BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS
Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000? 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: UDI, KS 10000 5000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kilde: IMDiI, KS
Veier til Norge som flyktning 1) Overføringsflyktninger, - Godkjennes av FN - intervju i flyktningleir. UDI - informasjonsprogram før de kommer til Norge. IMDi Kommer direkte til kommunene - usikkerhet omkring ankomst ofte problemer å forlate landet de befinner seg i. 2) Asylsøkere. - Akuttmottak - Transittmottak: intervju og legesjekk - vanlig asylmottak: sentralisert eller desentralisert - forsterket mottak (for personer med ekstra hjelpebehov) - enslig mindreårigmottak (enslige 15 17 år) - Enslige mindreårige under 15 år: direkte til omsorgsenter
Ansvarlige instanser Asylsøkerfasen : UDI under Justisdepartementet - drift av mottak Enslige mindreårige under 15 år: BUF-dir - under Barne og likestillingsdept Etter endelig avslag: politiet Fra oppholdstillatelse til bosetting: UDI/IMDi - opphold i mottak UDI - utsøking til kommune bosetting: IMDi Justisdept. - Enslige mindreårige under 15 år: BLD Etter Bosetting: kommunen
Den norske bosettingsmodellen fra 2001 Et samarbeid mellom KS og staten fra 2001 for å sikre rask og god bosetting KS er med å tar et ansvar for å dekke årlig bosettingsbehov Nedfelt i samarbeidsavtale siden 2004 2010 Nasjonalt utvalg for bosetting Stat KS/kommuner Ny avtale fra april 2013 FORUTSETNINGEN FOR KS ROLLE: - Frivillighet for kommunene - Gode rammebetingelser
PROSESSEN UDI lager prognoser for fremtidig bosettingsbehov Nasjonalt Utvalg for bosetting fastsetter mål for neste års behov - Antall som skal bosettes fastsetter til alle landets fylker IMDi lager forslag til fordeling til alle kommuner - IMDi og KS diskuterer fordelingen innen hvert fylke IMDi sender ut brev til kommunene med frist på høsten (i samarbeid med KS) Hvis kommunene vedtar færre/sier nei settes det i verk tiltak: - KS tar opp behovet på alle KS`arenaer, og enkeltvis - IMDi tar kontakt med kommuner IMDi og KS rapporterer ved utgangen av året Evaluering av arbeidet - evt nye tiltak for økt bosetting
Alternative modeller : Staten tildeler DANMARK: Staten tildeler et antall årlig De største kommunen bosetter ikke Alle andre får tildelt et årlig antall Kort frist for bosetting av de enkelte hvis ikke plasseres de på hotell KONSEKVENSER: Kommunal medbestemmelse: Nei Forutsigbarhet: I liten grad Midlertidig boligplassering Store utgifter for hotellopphold Kommuner med godt kvalifiseringstilbud bosetter ikke
Alt. : Flyktninger velger selv kommune SVERIGE: Alle kan flytte ut til bekjente fra de søker asyl Rett til bosetting i kommunen hvis de får opphold Stor tilstrømning til de mest populære kommunene De øvrige i asylmottak, bosettes etter avtale. FRA 2016: Alle kommuner pålegges å bosette (som i Danmark) Konsekvenser Kommunal medbestemmelse: Nei Liten forutsigbarhet Mange kommuner gjør ikke avtale med staten pga tilflytting Stor konsentrasjon, sosiale problemer, trangboddhet Staten har overtatt introduksjonsprogrammene
Alt 3: Kommunene fatter årlige vedtak NORGE: Kommunal medbestemmelse: JA Forutsigbarhet: JA Politisk forankring Planlegging Gode finansieringsordninger God integrering HVA NÅR TALLENE ØKER?
Antall bosatte har økt fra 4-5000 årlig til over 16000 25000 20000 15000? 10000 5000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Enslige mindreårige asylsøkere 2014 og 2015 800 700 600 Søkere pr måned, 2014-2015 Anslag for sep 2015 basert på søkertall pr 25/9 2014 2015 Søknader akkumulert over året 2014 pr 6/5: 386 2015 pr 26/5: 559 2015 pr 25/9: 2565 500 400 Stor økning i antall EMA under 15 år 300 200 100 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kilde: UDI 11
FRA MOTTAK TIL KOMMUNE Kommunene vedtar antall plasser IMDi sender henvendelse til kommunen om personer Kommunene bekrefter om de kan bosette og ca når Personene flytter til kommunen når leilighet er klar Kommuner oppfordrer personer i mottak å finne bolig selv Personen gjør avtale med huseier - kontakter kommunen for godkjenning - kontakter IMDi for godkjenning - Flytter inn hvis de aksepterer Flytte på egenhånd - ikke krav på introduksjonsprogram - selvforsørget
UTFORDRINGEN IDAG Kommunene ha gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet siden 2012 Bosetting 2015: 11 500 Behov 2016: 18 000 2017: 21 000? HVORDAN BIDRA TIL RASKERE BOSETTING - Finne bolig selv - Flere kan flytte rett til arbeid - Må ha flere boliger for bosetting - Private marked og Husbanken
Den største utfordringen i dag.. - Hvordan få nok flyktninger å bosette!?
Situasjonen 1.5.16 Bosatt: 3550 - Herav 368 enslige mindreårige - herav 59 under 15 år 3870 venter på bosetting VEDTAK 2016: 178 kommuner sier ja til hele anmodningen 19 Tar imot flere enn anmodet 200 sier ja til færre 19 har ikke svart
Fra anmodning til vedtak politisk behandling i kommunen Kurs nyansatte, 11.04.16
Utgangspunktet: Bosetting av flyktninger er frivillig for kommunene KS og staten blir enige om anmodningstall til kommunene Anmodningstall til den enkelte kommune tar utgangspunkt i: Tilstrømning av asylsøkere, antall i mottak og prognoser for bosettingsbehov framover Kommunestørrelse, folketall, kommunenes erfaring fra tidligere Årlige anmodningsrunder fra IMDi
Saksgangen: Ordfører/rå dmann
Planlegging: Les anmodningsbrevet og evt vedlegg nøye! Sett av nok til tid saksforberedelser og innspill, men husk fristen! Intern høring så fort som mulig sett av nok tid Hvilke kommunale tjenester ber vi om innspill fra, og hvem legger vi mest vekt på?
Prosessen fra anmodning til vedtak: 1. Anmodningsbrevet 2. Planlegging: - Hvem eier saken? - Når skal saken til politisk behandling? - Hvor mye tid trenger vi? - Hvem skal trekkes inn? 3. Utarbeidelse av saken: - Intern høringsrunde, samle innspill - Drøfting med rådmann - Innstilling/forslag til vedtak
Prosessen, forts. 4. Den politiske behandlingen: - Komite eller formannskap - Kommunestyre / bystyre - Administrasjonens rolle i politiske behandling 5. Effektuering av vedtaket
Saksfremleggets innhold og oppbygging 1. Saksopplysninger: a. Anmodningen saksopplysninger og bakgrunn b. Tidligere føringer og vedtak c. Kommunens ansvar og rolle aktuelt lovverk d. Kommunens tidligere resultater bosetting og intro 2. Vurderinger: - Kapasitet i tjenestene innspill fra høringen - Økonomi ekstra ressursbehov? - Andre forhold (ansvar, omdømme, solidaritet, arbeidsmarked, osv) 3. Konklusjon og anbefaling
Din oppgave som saksbehandler: Belyse administrative og økonomiske konsekvenser av alternative vedtak Gi politikerne en tydelig administrativ tilråding basert på: Nasjonale behov (jf amnodningen) Lokal ressurssituasjon: økonomi, kompetanse, erfaring, arbeidsmarked Andre forhold (eks. omdømme)
Noen råd til deg som saksbehandler 1. Hold følelsene utenfor det er politikernes oppgave! 2. Drøft alternative forslag til vedtak med rådmann/kommunalsjef vurder hvor sterke føringer dere skal gi politikerne 3. Involver alle som har en aksje i saken bosetting er et ansvar for hele kommunen! 4. Ta i mot innspill, men ikke la andre bli for styrende 5. Skriv saken så godt at det blir unødvendig med flere innspill 6. Oppfølging av vedtaket: husk at det er politikerne som har bestemt og er ansvarlige for vedtaket
Takk for oppmerksomheten!
Organisering av flyktningarbeidet
Organisering av flyktningarbeidet HVOR SKAL ARBEIDET PLASSERES? Innenfor eller utenfor NAV??: FLYKTNINGETJENESTEN
FORDELER VED INNLEMMELSE I NAV Fokus på arbeid, viktig for flyktninger Sikre at flyktninger mottar de samme tilbud som alle andre innbyggere på alle områder flyktningen vil få færre tjenesteaktører å forholde seg til unngår å bli kasteball mellom flyktningtjenesten og andre. innvandrerspesifikk kompetanse er viktig i arbeidet at alle tjenesteytere kjenner flyktningen fra han blir bosatt, bedrer mulighetene for individuell rådgivning og tilrettelegging bedre tverrfaglig samarbeid, sikrer f eks. tilgang til arbeidsmarkedet, trygderettigheter, samordning av stønader, reaksjoner/sanksjoner på fravær unngår risikoen for å bli i rollen som flyktning over lengre tid?
ULEMPER VED INNLEMMELSE I NAV Stort behov for rådgivning og veiledning spesielt i en startfase - alle kan ikke være eksperter på feltet Behov for oppfølging på alle områder i starten, arbeider mer utenfor kontoret Ofte behov for mer tidsbruk overfor nyankomne flyktninger enn andre brukere Behov for egen kompetanse på flyktningfeltet mister noe viktig hvis alle blir generalister Viktig å ha personer som har kompetanse om regelverket og ansvar for de økonomiske tilskuddene Kan skape avstand mellom flyktningkontor og voksenopplæring som ofte er organisert sammen
Erfaringer fra flyktningetjenestene Mange er fornøyd med større tilknytning til NAV mht samarbeid rundt arbeidsmarkedstiltak De som er helt integrert i NAV er mindre fornøyd. Mener flyktningarbeidet nedprioriteres. De som har en egen tjeneste innenfor NAV kontoret er mest fornøyd. Mange savner en mer åpen dør slik man gjerne har på et flyktningkontor. Fare for at det blir lang avstand til kommuneledelsen Vanskelig med utadrettet arbeid, slik spes. bosetting og introduksjonsloven krever. Større krav til at brukerne skal oppsøke de ansatte i NAV.
Hva er lurt? Integrering i NAV er sannsynligvis ikke det viktigste spørsmålet Et godt samarbeid mellom ansatte i flyktningetjenesten og ansatte i NAV er avgjørende Ulike løsninger tilpasset den enkelte kommunes øvrige organisering Det bør foretas en grundig gjennomgang i hver kommune for å avgjøre valg av modell VIKTIG FORPLIKTENDE SAMARBEIDSAVTALE SAMLOKALISERING INTEGRERING
HVA SIER FORSKNINGEN OM ORGANISERING? «Ingen sammenheng om flyktningetjenesten er innenfor eller utenfor NAV kontoret» (Rambøl 2011) NIBR (Kristian R.Tronstad 2016): Ingen forskjell i resultat for deltakere som har gjennomført introduksjonsprogram i kommuner hvor NAV, voksenopplæring eller kommunalt flyktningkontor har hatt ansvar. Deltakere som ikke har fått fulltidsprogram (under 25 t i uka) har dårligere resultat enn de som har gått full tid.
INTERKOMMUNALT SAMARBEID er nyttig og mer effektivt hvis det ikke er for store avstander mellom kommunene, spesielt mht tilrettelegging av opplæring og aktiviteter. Områder som det gir stor gevinst å samarbeid på: - Voksenopplæringen norskundervisning 50 t samfunnskunnskap - Hele introduksjonsprogrammet - Rekruttering til arbeidslivet - Boligmarkedet - Helsetilbud
Fordeler ved interkommunalt kontor Bygger opp en ekspertise på de forskjellige områdene. En flyktningansvarlig må ha stor kunnskap for å følge opp hele feltet. - Bedre faglig utbytte, arbeidsmiljø -Lover, regler på utlendingsfeltet -Tilskuddsordninger og rutiner -Rettigheter og ytelser fra kommunen -Introduksjonsprogrammet, Helse, Bolig, Barnevern, Utdanning m.m Mer effektivt mht å utnytte ressursene Mer differensiert tilbud
Eks på Interkommunal organisering Komune 1 2 3 4 5 Rådmannen Politisk styre NAVledere VOKSENOPP LÆRINGEN Barne hage FLYKTNINGKONTOR: - Leder -Koordinator - Merkantil - 5 Konsulenter - Tiltakskonsulent - Bolig/vaktmester - Sivilarbeider/praksisplass - Tolk/morsmålslærer -Psykiatrisk sykepleier -Lege 1 dag/uke