Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss

Oppsummering av merknader til Silingsrapporten Juni 2015

Innledning Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss OPPSUMMERING AV MERKNADER TIL SILINGSRAPPORT Sist skrevet ut 01.06.15 Side 2

Innledning INNLEDNING Jernbaneverket og Statens vegvesen har utredet samordnet løsning for Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss gjennom kommunene Bærum (kun jernbane), Hole og Ringerike. Utredningene er på overordnet nivå før planlegging etter Plan- og bygningsloven. Det er utarbeidet tre delrapporter, datert juni 2014, oktober 2014 og januar 2015. Rapportene ble sendt på høring til berørte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn i perioden 11.02.2015 27.03.2015. Det ble også åpnet for at andre som ønsket det, kunne uttale seg. Ved utsendelsen ble det understreket at det særlig var anbefalt løsning i delrapporten fra januar 2015 etatene ønsket merknader til. Høringen som har vært gjennomført er ikke en høring etter Plan- og bygningsloven, men kommer i tillegg til disse høringene. Høringen ble gjennomført etter initiativ fra Samferdselsdepartementet. Denne rapporten gir en oppsummering av merknadene som kom inn i høringen. Merknadene er sortert i følgende grupper: A B C D E STATLIGE ORGAN FYLKESKOMMUNALE ORGAN KOMMUNALE ORGAN ORGANISASJONER, FORENINGER OG BEDRIFTER PRIVATE Høringsuttalelsene er som helhet vedlagt i et eget dokument. Side 4

Innhold INNHOLD INNLEDNING 4 INNHOLD 5 OPPSUMMERING 7 SAMMENDRAG AV INNKOMNE MERKNADER 9 A Statlige organ 9 A1 Fylkesmannen i Buskerud 9 A2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus 9 B Fylkeskommunale organ 9 B1 Akershus fylkeskommune 9 B2 Buskerud fylkeskommune 10 B3 Hordaland fylkeskommune 10 C Kommunale organ 11 C1 Ringerike kommune 11 C2 Hole kommune 11 C3 Bærum kommune 12 D Organisasjoner, foreninger og bedrifter 13 D1 Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, WWF, Norsk Ornitologisk forening, Fremtiden i våre hender, Greenpeace, For jernbane, SABIMA 13 D2 Forum nye Bergensbanen 14 D3 Forum for Natur og Friluftsliv Buskerud 14 D4 Steinsfjorden Fiskeforening 14 D5 AKA og Statens Kartverk 15 D6 Buskerud botaniske forening 15 D7 CargoNet 15 D8 Bærum Natur- og Friluftsråd 16 D9 For Jernbane 16 D10 Grendelaget Fekjær, Gjesvold, Løken og Rytterager 16 D11 Helgelandsmoen Næringspark 17 D12 Hole Idrettsråd 17 D13 Hole Jaktforening 17 D14 Hole Landbrukslag 17 D15 Hole SV 18 D16 IL Holeværingen 18 D17 Miljøet i bygda vår 18 D18 Miljøpartiet De Grønne i Ringerike, Hole og Buskerud 19 D19 Naturvernforbundet i Bærum 20 Side 5

Innhold D20 NHO Logistikk og transport 20 D21 Norderhov Sogneselskap 21 D22 Norsk Ornitologisk forening 21 D23 Regionrådet for Hallingdal 22 D24 Ringerike Natur og Ungdom 23 D25 Ringerike Næringsforum 23 D26 Ringerike O-lag 23 D27 Ringerike Soppforening 23 D28 Ringerike SV 24 D29 Skiforeningen 24 D30 Skui Vel 24 D31 Sollihøgda eiendom 24 D32 Sundvollen Holding 25 D33 Sundvollen næringspark 25 E Private 25 E1 Beboere på Helgelandsmoen v. Mette Heumrønningen 25 E2 Familien Bech 26 E3 Ingeborg Bech 26 E4 Kirsti og Kåre Bech 27 E5 Anders Bjerke 27 E6 Siri Berrefjord og Christopher Hals Gylseth 28 E7 Beate Moe Haugen Brørby og Trond Brørby 28 E8 Jørn Hanssen 28 E9 Fredrik C. Hildisch 29 E10 Geir Holen 30 E11 Grunneiere i Bymoen, Sørum og Mosmoen 30 E12 Grunneiere ved Rustad 31 E13 Siv Kielland og Reidar Engebretsen 31 E14 Erik Nørgaard 31 E15 Randi Skøien Nørgaard 31 E16 Viggo Ree 32 E17 Hanne Stuve 32 E18 Stein Sværi, Karstein Ljåstad, Frank Bratlie og Tor Bråthen 32 E19 Liv Emma Thorsen og Erling Schøller 33 Side 6

Oppsummering OPPSUMMERING Merknader fra berørte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn De spesielt inviterte høringspartene, det vil si berørte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, er på mange områder samstemte i sine merknader til etatenes anbefalinger. Høringspartene har gitt innspill til både delrapport 2 Korridorvalg og delrapport 3 Silingsrapport. De berørte kommunene og Buskerud og Hordaland fylkeskommuner ønsker en statlig reguleringsplan. I tillegg vektlegges rask planprosess og tidlig byggestart. Kommunene vil gjennom planarbeid i egen regi tilrettelegge for å håndtere veksten som vil følge av infrastrukturutbyggingen. Kommunene og de berørte fylkeskommunene støtter etatenes forslag om å gå bort fra banealternativet om Åsa. For trasé og stasjoner er følgende innspill kommet som avviker fra etatenes anbefaling: Både Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus ønsker at vurderingen av et stopp i Bærum kommune gjøres i tråd med «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» som vil være godkjent innen utgangen av 2015. I den regionale planen er ikke området rundt Avtjerna foreslått som prioritert vekstområde. Bærum kommune ønsker at trasé via Bjørum Sag (1c) velges som utgangspunkt for baneløsning gjennom kommunen istedenfor etatenes anbefaling (1b). Traseen om Bjørum har mindre konflikt med verdier/ grunneiere i området Hole kommune ønsker seg en trasé over Busund (4g) i stedet for over Helgelandsmoen (4f). Hole kommune begrunner dette med at alternativet over Busund tar best hensyn til jord- og skogbruk, naturmiljø, kulturmiljø, nærmiljø, næringsområde og friluftsliv. Fylkesmannen i Buskerud skriver at det er mulig at den anbefalte løsningen (4f) over Helgelandsmoen gir minst ulemper for berørte verdier og interesser, men at rapportene ikke gir grunnlag for vurdering av de aktuelle traseene. Innspill fra organisasjoner og privatpersoner I høringsfasen ble det åpnet for at også andre enn de berørte kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene kunne komme med merknader. Det kom 33 merknader fra organisasjoner og 19 fra privatpersoner/grupper av privatpersoner. Innspillene belyser lokale forhold, verdier og interesser, berører mandatet for utredningen og hvordan etatene har forholdt seg til dette, hvordan selve utredningsprosessen er gjennomført, kvaliteten på ulike deler av utredningen, og etatenes anbefaling av trasé og stasjonsplassering både i Hole og Bærum. Innspillene gir et bilde av viktige problemstillinger i en neste planfase, og flere av bidragsyterne ønsker å delta i en videre planprosess. Innspillene er oppsummert i denne rapporten, og vil bli tatt med som viktig grunnlagsinformasjon for videre arbeid og prosess. Her i sammendraget gjengis kun noen hovedpunkter som mange organisasjoner og privatpersoner har gitt innspill om. Det er flere som mener at bane om Åsa bør utredes videre. Flere organisasjoner og privatpersoner ønsker også utredet en alternativ jernbanelinje som går via Nittedal, Grua og Jevnaker til Hønefoss. Argumentene for denne løsningen er blant annet at den gir mulighet for å kombinere oppgradering av Gjøvikbanen med ny bane til Hønefoss, og at man unngår inngrep i det verdifulle landskapet i Hole og Ringerike. Det er også mange som mener at dersom man bygger ny jernbane mellom Oslo og Hønefoss, vil det ikke være behov for en firefelts E16 mellom Skaret og Hønefoss. De mener at man heller bør satse på en utbedring av dagens E16 der bedre trafikksikkerhet prioriteres høyt. Flere peker på trefeltsveg som en mulig løsning. Argumentene for utbedring av E16 i dagens trasé er, i tillegg til at man mener det ikke er behov for firefeltskapasitet, at en firefeltsveg vil medføre økt biltrafikk i strid med Side 7

Oppsummering overordnede mål, samt at en oppgradering i dagens trasé gir færre inngrep i omgivelsene enn en firefeltsveg i ny trasé. Flere organisasjoner og privatpersoner mener som Fylkesmannen i Buskerud at utredningene som er gjort nå ikke gir grunnlag for valg av løsning. Mange uttrykker bekymring for konsekvensene av de store samferdselsutbyggingene som planlegges. Man er spesielt bekymret for konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv, dyrka mark, kulturmiljø og naturmangfold, inkludert Ramsar-områder. Blant organisasjonene og privatpersonene som har gitt innspill om valg av alternativ for videre planlegging, er det mange som støtter Hole kommunes vedtak om Busundlinja fremfor Helgelandsmolinja og Bærum kommunes vedtak om stasjon ved Bjørum i stedet for ved Rustan. Grunneierne i Sundvollenområdet er delt i synet på om stasjonen bør legges til kommunesenteret på Vik for å transformere dette området, eller om en stasjon på Sundvollen vil utløse et større potensial for stedsutvikling. Det stilles også spørsmål til utredningsprosessen for stasjonsvalget. Fra næringslivets side er man opptatt av at bane og veg bør bygges så raskt som mulig. Godstransportørene og flere andre mener at Ringeriksbanen bør planlegges for godstransport i ordinær rute. Det blir også stilt spørsmål om den samfunnsøkonomiske beregningen belyser nytten av prosjektet godt nok. Denne problemstillingen tas opp både av fylkeskommuner og organisasjoner. Side 8

SAMMENDRAG AV INNKOMNE MERKNADER A A1 A2 STATLIGE ORGAN Fylkesmannen i Buskerud 20.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud skriver følgende i sin merknad: 1 I det videre arbeidet med ny E 16 og Ringeriksbanen må vi forutsette at det blir gjennomført konsekvensutredninger som belyser virkningene av de planlagte tiltak for berørte interesser og verdier. Fylkesmannen vil i denne forbindelse bistå med faglige vurderinger, ut fra hvilke behov som til enhver tid foreligger. 2 Silingsrapporten gir ikke grunnlag for å gi anbefalinger om valg av alternative løsninger. Ut fra en foreløpig vurdering kan vi imidlertid være enig i at det kan gi et bedre landskapsmessig inntrykk hvis de to bruene for veg og jernbane blir plassert med størst mulig avstand ved Kroksund, i stedet for en felles trase i dette området. Det er også mulig at den foreslåtte løsningen med veg og jernbane vest for Helgelandsmoen vil ha noe mindre ulemper for naturmiljøet enn Busundalternativet, men vil samtidig beslaglegge et større område med dyrka mark nord for Storelva. Det gjenstår imidlertid nærmere utredninger av konsekvensene for alle berørte interesser før det er mulig å gi en anbefaling om valg av alternativ. 3 Vi imøteser Jernbaneverkets forslag til videre behandling av saken, eventuelt med nærmere konsekvensutredninger og oppstart av reguleringsplan. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.03.2015 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus ønsker å kommentere den delen av Silingsrapporten som omhandler Ringeriksbanens trasé gjennom Bærum kommune. Fylkesmannen viser til «plansamarbeidet» og forslaget til regional plan som har vært ute til offentlig ettersyn. Området rundt Avtjerna er i forslaget ikke foreslått som prioritert vekstområde. Den regionale planen vil være styrende og er også premissleverandør for store statlige investeringer i infrastruktur. Selv om planen ikke er vedtatt, mener Fylkesmannen at det vil være uheldig om man ved alternativvurderingene legger for stor vekt på å legge til rette for banebetjening av Avtjerna på dette tidspunktet. Dette spørsmålet må eventuelt avklares etter at den regionale planen er vedtatt. B B1 FYLKESKOMMUNALE ORGAN Akershus fylkeskommune 09.04.2014 1 Akershus fylkesutvalg behandlet i sitt møte 16/3-2015 «Høring Ringeriksbanen og E16 Skaret- Hønefoss. Silingsrapport» og fattet følgende enstemmige vedtak: 2 Fylkesutvalget gir sin tilslutning til at tunnelalternativ 1b for bane fra Sandvika via Rustad til Kroksund skal legges til grunn for neste planfase. 3 Alternativ 1b muliggjør en stasjon i Bærum i tilknytning til et eventuelt fremtidig utbyggingsområde ved Avtjerna. Spørsmålet om en mulig fremtidig stasjon må i det videre planarbeidet vurderes i sammenheng med føringer i «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus som vil foreligge innen utgangen av 2015. Side 9

B2 B3 Buskerud fylkeskommune 27.03.2015 Fylkesutvalget har gjort følgende enstemmige vedtak: 1 Fylkesutvalget støtter at Jernbaneverkets og Statens vegvesens anbefalte løsning for Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss legges til grunn for den videre planlegging. 2 Ringeriksbanen vil føre til en nedkorting av samlet reisetid Oslo-Bergen. Fylkesutvalget mener at den samfunnsøkonomiske betydningen av dette må tillegges større vekt. 3 Realiseringen av E16 og Ringeriksbanen vil ha store regionale virkninger for verdiskaping og boligattraksjon. Fylkesutvalget mener at disse ringvirkningene ikke er godt nok belyst i utredningene. 4 Valg av plantype er avgjørende for videre framdrift. Fylkesutvalget anbefaler statlig reguleringsplan. Dersom gjennomførte utredninger ikke er tilstrekkelige, fanges behovet for ytterligere utredninger opp i planprogrammet. Høringen av planprogrammet vil også avklare behov for supplerende utredninger. 5 Fylkesutvalget forventer at det settes inn tilstrekkelig med ressurser for å få byggestart på Ringeriksbane og ny E16 Skaret-Hønefoss i 2018/2019. 6 Fylkesutvalget støtter valget av stasjonsplassering på Sundvollen og i Hønefoss. Kommunen arbeider med arealplaner for Sundvollen og Hønefoss. Arbeidet med statlige og kommunale planer samkjøres. 7 Samla korridor for vei og jernbane berører områder hvor det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner. For ikke å forsinke framdriften mener fylkesutvalget at oppstart av arkeologiske undersøkelser må avklares så snart som mulig. 8 Fylkesutvalget går inn for at Åsalinja forkastes. Hordaland fylkeskommune 27.03. 2015 Hordaland fylkesutval har i møte 26. mars 2015 samrøystes vedteke følgjande: 1 Hordaland fylkeskommune er svært tilfreds med at det no føreligg eit forslag til løysing for Ringeriksbanen slik at vi kan få byggestart i 2018/19 i samsvar med Stortingets føresetnader. Ringeriksbanen er det viktigaste enkeltprosjektet i moderniseringa av Bergensbanen og dermed heilt grunnleggande for å kunne gje dei reisande mellom Bergen og Oslo eit togtilbod etter dagens standard. 2 Hordaland fylkeskommune vil, med henvisning til m.a. NOU 2012:16 (Hagen-utvalet) sine konklusjonar, påpeike at gjeldande metodikk for berekning av samfunnsøkonomisk nytte er mangelfull og lite eigna som beslutningsgrunnlag for dette prosjektet. Hordaland fylkeskommune forventar dermed at andre og meir heilskaplege vurderingar vert lagt til grunn for avgjerda. Til dømes er effektar av betre reisetilbod på heile strekninga Oslo-Bergen ikkje inkludert i utgreiingsarbeidet, og det er heller ikkje utviklingspotensiale og næringslivseffektar for dei berørte regionane. Begge desse forholda er vesentlege for grunngjevinga for å bygge Ringeriksbanen, og burde då sjølvsagt også inngå i nytteberekningane. 3 Hordaland fylkeskommune meiner at planarbeidet snarast må vidareførast for å tape minst mogeleg tid i planarbeidet. Dette vil vere heilt i tråd med prinsippa som er lagt til grunn i etatane sitt forslag, og vil også sikre tidlegast mogeleg oppstart av byggeprosjektet. 4 Utbygginga av Ringeriksbanen er heilt i tråd med den varsla utbyggingsstrategien i Jernbaneverkets perspektivmelding mot 2050. Ringeriksbanen vil vere avgjerande for å utvikle gode og berekraftige transportløysingar i ein utvida bu- og arbeidsmarknad rundt Oslo, og vil opne opp for eit heilt nytt utviklingsområde på Ringerike. Hordaland fylkeskommune vil samtidig understreke at Ringeriksbanen også er eit viktig nasjonalt infrastrukturprosjekt. Ringeriksbanen er det viktigaste Side 10

enkelttiltaket i utviklinga av Bergensbanen til ein moderne jernbane, og vi vil minne om følgjande konklusjon i Høgfartsutgreiinga: "I et alternativ der en ikke velger å bygge nye høyhastighetsbaner, men bruker mer midler på eksisterende jernbanenett enn dagens nivå, vil Bergensbanen være den strekningen der man vil få den største nytten ved minst bruk av investeringsmidler." C C1 C2 KOMMUNALE ORGAN Ringerike kommune 26.03.2015 Kommunestyret behandlet i møte 26.03.2015 sak 48/15. Følgende vedtak ble fattet: 1 Ringerike kommunestyre viser til Samferdselsdepartementets mandat og de tre delrapportene som Statens vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) har utarbeidet om Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Kommunestyret vil gi etatene honnør for et effektivt og godt utført arbeid innenfor de stramme tidsfrister som Samferdselsdepartementet har satt. Ringerike kommune har følgende kommentarer til utredningene: 2 Trase og stasjoner. (delrapport 3 - silingsrapport) a. Ringerike kommune støtter etatenes (SVV og JBV) forslag til trase for ny firefelts E16 og dobbeltsporet Ringeriksbane. Forslaget viser at det på en balansert måte kan tas hensyn til landbruksjord, naturmiljø, kulturmiljø, naturressurser, nærmiljø og friluftsliv ved bygging av Ringeriksbanen og ny E16. b. Kommunen støtter etatenes forslag om å gå bort fra banealternativet om Åsa. c. Kommunen støtter etatenes forslag til lokalisering av stasjoner og holdeplasser. 3 Reguleringsplanprosessen a. Ringerike kommune støtter forslag om at videre planlegging skjer ved statlig reguleringsplan med konsekvensvurdering. Kommunen vil delta aktivt i planprosessen. b. Kommunen anmoder om at det snarest meldes oppstart på arbeidet med reguleringsplanen slik at det formelle og konkrete arbeidet, blant annet de arkeologiske undersøkelsene kan starte i barmarksesongen 2015. c. Gjennom reguleringsplanarbeidet må det ses spesielt på lokale tilpasninger i kommunene. Dette gjelder blant annet: Bruløsninger, tunnelløsninger, oppgradering av lokalvegnettet som følge av nye kryssløsninger, lokalisering av stopp for Bergensbanen i Hønefoss vest, ombygging av dagens Hønefoss stasjon og tilknytning mellom stasjonen og sentrum, samt nødvendige avklaringer om avbøtende tiltak. 4 Framdrift og prosess. (delrapport 2) a. Ringerike kommune støtter forslag til revidert planprosess som viser mulig byggestart i 2018/19 i samsvar med Stortingets forutsetning. b. Kommunen forventer at Departementet legger til rette for at denne ambisiøse framdriften kan holdes. c. Kommunen vil gjennom eget planarbeid tilrettelegge for å ta sin del av ansvaret for å håndtere den vekst og utvikling disse samferdselstiltakene vil gi grunnlag for. Hole kommune 23.3.2015 Kommunestyret behandlet saken i sitt møte den 23.3.2015. Følgende vedtak ble fattet: 1 Hole kommunestyre viser til Samferdselsdepartementets mandat og de tre delrapportene som Statens vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) har utarbeidet om Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Kommunestyret vil gi etatene honnør for et effektivt og godt utført arbeid innenfor de Side 11

stramme tidsfrister som Samferdselsdepartementet har satt. Hole kommune har følgende kommentarer til utredningen: 2 Trase og stasjoner (delrapport 3 - silingsrapport) a. Hole kommune støtter etatenes (SVV og JBV) forslag til trase for ny firefelts E16 og dobbeltsporet jernbane, men ønsker Busundlinjen som trase fra Bymoen til Styggedalen. Dette alternativet tar best hensyn til jord- og skogbruk, naturmiljø, kulturmiljø, nærmiljø, næringsområde og friluftsliv. b. Kommunen støtter etatenes forslag om å gå bort fra banealternativet om Åsa. c. Kommunen støtter etatenes forslag til plassering av holdeplasser og stasjoner. 3 Reguleringsplanprosessen a. Hole kommune støtter forslag om at videre planlegging skjer ved statlig reguleringsplan med konsekvensvurdering. Kommunen vil delta aktivt i planprosessen. b. Kommunen anmoder om at det snarest meldes oppstart på arbeidet med reguleringsplanen slik at det formelle og konkrete arbeidet, blant annet de arkeologiske undersøkelsene kan starte i barmarksesongen 2015. c. Gjennom reguleringsplanarbeidet må det ses spesielt på lokale tilpasninger i kommunene. Dette gjelder blant annet: Bruløsninger, tunnelløsninger, oppgradering av lokalvegnettet som følge av nye kryssløsninger, lokalisering av stopp for Bergensbanen i Hønefoss vest, ombygging av dagens Hønefoss stasjon og tilknytning mellom stasjonen og sentrum, samt nødvendige avklaringer om avbøtende tiltak. 4 Framdrift og prosess (delrapport 2) a. Hole kommune støtter forslag til revidert planprosess som viser mulig byggestart i 2018/19 i samsvar med Stortingets forutsetning. b. Kommunen forventer at Departementet legger til rette for at denne ambisiøse framdriften kan holdes. c. Kommunen vil gjennom eget planarbeid legge til rette for en kontrollert vekst i forhold til den utvikling disse samferdselstiltakene gir grunnlag for. C3 Bærum kommune 07.05.2015 1 Det vises til Samferdselsdepartementets mandat og de tre delrapportene som Statens vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) har utarbeidet om Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Kommunestyret vil gi etatene honnør for et effektivt og godt utført arbeid innenfor de stramme tidsfrister som Samferdselsdepartementet har satt. 2 Bærum kommune støtter etatenes forslag til trase for ny fire felts E16. Når det gjelder dobbeltsporet Ringeriksbane går Bærum kommune inn for alternativ 1C som trasealternativ, med mulighet for stasjon på Bjørum Sag. 3 På generelt grunnlag er Bærum Kommune i mot statlig regulering, men av hensyn til behovet for rask fremdrift av ny Ringeriksbane støtter Bærum Kommune forslag om at videre planlegging skjer ved statlig reguleringsplan med konsekvensutredning. Kommunen vil understreke viktigheten av å delta aktivt i planprosessen 4 Kommunen anmoder om at det snarest meldes oppstart på arbeidet med reguleringsplanen slik at det formelle og konkrete arbeidet, blant annet de arkeologiske undersøkelsene, kan starte i barmarksesongen 2015. 5 Bærum kommune støtter forslag til revidert planprosess som viser mulig byggestart i 2018/19 i samsvar med Stortingets forutsetning. Kommunen forventer at Departementet legger til rette for at denne ambisiøse framdriften kan holdes. Side 12

6 Bærum kommune understreker viktigheten av plansamarbeid omkring utvidelse av Sandvika stasjon til 6 spor. 7 Bærum kommune ber om at det jobbes videre med stasjonslokalisering mer sentralt på Avtjerna for å betjene området bedre. D D1 ORGANISASJONER, FORENINGER OG BEDRIFTER Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, WWF, Norsk Ornitologisk forening, Fremtiden i våre hender, Greenpeace, For jernbane, SABIMA 27.03.2015 1 Firefelts motorveg og jernbane over Kroksund og videre mot Hønefoss vil berøre internasjonalt viktige våtmarksområder, unikt kulturlandskap og annen natur av nasjonal verdi, samt beslaglegge betydelige arealer med matjord. 2 Det er beklagelig at det nå blir omkamp i spørsmålet om trasé via Kroksund for Ringeriksbanen, i og med at Stortinget i 2002 vedtok at banen skal bygges om Åsa, nettopp av hensyn til natur- og kulturminneverdiene. 3 De åtte organisasjonene har forståelse for ønsket om raskere utbygging av jernbanen i Norge og behovet for å forbedre togtilbudet mellom Oslo og Bergen, men advarer mot å eksperimentere med nye planprosesser i en sak med store konflikter. 4 Hensikten med Ringeriksbanen må være å redusere biltrafikken. Trafikkberegningene i silingsrapporten viser likevel at antall lette kjøretøy økes fra om lag 10 000 til 28 000 i døgnet over Sollihøgda med ny firefeltsveg, til tross for både Ringeriksbanen og innføring av bompenger på E16. Bygging av firefelts E16 strider fullstendig mot klimaforlikets mål om nullvekst i personbiltrafikken i storbyområdene, da ny motorveg vil pumpe flere biler inn i storbyregionen. 5 Godstrafikken på bane sliter og trenger bedre rammevilkår. Likevel anbefaler silingsrapporten at Ringeriksbanen ikke bygges for ordinær godstrafikk, samtidig som andre planer/ønsker om forbedring av persontogtilbudet (Gjøvikbanen og Drammen Hokksund) vil forverre situasjonen for gods på bane mellom Oslo og Bergen. 6 En trasévariant for Ringeriksbanen fra Alnabru/Grorud til Hønefoss via Hakadal, Grua og Jevnaker vil være svært gunstig for godstrafikken mellom Østlandet og Vestlandet og samtidig løfte persontogtilbudet på Gjøvikbanen, i tillegg til forbedringene mellom Oslo og Hønefoss/Bergen. Jernbaneverket anbefaler at første etappe av en slik bane (Alnabru/Grorud Hakadal) utredes. Det pågående utredningsarbeidet i regi av «Oslo-navet» peker på liknende løsninger, i kombinasjon med ny tunnel gjennom Oslo. 7 Organisasjonene konkluderer med at firefelts E16 og Ringeriksbanen via Kroksund og videre mot Hønefoss er uakseptable. De mener planene om firefelts E16 Skaret Hønefoss må legges bort til fordel for opprusting av dagens veg med bl.a. midtrekkverk og andre sikkerhetstiltak, som kan gjennomføres raskere og er langt billigere. 8 Stortingets vedtatte korridor for Ringeriksbanen via Åsa må etter organisasjonenes mening utredes videre, og da slik at banen også kan brukes til ordinær godstrafikk. I tillegg mener de det må det utredes en korridor fra Alnabru/Grorud til Hønefoss via Hakadal, Grua og Jevnaker, som har store fordeler for godstrafikken. 9 Organisasjonene forutsetter at Stortinget får korridorer for Ringeriksbanen til ny behandling, med reelle alternativ å velge mellom, før videre detaljplanlegging iverksettes. Side 13

D2 D3 D4 Forum nye Bergensbanen 27.03.2015 Forum Nye Bergensbanen støttar etatane sitt forslag til løysing for Ringeriksbanen slik at vi kan få byggestart i 2018/19 i samsvar med Stortingets føresetnader. 1 Forum Nye Bergensbanen støttar etatane sitt forslag til løysing for Ringeriksbanen. 2 Reguleringsplanprosessen a. Forum Nye Bergensbanen støttar forslag til bruk av statleg reguleringsplan og viser til dei gjeldande kommunane sine innspel. Vi føreset at kommunane vert involvert i reguleringsplanarbeidet på ein god måte. b. Forum Nye Bergensbanen støttar forslaget til komprimert planprosess som viser mogeleg byggestart i 2018/19 i samsvar med Stortingets føresetnader. Forum Nye Bergensbanen meiner at planarbeidet snarast må vidareførast for å tape minst mogeleg tid i planarbeidet. Dette vil vere heilt i tråd med prinsippa som er lagt til grunn i etatane sitt forslag, og vil også sikre tidlegast mogeleg oppstart av byggeprosjektet. 3 Forum Nye Bergensbanen meiner at gjeldande metodikk for berekning av samfunns-økonomisk nytte er mangelfull og lite eigna som beslutningsgrunnlag for dette prosjektet og viser m.a. til NOU 2012:16 (Hagen-utvalet) sine konklusjonar samt britisk metodikk for verdsetting av ringverknader spesielt for større infrastrukturtiltak. 4 Utbygginga av Ringeriksbanen er heilt i tråd med den varsla utbyggingsstrategien i Jernbaneverkets perspektivmelding mot 2050. a. Ringeriksbanen vil vere avgjerande for å utvikle gode og berekraftige transport-løysingar i ein utvida bu- og arbeidsmarknad rundt Oslo, og vil opne opp for eit heilt nytt utviklingsområde på Ringerike. b. FNB vil samtidig understreke at Ringeriksbanen også er eit nasjonalt viktig infrastrukturprosjekt. Ringeriksbanen er det viktigaste enkelttiltaket i utviklinga av Bergensbanen til ein moderne jernbane, og vil opne for eit langt betre og meir konkurransedyktig togtilbod både for gods og persontrafikk mellom Oslo, Hallingdal og Bergen/Hordaland. Dette er første steg på vegen mot målet om at Bergensbanen skal bli konkurransedyktig med fly, samt at all framtidig vekst i godstrafikk i korridoren skal tas av jernbanen. Forum for Natur og Friluftsliv Buskerud 26.03.2015 1 Området Svendsrudmoen Helgelandsmoen er det største sammenhengende nærfriluftsområdet for befolkningen på Vik og Røyse-halvøya med Helgelandsmoen. Her drives trening, orientering, nærmiljøaktiviteter, turgåing, sykling, løping, langrenn og aktiviteter med barnehage og SFO. 2 De store negative konsekvensene ved jernbane og veg er for dårlig dokumentert og for lite hensyntatt. Det er behov for en bedre kartlegging og vurdering av friluftslivs-, folkehelse- og verneinteressene som grunnlag for endelig beslutning om trasé. 3 Utvidelse i eksisterende E16-trasé i kombinasjon med jernbane om Åsa kan være en løsning man bør se nærmere på. Steinsfjorden Fiskeforening 26.03.2015 1 E16-brua over Kroksund ved Elstangen/Rørvik vil ødelegge kulturlandskapet og naturopplevelsen i området. Ringeriksbanen på bru over Sundøya vil gi estetisk forringelse og føre til at to våtmarksområder fylles igjen. Side 14

2 Vannkvaliteten i Steinsfjorden er dårlig. Inngrep må ikke gjennomføres uten at det samtidig gjøres tiltak for å bedre/sikre vannkvaliteten. Tilførsel av vann fra Randselva til Steinsfjorden ved Åsa kan være et avbøtende tiltak. 3 I anleggsfasen vil utfyllinger, driving av peler, graving og mudring føre til spredning av slam og forurensede bunnsedimenter. Miljøbelastningene dette kan gi må utredes. 4 Brukerne av friluftsbåter vil få en forringet naturopplevelse og det vil være fare for kollisjon med brupilarene. 5 Den gang det var planlagt tofeltsveg, foreslo Vegvesenet tunnel under fjorden av hensyn til natur og miljø. Fiskeforeningen mener at dette hensynet ikke skal være mindre med en firefeltsveg. D5 D6 D7 AKA og Statens Kartverk 27.03 2015 1 AKA og Statens kartverk støtter fremdriftsplanen som er skissert for fellesprosjektet. Virksomhetene mener Monserudlinja er den korridoren som best ville lagt til rette for vekst i og rundt Hønefoss. Ønske om rask fremdrift gjør at virksomhetene støtter Ringerike kommune sitt vedtak om trasé over Helgelandsmoen. 2 Helgelandsmolinja vil gi dårligere atkomst til Hønefoss by og Hønefoss sør enn i dagens situasjon. I silingsrapporten er ikke avkjøring fra E16 til Hønefoss spesifikt behandlet. Virksomhetene vektlegger avkjøringen fra E16 til Hønefoss by generelt og vekstområdene i Hønefoss sør spesielt, og ønsker å delta i en videre planprosess for å sikre best mulig tilrettelegging. Buskerud botaniske forening 27.03.2015 1 Uttrykker bekymring for de store arealinngrepene i de botanisk meget rike områdene på Ringerike. Man må være særlig påpasselige med å ikke skade de unike floraforekomstene i anleggsperioden og med faste installasjoner. 2 Området er mangelfullt botanisk kartlagt. Foreningen gjør oppmerksom på flere forekomster som ikke er omtalt i rapportene, deriblant bittergrønn på Prestmoen. De peker også på skadevirkninger for Viksåsen naturreservat. 3 Lang tunnel under Holebygda vil skjerme flere forekomster, blant annet av den prioriterte arten dragehode, og vil være å foretrekke dersom bane og veg først kommer. CargoNet 27.03.2015 1 Tilbakemeldingen tar utgangspunkt i forutsetningen om at det ikke skal gå godstog i ordinær rute. Gjengir sitater fra delrapport 2 vedrørende dette forholdet. Mener det er viktig å tenke langsiktig når det bygges nye banestrekninger. Finner det merkelig at nye banestrekninger baseres på at det ikke skal gå godstog i ordinær rute. Offentlig infrastruktur må gjøre det mulig å drive rasjonelt for alle godkjente aktører, jfr. at det ikke bygges veier eller flyplasser utelukkende for persontransport. 2 Framføringstid er i økende grad en viktig faktor for godstogenes konkurranseevne. Veiene moderniseres og innkortes, mens jernbanen Oslo-Bergen ikke har tilsvarende utvikling. Lang avstand øker kostnader til energi, materiellvedlikehold og personell. 3 Det er et samlet politisk ønske om å overføre mer gods til bane av hensyn til miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet på veg, samtidig som næringslivets konkurransekraft styrkes. Rapporten viser til at godstogene kan kjøre over Roa eller Randsfjordbanen. For Gjøvikbanen er det stor og omfattende ambisjoner for å øke persontrafikken, noe som begrenser godstrafikkens muligheter. Resultatet kan være at vekstmulighetene for gods Oslo-Bergen vil være på den lengste strekningen. Banen må bygges slik at den kan benyttes for godstog i normal produksjon og ikke bare i avvikssituasjon. Side 15

D8 D9 Bærum Natur- og Friluftsråd 1 Bærum Natur- og Friluftsråd mener berørte grunneiere og organisasjoner skulle vært informert og invitert bedre inn i høringsfase og utredningsarbeid. 2 Bærum Natur- og Friluftsråd støtter uttalelsene fra Naturvernforbundet i Bærum/Bærum elveforum, Skui vel og grunneierne. Usikkerhet om både banetraseer og evt. stasjon taler også for at en på det nåværende tidspunktet velger det stasjonsalternativet som gir minst inngrep i landskap, natur og vassdrag. Og her peker Bjørum sag seg ut. 3 Valg av trasé og stasjonslokalisering i Bærum vil få betydelige konsekvenser for landskapet med natur, vassdrag, landbruk og kulturmiljøer samt boligområdet Avtjerna. BNF vil understreke at det må kreves et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag og analyse før Bærum tar beslutning om trasévalg og stasjonslokalisering enn det som framkommer av Rådmannens saksframlegg til Formannskapet. For Jernbane 26.03.2015 1 Viser til felles uttalelse med Naturvernforbundet (D1) som uttrykker organisasjonens primære standpunkt. For Jernbane har siden 2007 arbeidet for en felleskorridor for Bergensbanen og Gjøvikbanen via Nittedal. 2 Etterlyser en drøftelse og begrunnelse for valget av felles løp for trafikk i begge retninger, og viser til at Follobanen har kortere, men separate løp, noe som også ble lagt til grunn i Høyhastighetsutredningen. 3 Delområde 1: Det bør være uakseptabelt at avgrening for Ringeriksbanen stjeler kapasitet og øker reisetid på Askerbanen. Synes det er ille med milliardinvestering uten at banen er tiltenkt ordinær godstrafikk, og anbefaler trasé via Skaret med 12,5 stigning. 4 Delområde 2 og 3: Enig stasjonsplassering på Sundvollen framfor Vik, som vil medføre store inngrep i jordbruket. 5 Delområde 5: Med dobbeltspor inn til Hønefoss stasjon blir det mindre behov for forbikjøringsspor over jordene ved Tolpinrud. Dobbeltspor og flere spor til plattform sikrer god kapasitet og reduserer behovet for ny stasjon vest for Hønefoss som vil beslaglegge mye matjord. Håper at kortslutningssporet mellom stasjonen og Randsfjordbanen blir bygd slik at det blir mulig med direkte togtrafikk mot Jevnaker og ordinær togtrafikk Alnabru-Sørlandet og omkjøringsmulighet ved stopp på Drammenbanen. D10 Grendelaget Fekjær, Gjesvold, Løken og Rytterager 25.03.2015 Grendelaget støtter Statens vegvesen og Jernbaneverkets anbefaling om tunnel under Viksområdet/Smiujordet mellom Gjesval og Bymoen. Grendelaget begrunner støtten med følgende i prioritert rekkefølge: 1 Jordvern: Lang tunnel beslaglegger ikke dyrket mark i grendelagsområdet. Grendelaget er opptatt av beslag av dyrka mark generelt, og fraråder Monserudlinja, som vil medføre store arealbeslag og berøre flere gårdsbruk. De er også imot en eventuell korridor langs eksisterende E16 over Steinssletta. 2 Kulturlandskap: Grendelangsområdet har et unikt og intakt kulturlandskap som spares for inngrep ved lang tunnel. 3 Bomiljø: Med tunnel unngås ulemper for bomiljøet, blant annet støy. Grendelaget peker på at man må finne de beste løsningene for å ivareta bomiljøet ved ilandføring av vegbrua over Kroksund. 4 Friluft/rekreasjon: Tunnel sparer nærfriluftsområdene Gjesvalåsen/Smiujordet/Løken/Rytterager for inngrep. Områdene er tilrettelagt og brukes mye av både skoler, barnehager og privatpersoner. Side 16

5 Kost/nytte: Grendelaget mener at miljøgevinstene ved å velge tunnel veier opp for de økte kostnadene. De mener at ny E16 hovedsakelig er beregnet for pendlere og gjennomgangstrafikk, og at det derfor ikke er behov for kryss i Viksområdet. D11 Helgelandsmoen Næringspark 27.03.2015 1 Helgelandsmoen Næringspark mener at Busundlinja vil være et vesentlig bedre valg både for næringsparken og for den samlede arealbruken fra tunellutløpet ved Selteveien og fram til Prestmoen i Ringerike kommune. 2 Med unntak av Helgelandsmoen næringspark, har Hole kommune svært begrensede arealer som er regulert til byggeklare næringsarealer. På nåværende planstadium er ikke de foreslåtte linjene endelige, men rapporten konkretiserer ikke hvilket «slingringsmonn» som må legges til grunn for behandling av plan-, bygge- og delingssaker nær linjene. Planene vil «fryse» utviklingen i området fram til endelig valg av linje, og dersom Helgelandsmolinja blir valgt, fram til vedtatt reguleringsplan. For HN vil det derfor være av stor betydning at Helgelandsmolinja legges til side så snart som mulig, og at det videre planarbeidet konsentreres om en best mulig Busundlinje. 3 Helgelandsmolinja vil dele skogsområdet mellom Selteveien og Helgelandsmoen på langs. Busundlinja vil bevare et større, sammenhengende skogsområde rundt idrettsanlegget, naturbarnehagen, boligbebyggelsen i Svingerud og boligbebyggelsen på Sandby. Busundlinja vil også bevare mer av den regulerte klimavernsonen i dette området, og et sammenhengende område for vilttrekk. D12 Hole Idrettsråd 25.03.2015 1 Den anbefalte traseen i Silingsrapporten for Ringeriksbanen og E16 går igjennom skogområdene Svendsrudmoen Helgelandsmoen og Prestmoen. Dette er områder som er svært viktige for lokalbefolkningen i Hole til rekreasjon og aktivitet. 2 Hole Idrettsråd mener at det i plandokumentene for videre behandling må utredes hva konsekvensene for idrett, friluftsliv og folkehelse blir. I den foreliggende dokumentasjonen er konsekvensene altfor dårlig dokumentert og det er av stor betydning at dette blir gjort før endelig trasé blir valgt. 3 Uavhengig av hvilken trasé som blir valgt, krever Hole idrettsråd at det blir avsatt erstatningsområder/-arealer til tilsvarende aktivitetsmuligheter som man i dag har på områdene som blir båndlagt, og at det blir tatt nødvendig hensyn til tilgjengelighet i form av overganger/underganger, etc. D13 Hole Jaktforening Udatert 1 Ved Elstangen (tidligere lokalt kalt Elgstangen) går det et vilttrekk som ikke ble tatt hensyn til ved bygging av dagens E16. Ved utvidelse av vegen bør det tas hensyn til elgtrekket ved forlengelse av viltgjerde og bygging av viltovergang. Hjortebestanden fra dagens E16 opp mot Krokskogen er voksende. 2 Jernbanetraseen over Kroksund vil redusere allmenhetens tilgang til strandområder betraktelig. D14 Hole Landbrukslag 24.03.2015 Landbrukslaget er opptatt av vern om skog og jord. De mener følgende forhold er viktige dersom Hole kommune skal bli vertskap for et så stort inngrep som det aktuelle prosjektet: Side 17

1 Det er viktig at det blir lang tunnel på delstrekning 3 mellom Kroksund og Kjellerberget. 2 På delstrekning 4 mellom Kjellerberget og Helgelandsmoen må det legges til rette for at vilt og turgåere kan krysse veg og bane. Skogstrekningen er et viktig lebelte, og bane og veg må ødelegge minst mulig av bredden på skogen. 3 Ringeriksbanen bygges for å avlaste Oslo-området for boligbygging. Landbrukslaget er mot en så stor befolkningsvekst som synes nødvendig for å få grunnlag for jernbaneutbyggingen. De mener en ny firefeltsveg er bra for å få utvikling i Ringerike og Hole. 4 Nær eventuell ny bane og veg vil det bli stor utbygging med økt press på dyrka mark. Det er ikke forenlig med nasjonale mål om økt norsk matproduksjon. 5 Landbrukslaget er mot at ulike planfaser kjøres parallelt og mener fristene bør være i henhold til Plan- og bygningsloven. D15 Hole SV 25.03.2015 1 Hole SV mener at Ringeriksbanen må realiseres snarest mulig for å ivareta både nasjonale, regionale og lokale transportbehov på en bærekrafting måte. For Hole er det avgjørende med stasjon i kommunen for å bedre kollektivtilbudet og erstatte stor og økende biltrafikk fra Hole til både Sandvika/Oslo-regionen og til Hønefoss. 2 Hole SV er uenig i at det bygges ny firefeltsveg på strekningen Skaret Hønefoss fordi en slik ny veg vil føre til økt biltrafikk i strid med vedtatte klimamål og fordi konsekvensene for verneinteresser, friluftsliv og nærmiljø er uakseptable. Hole SV mener at E16 må rustes opp i hovedsak etter nåværende trasé med trafikksikkerhet som hovedmål. Fleksibel 2-/3-feltsveg med midtdeler bør legges til grunn. 3 Hole SV mener at Åsa-traseen, som er gjeldende stortingsvedtak, må utredes videre. Hvis det ikke skal bygges ny firefeltsveg i samme trasé som jernbanen, faller hovedbegrunnelsen for å stoppe utredning av denne bort. Hole SV ber spesielt om at man ser på mulighetene for å forkorte banen ved å vurdere trasé fra Åsa mot Hvervenkastet/Tolpinrud, og dermed også unngå utfordringer inn i Hønefoss. 4 Hole SV mener at den foreliggende silingsrapporten er så ufullstendig og mangelfull når det gjelder verneinteresser, friluftsinteresser og eksisterende bebyggelse og næringsliv fra tunnelutløpet ved Kjelleberget til Styggedalen, at den ikke kan legges til grunn for trasévalg og direkte reguleringsplanarbeid. D16 IL Holeværingen 1 IL Holeværingen er positiv til løsningen med samordnet korridor for motorvei og høyhastighetsbane, slik blir inngrepet i bygda som idrett- og rekreasjonsarena mindre, og positiv til rask fremdrift. 2 Ideelt sett vil «Monserud-linja» eller «Busund-linja» være å foretrekke fremfor «Helgelandsmoen-linja». Idrettslaget ønsker størst mulig avstand fra den samordnete korridoren til sentralidrettsanlegget på Svensrud, og at skogområdet som vil bli bygget ned ved «Helgelandsmoenlinja» er et verdifullt idrett- og rekreasjonsareal 3 IL Holeværingen ønsker å delta i et videre planarbeid, blant annet for å sikre gode erstatningsløsninger for stier og løyper i vår idrett- og rekreasjonsarena i Hole. D17 Miljøet i bygda vår 26.03.2015 1 Miljøet i Bygda Vår mener at det ikke er behov for både firefeltsveg og jernbane for å avvikle trafikken på strekningen Sandvika/Skaret Hønefoss. De mener prosjektene er i strid med Side 18

regjeringens mål om at «Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet.» Miljøgruppen mener at firefeltsveg og jernbane vil gi forskjellige konsekvenser i Hole og Ringerike og at skadene vil bli spesielt store i Hole. I Holebygda med sitt særpregede landskap og historie mener de verneinteressene bør vektlegges sterkere enn bruksinteressene. 2 Ringeriksbanen har høye kostnader økonomisk og miljømessig. Miljøet i Bygda Vår mener man må se på alternative baneløsninger, og peker spesielt på en løsning Hønefoss Jevnaker Grua med tilknytning til Gjøvikbanen. En samordning med Gjøvikbanen gir mer trafikk på strekningene som bygges ut, og løsningen vil også være til fordel for godstrafikken. 3 Jernbaneverkets og Statens vegvesens anbefalte løsning er den minst negative av alternativene etatene har hatt anledning til å vurdere. Det er viktig at de avbøtende tiltakene som ligger inne, ikke tas bort i forsøk på kostnadsreduksjoner. 4 Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble i 1996 innlemmet i Ramsar-konvensjonen, en internasjonal konvensjon for vern av våtmarker. Miljøet i Bygda Vår peker på at både Kroksund og deler av Storelva er en del av våtmarkssystemet, og mener at hvis motorveg og bane planlegges gjennom Ramsar-området, bryter Norge en internasjonal konvensjon. Stortinget har tidligere vedtatt at Ringeriksbanen skal gå om Åsa. 5 Jernbanen vil, slik Miljøet i Bygda Vår ser det, utkonkurrere buss på strekningen Hønefoss Oslo. Det er tenkt at matebusser skal frakte reisende lokalt til jernbanestasjonene. Miljøet i Bygda Vår frykter at dersom det ikke kommer stor befolkningsvekst i Hole, vil passasjergrunnlaget for matebussene bli for lite, og majoriteten av Holes innbyggere kan stå igjen med et dårligere kollektivtilbud enn i dag. 6 En eventuell stasjon i Vik kan medføre at banen må gå i dagen. Stasjonen er ikke optimalt plassert og vil skape utbyggingspress på den dyrka marka. 7 Miljøet i Bygda Vår mener silingsrapportens anslag for mulig vekst nær en stasjon på Sundvollen er for ambisiøst. Åsaveien, fv. 156, kan få økt trafikk, noe den ikke er egnet for. Kleivbekken er gytebekk for fisk og bør holdes åpen om banen legges ved Sundvollen. 8 Stasjonsvalget i Bærum virker for dårlig utredet. 9 Steinsfjorden har dårlig vannkvalitet med blant annet oppblomstring av blågrønnalger. Inngrep i vannlokaliteten må ikke gjøres uten at det samtidig gjøres avbøtende tiltak for å bedre/sikre vannkvaliteten. Konsekvensene av økte miljøbelastninger i anleggsperioden må utredes. 10 Miljøet i Bygda Vår peker på at krevende geologiske forhold skaper usikkerhet og kan være svært kostnadsdrivende. Usikkerheten er også betydelig med hensyn til vanninntrenging i tunnelene. 11 Miljøgruppen stiller spørsmål ved om det er en god løsning med to jernbanespor i én tunnel med hensyn til sikkerhet og muligheten for å drive vedlikehold mens det opprettholdes togtrafikk. I et hundreårsperspektiv mener gruppen det kan bli aktuelt med både person- og godstog på Ringeriksbanen. 12 Med de tiltakene som er gjennomført og er under planlegging for midtdeler og forsterket midtoppmerking på dagens E16, samt utbedringer i Rørvik-området og i området Botilrud Hønenkrysset, mener miljøgruppen mye er gjort for å oppnå en god og trafikksikker veg. Jernbanen mener de må legges utenom Hole kommune, eventuelt om Nittedal. D18 Miljøpartiet De Grønne i Ringerike, Hole og Buskerud 27.03.2015 1 Miljøpartiet De Grønne (MDG) peker på at veg og jernbane vil medføre store negative miljøkonsekvenser uansett hvilken løsning som velges. Blant annet vil Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem med Ramsar-status bli berørt, og flere naturreservater vil bli delvis ødelagt. Partiet Side 19

mener også tiltaket er i konflikt med Grunnlovens 112 om rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold i varetas. Det har vært mange motforestillinger mot vegog jernbanetraseer i årenes løp. 2 MDG mener at man må velge alternative løsninger, oppgradering/utbedring av nåværende E16 og jernbane via Nittedal Grua Jevnaker. 3 Miljøpartiet De grønne mener at firefeltsveg Skaret Hønefoss innebærer overdimensjonering og at den økte vegkapasiteten vil gi økt trafikk, i strid med nullvekstmålet i Klimaforliket, vesentlige målsetninger i Nasjonal transportplan og regjeringens varslede klimapolitikk. Motorveg vil etter MDGs mening også ta bort store deler av trafikkgrunnlaget for toget og svekke mulighetene for å finansiere oppgradering og utbygging av jernbanenettet og å bygge/vedlikeholde effektive traseer for annen kollektivtransport, samt gang- og sykkelveger. 4 MDG beskriver hvordan de ser for seg en kombinasjon av dels av ny veg og dels oppgradering i dagens trasé, i stor grad basert på trefeltsveg. Løsningen innebærer blant annet en trefeltsveg over Steinssletta, der to felt benyttes for nordgående trafikk på fredager og to felt benyttes for sørgående trafikk på søndager. 5 Miljøpartiet De Grønne ser en rekke problemer med en jernbane om Sandvika: Oslotunnelen er overbelastet Traseen Sandvika Hønefoss er ikke planlagt for godstrafikk Med planlagt avkjøring ved Jong må Sandvika stasjon sannsynligvis gjennom en omfattende og kostbar endring Traseen Jong - Sundvollen har høy tunnelandel og svært høy kostnad Svært negativ samfunnsøkonomi (netto nytte) Stort masseoverskudd som er kostbart å håndtere Den lange tunnelstrekningen Bjørum Sundvollen med kun parallell rømningstunnel og ingen tverrslag, vil kunne gi store utfordringer ved ulykker 6 MDG peker på at dagens befolkningsmengde ikke gir tilstrekkelig antall reisende med Ringeriksbanen. Trafikkgrunnlaget må skapes. Avtjerna-utbyggingen i Bærum er usikker. I Hole er det mange som ikke ønsker så stor vekst som er lagt til grunn i vekst-scenariet vist i silingsrapporten (9 000 nye innbyggere i Hole, 30 000 i Ringerike). Miljøpartiet mener at Nittedalslinjen har bedre trafikkgrunnlag både i dag og i fremtiden og vil gi maksimal samfunnsmessig nytte. Banen vil også gi et viktig løft for godstrafikken og dermed være et viktig klimatiltak. 7 Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen må legge betydelig mer vekt på miljøaspektene når de skal beslutte hvilke konsepter man går videre med for E16 og jernbanen Oslo Hønefoss. D19 Naturvernforbundet i Bærum 27.03.2015 1 Naturvernforbundet i Bærum kommenterer de to mulige stasjonsplasseringene i Bærum kommune: Alternativet ved Rustad (1b) vil gå igjennom et jordbrukslandskap og medføre utbygging/nedbygging av landskapet. Naturvernforbundet peker også på risiko for forurensning av Rustadelven. Alternativ 1c vurderes som den mest naturlige plasseringen for en mulig stasjon, her vurderes også mulighetene for å unngå forurensning av elven som bedre. D20 NHO Logistikk og transport 20.03.2015 1 Representerer togselskapene som driver kombitransport samt de største godskundene som sender varer med tog. Side 20

2 Mener at vurderingen på side 18 i rapporten fra 31.10.2014 er feilaktig: «Hastighet og framføringstid er ikke det viktigste for godstransport, men forutsigbarhet (regularitet), punktlighet og frekvens». Hastighet og framføringstid er et avgjørende konkurranseelement. 3 Mener at det for alle baner med godstrafikk må legges til rette for raskere framføring. Behov for 1-2 timer innkorting. Bergensbanen har de siste tre årene fått en time lenger framføringstid på grunn av konflikt med lokaltrafikk i begge ender. Selv om Bergensbanen er volummessig største godsbanestrekning, vil det også her være økende konkurranse fra biltrafikk. Enda mer kritisk for øvrige strekninger. Ber Jernbaneverket redegjøre for de mer langsiktige planene for løsning og framføringstid for godstogene. Det dreier seg kort og godt om i hvilken grad vi skal ha godstrafikk på det norske banenettet i fremtiden eller ikke. 4 Mener at på strekingen fra Skaret til Hønefoss, en strekning på tre mil med to tog i timen i oppstartsåret, er det mulig å få plass til godstog. Videre bør det planlegges tilstrekkelig kryssingsspor for tog opp til 750 meter slik at strekningen kan trafikkeres med både person- og godstog. På lenger sikt må det finnes en løsning under Oslo sentrum slik at tog Alnabru-Bergen kan framføres raskere. D21 Norderhov Sogneselskap 25.03. 2015 1 Sogneselskapet er tilfreds med at alternativet over Helgelandsmoen eller Busund er valgt framfor de andre alternativene 2 Sogneselskapet viser til matjord som en knapp ressurs, og ber om at det i den videre planleggingen og endelig valg av trasè tas hensyn til vern av dyrka mark. Sogneselskapet ber om at det tas hensyn til gode og trafikksikre veg- og adkomstforbindelser til den nye motorvegen fra det lokale vegnettet. 3 Det er dannet et lokalt grunneierlag, og Sogneselskapet ber om at de bønder og skogbrukere som blir berørt av utbyggingen får være med og blir hørt i planleggingen videre D22 Norsk Ornitologisk forening 27.03.2015 1 Hole kommune gikk i 2001 imot Ringeriksbane med bru over Kroksund, bl.a. begrunnet med hensynet til Ramsarkonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold. Stortinget vedtok i 2002 at videre arbeid med Ringeriksbanen skulle baseres på en korridor om Åsa. Hensynet til våtmarkssystemet og Ramsarkonvensjonen var avgjørende for avgjørelsen. På en nasjonal konferanse om naturmangfoldåret 2010 brukte Direktoratet for naturforvaltnings direktør stortingsvedtaket om Ringeriksbanen fra 2002 som et godt eksempel på hvordan man i dag tar hensyn til biologisk mangfold og miljø. 2 Naturverdiene i Hole har ikke forsvunnet i årene siden Hole kommune og Stortinget fattet sine vedtak om Ringeriksbanen. Kroksund-områdets betydning i miljøsammenheng er dokumentert gjennom en rekke fagutredninger og understøttet av uttalelser og avgjørelser i Hole kommune, Direktoratet for naturforvaltning, Stortinget og Ramsar-sekretariatet. 3 Miljødirektoratet (som inkluderer tidligere Direktoratet for naturforvaltning) fremmet i brev av 05.05.2014 innsigelse til kommunedelplanen for E16 Skaret Hønefoss med bakgrunn i konsekvensene for natur- og kulturlandskapet. 4 Helt fra ratifiseringen i 1974 har det vært viktig for Norge å følge opp forpliktelsene i Ramsarkonvensjonen og derigjennom vise respekt og anstendighet i internasjonal miljøsammenheng. Ramsarkonvensjonens generalsekretær besøkte Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem 31.08.2014. I etterkant av besøket sendte Ramsar-sekretariatet brev til Miljødirektoratet der de foreslår at en «Ramsar Advisory Mission» (RAM) besøker Tyrifjorden. NOF tar det for gitt at en RAM blir gjennomført. 5 Dersom Norge skulle vedta utbygging som ødelegger deler av eller helheten i Tyrifjorden våtmarkssystem, vil dette kunne bringe området inn på Montreux-listen, en liste over Side 21