naturlig nok glad for at lokalsykehuset nå har utvidet fra tre til fire operasjonsstuer. Det var i forbindelse med ambisjonene om at STHF skulle øke kapasiteten på post-bariatri- kroppsformende operasjoner i fjor - at det ble gitt klarsignal for nyinvesteringene. Operasjonene gjøres ikke på den nye stua som hovedsakelig utnyttes til dagkirurgi. Men den er nødvendig for å få operasjonsprogrammet på Notodden til å fungere godt.et rom i 2.etasjen på operasjonsavdeling en er bygget om og utstyrt med nytt operasjonsbord, anestesiutstyr, operasjons-lamper og annet medisinsk-teknisk utstyr. Notodden sykehus har hatt en ny operasjonsstue i bruk siden september 2012. Den nye operasjonsstua bidrar til at lokalsykehuset klarer åøke antall post-bariatriske operasjoner fra 100 i 2012 til 200 i 2013. I fjor klarte operasjonsmiljøet med hjelp av plastikk-kirurg fra Skien å gjennomføre 100 kroppsformende operasjoner. Strammer overflødig hud Et team med operasjonssykepleiere, anestesisykepleier, anestesilege, assistentkirurg og overlege fra Notodden deltar i de krevende operasjonene. Her blir overflødig hud strammet opp på overvekts pasienter som f. eks har vært gjennom slankeoperasjon i Tønsberg i forkant. Det er fremdeles lang ventetid for å få utført operasjonene som for mange er viktig for å leve et normalt liv. Bare de som har så store plager at de kan få utført inngrepetpå medisinsk indikasjon, blir henvist til STHF for operasjon. Ny kompetanse på Notodden -Det er bra at Notodden får nyinvesteringer og mulighet til å få ny kompetanse. To av våre operatører og flere operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere, har hospitert i Skien for å trene på kroppsformende operasjoner. Det er positivt, synes May Britt Liøkel. Den nye operasjonsstua er i bruk fire av fem ukedager. Henvisningsøkning til BUPS Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon i Skien merker en klar økning i forhold til barn og unge som trenger hjelp. I en seks måneders periode målt fra oktober 2012 til utgangen av mars 2013 har det vært en økning på vel 16 prosent sammenlignet med samme periode året før. -I dagens samfunn har barn og unge store utfordringer: Det kan noen ganger handle om å mestre en kronglete familiesituasjon, kanskje mindre støtte fra familie og annet nettverk når det butter imot, og press i forhold til skoleprestasjoner og det å være vellykka generelt. Vi merker også at kommuner har redusert tiltak som kunne gitt dem hjelp i kommunen. I tillegg ser vi at skoler og barnehager nå er blitt flinkere til å fange opp de som sliter tidligere 2 enn før. Det er bra at vi nå ser ut til å få inn flere av de yngre barna, fordi vi vet at tidlig innsats er den beste måten å hjelpe barn og unge på. Dette er en ønsket utvikling. Barnevernet melder også om en sterk økning i tilmeldinger generelt. Utfordringen vår blir å klare f. eks 10-dagers-fristen for vurdering og kravet om at behandling skal være i gang innen maksimum 65 dager fra vurderingen ble gjort, påpeker leder for barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Anlaug Johre Kaasin. For de minste barna med alvorlig bekymring er fristen 4-6 uker til igangsatt behandling. Får stadig flere yngre pasienter Også i årene 2008, 2009 og 2010 kom det en betydelig økning i nyhenviste pasienter som imidlertid flatet litt ut i 2011. Nå øker henvisningene igjen: Kaasin er glad for at de i løpet av de siste årene ved rekruttering og midler fra opptrappingsplanen stort sett har fått fylt opp de ca 65 budsjetterte fagstillingene i BUPS. Men samtidig er hun bekymret i forhold til utfordringene med å klare å holde fristene og å gi et godt behandlingstilbud, nå når budsjettsituasjonen i klinikken og på sykehusnivå krever innsparinger. Det er i barne- og ungdoms psykiatrien igangsatt tiltak som å fryse stillinger og stillingsstopp. Arrangert illustrasjonsbilde fra en terapeut - pasient-situasjon.
Utreder ny driftsmodell 22. mai vedtok ST-styret tidsplanen for arbeidet med Utviklingsplanen 2014-2016. Et forslag til samlet plan for drift og organisering skal presenteres for styret tidlig i desember. Deretter skal plandokumentet ut på en bred høring, før endelig vedtak skal fattes i mars 2014. Mandatet for prosjektet ble vedtatt av styret allerede 29. januar i år. Der stiller styret krav om at sykehuset skal innfri konkrete mål når det gjelder kvalitet og pasientsikkerhet, utvikling av en robust og god organisasjon samt drift og ressurs utnyttelse i tråd med STs økonomiske langtidsplan. Nye krav og rammer Det krevende arbeidet som skal tilpasse Sykehuset Telemark til nye krav og rammer er organisert i et prosjekt ledet av prosjektleder for utviklingsplanarbeidet Frank Hvaal. Her er det opprettet seks delprosjekter. (Prosjektleder er her oppført i parentes:) 1.Samarbeidet i sykehusområdet Vestfold/Telemark. (Bess Frøyshov) 2. Del-regionale oppgaver innenfor plastikkirurgi, fertilitetsbehandling, arbeidsmedisin og genetikk. (Frank Hvaal) Frank Hvaal lover åpenhet og løpende informasjon i utviklingsprosjektet. Styret for STHF vedtok tidsplanen for planen som skal ut på høring før vedtak i mars 2014. 3.Rus og psykiatri. (Arne Johannesen) 4.Beredskap og akutte somatiske tjenester. (Jørgen Einerkjær) 5.Funksjonsfordeling av planlagt pasient-behandling. (Ivar Dahl) 6.Plan for fremtidsrettet bruk av areal. (Einar Ramsli) Delprosjekt-gruppene er bemannet med nøkkelpersoner for å sikre at de ulike delene av utviklingsplanen blir best mulig utredet. 80 deltar i utredningsarbeidet Nesten 80 ST-ansatte og eksterne ressurs personer er med i delprosjekt-gruppene De består av erfarne ledere, tillitsvalgte, brukere og fagpersonell. Her er det lagt stor vekt på legedeltagelse i arbeidsgruppene som nå ligger nær 40 prosent. For å gi litt ekstra kraft i arbeidet er det planlagt et oppstartsmøte for delprosjektene og utviklingsplanarbeidet på Kongsberg den 30. og 31. mai. - I sum skal delplanene gi grunnlag for å få fram en helhetlig plan for behandlingsaktivitet og organisering av Sykehuset Telemark. Det løpet som styret nå har godkjent, legger opp til at utviklingsplanen skal settes ut i livet stegvis i løpet av årene 2014, 2015 og 2016, understreker Frank Hvaal. - Hvordan skal ansatte sikre seg informasjon om det som skjer framover? Vil informere løpende - Vi vil legge vekt på å være åpne undervegs og legge ut arbeidsdokumenter og rapportere fortløpende på Pulsen der vi også skal opprette et eget arbeidsrom for utviklingsprosjektet. I tillegg vil ST-Nytt følge opp med nyhetsstoff for å bidra til at ansatte kan følge med på det som skjer undervegs. Jeg kan også kontaktes direkte dersom noen har spørsmål eller innspill, understreker Frank Hvaal. Forslag til sparing er lagt fram Administrende direktør har lagt fram for ledergruppa ved ST et forslag til hvordan 100 millioner kroner skal spares i 2014. Klinikksjefene og stabsdirektørene har fått konkrete forslag til hvor det kan spares penger. Bess Frøyshov har bedt om en tilbakemelding over sommeren på hvilke konsekvenser de ulike forslagene får.-dette er ikke en endelig fasit, men det forteller noe om hvilke grep som må gjøres for å komme i havn økonomisk, sier Frøyshov. Tillitsvalgte og andre har bedt om at det ikke kuttes mer med ostehøvel. Da må vi se på tiltak som monner. Lederne jobber videre med forslagene Direktøren går ikke i detalj på forslagene, og vil at de som blir berørt av forslagene skal få høre det fra sin leder. Hun er også klar på at klinikkene og stabsavdelingene står fritt til å komme med andre forslag som de mener vil være mer riktig å gå for. -Det er helt forståelig at forslagene nå skaper en viss uro og at mange har spørsmål. Det er også mange som spør om ikke Utviklingsplanen 2014-2016 skal gi svarene på framtidas tilbud, bekrefter direktøren. Må jobbe med sparetiltak -Til det sier jeg at vi må jobbe med sparetiltak parallelt med Utviklingsplanen. Hvis ikke vi gjør det, forsterker vi bare utfordringene i årene som kommer, og de er store nok som de er, avslutter Bess Frøyshov. 3
Hyllet Olav Gjernes 24. april ble en faglig dyktig sliter i tungpsykiatrien og en bauta i Psykiatrisk klinikk takket av med blomster, hedersmedalje, og lovtaler. Olav Gjernes beskrives av kolleger som en psykiater som har et hjerte som banker for de tyngste pasientene.en av dem som stilte opp i helg og fritid uten å kreve noe for det. Det var smørbrød Evert Taube-solosang og en kø av kolleger som hyllet 76-åringen som nå er en levende legende i telemarkspsykiatrien. Alle var der for å hylle psykiateren med en mannsalder bak seg i arbeid for de alvorligst rammede psykiatriske pasientene. Eilif Vesterhus og Britt Tveiten Fjeld beskrev Gjernes som en god støttespiller i de tunge årene før opptrappingsplanen da Telemarkspsykiatrien lå på bånn i ressursbruk. Faglig sterk- hjerte for pasientene Den gang ledet Gjernes både voksen-og barne-og ungdomspsykiatrien. Tveiten- Fjeld tegnet et bilde av en faglig dedikert legespesialist og et profesjonelt medmenneske som ikke lot seg distrahere av systemers eller maktpersoners krav til lydighet og underkastelse, før hun overrakte Gjernes hedersmedaljen i krystall. Jostein Todal trakk fram Gjernes som sentral i endringene på 80-tallet da de Feil i legemiddelhåndteringen er en av de største truslene mot pasientsikkerheten både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. -Dette krever styring og kontroll. Det siste året er det lagt stor innsats i en omfattende revisjon av prosedyrer, sjekklister, maler m.m innen legemddel-området. Målet er å sikre at de styrende dokumentene er brukandes i praksis, samtidig som de tilfredsstiller nye lovkrav. Mange ressurspersoner har bidratt i dette viktige arbeidet, med 4 Eilif Vesterhus, Britt Tveiten Fjeld Olav Gjernes og Lydia Vøllestad.(Bilde til venstre : Alle unnet Gjernes hedermedalsje og lovtaler under feireingen 24. april. store sentralinstitusjonene ble lagt ned og pasientene ble utskrevet til hjemkommunene. Ditt rolige og ivaretagende vesen har sammen med tung psykiatrifaglig kompetanse bidratt til å skape et trygt arbeidsmiljø. Når du er til stede, evner de ansatte å gå inn i de meste krevende situasjoner, sa lederen for Psykiatrisk klinikk. Hjalp tidligere pasienter på fritida Det vanket blomster både fra Porsgrunn og Bamble - og her var Bamble kommunes utsending særdeles imponert over at Gjernes fortsatte å gi råd på telefon om pasienter han ikke lenger hadde noe ansvar for.. Enhetsleder Lydia Vøllestad tegnet et sterkt portrett av sin mentor og kollega fra han startet som overlege på Bamble psykiatriske senter i 1990: Hun beskrev dr. Gjernes som en helt spesiell lege som fløy rask fra post til post, men som også tok seg tid til å stoppe opp og møte pasientene der de var. Det hendte også at Gjernes jobbet skulder ved skulder leger, sykepleiere og farmasøyter i spissen. I tillegg har vi både fått og lånt fra andre HF, sier kvalitetssjef Elisabeth Hessen. Alle som har oppgaver knyttet til legemiddelhåndtering inviteres nå til å delta i en høringsrunde i juni som vil bli annonsert på Pulsen. Trenger innspill fra klinisk miljø -Vi oppfordrer deg til å bidra med din kunnskap og erfaring inn i høringen. Høringsdokumentene finner du på den nye legemiddelsida på Pulsen, der du med miljøarbeiderne på posten når sykefraværet var høgtog han kunne kontaktes på fritida hvis de trengte råd og bistand. - Olav minnet oss ofte om at det vi gjør på posten, samarbeid med pårørende og kommunene, var nødvendig for å lykkes med å gi pasienten bedre livskvalitet. Han møtte alle på det nivået de var og lærte oss at det ikke finnes vanskelige pasienter- bare pasienter i en utfordrende livssituasjon, framholdt Lydia Vøllestad. Hjalp i trang DPS-oppstart Hun trakk spesielt fram verdien i at Gjernes hadde hjulpet dem i en vanskelig oppstartsperiode for det nye DPSet der den erfarne psykiateren har jobbet på fulltid fra 2008 til han nå slutter i en alder av 76. - Gjernes var en uvurderlig trygghet for oss ansatte og de mest trengende pasientene. Det er med stor sorg vi må forholde oss til at han slutter på posten, avsluttet Lydia Vøllestad hyllesten til Gjernes. Si fra om nye legemiddelprosedyrer enkelt kan gi dine høringsinnspill elektronisk. Enheter og grupper kan også gi sine innspill samlet. Vi håper på stor oppslutning om høringsprosessen og de nye prosedyrene, og at dette vil gi et løft til kvalitet og pasientsikkerhet innen legemiddelområdet, sier Hessen. Heidi Kristin Knarrum, Ellen Kristoffersen og Kristin Abrahamsen håper på innspill til høringen.
Skal løfte Akuttmottaket ST-direktør Bess Frøyshov har iverksatt et prosjekt som skal se på hvordan STHF skal sikre bedre lege- og sykepleierkompetanse ved akuttmottaket i Skien. Det er flott av vi nå er i gang med et felles prosjekt her på ST, sier leder ved Seksjon akuttmottak og intensiv Jan Berg. 23. april var det første inspirasjonsmøtet i Vestfløyen i Skien der prosjektleder i Helse Sør-Øst, Torunn Janbu og avdelingssjef Kåre Løvstakken ved Ahus sørget for å gi et skikkelig løft for det viktige prosjektarbeidet. Fokus på bedre kompetanse Målet er at det i høst skal legges fram forslag til hvordan STHF skal sikre riktig akuttkompetanse blant leger og sykepleiere i akuttmottaket. Norsk selskap for akuttmedisin og Helse Sør Øst har også satt akuttkompetanse høyt på dagsorden. Nylig sørget TV2 for å dramatisere problemstillingen da de satte fokus på en pasient som døde; angivelig fordi en turnuslege sendte mannen til feil avdeling med uriktig diagnose. Kraftig mediefokus på akuttmottak TV2 fulgte opp med en undersøkelse som viste at åtte av ti leger som tar imot pasienter på norske akuttmottak er uerfarne turnusleger. Løvstakken er nyansatt avdelingssjef ved akuttmottaket i Akershus og kunne fortelle hvordan de nå jobber. De omorganiserte mottaket etter en periode med store problemer, og nå er det en erfaren lege som tar imot og vurderer pasientene - ikke uerfarne turnusleger. Det som er positivt nå er at vi har satt i gang et felles prosjekt internt ved ST i Skien som ser på hvordan vi skal sikre bedre akuttkompetanse. Berg understreker at ST må finne en løsning som gir best mulig akuttmottakskompetanse innenfor de ressursrammene et sykehus som STHF rår over, samt å benytte personell med interesse og iver for akuttmottaks- Bilde øverst fra venstre. Kristian Heldal, Anne Augestad Larsen, Annie Kittilsen og Jan Berg: Oppstart for nytt prosjekt. Nederst-arkivbilde fra traumeøvelse i Akuttmottaket. medisin. Slutt for ACT-team etter tre års drift Skien kommune og Sykehuset Telemarks samarbeidsprosjekt - ACT-teamet- blir lagt ned med virkning fra utgangen av mai i år. -Erfaringene etter to års drift er meget positive. Skien kommune har imidlertid vurdert at de ikke har råd til å øremerke så mye ressurser på en liten gruppe innbyggere. De ønsker at medarbeiderne deres skal ivareta mange flere brukere. Derfor har de trukket seg ut av prosjektet, sier klinikksjef for Psykiatrisk klinikk Jostein Todal. Beklager nedleggelsen Klinikksjefen beklager at ACT-teamet nå blir lagt ned, men er samtidig tydelig på at han respekterer at kommunen må gjøre sine prioriteringer når kommunen nå er inne i en krevende periode med betydelige budsjettkutt for å komme i balanse. Sykehuset Telemark som også er inne i en krevende budsjettkuttfase har ikke sett seg råd til å drifte hele ACTteamet av egne budsjettmidler etter at Skien kommune nå trekker seg ut av samarbeidsprosjektet. Slutt etter drøyt to års drift ACT-teamet startet driften våren 2010 med statlige tilskudd, og til sammen ni medarbeidere. Kommunen og STHF finansierte to stillinger hver. De ansatte som hovedsakelig har holdt til i 6.etasjen i Citybygget i Skien sentrum, er ivaretatt ved at de to medarbeiderne fra Skien kommune, går tilbake til stillinger i kommunen. Medarbeiderne fra DPS Nedre Telemark går inn i kliniske stillinger i DPS Grenland. ACT-team er etablert mange steder i Norge og bygger på en amerikansk modell som har hatt gode resultater å vise til gjennom 30 år. Den går ut på å drive oppsøkende behandling og oppfølging til de aller svakeste: Mennesker med psykoselidelser og tilleggsproblemer som for eksempel rus, bostedsløshet, økonomiske problemer, lite sosialt nettverk etc. Arkivbilde fra åpning av ACT-teamet i Citybygget i 2010. Nå er det slutt for samarbeidsprosjektet Skien- STHF. 5
Krevende innføring av DIPS Tre uker etter oppstart har nærmere 3000 ansatte ved STHF og Betanien tatt i bruk DIPS. Mange oppstartsutfordringer er håndtert og en krevende innføringsperiode er tilbakelagt. Av Kristine Mellefoss Helgen - Innføringen av DIPS innebærer ikke bare at man skal lære seg et nytt datasystem, men også en helt ny måte å jobbe på. Mange av utfordringene skyldes derfor at det er mye som er nytt og annerledes for mange. Utfordringene i innføringsperioden har i stor grad vært knyttet til tilganger og arbeidsflyt. Enkelte av disse var ventet, men omfanget ble større enn først antatt. Takket være solid innsats fra oppstartsstøtte, ansatte og ledere ved sykehusene ser vi nå at de aller fleste er godt i gang med å bruke DIPS. Mange av de største problemene er løst, pågangen til oppstartsstøtte er redusert og stadig flere gir tilbakemelding på at systemet fungerer slik det skal, sier prosjektleder i DIPS Hovedprosjekt, Benedicte Børge- Ask. Oppstartshelgen Under nedetiden i dagene før oppstart var det flere enheter som hadde utfordringer som gjaldt tilgang til nødjournal. Tilgangsproblematikken gikk hovedsakelig på at behov for tilganger ikke var meldt inn. Mange prosjektmedarbeidere jobbet i denne perioden døgnet rundt for å få løst tilgangsproblematikk fortløpende. Dagen før oppstart satt 30 personer klare for å etterregistrere informasjon fra nødjournal inn i DIPS. Denne jobben var større og mer tidkrevende enn forventet, men alle innlagte pasienter var registrert ved oppstart. D-dagen Oppstart ble som planlagt mandag 13. mai kl. 08.00. Benedicte Børge-Ask. - Som ventet var det mye tilgangsproblematikk denne dagen. Tilgangsproblemene var for mange reelle. For andre gikk det på at deres tilganger var endret som en følge av innføringen. Det gikk forholdsvis raskt å håndtere hver enkelt av disse henvendelsene, men omfanget var svært stort. På oppstartsdagen var det på det meste 922 ansatte inne i DIPS samtidig. Oppstartsstøtten mobiliserte alle mulige ressurser og løste innmeldte saker fortløpende. Den store pågangen resulterte i at det de første dagene var mange som dessverre opplevde at det var vanskelig å få tilstrekkelig bistand raskt nok, sier Børge-Ask. D-dag for DIPS-innføring bl.a fra Intensivenheten og Akuttmottaket i Skien Mye frustrasjon ved oppstart Frustrasjonen i dagene etter oppstart handlet i stor grad om manglende tilgang, endret arbeidsflyt og manglende kjennskap til bruk av systemet. -Prosjektet forsøkte å møte utfordringene og tilpasse oppstartsstøtten underveis. Ambulerende teams gangplaner ble fortløpende justert og ressursene fordelt etter hvor behovet var størst. Det ble også satt opp ekstra temamøter for leger og kontorpersonell hvor de største utfordringene ble gjennomgått. I tillegg jobbet prosjektets DIPS-eksperter mye ute i klinikkene. Tiltakene har gitt resultater og vi får nå færre henvendelser til oppstartsstøtte og flere tilbakemeldinger på at DIPS fungerer, sier Børge-Ask. Teknisk stabilt Systemet DIPS og de tilhørende integrasjonene mot andre fagsystemer har vært svært stabile. Det har kun vært noen få kortvarige utfordringer. - Elektronisk sending og mottak ut av sykehuset er stabilt. Vi vil likevel fortsette å sende epikriser og motta henvisninger på papir ettersom en del fastleger ikke er oppdatert. Ytelsen på DIPS har, med noen få unntak, vært tilfredsstillende gjennom hele oppstarten. En av de største tekniske utfordringene har gått på skriverproblematikk. Skriverproblematikken har berørt både etikettskrivere og printscript og vedvart til tross for diverse tiltak. Det er nå bestilt nye skrivere som fortløpende installeres på de aktuelle enhetene, sier prosjektlederen. Fortsatt utfordringer Tre uker etter innføring er det fortsatt utfordringer som gjenstår, og feil og mangler som fortløpende må rettes opp. - Innføringen av DIPS er en stor og langsiktig investering for sykehusene. Videreutvikling, optimalisering og rett bruk av DIPS vil derfor være i fokus når prosjektet i midten av juni går over i fase 2, sier Benedicte Børge-Ask. 6
Videre forvaltning av DIPS Når DIPS Hovedprosjekt avsluttes 14. juni tar Enhet for funksjonell forvaltning DIPS (FFD) over forvaltningsansvaret for DIPS. Enheten skal bidra til at DIPS blir et enda bedre verktøy for Sykehuset Telemark og Betanien Hospital i tiden som kommer. Sykehuspartner eller på telefon: 32 23 53 30 på samme måte som i dag.i tillegg til Sykehuspartner brukerstøtte vil 135 superbrukere i DIPS håndtere den daglige brukerstøtten i klinikkene. En av FFDs oppgaver vil være å følge opp superbrukerne. Av Kristine Mellefoss Helgen -Vi vil ha felles superbrukersamlinger og legger opp til tett dialog for å sikre at superbrukerne har tilstrekkelig DIPS-kompetanse. I tillegg til superbrukerne vil vi også ha modulansvarlige som skal sikre at de enkelte modulene i DIPS fungerer optimalt. For at vi skal kunne utvikle systemet videre er det viktig at utfordringer og forslag til tiltak formidles til disse personene, understreker Midtbøen. Systemansvarlig for STHF, Linda Midtbøen, har de siste månedene jobbet for fullt med å få på plass ressurser og rutiner som skal ivareta behovet for videre brukerstøtte og opplæring i DIPS etter 14. juni. - Behovet for brukerstøtte og videre opplæring vil være ekstra stort en god stund fremover. Vi har vært igjennom en krevende oppstartsfase med mange utfordringer. Prosjektets oppstartstøtte har til tider jobbet døgnet rundt for å håndtere brukerspørsmål og rette opp feil og mangler. Tilbakemeldingene er at de aller fleste ansatte nå er godt i gang med å bruke DIPS. Vi er likevel forberedt på at det vil være saker som ikke er løst 14. juni, og at det vil kunne oppstå nye utfordringer. Vår enhet vil bestå av betraktelig færre personer enn oppstartsstøtten. Det er derfor viktig at vi ved overtagelse har klare rutiner for hvordan saker skal meldes inn, prioriteres og håndteres videre, sier Linda Midtbøen. Forvaltnings hovedoppgaver Enheten jobber derfor nå med organisering og rutiner for den nyetablerte enheten. Enhetens hovedoppgaver vil være: Å bedre styring og kontroll med bruk av systemet Å optimalisere bruk av systemet Å øke organisasjonens kompetanse om systemet Å følge opp feil og endringsønsker fra brukerne Å realisere definerte mål og gevinster Videre brukerstøtte Feil og mangler i DIPS skal meldes til Sykehuspartners brukerstøtte via Min Videreutvikling av DIPS Et viktig mål for enheten er å bidra til å optimalisere bruken av systemet. - Å optimalisere DIPS innebærer hovedsakelig to ting. Det ene er å sikre at den tekniske løsningen fungerer optimalt ved at feil og mangler fortløpende blir rettet opp, og at nye funksjoner blir vurdert og etablert. Det andre er å bidra til at ansatte bruker DIPS på riktig måte. Det er svært viktig at de nye arbeidsprosedyrene blir fulgt og at eventuelle feil og forslag til tiltak blir meldt inn og iverksatt på riktig måte. Vi er derfor helt avhengig av at forslag til forbedringer blir meldt inn slik at superbrukerne og de modulansvarlige kan ta dette videre. Månedlig DIPS-opplæring FFD vil være ansvarlig for videre opplæring i DIPS. - Det vil etter overlevering til FFD bli opplæring av nyansatte og andre som ikke har fått DIPS-opplæring første onsdag hver måned, og vedlikeholdskurs hver tredje onsdag i måneden. I tillegg ønsker Systemansvarlig for STHF, Linda Midtbøen vi å tilby fleksible kurspakker og spesialkurs, sier Midtbøen. Det er nå jobben begynner Innføringen og den videre forvaltningen av DIPS innebærer store endringer som vil kreve mye av linjeledelsen og ansatte en lang stund fremover. - Det vil ta tid før alle de nye arbeidsprosessene er innarbeidet, og det er på mange måter først etter overlevering at den virkelige jobben begynner. Det er nå systemet skal tas i bruk og videreutvikles slik at vi får en løsning som er mest mulig optimal for våre sykehus. For å få dette til er vi avhengig av at ansatte gir tilbakemeldinger på hva som fungerer og ikke. Vi vil også jobbe tett sammen med DIPS-prosjektet i Fase 2, og regner med at mange av gevinstene først vil kunne tas ut når DIPS Fase 2 er avsluttet, sier 7
Oppløftende resultater I Pasientssikkerhetskampanjens siste år var det målbare resultater for STHF som ble løftet fram under smittevernets fagdag: Halfrid Waage konstaterte at Trygg-kirurgi sjekklistene nå er innført ved alle sykehusene. Selv om om ST ikke når alle kampanjemål, kunne fagdirektøren vise til flere oppløftende resultater på områder som er viktig for pasientsikkerheten ved ST. Best ut kom Skien/Porsgrunn der pasientene har fått antibiotika for å forebygge infeksjon i 100 prosent av operasjonene som ble sjekket. Et annet tiltak for å få ned infeksjonsrisiko er kravet om hårfjerning med maskin i stedet for høvel, før operasjon. Her lå oppslutningen om tiltaket på ca 80 prosent: Målet er å oppnå 100 prosent... -Det er høgt selv om målet vårt er at vi skal opp på 100 prosent. Disse tallene viser at det er gjort mye godt arbeid rundt om på STHF, oppsummerte Waage under foredraget om pasientsikkerhetskampanjen på fagdag for smittevern den 30. april. Urinveisinfeksjoner er også et eget innsatsområde, som vil God håndhygiene-og trygg kirurgi-sjekklistene, er noen av tiltakene som skal bedre pasientsikkerheten. Fagdag for smittvern trakk fram hva som er oppnådd i kampansjensav resultater på ST. På bildet til høyre. Kristin Broch Dahl og Halfrid Waage. bidra til lavere infeksjonstall totalt sett. -Vi utarbeider nå nye retningslinjer for bruk av permanente blærekateter basert på tiltakspakken fra pasientsikkerhetskampanjen og en ny veileder fra folkehelseinstituttet. Det håper vi kan bidra til å redusere forekomst av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner med 50 prosent, sier rådgiver Heidi Kristin Knarrum. Anestesioverlege Kristin Hauss hadde foreløpig ikke tall, men kunne fortelle hvor langt arbeidet for å redusere risiko for infeksjon i forbindelse med innsetting av sentrale venekateter, er kommet på ST. Også dette er et av kampanjemålene som skal bidra til at færre pasienter får infeksjoner når de er inne på sykehus. Waage påpekte dessuten at ST har fokusert spesielt på smittevern. Det begynner nå å bære frukter: - I løpet av det siste året er det utplassert et stort antall spritdispensere på sengeposter og utenfor kantiner og fellesområder rundt om på ST. Vi har også innført forbud mot at ansatte som er i kontakt med pasienter har på seg arm- eller håndsmykker. Og vi har endret prosedyrene for arbeidsantrekk, forklarte fagdirektøren. Smykkeforbudet blir fulgt opp... Hun var særs fornøyd da hygienesykepleier Kristin Broch Dahl kunne supplere med ferske tall som viser at 94 prosent av ansatte i en telling fra april respekterer forbudet mot arm-og håndsmykker. Det er også innført krav om at alle med pasientkontakt skal ta e-læringskurs i håndhygiene og basalt smittevern. Langsiktig kvalitetsarbeid - Fokus på pasientsikkerhet er ikke et kortsiktig stunt i Helse-Norge. Det er kommet for å bli, fastslo fagdirektør Halfrid Waageunder smittevernfagdagen. Der presenterte hun den nye lederen av pasientsikkerhetskampanjen på STHF, Heidi Kristin Knarrum. Operasjonssykepleieren, som for tiden er kvalitetsrådgiver, skal sikre at pasientsikkerhetskampanjen fortsetter intert på STHF etter at den nasjonale kampanjen er ferdig ved utgangen av 2013. Myndighetene ønsker at helseforetakene fortsetter et sterkt og vedvarende fokus på kampanjemålene 8 når pasientsikkerhetskampanjen går over i et 5-årig program.-det er faktisk inspirerende å jobbe med å sette pasientsikkerhetskampanjen ut i livet. Det er klangbunn i miljøene - ingen er imot pasientsikkerhet. Dette er garantert ikke et tema som kom kommer til å gå over, lovet fagdirektøren. Forankret tungt blant Helse-toppene Hun viste til at arbeidet er forankret helt på topp i Regjeringen ved helseministeren og hos engasjerte RHF-direktører. Også HSØ-styreleder Per Anders Oksum som selv har erfaring fra industrien, er en utålmodig toppsjef som ønsker å se raske dokumenterbare resultater når det gjelder bedre pasientsikkerhet: - Det er gjennomført pasientsikkerhetskampanjer i de fleste land. Her er det forsket så mye at vi faktisk vet hvilke tiltak som gir bedre pasientsikkerhet. I Norge har vi valgt de fem områdene som gir mest sikkerhet ved hjelp av relativt små grep, understreket fagdirektøren. For STHF som for resten av sykehusene i Norge er det Trygg-kirurgi-sjekklistene, samstemming av legemidler, tiltak mot urinveisinfeksjoner, infeksjonsforebygging ved sentralt venekateter, fallforebygging, behandling av hjerneslag, tiltak mot trykksår, forebygging av overdosedødsfall og selvmord som har det sterkeste fokuset.
Enklere å få medikamenter I samarbeid med Sykehusapotekene har SiV og STHF i ti år vært pionerer på elektronisk medikamentbestilling. Tøn-Sys - et nytt program som nå utprøves først ved STHF -gjør det enklere å sikre seg medikamenter fra andre sengeposter eller sykehus - når det haster -Det nye systemet fungerer veldig bra bl.a fordi det gjør det enklere å finne ut hvor vi kan få tak i medikamenter utenom apotekets åpningstider. Nå slipper vi dessuten å lete etter en lege som kan godkjenne medikamentbestillingen, oppsummerer ass. enhetsleder på intensivenheten Kjersti Holmer. SiV og ST i front i ti år -Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark har de siste ti årene vært alene om å bestille medikamenter elektronisk. De andre helseforetakene bestiller ved hjelp av gamlemåten- papir og telefax. Det gjelder også Rikshospitalet og Ullevål, konstaterer apotektekniker ved Sykehusapoteket i Skien Thor Alexander Haugstad. Tøn-SyS- et program som bl.a åpner for at ansatte kan gå inn og sjekke hvilke sengeposter eller sykehus som har det medikamentet de trenger på en sen nattevakt, er nå installert på det meste av STHF. Skien, Porsgrunn, Betanien og Notodden sykehus er allerede inne i folden, mens Rjukan skal rulle ut det nye programmet til høsten. Elektronisk medikamentbestilling har vært daglig praksis med alle sine fordeler både ved SiV i Tønsberg og ved ST i Skien de siste ti årene. Den nye løsningen som STHF nå prøver ut er utviklet i et samarbeid mellom sykehusapoteket i Tønsberg og SiV Nå blir STHF først ut med en videreutvikling som gir flere fordeler. Helse Sør Øst vil innføre systemet for medikamentbestilling ved alle HF i regionen:og Haugstad er klar på at Tøn-Sys-programmet har flere fordeler: Thor Alexander Haugstad slår fast at ST og SiV er i front på elektronisk medikamentbestilling. ST tester et nytt program som gjør det enklere å få tak i medikamenter fra andre avdelinger. Praktisk når apoteket er stengt - Kommer en pasient inn seint på kvelden, kan sykepleierne sjekke om en av de andre sengepostene har medikamentet inne. De kan også via dataprogrammet se om andre sykehus f. eks Tønsberg har medikamentet. Haster det kan det sendt i taxi, forklarer Haugstad. Han ser det samtidig som en fordel at sykepleierne slipper å skaffe en legesignatur når de bestiller via Tøn-Sys. Programmet som ligger tilgjengelig på Internett, kan også nyttes av apotekansatte som utstyres med I-padnår de f. eks er oppe på intensivenheten i Skien for å fylle opp medikamentlageret. Vikarsenteret klarer 90 prosent Et drøyt år etter oppstart oppsummerer STs vikarsenter: - Vi klarer å dekke ca 90 prosent av de ledige vaktene. Og vi har bidratt til å redusere antall AMLbrudd betydelig. Fra 1.juni skal vi dekke opp også for Akuttmottak-intensivenheten, oppsummerer Sigrid Christie. Lederen for vikarsenteret som sammen med sine 15 medarbeidere feiret 1.årsdagen med kake og kaffe 16. april har en drøy måned seinere dekket inn drøyt 7000 vakter på sengepostene i Skien. Hensikten med nyetableringen er å sikre kvalifiserte sykepleiere til ledige vakter på de sengepostene som er hjertet i sykehuset og som trenger bemanning døgnet rundt 365 dager i året. Et annet viktig moment er at de skal avlaste hardt pressede ledere fra den krevende jobben med å fylle hull i vaktlistene. Tar ansvar for feriedekningen For første gang skal Vikarsenteret også overta ansvaret for å dekke opp med fagfolk til å holde unna driften i fellesferien: - Vi har fått vikaravtaler med mange medisin og sykepleierstudenter, men vi ønsker oss flere ferdigutdannede sykepleiere, understreker vikarsenterlederen. Men de vet at de har avlastet ledere rundt om ettersom de har kjørt hele rekrutteringsprosessen med intervjuer, referanse-sjekk og arbeidskontrakter for 180 søkere. Så langt har ca 80 fått tilbud om sommervikariat. På ett område, mener Christie Vikarsenteret har bidratt til å få ned tall alle ønsker å redusere: Bruddene på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser: Får ned AML-brudd - Etter at vikarsenteret ble opprettet har AML-bruddene gått betydelig ned. Vi er nøye med å sjekke ut at de som skal dekke opp vakter ikke bryter med antall timer pr. døgn, pr. uke eller regelen om at du ikke skal jobbe to søndager på rad, understreker Sigrid Christie. Sigrid Christie med noen av de 15 som jobber i Sts vikarsenter.
Må unngå blokkering Roger Hallgren, Kathrine Broby og Unn Ståland tror bedre internt samarbeid vil løse problemet med senger som blokkerer sengeheisen i Vestfløyen.(Innfelt bilde ) Senger som skal til vask ved ST i Skien blokkerer stadig vekk sengeheisene i kjelleren ved Akuttmottaket. Nå satser brannvernleder, portørene og leder for forsyningsenheten Unn Ståland på at informasjon og tett samarbeid med sengepostene skal få bukt med sengeproblemene.. - Vi skjønner at det er en utfordring for mange når aktiviteten er så høg som den er rundt om på huset. I helgene har vi satt på flere folk for å få rengjort sengene raskt nok. Men her er det viktig at vi samarbeider internt slik at ikke transporten via sengeheisene blokkeres, understreker Unn Ståland. Både hun og Kathrine Broby- koordinator for portørene- håper at de som setter fra seg senger, plasserer dem side ved side på det arealet som er avsatt til det slik at heisene unngår å bli innesperret. I verste fall må de ta sengen med tilbake på sengepost, mener Kathrine Broby. Hun ser at sengene gjerne sendes til vask i vaktskiftet. Nå håper hun at de kunne få sengene levert til vask fordelt over hele skiftet. I så fall kan opphopningen av senger unngås. Portørene leverer ut 85 rene senger pr.døgn. Og hvis så mange sendes til vask i løpet av et par timer rundt vaktskiftet, så fører det til at heisene blir blokkert. Også brannvernleder Roger Hallgren er klar på at det må samarbeides om å unngå at senger blokkerer heisene. - Ethvert objekt som befinner seg i korridorer eller andre rømningsveier kan utgjøre en hindring og redusere framkommeligheten ved evakuering. Det er derfor viktig at vi ikke skaper situasjoner der antall senger utgjør en risiko med tanke på fri passasje. Et ferdselsområde skal aldri blokkeres enten det dreier seg om en korridor, kulvert eller et heisområde, understreker brannvernlederen. Fordel senger til vask over hele skiftet Kathrine Broby snakker på vegne av kollegene om en utfordring som ikke er av ny dato: Mer enn en gang har en portør som kommer med en pasient i sengeheisen i kjelleretasjen i Vestfløyen, opplevd at gangen er blokkert av senger som venter på sengevask. -Det er ikke bra at vi må la pasienten ligge i heisen, mens vi rydder rommet for å komme fram.slik kan det ikke være når vi kommer med en pasient fra Moflata som skal opp på intensivenheten, understreker Kathrine Broby. Portørene gjør en viktig jobb - Nå trenger vi et bedre samarbeid om å få ryddigere forhold, sier Unn Ståland. Hun understreker at De som triller pasientene mellom avdelingene og til og fra undersøkelser gjør en viktig jobb. Og de trenger selvsagt å komme fram uten hindringer- for pasientens skyld. Farvel til den gamle ST-logoen Sykehuset Telemark har i ti år hatt et godt og detaljert designprogram med den unike og gjenkjennelige figuren foran navnet. -Det skal godt gjøres å erstatte det detaljerte og gode hjelpemiddelet designhåndboka har vært i ti år, sier Else Jorunn Saga. Vemodig for mange Hun utelukker heller ikke at mange vil oppleve det som trist og leit å erstatte dagens design med de fem prikkene. 10 -Medarbeiderne våre har definitivt fått et eierforhold til logoen. Men vi har ingen målinger som sier noe om i hvor stor grad den har betydning for pasientene våre, presiserer kommunikasjonssjefen. På veg over til nasjonal logo Planleggingen av overgangen til den nasjonale logoen på alle områder er i gang, men vil fortsatt ta noe tid. Det skal legges en plan for omleggingen og det skal lages gode verktøy for alle som trenger det. Oppfordringen til alle som skal produsere eller bestille varer der logo skal brukes, kontakter kommunikasjonssjefen for å finne ut om det er hensiktsmessig å bruke gammel eller ny logo.-det er viktig at alle medarbeidere er klar over at begge logoene er i bruk, slik at de kan svare på spørsmål dersom pasientene undrer seg. Vi vil også informere om dette på nettsida vår og Pulsen, forteller Saga.
Årets sykepleierleder Leder for intensivenheten på ST i Skien - Kristin Berre - er tildelt lederprisen til Norsk Sykepleierforbund avdeling Telemark under en tildeling i Skien den 13. mai. Dette var veldig hyggelig, sier Kristin Berre. Prisvinneren gir medarbeidernes kompetanse og innsats mye av æren for det avdelingen lykkes med. Det er verdt å merke seg at en annen ST-leder- Medisin 2s seksjonsleder Anlaug Botnen var den andre nominerte kandidaten. Det var under den årlige fagdagen i Ibsenhuset 13. mai at Berre ble tildelt NSFs lederpris: Hyggelig å få NSFs lederpris -Det er hyggelig å få en slik oppmerksomhet for den jobben du gjør i det daglige over mange år. Det betyr veldig mye for meg å bli verdsatt på denne måten, sier prisvinneren før hun typisk snur oppmerksomheten tilbake mot medarbeiderne sine: -Mine medarbeidere på intensivenheten er en utrolig gjeng med god kompetanse og innsatsvilje som virkelig gjøre en forskjell for pasientene. Det går an å være leder for en så fantastisk gjeng, sier Kristin Berre. Fylkesstyret valgte Berre som årets leder Kristin Berre- leder for intensivenheten i Skien- her omkranset av sine medarbeidere, ble tildelt NSF Telemarks lederpris nylig. Bildet under: Sigrunn Øygarden Gundersen mellom de to prisvinnerne under selve prisutdelingen i Ibsenhuset. etter skriftlig begrunnelse fra kollegene og overordnede, samt referanse slik statuttene krever. Bidrar til et lærende miljø Ut fra en helhetsvurdering kom vi fram til at Kristin Berre skulle få årets lederpris. Hun har fokusert på helhetlig og tverrfaglig samarbeid med alle i organisasjonen hun leder. Berre legger til rette for utvikling, fagutvikling, sertifisering og kompetanseheving hos personalet. Som leder satser hun på et lærende miljø og informerer aktivt gjennom Intensiv- Nytt i tillegg til at hun legger til rette for prosjekter i den grad ressursene tillater. Det er utfordrende å lede en intensivavdeling. Men medarbeiderne oppgir at hun ser dem, er tydelig og ikke minst at hun er konstruktiv i møte med kritikk. Det er også en viktig egenskap å ha for en leder, mener NSF-lederen i Telemark Sigrunn Øygarden Gundersen. To logoer for samme sykehus I en tid framover vil det finnes to logoer for Sykehuset Telemark. Bakgrunnen er departementets pålegg til alle helseforetak i hele landet om å endre logo til de fem prikkene. Innføringen av DIPS har fremskyndet bruken av den nasjonale logoen på en rekke skjemaer og blanketter for Sykehuset Telemark. DIPS la inn nasjonal logo -Det var riktig å legge den nasjonale logoen inn i DIPS fra første stund selv om det ikke er heldig at vi får to logoer en god stund fremover, sier kommunikasjonssjef Else Jorunn Saga. Alternativet var å gjøre omfattende endringer på skjemaene bare noen få måneder etter DIPSinnføringen. Pasientene skal kjenne igjen et offentlig sykehus Hensikten med at sykehusforetakene skal legge om til den nasjonale profilen, er at pasientene skal kjenne igjen et offentlig eid og drevet sykehus når de ser det. Nasjonalt pålegg Pålegget om å ta i bruk den nasjonale profilen ble gitt i 2011. Det ble ikke satt noen absolutt tidsfrist for når logoen skal være i bruk, men det ble oppfordret til en hensiktsmessig innføring. Det følger ingen penger med pålegget. -Sykehusforetakene har kommet veldig ulikt i gang med omleggingen. Noen har brukt penger på en rask og effektiv endring av alt fra trykksaker, skilt, nettdesign og alle andre områder logoen dukker opp. Andre har tatt seg bedre tid. Vi tilhører den siste kategorien, sier kommunikasjonssjefen. Kommunikasjonssjef Else Jorunn Saga 11
Gikk tvers over Grønland 14 damer som jobber på operasjon Dagenheten i Porsgrunn har klart det kunststykke å gå tvers over Grønland- på jobb.. Fleip aller fakta? - Flere avdelinger burde gjøre som oss. Det er moro! Dessuten blir vi litt sprekere av det og får lyst til å fortsette, kommer det muntert fra en av de 14 operasjonssykepleierne som har vært med på en nasjonal aktivitetskampanje i regi av Dytt.no-aksjonen. 10.000 skritt pr. dag - I snitt klarte hver av oss å gå 10.000 skritt pr dag i aksjonsperioden fra 15. februar til 15.april. Lederen vår Agnete sponset 300 kroner i påmelding som betød at vi fikk hver vår skritteller. Den E-post er en fin innretning. Noen ganger dumper det ned en ST-Nytt-vits i e-posten som redder det lille, men viktige hjørnet for humor, smil og latter. En dag ligger et ark med vitser på pulten når jeg kommer på jobb. En annen dag plinger en e-post fra kjente og ukjente kolleger i inn-boksen med en vits som passer inn i bladet: Utfordringen er at de skal være morsomme- godlynte og ikke for lange for denne lille spalten.. Det var på en barneskole i Oslo Frøken som var Vålerenga- supporter, ba barna som var Vålerenga- supportere rekke opp handa.alle sammen utenom har vi brukt hver dag på jobb. Vi så jo etterhvert at vi går ganske mye selv om vi stort sett er på operajsonstua, sier ildsjel og operasjonssykepleier Astrid Solli. Så ivrige har dytt-deltakerne vært for å klare minstekravet på 10.000 skritt at de har bedt pent om å få hente noe på lageret, for å øke antall skritt på telleren.. Vant fleecejakker Nasjonalt har de konkurrert med 1700 lag som alle har klart kravet. Og i en loddtrekning ble operasjonsdamene fra Porsgrunn belønnet med hver sin flotte fleecejakke for innsatsen. I tillegg har de fått et plastplaminert diplom som viser at hver eneste en faktisk har gått en distanse på 450 km fra vestsiden til østsiden av Grønland i løpet av 36 aksjonsdager - Vi har virkelig dytta hverandre for å klare dette. Men det har vært moro også, forsikrer Henny Norborg muntert. ST- Nytt kniper hele gjengen før åtte og alvoret starter inne på operasjonsstuene... - Noen har til og med gått en ekstra tur med bikkja for å få nok skritt på telleren, røper Tone Brattekleiv med et smil. De 14 har i alle fall dokumenterten ting til gangs: At operasjonssykepleiere og renholdere går langt i løpet av jobbhverdagen sin.. Lise vil være supporter lille Lise rakk opp hånda. Og du da Lise, hvem holder du med? Jeg er Odd-supporter. Hvorfor det da? Mamma og pappa støtter Odd Mamma og Pappa er fra Skien og de er Odd-supportere. Jammen du trenger ikke være Odd- supporter fordi mammaen og pappaen din er fra Skien og holder med Odd. Du trenger ikke være enig med dem i alt og mene det samme som dem. Hva med hvis mora di var prostituert og faren din kriminell hva ville du vært da? Lise: Vålerenga- supporter. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Tre vant trimgavekort på ST STs lille trimaksjon som frister deltakerne med at de er med i et gratis-loteri, har ikke tatt ferie. Her er vinnerne av gavekort til 2000 kroner for de siste månedene.i januar var det Anne Mette Eriksensekretær på rehab-poliklinikken i Porsgrunn som vant. Notodden vant også I februar stakk Oddny Steen Hansen ved kir-med-avdelingen på Notodden av med de 2000 kronene. I april var vinneren Liv Hungnes Aastad ved Nyfødt-intensiv-enheten. Og i april var det Eva Undall i smerteenheten som vant loddtrekningen blant de mange hundre som deltar i aksjonen, opplyser Hege Kongsgard i HR-avdelingen. TV er må registreres Også gave-tver må kjøpes inn og registreres slik at ST kan betale lisensen. Jørn Rune Andersen i enhet for teknisk drift i Skien har oppdaget TVer på avdelinger som han ikke har hatt kjennskap til og som derfor ikke er registrert i forhold til sykehusets lisenser. Tver må registreres - Jeg tror dette handler om at avdelingen har fått TV-apparatene direkte av pårørende eller andre. Det er nok ikke godt nok kjent rundt om på huset at gaver må mottas i form av penger. Også gaver må kjøpes inn etter vanlige rutiner ved sykehuset. Bestillingen må gå via meg og innkjøpsavdelingen bl.a av hensyn til registrering i forhold til at sykehuset må betale lisens, understreker Jørn Andersen. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas