02.11.2011 RAPPORT Regionalt tilsynsprosjekt 2011 PROSJEKT OVERLEVELSE FISK
Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 2 av 21
Mattilsynets tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Kontrollene er koordinert tids- og innholdsmessig hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av kontrollene og eventuell virkemiddelbruk. Kontrollene i et tilsynsprosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner og revisjoner, også på kjede/konsernnivå, samt uttak og analyse av prøver, osv. I et tilsynsprosjekt vil Mattilsynet gjennom informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak som skal stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i begrensede deler av landet. De regionale tilsynsprosjektene styres av Tilsynsseksjonen ved Mattilsynets regionkontor, men planleggingen og styring av gjennomføringen er som hovedregel delegert til et distriktskontor med distriktssjefen som ansvarlig. Distriktssjefen oppretter en prosjektgruppe med en prosjektleder som har det daglige ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 3 av 21
Innholdsfortegnelse Mattilsynets tilsynsprosjekter... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Kapittel 1: Sammendrag... 5 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring... 6 2.1. Bakgrunn... 6 2.2. Målsetning... 6 2.3. Organisering... 7 2.4. Regelverksgrunnlag... 8 2.5. Gjennomføring... 10 Kapittel 3: Resultater... 11 3.1. Feilkilder... 16 Kapittel 4: Vurdering av resultater... 17 4.1. Bevisstgjøre oppdretter... 18 4.2. Ansvarliggjøre oppdretter... 19 Vedlegg 1: Informasjonsskriv... 20 Vedlegg 2: Spørreskjema... 21 Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 4 av 21
Kapittel 1: Sammendrag Med bakgrunn i en risikokartlegging foretatt av Mattilsynet i Trøndelag og Møre og Romsdal (TMR) der dødelighet hos oppdrettsfisk ble prioritert høyt, ble det besluttet å gjennomføre et prosjekt, Prosjekt overlevelse fisk (POF). En prosjektgruppe ledet av Mattilsynet, Distriktskontoret Hitra og Frøya, ble opprettet for å få gjennomført POF. Prosjektgruppa mente blant annet at dårlig kvalitet på smolt 1 kunne være årsak til en vesentlig andel av dødeligheten i sjøvannsfasen hos oppdrettslaks. At fiskedødeligheten er for høy og at det bør settes fokus på området, understøttes fra mange hold. Prosjektgruppa satte seg to mål. Vi ønsket å bedre fiskehelse og fiskevelferd gjennom å på sikt redusere fiskedødeligheten i oppdrettsnæringen. For å få til dette var det nødvendig å kartlegge dødeligheten og årsakene til dødelighet. Vi ønsket også at resultatene våre og verktøyet som ble utviklet gjennom POF ville kunne legge til rette for en ny tilsynsform. Ved å se på hvor stor andel av fisken som overlever fra utsett i sjø til slakting, vil en slik form for tilsyn gi en mer helhetlig vurdering av en oppdrettslokalitet. Alle matfisklokaliteter i region TMR med utsett av laksesmolt i sjøen vår og høst 2009 fikk tilsendt et spørreskjema etter at lokaliteten var slaktet ut. Samtlige 61 matfisklokaliteter har besvart spørreskjemaet. På den måten fikk POF informasjon om overlevelsesprosent fra utsett til slakting og hvor mye fisk som hadde dødd av ulike årsaker. De 61 matfisklokalitetene hadde i 2009 til sammen mottatt fisk fra 127 smoltgrupper (vår def: fisk fra et settefiskanlegg som leveres til en matfisklokalitet) fra totalt 55 ulike settefiskanlegg. Antall laks som ble satt i sjøen var 65,6 millioner. 55,1 millioner av disse ble slaktet, noe som vil si at 10,6 millioner individer døde etter utsett og før slakt. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig dødelighet på 16,1 %. Resultatene avdekker at det er stor variasjon på overlevelse av fisk. Det er mange med en høy overlevelse, men det er også en del som har svært lav overlevelse. Ser man på smoltgruppene har de en variasjon i dødelighet fra 35,6 % til 99,4 %. Sammenlikner man overlevelse på fisken opp mot hvilket settefiskanlegg den kommer fra, varierer overlevelsen fra 35,6 % til 96,7 %. For matfisklokaliteter varierer overlevelsen fra 35,6 % til 96,6 %. Den store variasjonen i overlevelse forteller at oppdretter med riktig kunnskap, gode forhold på lokaliteten og riktige valg klarer å drive oppdrett av laks med en minimal dødelighet. Et av tiltakene en oppdretter kan gjøre for å sikre størst mulig overlevelse er å være kritisk til smolten og sikre seg at den er av god kvalitet. Tallene viser nemlig at det er store forskjeller i smoltkvalitet, og hele 38,0 % av dødeligheten ser ut til å skyldes forhold som kan knyttes til settefiskanlegget. Tallene viser også at det er en oppsiktsvekkende stor del av oppdrettsfisken som dør på grunn av forhold ved lokaliteten og håndtering. Hele 37,5 % av dødeligheten kan knyttes til nevnte forhold. 1 Med dårlig smoltkvalitet menes i denne rapporten fisk som ikke tåler sjøsetting, og dør etter relativt kort tid. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 5 av 21
Det er naturlig å tenke seg at bildet over dødelighetsårsaker for tidligere og senere generasjoner ikke avviker mye fra det for 2009-generasjonen. Smittsomme sykdommer som kan knyttes til sjøfasen, er et område som har fått mye oppmerksomhet opp gjennom oppdrettshistorien. Arbeidet med disse sykdommene har vært godt, og resultatet har vært uunnværlig for oppdrettsnæringen. Dette prosjektet viser også at kun 23,5 % av dødeligheten kan knyttes til opp mot smitte i sjøfasen. Smoltkvalitet, forhold ved lokaliteten og håndtering er områder som på langt nær har fått like stort fokus som dødelighet knyttet til smitte i sjø. Likevel omfatter denne dødeligheten over ¾ av all død fisk fra 2009-generasjonene i TMR. Et økt fokus på disse faktorene fra næringens side vil kunne redusere dette fisketapet betydelig. Det vil selvsagt også bedre både fiskehelse og fiskevelferd. I TMR er dødeligheten lavere enn landsgjennomsnittet som i 2008 lå på ca 22 %. Likevel dør det for mye oppdrettsfisk i alle deler av landet. Dette er noe en så stor matprodusent som det oppdrettsnæringen er, også må tenke på i forhold til sitt omdømme. Fokuset bør dreies vekk fra å operere med en dødelighetsprosent og mot det store antall enkeltindivider som unødig lider og dør. Det er god økonomi i god dyrevelferd, ikke minst på lang sikt. Resultatene fra POF forteller oss at det er mye å hente fiskehelse- og fiskevelferdsmessig ved å fokusere mer på andre årsaker til dødelighet enn det som kan knyttes til smitte i sjøvannsfasen. For å få til dette kreves det mer kartlegging og kunnskap enn det vi har i dag. Det er oppdrettsnæringens ansvar å redusere dagens fiskedødelighet. Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Dette regionale tilsynsprosjektet har bakgrunn i en risikokartlegging foretatt av distriktskontorene i Mattilsynet, Region Trøndelag og Møre og Romsdal. Fiskedødeligheten i regionen ble gjennom denne analysen vurdert til å være et område som burde få økt fokus gjennom et regionalt tilsynsprosjekt. 2.2. Målsetning Hovedfokuset for dette regionale tilsynsprosjektet er å bedre fiskehelse og fiskevelferd gjennom å få ned fiskedødeligheten på sikt. Dette vil vi oppnå gjennom en bevisstgjøring og en ansvarliggjøring av oppdretter. Målesetningen i prosjektet kan derfor deles i to hovedmål. For det første har prosjektgruppa som mål å bevisstgjøre oppdretter om fiskedødeligheten og årsakene til den. For å få til dette var det nødvendig å kartlegge ulike risikofaktorer, siden dødelighet kan være et resultat av ulike risikofaktorer. 2 På samme tid måtte prosjektet finne ut om dødelighet på en lokalitet er en god indikator på om fiskens helse og velferd blir ivaretatt på best mulig måte. Ved en for høy dødelighet på et anlegg, er det eieren av fisken eller virksomheten som har avsvar for at dødeligheten reduseres. Prosjektet ville derfor kartlegge 2 Eksempler: Smittsomme sykdommer, dårlig smolt, håndtering og forhold på lokaliteten. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 6 av 21
matfisklokalitetenes dødelighetsårsaker samtidig som de oppgav hvilket settefiskanlegg smolten kom fra. Vi ønsket med det å samle inn informasjon som kunne belyse hvor årsaken til dødeligheten ligger. Samtidig var det viktig å ha et system som identifiserer og sporer hvor fisken kommer fra. Dette kan gjøres ved å koble fisken på matfisklokaliteten opp mot hvilket settefiskanlegg den kom fra. Kanskje ville noen settefiskanlegg peke seg negativt ut. Kanskje ville et oppdrettsselskap peke seg negativt ut. Eller så kan det være andre forhold på enkeltlokaliteter som er årsak til en høy dødelighet. På den måten er det mulig å bevisstgjøre oppdrettsnæringen om hvor de bør iverksette tiltak for å redusere dødeligheten. Gjennom å redusere dødeligheten vil man bedre både fiskehelse og fiskevelferd. Det andre målet prosjektgruppa har, er å ansvarliggjøre oppdrettere som har for høy dødelighet. Det kan gjøres ved at de resultatene prosjektet gir, skal kunne legge til rette for en ny, mer helhetlig og effektiv tilsynsform. En tilsynsform som gir et større, men også mer korrekt bilde av situasjonen på et oppdrettsanlegg enn det øyeblikksbildet som et vanlig tilsynsbesøk ofte gir. Årsaken til dette er at oppdrettsnæringen drives på en annen måte enn et tradisjonelt dyrehold. Samtidig kan årsaken til høy dødelighet være sammensatt. Det kan skyldes dårlig smolt, dårlige miljøforhold, dårlig røkterfaktor, høyt smittepress, tilfeldigheter eller andre ting. Altså kan årsaken ligge andre steder enn på selve matfiskanlegget ved at en høy dødelighet også kan skyldes andre firmaer/aktører enn der fisketapet registreres. For å få til dette må forvaltningen i framtiden kunne ha oversikt over om et matfiskanlegg har høy eller lav dødelighet. Deretter kan man bevisstgjøre dem med høy dødelighet om at de må gjennomføre tiltak. Dette vil kunne føre til en reduksjon i dødeligheten, noe som igjen vil bidra til å bedre fiskehelse og fiskevelferd. Sagt med andre ord så er en av målsetningene med prosjektet å ikke bare bevisstgjøre, men også ansvarliggjøre oppdretter ved for høy dødelighet på et oppdrettsanlegg. 2.3. Organisering Prosjektet eies av Mattilsynet, Regionkontoret (RK) Trøndelag og Møre og Romsdal (TMR). Prosjektansvarlig er distriktssjef Steinar Johnsen fra Mattilsynet, Distriktskontret (DK) Hitra og Frøya. Prosjektleder og prosjektkoordinator er Kasper A. Tangen ved DK Hitra og Frøya. Andre medlemmer av prosjektgruppa er Sturla Romstad ved DK Namdal, Brit Åse Gilleberg ved DK Fosen, og Gerd Romstad ved DK Hitra og Frøya. Sturla Romstad har sammen med Kasper A. Tangen hatt ansvar for analyser av det innsamlede datamaterialet. Alle medlemmene av prosjektgruppa har gjennom hele prosjektet bidratt med sin gode kunnskap og kompetanse. For å få samlet inn ønskede opplysninger fra alle virksomhetene i hele regionen til Mattilsynet, RK TMR, ble det besluttet å involvere alle DK i regionen som har ansvar for tilsyn med oppdrettslaks på matfisklokaliteter. En kontaktperson fra hvert DK ble utnevnt og kalt inn til en telefonkonferanse der de ble informert om prosjektet og deres ansvarsområde. Det er de ulike DK som har hatt oppgaven med å kontakte driftslederne og innhente informasjon for de enkelte oppdrettsanleggene innenfor sitt distrikt. Videre er det kontaktpersonene som har hatt ansvar for innsamlingen av data og legge dette inn på i et stort felles regneark. Det er data i dette regnearket som har gitt grunnlaget for analysene våre. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 7 av 21
I tillegg har prosjektgruppa hatt med seg Jostein Dragset ved RK TMR, som har hatt en overordnet rolle i koordineringen av alle regionens tilsynsprosjekter i 2011. Aud Skrudland fra RK TMR har vært faglig kontaktperson. 2.4. Regelverksgrunnlag Mattilsynet har blant annet som ansvarsområde å innhente kunnskap og analysere situasjonen, lage regelverk, veilede virksomheter og private og føre tilsyn med at reglene overholdes. Prosjektgruppa mener at regelverket er klart, men at Mattilsynet ikke har gode nok verktøy til å innhente den informasjonen man trenger for å føre et helhetlig tilsyn med fiskehelse og ikke minst fiskevelferd. Dette har også sammenheng med de store mengdene av oppdrettsfisk som finnes i sjøen, noe som fører til at tilsyn på enkeltindividnivå blir umulig. Derfor vil det være nyttig å utvikle et verktøy som får belyst dyrevelferden i store populasjoner. Prosjektgruppen mener at overlevelsesprosent vil være en god indikator på fiskevelferd i oppdrettsanlegg. For å samle inn nødvendig informasjon, har vi benyttet eksisterende regelverk som forvaltes av Mattilsynet. I dette prosjektet har dette vært Dyrevelferdsloven og Akvakulturdriftsforskriften. Med bakgrunn i Dyrevelferdsloven har vi tatt utgangspunkt i hvordan oppdrettsfisken skal ha det. Dette kommer fram i formålet med loven og krav til hvordan dyr skal stelles og hvilke omgivelser de skal befinne seg i. Gjennom Akvakulturdriftsforskriften er det lagt til grunn en del regler for hva som skal journalføres og hvilke krav som stilles til driften. Siden alle opplysningene det var nødvendig å samle inn i dette prosjektet foreligger hos den enkelte virksomhet, førte dette til at innsamlingen av data forløp på en grei måte. Det vises her til aktuelt regelverk: Dyrevelferdsloven 1. Formål. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger. Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd. 22. Generelle vilkår for hold av dyr. Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. 23. Dyrs levemiljø. Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. 24. Tilsyn og stell. Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: a) fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn, b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig, Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 8 av 21
Akvakulturdriftsforskriften 1. Formål. Forskriften skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Formålet er også å fremme god helse hos akvakulturdyr og ivareta god velferd hos fisk. 5. Generelle krav til forsvarlig drift. Driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området. Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig. 10. Journalføring. Det skal foreligge en driftsjournal som skal oppbevares på akvakulturanlegget i minst 4 år. For akvakulturanlegg som ikke omfattes av særskilte bestemmelser om journalføring i kapittel 4, 5 og 6 skal driftsjournalen minst inneholde oppdaterte opplysninger om: a) akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted, b) dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen, og c) resultater av gjennomførte helsekontroller: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger. 28. Håndtering og stell. Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger. Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskenes velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse. Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet. Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås. Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved sjøtemperaturer lavere enn 6 C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd. 30. Predatorer, alger og maneter Ved vesentlig fare for skade eller unødige påkjenninger fra predatorer, alger eller maneter skal det iverksettes tiltak som sikrer et forsvarlig fiskehold. 42. Journalføring på produksjonsenhetsnivå Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 9 av 21
Driftsjournalen skal på produksjonsenhetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om: a) utsett av fisk: dato, art, antall fisk, årsklasse og opprinnelse, b) utslaktingskvantum og sted for slakting: slakteri, dato, art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand, c) uttak av levende fisk: dato, art, antall og kvantum. Ved flytting av fisk skal det journalføres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til, d) volum, e) fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer, f) relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak, g) angrep av predatorer, alger eller maneter og eventuelt gjennomførte tiltak. Følgende opplysninger skal journalføres daglig på produksjonsenhetsnivå: a) beholdning av fisk: art, antall fisk og årsklasse, b) biomasse og grunnlaget for beregningen av biomasse, tilvekst og tetthet, c) tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum, og d) fôrforbruk i kilo og fôrtype. Med dette regelverket liggende til grunn er det mulig å hente inn de data som kreves for gjennomføringen av prosjektet. Det er også til en viss grad mulig å sammenlikne dødelighetsprosent og årsaker til dødelighet på hver enkelt lokalitet opp mot av regelverksetterlevelse etter nevnte regelverk. 2.5. Gjennomføring Vi har begrenset dette prosjektet til matfiskanlegg med laks, utsett vår og høst 2009 i region TMR. Prosjektet har data fra alle matfiskanlegg med en oversikt over dødelighetsprosent fra utsett til slakting, og over årsaker til dødeligheten på anlegget. Alle disse anleggene var ferdig utslaktet i løpet av sommeren 2011. Det ble utarbeidet et informasjonsskriv som fulgte spørreskjemaet som skulle sendes ut etter at all fisk på en lokalitet var utslaktet. Det ble spesifisert at det skulle fylles ut ett skjema per smoltgruppe. En smoltgruppe er i dette prosjektet definert som fisk fra samme settefiskanlegg som er levert til en bestemt matfisklokalitet. Se vedleggene til rapporten for informasjonsskriv (vedlegg 1) og spørreskjema (vedlegg 2). Prosjektgruppa hadde 05.01.2011 et oppstartsmøte på Brekstad. Der ble det fastsatt målsetning for prosjektet og hvordan prosjektet skulle gjennomføres. For å teste ut systemet og spørreskjemaet ble det først sendt ut til 4 lokaliteter. Skjema ble sendt til driftsleder ved aktuelle lokaliteter. Alle DK i TMR med forvaltningsansvar for laks i sjøen deltok i prosjektet. For å sørge for tilstrekkelig informasjon ut til kontaktpersonene ved de ulike DK, ble det holdt et telefonmøte 08.04.2011. All nødvendig skriftlig informasjon ble sendt på e-post i forbindelse med dette møtet. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 10 av 21
Skjema til alle matfiskanlegg med utsett av laks i sjøen i 2009 ble sendt ut i slutten av mai. Frist for innsendelse av spørreskjemaet ble satt til 15.06.2011. Personen som sendte ut spørreskjemaet skulle sørge for at skjemaet ble levert inn innen tidsfristen, og sørge for at opplysninger ble lagt inn i et felles regneark for prosjektet. Data ble fortløpende bearbeidet, og da man begynte å se resultater ble prosjektgruppa kalt inn til en videokonferanse 01.09.2011 for å se hva disse resultatene viste. Kort tid etter dette forelå, med unntak av data fra tre lokaliteter, data fra alle matfiskanlegg i region TMR med utsett av laks 2009. Dermed ble alle daværende data sammenfattet. Disse dataene utgjorde et midlertidig resultat som ble presentert for prosjektgruppa på en ny videokonferanse 19.09.2011. Resultatene her skulle danne utgangspunktet for neste fysiske møte. Prosjektgruppa, Jostein Dragset og TMRs kommunikasjonsrådgiver Kjell Løvik møtte 04.10.2011 på Brekstad. Her ble resultatene diskutert, og det ble bestemt hva, når og hvordan resultatene skulle presenteres. Kapittel 3: Resultater Resultatene dette prosjektet har gitt er interessante. Det presenterer en oversikt over dødelighet i oppdrettsnæringen i Midt-Norge for et helt års utsett av laks i sjøen og belyser årsakene til dødelighet i produksjonskjeden. Dette er resultater som kan brukes av både forvaltningen og næringen selv for å bedre oppdrettslaksens helse og velferd. Siden dette er et pilotprosjekt, har prosjektgruppa valgt å anonymisere dataene. Dette også fordi prosjektet er begrenset både tidsmessig og geografisk. Det er begrenset tidsmessig ved at det har tatt for seg utsett av fisk i kun ett kalenderår. Og det er begrenset geografisk ved at det har tatt for seg et område (Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal) der salg av smolt inn og ut av området ikke gir en helhetlig oversikt for hvert enkelt settefiskanlegg. Ønsket og viljen til å delta og dele sine data med Mattilsynet har vært enestående. Det er registrert en deltakelse på 100 %. Det vil si at samtlige matfisklokaliteter med utsett av laks i sjø i 2009 i region TMR har deltatt og besvart utsendte spørreskjema. Prosjektet og tallmaterialet inkluderer ikke lokaliteter som driver oppdrett av andre arter enn laks, stamfiskanlegg, forskningslokaliteter som ikke passer inn i vanlig matfiskproduksjon, og liknende. Det totale antall matfisklokaliteter med utsett av laks i sjøen våren og høsten 2009 er 61 lokaliteter. Disse 61 matfisklokalitetene hadde totalt 127 smoltgrupper som kom fra til sammen 55 settefiskanlegg. 6 av disse 55 settefiskanleggene er blandet smoltgruppe. Det vil si at smolten fra disse 6 blandede smoltgruppene av ulike grunner ikke lar seg skille fra hverandre. På de 61 matfisklokalitetene som er inkludert i prosjektet ble det satt ut til sammen 65,6 millioner smolt. Av disse ble 55,1 millioner fisk slaktet. Det gir et totalt tap i sjø på 10,6 millioner individer. Dette tilsvarer en overlevelsesprosent på 83,9 % eller en dødelighetsprosent på 16,1 % i sjø. Går man inn og ser på variasjon i overlevelse, er det store forskjeller. For smoltgruppene er det en variasjon i overlevelse fra 35,6 % til 99,4 %. På settefiskanleggnivå (dødelighet i sjøfasen der alle død fisk knyttes opp mot det settefiskanlegget den kommer fra) er det en variasjon i overlevelse fra 35,6 % til 96,7 %. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 11 av 21
Matfisklokalitetene har en overlevelse fra 35,6 % til 96,6 %. Årsaken til at laveste overlevelse for smoltgruppe, settefiskanlegg og matfisklokalitet alle er på 36,6 %, er fordi dette ene settefiskanlegget kun har levert én smoltgruppe, og denne smoltgruppen har gått til én matfisklokalitet. Matfisklokalitetene mottok et ulikt antall smoltgrupper. Alt fra 1 til 4 smoltgrupper ble satt ut på en lokalitet. I gjennomsnitt satte en matfisklokalitet ut 2,08 smoltgrupper i sjøen i 2009 i TMR. Figur 1 viser fordelingen av antall smoltgrupper levert til matfisklokalitetene. De blandede smoltgruppene er inkludert i dette materiellet, og teller her som én smoltgruppe hver. 25 20 15 10 Antall matfisklokaliteter 5 0 1 smoltgr. 2 smoltgr. 3 smoltgr. 4 smoltgr. Figur1. Antall smoltgrupper per matfisklokalitet Hvert settefiskanlegg leverte et ulikt antall smoltgrupper. Noen settefiskanlegg er små og leverer kun en smoltgruppe, mens de største settefiskanleggene kan levere smolt til flere matfiskanlegg. I gjennomsnitt ble det per settefiskanlegg levert 2,31 smoltgrupper til en matfisklokalitet i TMR i 2009. Figur 2 viser fordelingen av leverte smoltgrupper fra de ulike settefiskanleggene. 25 20 15 10 Antall settefiskanlegg 5 0 1 sm.g. 2 sm.g. 3 sm.g. 4 sm.g. 5 sm.g. 6 sm.g. 7 sm.g. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 12 av 21
Figur 2. Antall leverte smoltgrupper (sm.g.) per settefiskanlegg Ut fra data samlet inn gjennom spørreskjemaene har det vært mulig å se på fordeling av dødeligheten både på smoltgruppene, settefiskanleggene, og matfisklokalitetene. I dette tilfellet er det valgt å kategorisere en gruppes dødelighet i en av tre intervaller; grønn (bra), gult (tilfredsstillende), og rødt (dårlig). Det første intervallet er grønt og viser til en overlevelse fra 90 til 100 %, noe som kan kategoriseres til å være bra. Det andre intervallet er gult og har en overlevelse fra 70 til 90 %, og har i presentasjonen av dette prosjektet blitt kategorisert til å være tilfredsstillende. Det tredje og siste intervallet er rødt og viser til en overlevelse på under 70 %, og blir her kategorisert til å være dårlig. Det er viktig å presisere at disse intervallene er tilfeldig valgt, og at det i framtiden kan tenkes at slike intervaller vil avvike betydelig fra det som er satt her. Av de 127 smoltgruppene som er med i prosjektet hadde 14 (11,0 %) av dem en overlevelse på under 70 %. 71 (55,9 %) av smoltgruppene hadde en overlevelse på 70 90 %. Mens de siste 42 (33,1 %) smoltgruppene hadde en overlevelse i sjø på over 90 %. Fordelingen dødelighet blant smoltgruppene kan også sees på figur 3. > 30 % 10-30 % < 10 % 0 20 40 60 Figur 3. Fordeling av dødelighet blant smoltgruppene. En slik fordeling av dødelighet er også gjort for de 55 settefiskanleggene som leverte smolt til region TMR i 2009. Her er dødelighet for hver smoltgruppe knyttet opp mot det settefiskanlegget de kommer fra. 5 (9,1 %) av settefiskanleggene hadde en overlevelse på under 70 %. 36 (65,5 %) av settefiskanleggene hadde en overlevelse på 70 90 %. De siste 14 (25,4 %) settefiskanleggene hadde en overlevelse på over 90 % av all fisk som ble satt i sjøen fra deres anlegg. Se figur 4. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 13 av 21
> 30 % 10-30 % < 10 % 0 20 40 60 80 Figur 4. Fordeling av dødelighet på fisk fra settefiskanleggene. Prosjektet har også sett på om det er noen forskjell i dødelighet på fisk som kommer fra settefiskanlegg med gjennomstrømming eller resirkulering. I dette tallmaterialet har vi trukket ut de av de blandede gruppene som har smolt som kommer fra to settefiskanlegg der det ene har gjennomstrømming mens det andre har resirkulering. Dette tallmaterialet tar for seg til sammen 51 settefiskanlegg. 46 av disse produserte smolt med gjennomstrømming, mens 5 av disse produserer smolt der fisken får resirkulert vann det meste av tiden i resirkuleringsanlegget. For resultater, se figur 5. Resultatene viser andelen av anlegg for hver av de to typene settefiskanlegg (gjennomstrømming og resirkulering) for hvert overlevelsesintervall. Intervallet er satt til10 prosent. Prosjektet omfatter data fra kun 5 resirkuleringsanlegg. Det er derfor usikkerhet knyttet til resultatene fra et så lite tallmateriale. 50 45 40 35 30 25 20 Gjennomstrømming (46 stk) Resirkulering (5 stk) 15 10 5 0 90-100 % 80-90 % 70-80 % 60-70 % 0-60 % Figur 5. Overlevelsesprosent for laks i andel av gjennomstrømmingsanlegg og resirkuleringsanlegg. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 14 av 21
For fordeling av dødelighet på matfisklokalitetene, se figur 6. Av de til sammen 61 matfisklokalitetene i prosjektet hadde 3 stk (4,9 %) en overlevelse på under 70 %. 40 (65,6 %) av matfisklokalitetene hadde en overlevelse på 70 90 %. 18 (29,5 %) hadde en overlevelse på over 90 %. > 30 % 10-30 % < 10 % 0 20 40 60 80 Figur 6. Fordeling av dødelighet på matfisklokalitetene. I spørreskjemaene som ble besvart skulle det for hver matfisklokalitet også fylles inn hvor stor andel av dødeligheten som skyldes ulike dødelighetsårsaker. Prosjektgruppa har kategorisert de ulike dødelighetsårsakene videre i tre større grupper. I prosjektet er det valgt å kategorisere dødeligheten i forhold som kan knyttes til: 1. Settefiskanlegget 2. Dødelighet grunnet smitte i sjø 3. Og dødelighet som kan knyttes til forhold på lokaliteten, håndtering og liknende 1. Forhold som kan knyttes til settefiskanlegget er: - IPN 21,3 % - Tapersyndrom 12,3 % - Mangelfull smoltifisering 4,1 % - Yersiniose 0,3 % 2. Dødelighet som kan knyttes til smitte i sjø er: - HSMB 13,8 % - CMS 6,4 % - PD 2,1 % - Pseudomonas 1,2 % (Pseudomonas kan i mange tilfeller knyttes til settefiskanlegget, men det ble ikke spesifisert når i sjøfasen den aktuelle fisken fikk påvist sykdommen.) 3. Dødelighet som kan knyttes til forhold på lokaliteten, håndtering og liknende er: - Håndtering, direkte relatert til lusebehandling, transportskade 12,4 % - Uhell, uspesifikk 17,3 % - Sår 6,4 % - Predatorer 1,4 % - Gjellesykdom 1,0 % Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 15 av 21
(Dødelighet knyttet til gjellesykdom har ikke blitt videre spesifisert av de som har opplyst om dette. Dermed kan man ikke med sikkerhet si at det skyldes forhold ved lokaliteten. Dette tas derfor ut av den videre bearbeidelsen av tallmaterialet.) Tallene er beregnet ut i fra antall fisk som er døde grunnet de ulike dødelighetsårsakene sett i forhold til det totale antallet døde fisk. Summerer man dette og presenterer det i en figur (figur 7), vil det bli seende slik ut: 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Smitte i sjø 23,5 % Settefisk 38,0 % Håndtering 38,5 %* Figur 7. Dødelighet knyttet til årsakssammenheng * herav gjellesykdom 1 % (mørk blå) 3.1. Feilkilder Det er forventet at det vil bli stilt spørsmål knyttet til resultatenes nøyaktighet, og at det kan stilles spørsmål ved om prosjektet har tatt høyde for og ekskludert alle mulige feilkilder. Dataene er i liten grad blitt tilpasset. Den tilpasningen av data som er blitt gjort påvirker ikke resultatene i prosjektet. Et eksempel på en slik tilpasning er når en Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 16 av 21
lokalitet har oppgitt prosentvis dødelighet knyttet til dødelighetsårsak i forhold til totalt antall fisk satt ut i stedet for i forhold til totalt antall døde. Når det gjelder dødelighetsprosenten, så er disse tallene ganske sikre. De baserer seg på antall smolt fra et settefiskanlegg og antall fisk slaktet. Det kan selvfølgelig ha forekommet tellefeil ved at et settefiskanlegg har levert flere eller færre smolt enn det som er blitt oppgitt til matfisklokalitetene, men dette vil uansett ikke utgjøre feil av vesentlig betydning. Når det gjelder å kategorisere dødeligheten i de ulike årsakene så kan det være flere årsaker til feilkilder. Disse er etter det prosjektgruppa mener av mindre betydning i alle fall med tanke på de store linjene som kan trekkes ut fra resultatene. Eksempler på dette er feiltelling ved et stort antall døde fisk, feildiagnostisering ute på anleggene, at noen lokaliteter ikke har presisert hva fisken har dødd av under Annet, og liknende. Kapittel 4: Vurdering av resultater Resultatene som dette regionale prosjektet har avdekket er interessante og oppsiktsvekkende. Samtidig stiller denne sluttrapporten noen spørsmål. Dette er resultater for en begrenset del av landet og kun for fisk som er satt i sjøen ett år. Resultatene er spennende, og dette er absolutt noe man bør gå videre med. Vi har fortsatt for lite kunnskap om settefiskanlegg og kvaliteten på fisken derfra. Noen av resultatene fra dette prosjektet kan benyttes til Mattilsynets planlagte nasjonale tilsynsprosjektet som går på settefiskanlegg og har oppstart i 2012/2013. Det er store forskjeller i dødelighet. Dette er noe som bør kartlegges nærmere på den måten bør prosjektet utvides både geografisk og tidsmessig. Det dette regionale prosjektet har avdekket av resultater til nå er likevel såpass oppsiktvekkende at det bør publiseres i størst mulig grad. Med stor sikkerhet for dødelighetsprosenten for de 61 matfisklokalitetene ser man at det er stor variasjon på overlevelse i sjøfasen fra matfisklokalitet til matfisklokalitet. En overlevelsesprosent på 35,6 til 96,6 bekrefter dette. Det er også stor spredning i overlevelsesprosent på fisken hvis man kobler den opp mot hvilket settefiskanlegg den kommer fra (35,6 99,4 %). En del anlegg har en svært lav overlevelse, mens mange anlegg kan vise til en høy overlevelse. Ut fra dette kan man trekke den konklusjonen at det lar seg gjøre å drive oppdrett av laks med en lav dødelighet. Prosjektet ønsket også å se på årsakene til at fisken døde i sjøen. Ut i fra antall døde fisk av de ulike dødelighetsårsakene lot det seg gjøre å kategorisere dødeligheten i tre hovedgrupper. Dødelighet knyttet til smitte i sjø er et område som har hatt fått mye fokus opp gjennom oppdrettshistorien. Arbeidet med å begrense denne dødeligheten har vært stort og godt. POF, som tok for seg Midt-Norge viser at 23,5 % av dødeligheten skyldes smitte i sjø. Det betyr at hele 76,5 % av dødeligheten skyldes andre faktorer. De to andre hovedgrupperingene av dødelighet kan deles inn i dødelighet knyttet til smolten eller settefiskanlegget (38,0 %), og dødelighet knyttet til forhold på lokaliteten eller håndtering (37,5 %). Av all fisk som dør før slakt, og som ikke har dødd av smittsom sykdom, så dør resten (til sammen 76,5 %) av disse to andre hovedgrupperingene. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 17 av 21
Ut i fra dette kan vi trekke to konklusjoner. Tallene viser at det er store forskjeller i smoltkvalitet. Tallene viser også at det er en oppsiktsvekkende stor del av oppdrettsfisken som dør grunnet forhold ved lokaliteten og håndtering. Det er ikke unaturlig å tenke seg at bildet for tidligere og senere generasjoner ikke avviker mye fra dette bildet. De to sistnevnte hovedgruppene av dødelighetsårsaker, smoltkvalitet og forhold ved lokaliteten/håndtering er områder som på langt nær har fått like stort fokus som dødelighet knyttet til smitte i sjø. Likevel omfatter denne dødeligheten over ¾ av all død fisk fra 2009-generasjonen. Prosjektgruppa mener det vil være mye å hente på fiskehelse og fiskevelferd ved å sette fokus på disse områdene. Trendene som dette tallmaterialet avslører er ganske klare. Samtidig ønsker prosjektgruppa å understreke Mattilsynets rolle i dette prosjektet: Mattilsynet skal arbeide for bedre fiskehelse og fiskevelferd. Og resultatene fra dette prosjektet er et viktig bidrag til å bevisstgjøre hvor næringen bør sette fokus på å redusere tap. En direkte følge av dette vil være bedret fiskehelse og fiskevelferd for oppdrettsfisk. Mattilsynets oppgave er ikke å fortelle oppdretter hva de skal gjøre for å få ned dødeligheten. Mattilsynets oppgave er å påpeke for de ansvarlige at det er for høy dødelighet - fisken lider unødig mye. Det er eier/ansvarlig for virksomheten som må iverksette tiltak for å bedre situasjonen. Høy dødelighet på en lokalitet er noe man ofte ikke avdekker ved et vanlig tilsyn. Men hvis man fører tilsyn med dødeligheten over et helt utsett, vil man kunne få et mer helhetlig bilde av forholdene for oppdrettsfisken på lokaliteten. Hovedfokuset til prosjektet var å bedre fiskehelse og fiskevelferd gjennom å på sikt få ned fiskedødeligheten. Dette ville vi oppnå gjennom en bevisstgjøring og en ansvarliggjøring av oppdretter. 4.1. Bevisstgjøre oppdretter Et av hovedmålene med prosjektet var å bevisstgjøre oppdretter, og på den måten bedre velferden og helsen for fisk i oppdrett. Samtidig ville prosessen kunne gi et godt svar på om dødelighet på en lokalitet er en god indikator på om fiskens helse og velferd er ivaretatt på best mulig måte. På spørsmål om prosjektet har oppnådd dette målet, er svaret ja. Det er helt klart at når resultatene fra prosjektet legges fram, så vil disse belyse hvor man skal sette inn fokus for å redusere dødelighet og derigjennom bedre fiskehelse og fiskevelferd. Samtidig gav arbeidet med prosjektet et helt tydelig svar på at dødeligheten på en lokalitet samsvarer godt med om fiskehelsen og fiskevelferden ivaretas på en god eller mindre god måte. Ved en høy dødelighet vil det som oftest være mulig å iverksette tiltak for å hindre lidelse hos fisken. POF belyser også at overlevelsesprosent er en god indikator på dyrevelferd. Det er en god indikator på både drift og hvordan fisken har det. Målet med prosjektet var også å på sikt kunne redusere den høye dødeligheten i oppdrettsnæringen. Gjennom å se på hvor stor del av dødeligheten som skyldes ulike faktorer, er prosjektets resultater med på å belyse hvor årsakene ligger. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 18 av 21
Resultatene vil helt klart være med på å bevisstgjøre oppdretter. Dette gjelder spesielt to av de tre store grupperingene av dødelighetsårsaker. Det gjelder å koble dødelighet opp mot settefiskanlegg og kvaliteten på smolten. Og det gjelder ulike forhold på lokaliteten og håndtering av fisken. 4.2. Ansvarliggjøre oppdretter Det andre hovedmålet i POF var å legge til rette for en tilsynsform som kan ansvarliggjøre oppdretter ved en for høy dødelighet. Dette målet er også oppnådd. Selv om prosjektet ikke hadde noe direkte mandat til å stille oppdretter til ansvar for det som er skjedd med 2009-generasjonen, så er resultatene som er fremkommet, og verktøyet som er utviklet for å innhente denne informasjonen noe som enkelt kan omsettes til å brukes i en ny tilsynsform. En slik tilsynsform vil også være en mer helhetlig tilsynsform enn det øyeblikksbildet man ser ute på en lokalitet ved et vanlig tilsynsbesøk. Samtidig vil en slik ny type tilsynsform hjelpe Mattilsynet til å forvalte Dyrevelferdsloven i oppdrettsnæringen på en god måte. Ved å i forkant kunne opplyse oppdretter om at hvis en dødelighet på lokaliteten overstiger en gitt prosentsats, så vil de ved neste utsett ikke kunne sette ut den samme mengden fisk. Siden mye av dødeligheten kan knyttes til forhold som oppdretter i stor grad er med på å regulere, vil det kunne være relativt greit å ansvarliggjøre oppdretter ved en høy dødelighet. Resultatene fra POF peker da spesielt i retning av faktorer knyttet til smoltkvalitet samt ulike forhold på lokaliteten og håndtering av fisken. Et slikt tilsynsverktøy vil øke fokuset hos oppdretter for å bedre smoltkvalitet samt å bedre forhold på lokaliteten og håndtere fisken mer skånsomt. Dette er noe som igjen i sterk grad vil bidra til å legge til rette for en bedre helse og velferd for oppdrettsfisk. For å få omsatt dette i praksis anbefaler prosjektgruppen at Mattilsynet videreføre dette prosjektet til et nasjonalt prosjekt. Samtidig bør det arbeides med at Mattilsynet får tilgang til den nødvendige informasjonen på en enklere måte. Dette arbeidet er et arbeid som vil krever noe ressurser, men ikke mye. Mesteparten av den nødvendige informasjonen finnes allerede tilgjengelig i Havbruksdata i dag. Derfor er det som trengs kun enkle endringer. Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 19 av 21
Vedlegg 1: Informasjonsskriv Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 20 av 21
Vedlegg 2: Spørreskjema Sluttrapport Regionalt tilsynsprosjekt 2011, Prosjekt overlevelse fisk side 21 av 21