Planprogram Kulturminneplan 2018-2022
Innhold 1 Innledning 1.1 Formål 1.2 Lovgrunnlag 1.3 Lokale, regionale og nasjonale mål og føringer 2 Tema 2.1 Gruvedrift og mineraler 2.2 Skulebygg og undervisning 2.3 Spor etter farne generasjonar 2.4 Vassdrag og kraftproduksjon 2.5 Krigsminne 3 Planarbeidet 3.1 Organisering 3.2 Medverking 3.3 Framdrift Planprogram Kulturminneplan - forslag Side 2
1 Innledning Kulturminneplanen vil bare omfatte faste kulturminne som kan kartfestes. I planstrategien til kommunen for 2016-2019 er det sagt at etablering av ein kulturminneplan skal prioriterast i panperioden. I kommuneplanen sin samfunnsdel er det naturlig å knytte arbeidet med kulturminneplanen til følgjande mål: Ivelands innbyggere opplever å ha en meningsfylt fritid og trives i hverdagen. Ivelands geologiske kulturarv i forbindelse med gruvedrift og mineraler brukes aktivt i omdømme og identitetsbygging. 1.1 Formål Tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast. Innan 2020 skal det ligge føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar kommune som grunnlag for å prioritere eit utval som skal takast vare på. Nasjonalt miljømål 2.1. Formålet med kulturminneplanen er å få ein betre oversikt over kulturminne i Iveland som bør takast vare på. Kulturminneplanen skal bli ein reiskap for formidling av lokal historie. Saman med Plan for Idrott- og friluftsliv kan kulturminneplanen gi eit godt grunnlag for planlegging av turløyper/-mål der ulike tema kan settast lys på. Planen kan bidra til auka kompetanse på kulturminnefeltet, og lage ei tydeligare fordeling av ansvar og oppgåver knytta til forvalting og formidling av kulturminne. 1.2 Lovgrunnlag Kulturminneloven: 1.Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål Planprogram Kulturminneplan - forslag Side 3
Plan- og bygningsloven: 11-1. 1 Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen 1.3 Lokale, regionale og nasjonale mål og føringer 1.3.1 Lokale føringer: Det kan nemnast følgjande strategiar nedfelt i kommuneplanen sin samfunnsdel: Videreutvikle kultur- og fritidstilbudet til barn og unge på alle alderstrinn Tilrettelegge for en aktiv og meningsfylt fritid i samarbeid med frivillige organisasjoner, blant annet gjennom å utvikle gode møteplasser I større grad anerkjenne og ta i bruk de eldres ressurser I større grad markedsføre møteplasser i naturen, for eksempel gjennom utvikling av løypekart Videreutvikle og markedsføre Iveland som mineralkommune 1.3.2 Regionale føringer: «Et godt varp 2014 2017 Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder fylke» blei einstemmig vedtatt i fylkestinget 25.feb 2014. Strategien viser kva som skal vera prioriterte satsingsområder på kulturminnevernområdet i fylket. 1.3.3 Statlige føringer 1. St.melding nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminner 2. St. melding nr 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste Planprogram Kulturminneplan - forslag Side 4
2 Tema Det er mange tema innan kulturminnevern ein kan sette lys på i ein kulturminneplan. Såleis er det trong for å avgrense arbeidet og val av tema. Ved seinare rullering kan ein dra fram andre tema. Det er temaet om gruver og mineraler som peikar seg særskilt ut, sidan dette har særskilt fokus i kommuneplanen. Vidare når det gjeld kultur er med fokus på barn, unge og frivillige organisasjonar. Kommunen har eigen plan for idrott og friluftsliv. Denne kan samspele med kulturminneplanen. 2.1 Gruvedrift og mineraler Iveland kommune har ei eiga mineralsamling med utstilling i Næringsbygget Åkle. Det finns og ein del mineral og kulturminne frå gruvedrift i Iveland i Setesdal Mineralpark. Ivelandsguvene er tre private gruver i Iveland som er opne for mineralleiting. Andreas Corneliussen har gjort ei registering av gruver i Iveland. 2.2 Skulebygg og undervisning Eieland skule er den einaste gamle grendeskulen som er teken vare på i si opphavelige form. Grosås skule er ombygd til bustad og har nå fritidsbruk. Frikstad skule er påbygd og fungerer som grendehus. Vatnestrøm gamle skule er i privat eige. 2.3 Spor etter farne generasjonar Det er kjent tre bygdeborger frå folkevandringstida. Kongevegen frå folkevandringstida kan ein sjå restar av, jfr. Iveland II Dalemannsvegen gjennom Iveland er leita opp og kartfesta av Oddvar Honnemyr. Delar av Prestevegen mellom Hodne og Birketveit er synlig langs FV 403, Ivelandsveien. Delar av eldre veg langs Lonane er synlig langs FV 293, Eielandsveien Planprogram Kulturminneplan - forslag Side 5
2.4 Vassdrag og kraftproduksjon Vasskraft er utnytta gjennom tidene i kommunen, til maling av korn, saging av trelast og floting av tømmer. Det er gjort ei registrering av kulturminne i vassdrag som avlidne Karstein Lie sto i spissen for. Materialet er overlevert fylkeskommunen. Av anlegg for produksjon av elektrisk kraft fins det tre i kommunen: Kringsjå (nedlagt og tilrettelagt for publikum), Nomeland (i produksjon) og Iveland (utvida med ny hall i fjell). 2.5 Krigsminne Ein tenker i første rekke på minne frå 2. verdskrigen 1940-45. Det finns ei eiga samling av gjenstandar frå okupasjonen og motsandsrørsla. Ein veit om stader der motstandsmenn låg i dekning. Det finns stader der det styrta fly. 3 Planarbeidet Ein tar sikte på i hovudsak å nytte eksisterande kartleggingar og registreringar. Noe nyregistrering må ein til ei viss grad vente seg. I tillegg kjem gjenomgang av kulturminne i felt. 3.1 Organisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Egil Mølland Knut Gunnar Solberg Egil Mølland, Knut Gunnar Solberg, FinnTerje Uberg, Politisk styringsgruppe: Tjenesteutvalget Referansegruppe: Tomas Belland, Hedda Corneliussen, Oddvar Eftevand, Marit Fjordheim, Osmund Gaudestad, Kjell Gunnufsen, Eilef Mølland, Søren Omestad, Tore Skaiaa, Sigrun Skripeland, Salve Øina, Sig Tove Aasen, 3.2 Medverking Engasjere eit årskull på Iveland skule (10 kl ) Engasjere eldre,v/ Frivilligsentralen Engasjere innbyggere generellt via bygdebrev, heimeside m.v. Planprogram Kulturminneplan - forslag Side 6
3.3 Framdrift Etablere prosjektgruppe hausten 2016 Utarbeide planprogram hausten 2016 Melding om oppstart jan./feb. 2017 Registrering våren 2017 Høring av planforslag haust 2017 Bearbeiding og utarbeiding av endelig plan vår 2018. Planprogram Kulturminneplan - forslag Side 7