Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Like dokumenter
Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Læreplanene for Kunnskapsløftet

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Den gode matematikkundervisning

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Nye læreplaner, nye utfordringer! Gi meg et tresifret. Oversikt. Intensjoner med den nye læreplanen. Hva er ulikt fra L97? 4.

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Velkommen til presentasjon av Multi!

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Den gode matematikkundervisning

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Hva er matematisk kompetanse?

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Ny Læreplan, hva sier den?

Hva er matematisk kompetanse?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

Hva er matematisk kompetanse?

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Matematisk juleverksted

Hva er god matematikkundervisning?

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Hva måler nasjonal prøve i regning?

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Matematikk i 1. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Foreldrene betyr all verden

Data og statistikk 35

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Hvordan lykkes med matematikkundervisningen?

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

MATEMATIKK. September

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

En presisering av kompetansemålene

Knekk koden (programmering med Blue-Bot)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

plassere negative hele tall på tallinje

Prinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø

Årsplan i matematikk 2. klasse

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Årsplan i matematikk 2. klasse

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i regning

Årsplan i matematikk for 10. trinn

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

Navn Jeg kan regne - 4 MÅL læreplanen MAT 1-4 Modul 1: Brøk Å dele i like deler bruke enkle brøkar i praktiske samanhengar 1.01.

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Kjennetegn på hva? Om «kjennetegn på måloppnåelse» i matematikk

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

Transkript:

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Intensjoner med den nye læreplanen 1. Større handlingsrom for lærerne: Organisering, metoder, arbeidsmåter overlates til lærestedene 2. Tydelige kompetansemål: Mindre detaljerte planer, mer vekt på sentrale sider 3. Styrke grunnleggende ferdigheter: Skal integreres i alle fag, på det enkelte fags premisser 6-Jun-06 6-Jun-06 2 Kompetansemål, tydelighet Både utvikle og bruke metoder Skal ikke elevene lenger kunne standardalgoritmene? 435 : 3 = 145 3 13 12 0 435 : 3 = 300 100 135 120 40 5 0 145 6-Jun-06 3 Kompetansemål, tydelighet analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper 6-Jun-06 4 1

Kompetansemålene i læreplanene 2006 innbefatter: 1. Ferdigheter (Symbol- og formalismekompetanse, matematiske representasjoner) 2. Forståelse (Matematisk resonnement og tankegang, kommunikasjon) 3. Anvendelse. (Matematisk problemløsning og modellering) En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene Alle disse momentene hører innunder det vi kan kalle grunnleggende ferdigheter i matematikk 1. står for reproduksjon 2. og 3. står for produksjon 6-Jun-06 5 6-Jun-06 6 Hvordan arbeide for å nå kompetansemålene? - gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre (etter 4.trinn) - analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper (etter 7.trinn) - Retningslinjer for undervisningen: 1. Arbeide både praktisk og teoretisk 2. Veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening 3. Gi tilpasset opplæring 4. Styrke matematisk kommunikasjon og den matematiske samtalen Begrepslære, argumentasjon, refleksjon Uttrykke seg på varierte måter 6-Jun-06 7 6-Jun-06 8 2

Arbeide både praktisk og teoretisk I dette ligger også at en ønsker å stimulere til matematisk tenking og kreativitet, og vise at matematikk er et levende emne som oppstår gjennom menneskelig aktivitet. Matematikk med meining Ved å bruke kjente situasjoner, vil elevene gå inn i arbeidet med egen forståelse. De vil kunne bruke egen fornuft, og gjerne utarbeide egne algoritmer. Ein forutsetning for dette er at de har god forståelse av den situasjonen arbeidet springer ut av. De vil da kunne reflektere over og skape fornuft ut fra de erfaringene de gjør. 6-Jun-06 9 6-Jun-06 10 Veksle mellom aktiviteter og Vi kan ha uteskole på onsdag og der kan vi lære dem om måling og andre viktige matematiske emner. På torsdag må vi ha ferdighetstrening, så da skal elevene A) arbeide med subtraksjon av tosifra tall med veksling av tier. Vi har gjort klar to kopier der de skal få trene mye på dette. B) arbeide med IOP/arbeidsplan og læreboka. Er det noen grunn til bekymring? Resultater fra TIMSS: Aktiviteter gir dårligere læringsutbytte Begge dagene kan være bortkastet Den ene støtter ikke den andre Dessuten kan selve aktivitetene har variabel kvalitet Konklusjon: Det faglige fokuset blir svakt, utydelig 6-Jun-06 11 6-Jun-06 12 3

Veksle mellom aktiviteter og Brobygging mellom praktisk og teoretisk arbeid i matematikk 6-Jun-06 6-Jun-06 14 Veksle mellom aktiviteter og Aktivitetene legger grunnen for det teoretiske arbeidet 6-Jun-06 6-Jun-06 16 4

Utnytte barns trang til å utforske Refleksjon og etterarbeid Vi må synliggjøre matematikken i aktivitetene, og få elevene til å reflektere over hva de har gjort. Elevene må få presentere løsningene sine for hverandre, og må sette fokus på fremgangsmåtene. På denne måten kan en løfte fokus bort fra de praktiske situasjonene, mot løsningsmetodene og det matematiske innholdet. Elevene må få arbeide med nyvunnet kunnskap i varierte oppgaver og nye situasjoner. 6-Jun-06 17 6-Jun-06 18 Hvilke utfordringer gir dette lærerne? tolke og presisere kompetansemålene holde faglig fokus og riktig progresjon skape den gode matematiske samtalen finne gode aktiviteter utenfor boka bidra som brobygger ved å holde faglig fokus mellom ulike aktiviteter og ferdighetstrening tilpasse undervisningen - og ha tid til alt dette! 6-Jun-06 19 5