Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

Like dokumenter
Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

av ABC-kart i utforming av parkeringspolitikk magassredupolitikkserende

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen Kollektivtransportforum 3.

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Handlingsplan for parkering

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene

Klimagassreduserende parkeringspolitikk

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Framtidens byer: Areal og transport

Hva skjer når ansatte må betale for parkering?

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Miljø og kollektivtrafikk

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

DELFELT FKI-1, PLAN MOBILITETSPLAN

Byreiser sett med fugleperspektiv

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS

Effekter av en mer restriktiv parkeringspolitikk. v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten

Smarte reisevaner. OSU Bjørvika. Mobilitetsplanlegging Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Bæringenes reisevaner

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Arealplanlegging og reisevaner

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Parkering virkemidler og effekter

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Parkeringspolitikk. Foto: Carl Erik Eriksson

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Hva sier reisevanene oss?

Parkering! Er det noe å satse på?

Hva kan kommunene oppnå med parkeringspolitikk som virkemiddel?

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

VELKOMMEN til seminar om parkering

Parkeringspolitikk etter plan- og bygningsloven

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen. Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi

Revidert bymiljøavtale

Areal- og parkeringspolitikk i Trondheim

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer

Fakultet for arkitektur. Norges teknisk-naturvitenskapelige. Institutt for byforming og planlegging MASTEROPPGAVE 2015

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Komite for teknikk, kultur og fritid 3. mai Temaplan parkering

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø

Mobilitetsplan for bedrifter. Konferanse, Smarte reisevalg 21/11/2012 Christin Berg, Stavanger kommune

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: AVGIFTER FOR PARKERING I STAVANGER SENTRUM

Indikatorer for oppfølging av bymiljøavtaler

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING MHT ØSTLIGE BYDELER I TRONDHEIM

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Institutt for byforming og planlegging

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Areal + transport = sant

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Intro om ATP-modellen

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

Vedlegg V4 Mobilitetsplan Kornbergkroken

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Ny parkeringsstrategi og parkeringsveileder Endringer etter høring

Indikatorer for oppfølging av bymiljøavtaler. - Minimum felles indikatorsett - veileder for Trondheim

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Kunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA

Klima som utfordring for transport i byområder i

Hvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

KONSEPTUTREDNING «HELELEKTRISK KLIMAVENNLIG MOBILITET PÅ FORNEBU»

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Plan, samferdsel og næringsutvalget 26. april Temaplan for parkering

Transkript:

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Oslo 24.05.2013 Professor Tor Medalen, Institutt for byforming og planlegging

Prosjektet tar utgangspunkt i at klimagassutslipp er en trussel og at utviklingen går i feil retning Kilde: Lavutslippsutvalget

Vi må se på det grunnleggende problemet!

Prosjektets filosofi

Strukturen i prosjektet Tilgjengelighetskart for byene Boligsoneparkering nær sentrum og større virksomheter Behovsorientert parkering i virksomhetene Parkeringsnormene som funksjon av lokalisering ikke BRA Parkeringsregulerende tiltak; tid, pris, utleie osv Offentlige og private økonomiske tiltak; skatt, Klimagassreduserende parkeringspolitikk

Transportkonsekvenser av å flytte kommunale etater til Midtbyen Andel (%) tonn/år Reisemiddelbruk Trondheim kommune 60 50 40 30 20 10 0 51 30 29 18 12 15 16 7 7 7 Utslipp CO 2 250 Gang Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/moped 150 100 2 200 3 Utenfor Sentrum 50 0 Før Etter Mindre transportbehov (kortere reiser) Større bruk av miljøvennlige transportmiddel Mindre utslipp

Har p-plass - bruker bilen (RVU 2005) 21.05.2013 8

100 % 50 0 77 % Tjenestehandle- Besøks- Fritidsog andre reiser 23 % Arbeids- og skolereiser 61 % bilførere arbeidsreiser (5 % bilpassasjerer) 7 % bilførere på skolereiser (7 % bilpassasjerer) De med gratis p-plass og perifer lokalisering De med gratis/billig p- plass og sentral lokalisering De øvrige Den andelen som vanskelig påvirkes v/ parkeringspolitikk Den andelen som enklest kan påvirkes v/ parkeringspolitikken I en mellomstilling

Privat eide og brukte P- plasser Parkeringsmengde Privat langtidsutleide P- plasser Offentlig langtidsutleide P-plasser Off. og priv. Korttidsutleide P- plasser Offentlig gratis tilgjengelige P-plasser Offentlig kontroll krever lovendring Offentlig kontroll krever lovendring Fjerning av disse krever ny politikk For å unngå langtidsparkering kreves tiltak; f.eks. økt pris For å dempe uønsket bilbruk kreves tiltak, f.eks. fjerning

Kollektivtilgjengeligehet i Trondheim 2011

Sykkeltilgjengelighet i Trondheim 2011

Kriterier for å kategorisere områders tilgjengelighet

ABC-kart for Trondheim 2012

Antall og andel bosatte innen ulike områder OMRÅDETYPE TRONDHEIM DRAMMEN KRISTIANSAND STAVANGER- SANDNES A 14343 8 % 2930 5 % 9860 12 % 39599 21 % B 41969 25 % 23029 37 % 5721 7 % 63139 33 % C* 4390 3 % 2285 4 % 5833 7 % 16303 9 % D1 103262 61 % 27491 44 % 45490 57 % 72490 38 % D2 6589 4 % 6650 11 % 13051 16 % 683 0 % SUM 170553 100 % 62385 100 % 79919 100 % 192214 100 %

Antall og andel sysselsatte i ulike områder OMRÅDETYPE TRONDHEIM DRAMMEN KRISTIANSAND STAVANGER- SANDNES A 38887 41 % 7594 21 % 17586 36 % 38657 31 % B 20708 22 % 12535 35 % 5459 11 % 48828 39 % C 12013 12 % 5818 17 % 4319 9 % 12177 10 % D1 23083 24 % 8404 23 % 18559 38 % 22994 19 % D2 443 0 % 1540 4 % 3485 7 % 1155 1 % SUM 95134 100 % 35891 100 % 49408 100 % 123811 100 %

21.05.2013 17

Befolknings- og arbeidsplasstetthet (pr. hektar) By Befolkningstetthet i kommunen* Befolkningstetthet i A-området Arbeidsplasstettheten i A-området Trondheim 24,6 35,6 96,5 Drammen 23,6 33,5 86,7 Kristiansand 19,5 31,9 56,8 Sandnes 21,6 36,5 35,7 Stavanger 26,2 21.05.2013 18

Parkeringsforholdene i noen av byenes A-områder By Ant. offentlig tilgjengelige p- plasser Antall langtidsutleide p- plasser Antall private p- plasser Trondheim 5644 1690 6338 Kristiansand 4900 1470 3500 Stavanger 8835 2850 3000 SUM tilgjengelig p-plasser: -Trondheim: 12.000 -Kristiansand: 8.400 -Stavanger: 11.800 21.05.2013 19

Andel p-plasser per sysselsatte BYOMRÅDE ANTALL SYSSELSATTE I A-OMRÅDET ALLE TILGJ. P- PLASSER PER SYSSELSATT ANTALL LANGTIDS- PARKERINGSPL. PER SYSSELSATT* ANTALL PRIVATE P-PL. PER SYSSELSATT Trondheim 38887 34 % 4 % 16 % Drammen 7594 31 % 5 % 15 % Kristiansand 17586 48 % 8 % 20 % Stavanger- Sandnes ** 38657 34 % 8 % 8 %

Tiltak i en restriktiv parkeringspolitikk 1 Forby parkering på privat parkeringsareal (bakgårder og lignende) og forby utleie av langtidsparkering på offentlig tilgjengelig parkeringsplasser 2 Innføre behovsorientert parkering ved virksomhetene. 3 Innføre cash out for virksomhetene med private parkeringsplasser. 1) 4 Forby utleie av langtidsparkering på offentlig tilgjengelig parkeringsplasser 5 Øke prisen for langtidsleie av offentlig tilgjengelige parkeringsplasser (fra 50 til 100 kr/dag). 1)Arbeidstakere som bor kortere enn 3 km fra arbeidsplassen bør ikke omfattes av en slik ordning for de kan gå eller sykle til arbeidet.

Behovsorientert parkering Helsemessige årsaker a) Fysisk handicap b) Andre lidelser som tilsier behov for bil Som del av arbeidet a) Hver dag b) Neste hver dag c) Minst en dag i uka Bor slik til at det ikke finnes gode alternativ til bil a) For langt å sykle; ikke kollekvitilbud b) For dårlig kollektivtilbud Sosiale behov a) Ubekvem arbeidstid i forhold til kollektivtilbudet b) Frakt av barn til barnehage over en gitt avstand hjem-barnehage c) Frakt av barn til barneskole over en gitt avstand hjem-barneskole d) Tilsyn av syke familiemedlemer

Virkningene av slike tiltak i Trondheims A-område dit det er 15.600 arbeidsreiser Tiltak 1 :Forbud mot å parkere på private p-plasser Tiltak 2: Behovsorientert parkering Tiltak 3: Cash out Tiltak 4: Forby langtidsutleie Tiltak 5: Fordobling av avgiftsnivået - 57 % - 50 %?? - 11 % Ca. 5 % Ca. 5 % Hver førers CO 2 -utslipp reduseres med ca. 500 kg som er 5 % av en persons samlede utslipp 21.05.2013 23

Sentrumsparkering Fjern all langtidsparkering (unntatt HC) for å hindre arbeidsreiser Unngå bakgårdsparkering (frivillige avtaler; endringer i lovverk) Boligområder: kantsteinsparkering for beboere (tilbud mindre enn etterspørsel) for en avgift som bør settes slik at bilhold ikke oppmuntres (bli med i bildelingsordning i stedet). Samtidig bør en ha en politikk for å fjerne kantsteinsparkering der det er estetiske grunner for det På de vanlige kantsteinsparkeringsplassene bør avgiften økes hver halve time. Tidsbruk må kontrolleres I P-hus bør p-avgiften være progressiv med et hopp etter tre timer slik at utskifting skjer og langstidsparkering unngås. P-plassene må ligge nær handelsområdene 24

Men det er en utfordring. Kommunene har gitt fra styringsmuligheter 21.05.2013 25

Takk for oppmerksomheten! Og ikke bli for ivrig i tjenesten. 21.05.2013 26