Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.04.2015 26499/2015 2015/2157 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 Bystyret 07.05.2015 KOSTRA analyse 2014. Forslag til innstilling 1. KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering. Sammendrag For egen kommune er det vesentlig over tid at tjenestetilbudet i kommunen er tilpasset inntektene. Kommunen kan ikke over tid ha høyere driftsutgifter enn det inntektene gir grunnlag for. En KOSTRA- analyse vil kunne være en del av beslutningsgrunnlaget for å legge til rette for en sunn økonomisk drift og et tjenestetilbud tilpasset inntektene. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene ca 15. mars og reviderte tall ca 15. juni. Tallene rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentes også fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallene i denne analysen bygger på 2014 tall tilgjengelig etter 15. mars 2015. Hva er KOSTRA? KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstagere. KOSTRA som system er nå veletablert, og det finnes for de fleste områder nøkkeltall historikk for flere år tilbake. Dette gjør at man også har et grunnlag for å følge utviklingen over tid. Det er ikke slik at de flinke kommuner bruker mindre og de mindre flinke kommunene bruker mere ressurser. Et nøkkeltall beregnet på grunnlagav KOSTRA - data forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til de en sammenligner seg med ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er et utgangspunkt for å finne ut om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere ressursene på en annen måte. En grundig analyse av KOSTRA tallene kan være med på å tydeliggjøre hvilke tjenesteområder kommunen bør ha mere fokus på enn andre områder og synliggjøre handlingsrommet for driftstilpasninger. Side485
Sammenligning Når en skal gjennomføre en KOSTRA-analyse er valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det vil ikke være noe problem å finne frem til kommuner som er «dårligere» eller «bedre» enn egen kommune. For at en KOSTRA- analyse skal være anvendelig, blir det derfor viktig å finne frem til kommuner som har de samme driftsutfordringene og tilsvarende rammebetingelser som egen kommune. Sammenligningen blir da reell og det blir tydeligere i forhold til hvor drift av egen kommune kan forbedres eller er god nok. SSB sorterer kommuner i ulike kommunegrupper. Dette ble gjort i 2008. Dette er en stund siden slik at denne inndeling oppfattes som lite oppdatert. For å finne frem til reelle sammenligningskommuner er det gjort en egen betraktning for å finne frem til de kommunene som har de samme driftsutfordringene som egen kommune. I den vurderingen benytter en flere indikatorer som bl.a. omfatter inntekter, utgifter og befolkning. Disse vektes ulikt. Beregning av handlingsrommet Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle populasjon til Bodø kommune for å få frem alternativt driftsnivå. Det er vesentlig å vurdere enhetskostnadene i forhold til brukergruppen. F.eks barnehage kostnader sees i forhold til aldersgruppen 0-5 år. En kan ikke fordele kostander pr innbygger da innbyggertallet vil å ulik sammensetning i alle kommuner, og beregning vil da bli feilaktig. Kultur derimot er rettet mot hele befolkning, slik at da blir det riktigere å se kostnadene i forhold til alle innbyggere. Beregning av handlingsrommet i denne analysen fokuser på de største driftsområdene. Eiendomsforvaltning utgjør en mindre del av kommunebudsjettet, men det er ikke vurdert i denne oversikten utover det som inngår det enkelte område. VA er heller ikke vurdert siden er et selvkost område som er finansiert gjennom egne avgifter. Andre mindre områder er også utelatt. Konklusjon og anbefaling Tabell 3 Oppsummering alternativ driftsnivå for Bodø kommune (mill kroner) Handlingsrommet - alternativt kostnadsnivå Referansegruppe 1504 0231 1902 0906 0106 1106 0602 0706 Netto driftsutg pr område Ålesund Skedsmo Tromsø Arendal Fredrikstad Haugesund Drammen Sandefjord Kostragr 13 Adm. og politisk styring Alle innb 38,0-6,2 49,3 50,7 29,5 30,4 41,8 51,6 27,6 Barnehage (kommunale) 1-5 år -51,4 4,6-54,4-31,7 26,1-33,2 22,2-24,0-8,4 Grunnskoleopplæring 6-15 år 19,3 57,6 14,4 56,5 9,5-4,5 29,9 5,8 18,1 Pleie og omsorg Mottagere -66,7 19,1-131,8 34,6 - -89,9 91,4 25,5-75,9 Kommunehelse Alle innb 25,9 17,2 23,4 25,0 7,6 20,7 14,1 21,6 14,6 NAV/Sosialtjenesten 20-66 år 27,7 0,2 14,3-16,1-11,7-7,0-1,7-10,8 1,1 Rusomsorg 20-66 år 12,7 24,6 5,2 19,0 12,4-0,2-0,6 23,5 16,4 Barnevernstjenesten 0-17 år -28,3-9,1-40,4-1,4-25,3-30,1-45,7 9,1-17,4 Kultur Alle innb 36,6 9,3-0,9 27,8 22,3-6,0-0,6 21,2 10,1 Kirke Alle innb -2,9 14,8 9,5 0,4 4,0 3,6 5,1 5,0 3,8 Samferdsel Alle innb 33,1-6,3 3,8 19,5 16,1 26,7-13,4 19,4 10,8 Sum 44,0 125,9-107,5 184,1 90,4-89,6 142,4 147,7 0,7 Mangelfulle tall for Fredrikstad kommune innen pleie og omsorg Pluss viser at sammenligningskommunen har et lavere kostnadsnivå enn Bodø kommune - og motsatt. Oppsummert i tabell 3 viser at driftsnivået til Bodø kommune er høyt på flere områder i forhold til andre sammenligningskommuner og gruppe 13. Dette er egentlig helt greit dersom kommunen har tilstrekkelig med inntekter og midler til å opprettholde et slikt driftsnivå. Netto driftsresultat for Bodø kommune i 2014 viser et for høyt utgiftsnivå i forhold til inntektene. Driften må tilpasses Side486
ytterligere i Bodø kommune for å imøtekomme økonomiplanen 2015-2019, og KOSTRA-analysen gir en indikasjon på hvor det er et potensiale for tilpasninger. Tabell 3 gir en god indikasjon på handlingsrommet til Bodø kommune og at det kan være mulig å gjennomføre driftspasninger når en sammenligninger med andre kommuner. Det er områdene barnehage og barnevernstjenesten som har minst potensialt for driftsreduksjoner, mens det er grunnskole, kommunehelse, rusomsorg, kultur og administrasjon/politikk som har størst potensialet for driftstilpasninger. Når det gjelder område pleie og omsorg er tallene mere sammensatt. Tallene tyder på en kostbar institusjonsdrift i Bodø kommune. Videre at det er mange brukere under 66 år både innenfor institusjon og hjemmetjenesten. Lave utgifter til hjemmetjenesten og høye driftsutgifter til institusjon tyder på at tjenesten innenfor pleie og omsorg over tid er planlagt feil sett i forhold til LEON prinsippet som innebærer at behandling og tjenestetilpasning skal skje på Laveste Effektive Omsorgsnivå. Saksbehandler: Gunnar Sveen/Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Kornelija Rasic Konst. kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 KOSTRA analyse 2014. Utrykte vedlegg: Ingen Side487
PS 15/ Bodø kommune KOSTRA analyse 2014 Basert på ikke reviderte tall for 2014 publisert 16. mars 2015. 1 Side488
Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode/Bakteppe... 4 2.1 Valg av sammenligningskommuner... 4 2.2 Beregning av handlingsrommet... 6 2.3 Sammenhengen mellom utgifter og inntekter... 7 2.4 Nøkkeltall regnskap Bodø kommune 2014... 7 3.0 Befolkning... 9 4.0 KOSTRA analysen... 9 4.1 Prioriteringer... 9 4.2 Finansielle nøkkeltall... 10 4.3 Administrativ og politisk styring... 11 4.4 Barnehage... 12 4.5 Grunnskoleopplæring... 14 4.6 Kommunehelse... 16 4.7 Pleie og omsorg... 17 4.7.1 Institusjon... 19 4.7.2 Hjemmetjenesten... 21 4.8 Sosialtjenesten... 22 4.9 Barnevern... 25 4.10 Kultur... 27 4.11 Kirke... 28 4.12 Samferdsel... 29 5.0 Handlingsrommet... 31 Vedlegg... 32 Vedlegg 1 Befolkningsdata... 32 Vedlegg 2 Nøkkeltall finans... 33 Vedlegg 3 Nøkkeltall administrasjon og styring... 34 Vedlegg 4 Nøkkeltall barnehage... 35 Vedlegg 5 Nøkkeltall grunnskoleopplæring... 36 Vedlegg 6 Nøkkeltall kommunehelse... 37 Vedlegg 7 Nøkkeltall pleie- og omsorg... 38 Vedlegg 8 Nøkkeltall sosialtjenesten... 39 Vedlegg 9 Nøkkeltall barnevern... 40 Vedlegg 10 Nøkkeltall kultur... 41 Vedlegg 11 Nøkkeltall kirke... 42 Vedlegg 12 Nøkkeltall samferdsel... 43 Vedlegg 13 Beregning vekting sammenligningskommuner... 44 Vedlegg 14 Kommunegruppe 13... 45 Vedlegg 15 Sammenligningskommuner nøkkelplassering i kommunegruppe 13... 46 Vedlegg 16 Beregning av utgiftsindeksen til Bodø kommunen... 47 Vedlegg 17 Helse- og omsorgstrappa... 48 2 Side489
1.0 Innledning For egen kommune er det vesentlig over tid at tjenestetilbudet i kommunen er tilpasset inntektene. Kommunen kan ikke over tid ha høyere driftsutgifter enn det inntektene gir grunnlag for. En KOSTRA- analyse vil kunne være en del av beslutningsgrunnlaget for å legge til rette for en sunn økonomisk drift og et tjenestetilbud tilpasset inntektene. Hva er KOSTRA? KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstagere. KOSTRA som system er nå veletablert, og det finnes for de fleste områder nøkkeltall historikk for flere år tilbake. Dette gjør at man også har et grunnlag for å følge utviklingen over tid. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene ca 15. mars og reviderte tall ca 15. juni. Tallene rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentes også fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallene i denne analysen bygger på 2014 tall tilgjengelig etter 15. mars 2015. I KOSTRA er det utviklet en del sentrale nøkkeltall som både staten og kommunene selv fokuserer på. Nøkkeltallene er inndelt i noen hovedgrupper: Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader Det er ikke slik at de flinke kommuner bruker mindre og de mindre flinke kommunene bruker mere ressurser. Et nøkkeltall beregnet på grunnlag av KOSTRA - data forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til de en sammenligner seg med ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er et utgangspunkt for å finne ut om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere ressursene på en annen måte. En grundig analyse av KOSTRA tallene kan være med på å tydeliggjøre hvilke tjenesteområder kommunen bør ha mere fokus på enn andre områder og synliggjøre handlingsrommet for driftstilpasninger. Er kommunen i en utfordrende økonomisk situasjon er en nødt til å sette i gang driftstilpasninger for å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter, samt at det kan være behov for å endre på prioriteringene. I denne analysen legges det vekt på produktivitet og enhetskostnader for å synliggjøre potensialet for endringer. Sammenligning Når en skal gjennomføre en KOSTRA-analyse er valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det vil ikke være noe problem å finne frem til kommuner som er «dårligere» eller «bedre» enn egen kommune. For at en KOSTRA- analyse skal være anvendelig, blir det derfor viktig å finne frem til kommuner som har de samme driftsutfordringene og tilsvarende rammebetingelser som egen kommune. Sammenligningen blir da reell og det blir tydeligere i forhold til hvor drift av egen kommune kan forbedres eller er god nok. Utvikling og endringene i egen kommune må også tillegges vekt. 3 Side490
SSB sorterer kommuner i ulike kommunegrupper. Dette ble gjort i 2008. Dette er en stund siden slik at denne inndeling oppfattes som lite oppdatert. For å finne frem til reelle sammenligningskommuner er det gjort en egen betraktning for å finne frem til de kommunene som har de samme driftsutfordringene som egen kommune. I den vurderingen benytter en flere indikatorer som bl.a. omfatter inntekter, utgifter og befolkning. Disse vektes ulikt. Hva kan KOSTRA-analysen gi svar på? Når man går igjennom KOSTRA-tall vil man oppleve at det reises mange spørsmål som ikke nødvendigvis kan besvares. Her ligger på mange måter både styrkene og svakheten ved KOSTRA-nøkkeltall de er gode som grunnlag for overordnede refleksjoner og analyser, men for å finne svar på enkelt områder må detaljerte undersøkelser gjøres. Ulike oversikter viser med all tydelighet at inntekter er den største kostnadsdriveren til en kommune. En kommune skal ikke generere et overskudd og tjene penger som en bedrift. Større inntekter vil nødvendigvis ikke fører til et større overskudd, men til høyere utgifter. Alle midler disponeres for å gi et best mulig tjenestetilbud i kommunen. Det er viktig å understreke at spørsmålet er ikke hvor mye det koster spørsmålet er hvor mye har en råd til. Kommune må over tid tilpasse driftsutgiftene til driftsinntektene. En KOSTRA-analysen gir en god indikasjon på hvor det er et potensiale for forbedringer dersom kommunen har behov for å tilpasse utgiftene til inntekten. Skal en gjøre dypdykk eller mer detaljerte undersøkelser er det likevel viktig at de store talls lov bør gjelde i sammenligninger. En kjenner til en viss grad til forutsetninger og særegenheter ved egen kommune, men en har ikke samme detaljkunnskap om andre kommuner. Selv om tallgrunnlaget er blitt bedre og grunnlaget oppfattes som bra, er det fortsatt utfordringer som gjør at tallene bør brukes med forsiktighet. KOSTRA-tall kan ikke brukes som beslutningsgrunnlag alene. Et godt råd er derfor alltid å bruke statistikk med sunn fornuft, ved at man ser etter tendenser og ikke leter etter absolutte svar. Likedan er det viktig å også se på egen kommune over tid, da man muligens kan ha de samme feilkilder og dermed et bedre sammenligningsgrunnlag. Analyser basert på KOSTRA gir ikke absolutte svar, men er viktig for å kunne stille spørsmålene: Er dette en kjent og ønsket utvikling? Har kommunen noe å lære? Er det et potensiale for endring? 2.0 Metode/Bakteppe 2.1 Valg av sammenligningskommuner Ved gjennomføring av en KOSTRA-analyse blir valget av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Bodø kommune er sortert i kommunegruppe 13. Dette er en stor kommunegruppe med totalt 1,8 millioner av Norges befolkning. Kommunegruppe 13 omfatter kommuner med relativt høye og variable inntekter. Utgiften blir dermed tilsvarende høye, siden det er en kjent sak at den største kostnadsdriveren i en kommune er inntektene. Lokaldemokratiet fungerer slik at en bruker det en har av inntekter for at innbyggerne skal få et best mulig tjenestetilbud. Til tross for noe spredning i inntektsnivået, utgiftsnivå og befolkningsgrunnlag i kommunegruppe 13, samt at inndelingen i kommunegrupper er av gammel dato, er dette en stor kommunegruppe som kan brukes som sammenligningsgrunnlag. 4 Side491
For å finne frem til andre reelle sammenligningskommuner er det gjort en egen betraktning. Hovedkriteriet for å finne frem til relevante sammenligningskommuner er antall innbyggere. Begrunnelsen for det er at kommunens hovedoppgave er å tilby et best mulig tjenestetilbud til befolkning, slik at både kommunestyret og administrasjon må forholde seg til befolkningsmengde som en vesentlig styringsparameter. Antall innbyggere er også et av hovedkriteriene for tildeling av rammemidler fra staten. Hovedutvalget er dermed gjort ut i fra antall innbyggere og omfatter de 50 kommunene som er nærmest i størrelse målt i antall innbyggere. Det legges vekt på finne sammenligningskommuner som har tilsvarende driftsutfordringer som egen kommune, slik at en kan få bedre vurderinger rundet potensielle forbedringsområder. Neste trinn for å finne gode sammenligningskommuner innenfor hovedutvalget. Det gjelder å finne frem til de kommunene som har de samme utfordringene som Bodø kommune. I den vurderingen benytter en flere indikatorer som er beskrevet i tabell 1. Indikatorene vektes også ulikt. Tabell 1 Indikatorer for beregning av utvalg (sammenligningskommuner) Objektive kriterier Vekting Forklaring Antall innbyggere Alle innbyggere - menn og kvinner. Dette er et hovedkriterie og bestemmer hovedutvalget. De 50 nærmeste kommunene til Bodø i innbyggertall er hovedutvalget Utvikling ant innbyggere Utgiftsindeksen Andel innbyggere 0-16 år Andel innbyggere 67-79år Andel innbyggere over 80 år Inntekt pr innbygger Reisetid 5 % Ser på endringen i antall innbyggere over fire år. Store endringer krever sannsynligvis mer av kommunen enn mindre endringer 20 % Utgifteindeksen er beregnet av SSB og er grunnlaget for beregning av rammetilskuddet. Består av 29 ulike variabler og forskjellig vekting. 10 % Antall innbyggere 0-16 år mottar kommunale tjenster til barnehage og grunnskole. Dette er en gruppe som er mottagere for en vesentlig tjenesteproduksjon fra kommunen. Andelen beregnes i forhold til antall innbyggere totalt. Kriteriet forsterker utgiftsindeksen 10 % Antall innbyggere mellom 67-79 år mottar kommunale omsorgstjenster til hjemmetjenesten og institusjon. Dette er en gruppe som er mottagere for en vesentlig tjeneste- produksjon fra kommunen. Andelen beregnes i forhold til antall innbyggere totalt.kriteriet forsterker utgiftsindeksen 10 % Antall innbyggere over 80 år mottar kommunale omsorgstjenster til hjemmetjenesten og institusjon. Dette er en gruppe som er mottagere for en vesentlig tjenesteproduksjon fra kommunen. Andelen beregnes i forhold til antall innbyggere totalt. Kriteriet forsterker utgiftsindeksen 40 % Inntekt pr innbygger er beregnet utfra kommunens brutto driftsinntekter. Det er en kjent sak at alle kommuner bruker opp alle sine tilgjengelige midler til tjeneste produksjon - uansett inntektsnivå. Inntektene er den største kostnadsdriveren i alle kommuner. 5 % Avstander kan bety noe for hvordan kommunen drives. Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter=(total reisetid til kommunesenteret for alle innbyggere/antall innbyggere). Teller=Reisetid i minutter til kommunesenteret for alle innbygger Nevner=Folkemengde i alt. 100 % Alle indikatorene sorteres i forhold til avvik fra egen kommunen. Den kommunen som er mest lik får 1 poeng og den som er minst lik for 49 poeng. Disse poengene vektes i forhold til hva som oppfattes viktig og mindre viktig. Utgiftsindeksen og inntektsnivået tillegges størst vekt. Summen av poengene angir hvilke kommune som er mest lik Bodø kommune og dermed de beste kommunene å sammenligne med siden de har tilnærmet de samme driftsutfordringene som Bodø kommune. Resultatet av denne beregning fremkommer i tabellen under og i vedlegg 13. 5 Side492
Tabell 2 Sammenligningskommuner og verdier pr parameter Netto D.R % av brutto Netto DR % av netto Netto lånegjelde i % av Nr K_nr kommune Innb 2014 driftsinntekter driftsinntekter brutto driftsinntekter 1 1804 Bodø 50185-1,01 % -1,42 % 92,53 % 2 1504 Ålesund 46316-1,91 % -2,79 % 102,65 % 3 231 Skedsmo 51725 4,67 % 6,68 % 67,53 % 4 1902 Tromsø 72681-1,43 % -2,06 % 99,61 % 5 906 Arendal 44219-1,85 % -2,66 % 109,29 % 6 106 Fredrikstad 78159 2,62 % 3,66 % 91,96 % 7 1106 Haugesund 36538-2,75 % -3,70 % 68,47 % 8 602 Drammen 67016 2,80 % 3,90 % 147,97 % 9 702 Sandefjord 45281 5,47 % 7,20 % 23,58 % 10 Kommunegr 13 Har valgt å sette grensen ved 10 sammenlignings kommuner, da det vil gi et tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag. Det legges vekt på god geografisk spredning i sammenligningskommunene. Kommunene Lørenskog og Oppegård er tatt ut av utvalget siden de er nabo kommuner til Skedsmo kommune som er med i utvalget. Likeledes er Sola kommune ikke med i utvalget, da kommunen lå noe lavt på antall innbyggere sammenlignet med Haugesund fra samme område. Sola kommune er også nabo kommune til Stavanger og kan dermed gi kommunen andre utfordringen som gjør dette til en dårlig sammenligningskommune. Det er kun en kommune fra egen landsdel, øvrige byer i Nord-Norge kan ikke benyttes som sammenligningskommune da de er for små. Sandefjord kommune er ikke en sammenligningskommune når en legger denne fremgangsmåten til grunn. Til tross for det benyttes Sandefjord kommune som en sammenligningskommune siden det er en veldrevet kommune som vi har sammenlignet oss med tidligere. Sannsynlig vil sammenligning med Sandefjord vise et ytterpunkt. Landet (uten Oslo) og Nordland benyttes ikke som sammenligning da begge grupper består av for mange små kommuner med svært ulike forutsetninger. 2.2 Beregning av handlingsrommet Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle populasjon til Bodø kommune for å få frem alternativt driftsnivå. Det er vesentlig å vurdere enhetskostnadene i forhold til brukergruppen. F.eks barnehage kostnader sees i forhold til aldersgruppen 0-5 år. En kan ikke fordele kostander pr innbygger da innbyggertallet vil ha ulik sammensetning i alle kommuner, og beregningen vil da bli feilaktig. Kultur derimot er rettet mot hele befolkning, slik at da blir det riktig å se kostnadene i forhold til alle innbyggere. Beregning av handlingsrommet i denne analysen fokuser på de største driftsområdene. Eiendomsforvaltning utgjør en mindre del av kommunebudsjettet, men det er ikke vurdert i denne oversikten utover det som inngår det enkelte område. VA er heller ikke vurdert siden er et selvkost område som er finansiert gjennom egne avgifter. Andre mindre områder er også utelatt. 6 Side493
2.3 Sammenhengen mellom utgifter og inntekter Figur 1 Sammenheng mellom inntekter og utgifter for sammenligningskommuner Figuren viser tydelig at inntektene er den største kostnadsdriveren til en kommune. Alle midler disponeres for å gi et best mulig tjenestetilbud i kommunen. Det er viktig å understreke at spørsmålet er ikke hvor mye det koster spørsmålet er hvor mye har en råd til. Alle kommuner må over tid tilpasse seg inntektene. For Bodø kommune er forhold til brutto utgifter positivt ved at utgiftene er lavere enn inntektene. Det kan analyseres nærmere for å vurdere økonomisk sunnhet. Figur 2 Fordeling inntekter i Bodø kommune Bodø kommune mottok i 2014 ca 68% av inntektene fra staten gjennom såkalte frie inntekter. Frie inntekter er skatt på inntekt og formue og statlige rammeoverføring. Eiendomsskatt og brukerbetalinger er inntekter kommunen påvirker selv. 2.4 Nøkkeltall regnskap Bodø kommune 2014 Regnskapsskjema «Økonomisk oversikt Drift» viser både kommunens mer- og mindreforbruk (offisielt årsresultat) samt «Netto driftsresultat». Staten anbefaler et forhold mellom netto driftsresultat og bruttodriftsinntekter på 1,7 % (tidligere anbefaling var 3 %) for å sikre kommunene nødvendig handlefrihet på sikt. For 2014 er det forholdet for Bodø kommune -1,23%. Negativt resultat og utvikling senere år understøtter behovet for omstilling og å redusere kommunens aktivitetsnivå. Bodø kommune har et meget ekspansivt 7 Side494
investeringsprogram på opp mot 1,9 mrd kr neste 4 årsperiode. I tillegg har kommunen gjennom strategisk samfunnsplan et mål om å nå 70.000 innbyggere innen 2030. Dette vil naturlig nok kreve store investeringer også i tiden fremover. Mål og investeringsportefølje krever at Bodø kommune er i stand til å nærme seg statens anbefaling om 1,7 % positivt resultat i løpet av kort tid for å sikre økonomisk handlefrihet fremover. Figur 3 Korrigert netto driftsresultat 2% 1% 0% -1% -2% -3% -4% -5% Bodø kommune, korrigert netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-0,50% -1,00% -1,10% -1,23% -4,00% 1,10% 0,40% Anbefalt nivå Netto driftsresultat i % korrigert for investeringsmomskomp Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser har økt med 337,9 mill kr fra 2013 til 2014. Dette skyldes i all hovedsak økt låneopptak som for 2014 ble på 594,3 mill kr. Til sammenligning utgjør betalte avdrag for 2014 222,7 mill kr. Så lenge betalte avdrag er lavere enn låneopptak vil kommunens gjeld øke. Staten anbefaler at kommunens samlende gjeld ikke overstiger 50 % av brutto driftsinntekter. Ved avslutning av 2014 er dette nøkkeltall for Bodø på 109,3 % jf. diagrammet under. Hvis kommunen ønsker å bedre den økonomiske handlefriheten i tråd med statens anbefalinger må det fremtidige investeringsnivået dempes, alternativt må driften effektiviseres eller tilpasses for ha midler til renter og avdrag. Figur 4 Utvikling langsiktig gjeld 8 Side495
3.0 Befolkning Figur 5a Befolkning og sammensetningen sammenligningskommuner Figuren viser befolkningssammensetningen i sammenligningskommunene Utvalgsmetoden tilsier at befolkningsmengde og sammensetning er relativt likt. Figur 5b Befolkning og sammensetningen sammenligningskommuner I figur 5b ser vi alle sammenligningskommunene samlet. Her kommer det tydelig fram at for eksempel andelen 0-15 år er meget likt mellom kommunen, noe større forskjeller på 67 år + og 80 år +. I utvelgelsen er det også lagt ekstra vekt på alderskriteriene, så helt uventet var dette ikke. Se vedlegg 1 for flere befolkningstall. 4.0 KOSTRA analysen 4.1 Prioriteringer Sammenligninger med andre kommuner viser ulike prioriteringer og det er slik lokaldemokratiet fungerer. For egen kommune er det vesentlig at tjenestetilbudet i kommunen over tid er tilpasset inntektene og behovet til kommunen. 9 Side496
Figur 6a Prioriteringer i Bodø kommune Som i alle kommuner er det barnehage, grunnskoleopplæring og pleie/omsorg som er de store tjenesteområdene. For Bodø kommune utgjorde disse tjenesteområdene i 2014 66,8% av ressursbruken. Økonomisk handlefrihet vil i stor grad være bestemt av drifts- og bevilgningskvaliteten til de tre stor tjenesteområdene. Se vedlegg 2 for flere detaljer knyttet til prioriteringer. 4.2 Finansielle nøkkeltall Figur 6b Finansielle nøkkeltall for sammenligningskommuner Figuren viser at Bodø kommune har et netto lånegjeld på gjennomsnittet i forhold til de fleste av sammenligningskommunene og kommunegruppe 13, Sandefjord kommune skiller seg klart ut på dette området. I 2014 betalte Sandefjord kommune rundt 31 mill kr i renter og avdrag i 2014, til sammenligning betalte Bodø kommune 312 mill kr og Drammen 150 mill kr. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Av figur 6b ligger Bodø kommune noe under Haugesund, Sandefjord og gruppe 13. Det er mange forhold som slår inn i beregningen for frie inntekter. Befolkningssammensetningen, samt andre objektive kriterier som antall døde, fattige, utdanningsnivå i kommunen m.m. På skattesiden slår også skattenivået i kommunene ut på forskjellig vis. Teoretisk beregnet ville Bodø kommune hatt 20 mill kr mer i skatt- og rammetilskudd hvis kommune hadde hatt samme nivå på frie inntekter per innbygger som Sandefjord kommune. 10 Side497
Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Det vi ser av figur 6 er at det er kun Skedsmo kommune og til dels Sandefjord kommune som har frie inntekter som er høyere enn netto driftsutgiftene. Teoretisk beregnet skulle Bodø kommune hatt økt de frie inntektene/redusert netto driftsutgiftene med rundt 73 mill kr hvis kommunen skulle hatt samme positive avvik som Skedsmo kommune. Se vedlegg 2 for flere finansielle nøkkeltall. 4.3 Administrativ og politisk styring Figur 7 Brutto driftsutgifter administrasjon og styring F100, 110, 120, 121 og 130 I følge disse tallene har Bodø kommune høyere utgifter til administrasjon og styring enn de fleste sammenligningskommunene, men litt lavere enn Skedsmo kommune. Bodø har også høyere utgifter til politisk styring enn de fleste sammenligningskommunene bortsett fra Tromsø kommune. Forøvrig er det stor spredning av denne type kostnader i KOSTRA, slik at det kan tyde på ulik praksis når denne type kostnader fordeles. Figur 8 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring F100, 110, 120, 121 og 130 For å ta bort eventuelle tilskuddsmidler som også er kontert på administrasjon/styring, 11 Side498
fokuseres det på lønnsutgifter i den videre sammenligningen av utgifter til administrasjon og styring. Det er fremdeles en viss spredning i det registrerte driftsnivået på administrasjon og styring blant sammenligningskommuner, hvor Bodø kommune sammen med Skedsmo ligger høyest av sammenligningskommunene. Sett i forhold til gjennomsnittet for sammenligningskommunene er muligheten for å redusere driftsnivået på dette området fortsatt til stede. Potensialt fremkommer i figur 9 når en legger til grunn driftsnivået til de andre sammenligningskommunene. Bodø kommune har fått redusert administrasjonskostnadene fra 4 478 kr per innbygger i 2012 til 4 021 kr per innbyggere i 2014. Figur 9 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til administrasjon og styring Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Positive søyler (positivt avvik) viser at det kan være et potensiale for mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune dersom en legger driftsnivået til sammenligningskommunen til grunn. Forutsetter lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figur 9 viser stor spredning i driftsnivået til sammenligningskommunene. Se vedlegg 3 for flere nøkkeltall innen administrasjon og styring. 4.4 Barnehage Figur 10 Produktivitet i kommunale barnehager 12 Side499
God økonomisk produktivitet fremkommer som flest mulig oppholdstimer per årsverk. Figuren viser at produktiviteten Bodø kommune er god, men den kunne vært bedre. Både Fredrikstad, Drammen og Sandefjord har bedre produktivitet enn Bodø kommune. Disse kommunene har en bemanningsnorm på mere enn 6,4 barn pr voksen. Bodø kommune har en bemanningsnorm på 6,2 barn pr voksen, som er det samme som snittet i kommunegruppe 13. Bodø kommune har vedtatt en bemanningsnorm på 6,5 barn per voksen. På grunn av lavt barnetall på høsten, samt overtallighet ble ikke dette oppfylt. Det forventes at vedtatt bemanningsnorm i Bodø kommune er etablert i 2015. Figur 11 Netto driftsutgifter i kommunale barnehager Figuren viser at kostnadene til drift av de kommunale barnehagene er lavere enn i forhold til sammenligningskommunene, bortsett fra Fredrikstad og Drammen om ligger enda lavere. Det kommunale driftsnivået er også grunnlaget for beregning av driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kostnaden til kommunal barnehagedrift i Bodø kommune går opp når en ser på 2014 i forhold til 2013, noe som forklares med økte pensjonskostnader og lavt barnetall på høsten. Figur 12 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til barnehage Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figuren viser store variasjoner mellom kommunene, men også at det et 13 Side500
potensiale for ytterligere kostnadsreduksjoner sammenlignet med Fredrikstad og Drammen. Denne reduksjonen kan bli ytterligere forsterket gjennom lavere overføringer til de ikke kommunale barnehagene. Figur 12 viser god produktivitet i Bodø kommune i forhold til kommunegruppe 13 og flertallet av sammenligningskommunene. Se vedlegg 4 for flere nøkkeltall barnehage. 4.5 Grunnskoleopplæring Figur 13 Produktivitet i grunnskoleopplæring Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestede fag- og timefordeling, mens lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Dette inkluderer også tildelte timer til spesialundervisning, samisk, tospråklig fagopplæring, norsk som andrespråk og tegnspråk. Indikatorene er således et valid mål på lærertetthet, slik at lave tall i figuren viser en høy lærertetthet. Gruppestørrelse viser at lærertettheten i Bodø kommune er den høyeste i forhold til sammenligningskommunene og kommunegruppe 13, noe som medfører høyere driftskostnader i Bodø kommune enn sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Det er ikke sikkert den enkelte lærer vil føle det samme da dette også må sees i sammenheng med tildelte timer til spesialundervisning. Figur 14 Andel spesialundervisning 14 Side501
Ressurser til spesialundervisning inngår beregning av gjennomsnittlig gruppestørrelse. Figuren 14 viser at andelen spesialundervisning i Bodø kommune også ligger lavt i forhold til sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Figur 15 Netto driftsutgifter i grunnskolen Figuren viser at kun Haugesund kommune bruker mere penger på drift av grunnskolen enn Bodø kommune. Sett i forhold til gruppestørrelsen kan det innebære at Haugesund kommune har andre høye driftsutgifter som ikke er lærerlønninger eller så har Bodø kommune andre inntekter som de andre kommunene ikke har. Driftsutgiftene til grunnskolen i Bodø kommune har økt noe fra 2013 til 2014. Figur 16 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til grunnskolen Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figuren over viser at dette potensialet ligger i intervallet 5-60 mill kr avhengig av hvem man sammenligner seg med. Det er kun Haugesund kommune som har et høyere driftsnivå enn Bodø kommune. Se vedlegg 5 for flere nøkkeltall grunnskole. 15 Side502
4.6 Kommunehelse Figur 17 Netto driftsutgifter til kommunehelse Når det gjelder utgifter til kommunehelse ligger Bodø kommune på et høyt nivå i forhold til sammenligningskommunene. Ingen av de andre kommunene er i nærheten av dette kostnadsnivå, nærmest følger Fredrikstad kommune som ligger 152 kr per innbyggere lavere enn Bodø kommune. Figur 18 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til kommunehelse Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figuren over gir et tilnærmet entydig resultat som tilsier at det er et potensiale for redusering av driftsutgiftene innen område kommunehelse. I forhold til gjennomsnittet av kommunegruppe 13 er potensialet for kostnadsreduksjoner på ca 15 mill. kroner. Se vedlegg 6 for flere nøkkeltall kommunehelse. 16 Side503
4.7 Pleie og omsorg Figur 19 Andel mottakere i forhold til antall innbyggere Ufullstendig tallmaterialet fra Fredrikstad kommune Figur 19 viser at det er til dels store variasjoner i hvor stor andel av befolkningen som er mottakere av pleie- og omsorgstjenester i de forskjellige kommunene. Fra 3,3 % i Tromsø kommune til 5,2 % i Sandefjord kommune. Bodø kommune ligger ikke spesielt høyt i denne oversikten. Det er stor spredning i brukergruppen som mottar omsorgstjenester som er på flere ulike trinn i omsorgstrappa se vedlegg 17. Fordelingen av mottagerne av omsorgstjenester i omsorgstrappa vil ha betydning for kostnadsnivået i den enkelte kommune. Denne spredning gjør det utfordrende å analysere tallgrunnlaget i KOSTRA. Figur 20 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr mottaker Driftsutgiftene til pleie og omsorg omfatter hjemmetjenesten (inkl miljøtjenesten) og institusjon. Det er en rekke forhold som bestemmer kostnadsnivået for en institusjonsplass og en vedtakstime i hjemmetjenesten. Ut fra figur 20 ligger Drammen kommune og Sandefjord kommune lavest per mottaker, mens Bodø kommune er sånn midt på treet og lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Hjemmetjenester omfatter kostnad pr mottaker for alle deltjenester og alle brukergrupper. Det er dessuten ulikt kartlagt behov hos brukerne og dette påvirker antall timer som vedtas både til den enkelte og hele tjenesten samlet. Videre vil mange ressurskrevende brukere også gi høye kostnader og mange vedtakstimer i uken. Lav dekningsgrad på institusjon kan gi høyere utgifter og flere vedtakstimer i hjemmetjenesten. I tillegg rapporteres utgiftene til en rekke 17 Side504
støttetjenester som personlig brukerstyrt assistent, omsorgslønn, praktisk bistand og hjemmesykepleie. Det finnes forskjellige typer institusjonsplasser med ulike bemanningsbehov og personalkostnader. Effektive og optimale turnusløsninger bestemmer også kostnadsnivået innen institusjonsdriften. Figur 21 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til pleie og omsorg Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med gruppen av mottagere av pleie og omsorgstjenester i Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figuren over gir et variert bilde av potensialet når en ser på gjennomsnittskostnaden per mottaker, der Drammen kommune og Sandefjord kommune skiller seg klart ut i den ene retningen som effektive drivere av pleie og omsorgstjenester, og Tromsø kommune og Haugesund kommune i den andre retningen. Fordelingen av ressurser mellom de ulike trinnene i helse- og omsorgstrappa er avgjørende for optimal utnyttelse av begrensede kommunale ressurser. Forholdet mellom antall institusjonsplasser og hjemmebaserte tjenester er spesielt viktig for optimal bruk av kommunale midler til pleie og omsorg da institusjonsplasser er svært ressurskrevende. Det innebærer at behandling og tjenestetilpassing bør skje på Lavest Effektive Omsorgsnivå (LEON prinsippet). Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Det er av overordnet viktighet at brukere gis tilbud så langt ned i helse- og omsorgstrappa som mulig, og riktig i forhold til behov. Dette er avgjørende for bruken av kommunale ressurser og må analyseres nærmere. Se vedlegg 17 for detaljer om helse- og omsorgstrappa. I Bodø kommune er det over tid et stabilt forhold i fordeling av kostnader mellom hjemmetjenesten og institusjon. I Bodø kommune benyttes den største andelen av driftskostnadene til institusjonsdrift. Det som er påfallende er at stort sett alle andre sammenligningskommuner benytter den største andelen av driftsutgiftene til hjemmetjenesten jfr figur 22. 18 Side505
Figur 22 Fordeling kostnader mellom institusjon og hjemmetjeneste Tallene kan tyde på at Bodø kommune har mange institusjonsplasser eller at institusjonsplassene er svært kostbare. Institusjonsplasser er det mest kostbare en kommune kan drifte. Videre kan tallene indikere at hjemmetjenesten leverer en mindre omfattende omsorgstjeneste enn sammenligningskommunene eller at hjemmetjenesten fordeler sine tjenester på mange brukere. Se vedlegg 8 for nøkkeltall pleie- og omsorg. 4.7.1 Institusjon Figur 23 Netto driftsutgifter til Institusjon pr beboere på institusjon Ut fra figur 22 benytter Bodø kommune over 50 % av netto driftskostnadene til pleie- og omsorgstjenesten til institusjonsdrift. I figur 23 ser man at Bodø kommune ligger i øvre sjiktet når man sammenligner netto driftsutgifter institusjon pr beboer (gjennomsnittskostnaden per bruker) mot de andre kommunene og gruppe 13. Tallet forteller lite om antall brukere. 19 Side506
Figur 24 Andel beboere på institusjon i forhold til antall innbyggere Figuren viser at Bodø kommune ligger i lavere enn mange av sammenligningskommunene når det gjelder antall beboere på institusjon sett i forhold til antall innbyggere i kommunen. Sandefjord kommune har også en lav andel beboere på institusjon. Sett i forhold til at Sandefjord kommune har de høyeste netto driftsutgiftene pr innbygger, innebærer det at de har færre institusjonsplasser for svært pleietrengende brukere. Det vil si at jo færre institusjonsplasser kommune har, desto større er sjansen for høye enhetskostnader. Dette kan også sees i sammenheng med ressursfordeling mellom institusjon og hjemmetjeneste. Sandefjord kommune, i likhet med de fleste av sammenligningskommunene, har større andel av ressursene til hjemmetjenester. For Sandefjord kommune innebærer det få men kostbare institusjons plasser. For Bodø kommune kan tallene indikere at kommunen har relativt mange og dyre institusjonsplasser. Figur 25 Andel beboere på institusjon i alderen under 66 år i forhold til totalt antall beboere Figuren over viser at Bodø kommune skiller seg klart når man ser på unge brukere av institusjon. Bodø kommune har 369 beboere i institusjon, hvorav 54 beboere er i alderen under 67 år. Denne andelen er størst av alle. Det er grunnlag for en nærmere analyse for å vurdere årsaker til at Bodø kommune har en så stor andel yngre beboere på institusjon. I rådmannens forslag til økonomiplan 2015-2018 (side 46) framkommer det at kommunen disponerer 338 institusjonsplasser i 2015. Hva differansen består i er også grunnlag for en nærmere analyse. 20 Side507
4.7.2 Hjemmetjenesten Figur 26 Netto driftsutgifter til hjemmetjenesten pr mottaker av hjemmetjenester Bodø kommune sine gjennomsnittkostnader innenfor hjemmetjenesten ligger under de andre sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. Det er store variasjoner i driftsnivået på hjemmetjenester, og de må også sees i sammenheng driftsnivået på institusjoner. Lave utgifter til hjemmetjenesten og høye driftsutgifter til institusjon tyder på at tjenesten innenfor pleie og omsorg over tid er planlagt feil sett i forhold til LEON prinsippet - se vedlegg 17. Sett i forhold til behovet for mere ressurser til hjemmetjenesten vil en optimalisering av institusjonsdriften være en strategi for å få til en oppfinansiering av hjemmetjenesten i Bodø kommune. Figur 27 Andel mottakere av hjemmetjenester i forhold til antall innbyggere Figur 27 viser at Bodø kommune ligger lavt også når det gjelder andel mottakere av hjemmetjenester i forhold til sammenligningskommunene og gruppen. Til tross for at Bodø kommune har klart laveste nivå i figur 26, ligger både Tromsø kommune og Haugesund kommune lavere enn Bodø kommune når det gjelder andel mottakere. Det kan indikere at Bodø kommune fordeler sine tjenester på mange mottagere. 21 Side508
Figur 28 Andel mottakere av hjemmetjenester i alderen under 66 år Figur 28 viser at Bodø kommune ligger langt over de andre sammenligningskommunene og gruppen når det gjelder å tilby tjenester til gruppen 18-66 år. Dette stiller spørsmål hva slags tjenester mottar denne gruppen? Dette er grunnlag for en nærmere analyse. 4.8 Sosialtjenesten Figur 29 Dekningsgrad sosialhjelpsmottagere 22 Side509
Figur 30 Utbetaling til sosialhjelpsmottagere Figurene over viser at andelen sosialhjelpsmottagere i Bodø kommune ligger midt på treet sammenlignet med utvalget. Antall stønadsmottagere i Bodø kommune er økende, mens gjennomsnittlig utbetaling har stabilisert seg rundt 10 000 kr per måned. Når det gjelder gjennomsnittlig utbetaling ligger den blant de høyeste i sammenligningen, dette fordi det er vedtatt at stønadssatsene i Bodø kommunen skal ligge noe over statens minimumsnivå. Figur 31 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten F281 Netto driftsutgifter til sosialhjelpsmottagere i Bodø kommune har lenge vært økende, men stagnert siste året. Sammenlignet med andre kommuner har Bodø kommune fortsatt høye utgifter til dette. Arendal kommune har de høyeste driftsutgiftene, men de har også den største andelen sosialhjelpsmottagere. 23 Side510
Figur 32 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til sosialhjelp Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figur 32 gir et variert resultat, men i forhold til kommunegruppe 13 er potensialet for en kostnadsreduksjon begrenset til kun 1 mill. kroner. Ålesund kommune har en veldig lav utbetaling pr stønadsmåned, men avviket er så stort at det gir grunnlag å stille spørsmål ved kvaliteten i tallgrunnlaget. Figur 33 Netto driftsutgifter til rusomsorgen F243 Netto driftsutgifter til rusomsorgen i Bodø kommune ligger høyt, og ville med full drift i Hålogalandsgata 131 bli liggende enda høyere. 24 Side511
Figur 34 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til rusomsorgen F243 Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Drammen kommune og Haugesund kommune er på samme driftsnivå som Bodø kommune. Figur 34 gir et veldig klart bilde på at det brukes mye ressurser innenfor rusomsorgen i Bodø kommune, og det før driften av Hålogalandsgata 131 starter opp. Se vedlegg 8 for flere nøkkeltall sosialtjenester. 4.9 Barnevern Det er relativ stor variasjon i andel barn med barnevernstiltak blant sammenligningskommuner og gruppen. Alle av sammenligningskommunene har en større andel enn Bodø kommune. Det er en svak utvikling i reduksjonen avi barnevernstiltak i Bodø kommune fra 2013 til 2014, fra 3,4 % til 3,2 %. Figur 35 Dekningsgrad barnevernstiltak 25 Side512
Figur 36 Netto driftsutgifter til barnevern Det er en god sammenheng mellom antall barn med barnevernstiltak og netto driftsutgifter til dette området. Figur 37 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til barnevern Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Med unntak av Sandefjord kommune gir figuren 37 et entydig resultat, som også henger godt sammen med omfanget av barnevernstiltak. Det kan se ut som barnevernet i Bodø kommune har driftet godt i 2014 sammenlignet med de andre kommuner. Se vedlegg 8 for flere nøkkeltall barnevern. 26 Side513
4.10 Kultur Figur 38 Netto driftsutgifter til kultursektoren Det er en tendens at kommuner med høye inntekter prioriterer bevilgninger til kultur. Vi ser dette på tallene for Ålesund kommune som har en stram økonomi, og som i den senere tid har måttet omprioritere ressursbruken. Tallene viser at kultur prioriteres i Bodø kommune i forhold til øvrige sammenligningskommunene og kommunegruppe 13. En del av grunnene til dette er at tallene er inklusiv idrettsbygg. Bodø kommune prioriterer lav husleie til idrettsbygg, noe som påvirker tallene. Tendensen for Bodø kommune fra 2012 til 2014 er at netto driftsutgifter til kulturområdet har økt, fra 4,0 % til 4,5 % i perioden. Figur 39 Beregnet alternativt driftsnivå for Bodø kommune til kultur Beregning av alternativt driftsnivå tar utgangspunkt i avviket i enhetskostnader mellom Bodø kommune og de øvrige sammenligningskommunene og gruppen. Avviket blir deretter multiplisert med den aktuelle befolkningsgruppen til Bodø kommune. Legger en driftsnivået til de ulike sammenligningskommunene til grunn, viser positive søyler at det kan være et potensiale for et mer effektivt driftsnivå for Bodø kommune forutsatt lineær utvikling i kostnadsstrukturen. Figuren over gir et en indikasjon på potensialet. I forhold til mange av sammenligningskommuner og kommunegruppen er det et potensiale for kostnadsreduksjonen innen området kultur, men det er stor spredning i driftsnivået innen kultur. Se vedlegg 10 for flere nøkkeltall kultur. 27 Side514
4.11 Kirke Figur 40 Aktivitetstall Den norske kirke Figur 40 viser aktivitetstall for Den norske kirke. Medlemmer Dnk er prosent i forhold til befolkningen totalt i kommunen, Konfirmerte er prosent av alle 15-åringer i kommunen og døpte er prosent av antall fødte i kommunen. Oversikten viser at aktiviteten i Bodø kommune er høyere enn sammenligningskommuner og kommunegruppe 13. Figur 41 Netto driftsutgifter til kirke Bodø kommune ligger i det øvre sjiktet sett i forhold til sammenligningskommunene og gruppen når det gjelder netto driftsutgifter til kirkelige formål, noe som også henger sammen med aktivitetsnivået til Dnk i Bodø kommune. Driften av Dnk i Bodø finansieres hovedsakelig med et tilskudd til Bodø kirkelige fellesråd. 28 Side515