7 7.1 Resultater skal bidra til å realisere overordnede forskningspolitiske prioriteringer ved å finansiere grunnleggende, langsiktig forskning. Hensynet til kvalitet, både i bredde og dybde, er vektlagt sterkt. Internasjonalisering står sentralt i alle tiltakene som er satt i gang, med for eksempel samarbeid med utenlandske miljøer og forskere, deltagelse i internasjonale konferanser, utenlandstipend og gjesteforskerstipend. For Forskningsrådet utgjorde fondsavkastningen 350,5 mill. kroner i 2002, hvorav 100 mill. kroner var øremerket FUGE. Avkastningen fra har gitt Forskningsrådet en unik mulighet til å fokusere på kvalitetshevende tiltak, store langsiktige satsinger og aktiviteter innenfor de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen. En oversikt over aktiviteter og temaer er gitt i tabell 7.1. Fondet for forskning og fornying er også kort omtalt uner avsnitt 2.8 i del 1. Tabell 7.1: Fondsmidler 2002. Fordeling etter aktiviteter/temaer og. Mill. kroner. Tema/tiltak 2002 Kvalitet SFF 70 Vitenskapelig utstyr (PET-utstyr) 25 Globalisering 10 Sum 105 Store langsiktige satsinger FUGE 100 Kompetansefelt for næringsutvikling 20 Materialforskning/nanoteknologi 8 Bioprospektering 10 Språkvitenskap og teknologi 5 Polar klimaforskning 10 Fornyelse i offentlig/helsesektoren 7 Grunnleggende sykdomsmekanismer 8 Sum 168 Innenfor temaene IKT/marin: Overvåkning 7 Marin/IKT: Bioinformatikk 6,5 Marin: Marine oppdrettsarter 5,0 Marin: SARS-senteret 12,5 Medisin og helse: Folkesykdommer 16,5 Energi/miljø: Klimautvikling 3,5 Enerig/miljø: Samfunnsutv. Klima 2,0 Energi/miljø: Industriell økologi 1,5 Energi/miljø: Naturgass 3,0 Sum 57,5 Administrasjon Fondsadministrasjon 11,9 SFF 4,0 FUGE 4,0 Sum* 19,9 Sum avkastning fondet 350,4 Mange av aktivitetene finansiert over Fondet ble startet så sent i 2002 at det ikke foreligger en oversikt over publikasjoner og annen formidling av forskningsresultater, men forskerne deltar aktivitet på internasjonale konferanser med både papers og posters fra prosjektene. Som 160
eksempel kan nevnes at posteren Exergy Analysis for the Assessment of the Sustainability of Combined Cycle Power Plant with CO2 Capture av en doktorgradsstipendiat ved NTNU, ble kåret som beste poster på 14 th World Hydrogen Energy Conference. Stipendiater Rekruttering, doktorgradstipendiater og postdoktorstipendiater, er et viktig virkemiddel innenfor aktivitetene som får sine bevilginger fra fondsavkastningen, jf. tabellen 7.2. Totalt ble det i 2002 finansiert 84 doktorgradsstipendiater og 30 postdoktorstipendiater. Doktorgradsstipendiatene fordelte seg med litt over 40 prosent på virkemidlene Programmer og Frittstående prosjekter, mens Infrastruktur utgjorde 16 prosent. For postdoktorstipend var hovedvekten på Infrastruktur med 55 prosent. Frittstående prosjekter utgjorde 29 prosent og Programmer 16 prosent. Kvinnelige doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater utgjorde hhv. 48 og 26 prosent. Foreløpig er det ikke avlagt doktorgrader finansiert over Fondet. Tabell 7.2: Doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater. Fordeling etter fagområde, 2002. Bevilgede årsverk. BF IE KS MH MU NT Sum Doktorstipendiater 12,0 17,2 34,0 6,1 2,0 12,8 84,1 Postdoktor 9,3 2,1 8,5 3,0 1,0 5,7 29,6 Tematiske satsinger IKT Av fondsavkastningen var 34 mill. kroner satt av til IKT-satsingen i 2002 innenfor tiltak som overvåkning, bioinformatikk og språkvitenskap og teknologi. Et strategisk program innenfor bioinformatikk tar sikte på å kartlegge deler av laksegenomet. Programmet består både av marin og IKT forskning, og er beskrevet under avsnittet om marin forskning. Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi (2001-2006) har som mål å styrke grunnforskning og kompetanse innenfor datalingvistikk og taleteknologi, og språkteknologisk relevante områder innenfor andre fag. Programmet skal også bidra til forskning og utvikling med sikte på å få fram språkteknologiske ressurser og verktøy for talt og skrevet norsk i ulike varianter. Programmet er etablert som et samarbeid innenfor fagområdene kultur og samfunn, industri og energi og naturvitenskap og teknologi. Det er gitt i alt 8 bevilgninger. Flere av bevilgningene er relativt store, og uttrykker programmets fokusering på å bringe institusjoner og miljøer i samarbeid. Samtidig har man stilt krav om at prosjektene både skal innebære teoriutvikling og ha en klar innretning mot anvendelse. Gjennom disse prosjektene har man lagt grunnlag for viktige bidrag både til kunnskapsutvikling og til utvikling av nasjonale løsninger. Foreløpig ligger det an til at programmet vil finansiere 10 doktorgradsstipend. Av prosjekttitler kan nevnes Metodeutvikling for naturtro norsk talesyntese (FONEMA), Leksikon, Ordsemantikk, Grammatikk og Oversettelse for Norsk (LOGON) og Brukergrensesnitt for naturlig tale (BRAGE). Forskningsrådets overvåkningsprogram finansierer prosjekter der man blant annet bruker sonar for måling av fisk og havbunnsforhold. Ved Havforskningsinstituttet uvikles det nå et mini-observatorium i Ofotfjorden der store deler av Norges sildestamme overvintrer og spekkhoggere beiter. Observatoriet vil kunne overvåke og tallfeste inn- og utvandring av sild. I desember var de første instrumentene på plass to sensorer som er plassert på bunnen av fjorden og de første dataene som er samlet inn er svært lovende. Dataene fra bunnsensorene vil bli supplert med data fra den høyteknologiske undervannsfarkosten HUGIN, som opprinnelig ble bygget for militære formål. Bilder og info: http://www.imr.no/research/orca/index.php?fil=pictures 161
Marin Av fondsavkastningen er 76 mill. kroner satt av til den marine satsingen, jf. tabell 7.1. Herav er 30 mill. kroner øremerket FUGE, som er beskrevet i et eget avsnitt nedenfor. Av aktiviteter som er i gang innenfor de marine satsingene finansiert av Fondet kan nevnes: Et strategisk program innenfor Bioinformatikk tar sikte på å kartlegge deler av laksegenomet. Dette er et samarbeid mellom forskningsmiljøer i Bergen, Trondheim og Oslo. Sammen med amerikanske og canadiske forskere skal det bygges opp et bibliotek over laksens gener. Programmet er viktig fordi det bidrar til at Norge bevarer sin posisjon som ledende innen forskning på laks, og fordi det bygger sentral kompetanse innenfor genomkartlegging og analyse. Gjennom en egen satsing på Bioprospektering har det i 2002 vært finansiert tre større strategiske programmer. Her kan særlig nevnes en felles satsing mellom forskningsmiljøene i Tromsø og Trondheim hvor målet er å finne og utnytte nye bioaktive molekyler i organismer i havet. Satsingen har gitt interessante resultater som viser at det er gode muligheter for kommersiell utnyttelse av nasjonal bioprospektering. En satsing innen Marine oppdrettsarter har gitt mulighet for økt aktivitet rettet mot nye marine arter. Innenfor satsingen gjennomføres det blant annet forskning knyttet til marine algetoksiner med sikte på å utvikle analytiske metoder som er etterlyst av skjellnæringen og myndighetene. Forskningen gjennomføres i samarbeid mellom veterinærmiljøene i Oslo og forskningsmiljøet i Trondheim og vil også gi økt vitenskapelig kompetanse innenfor dette feltet. Det gjennomføres også et større strategisk program i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Akvaforsk og NTNU med spesiell fokus på reproduksjon av torsk og kveite. Programmet vil gi økt grunnleggende kunnskap som forutsetning for optimal utnyttelse av marin stamfisk. Marine arter - Produksjon av hjuldyr i høytetthetskulturer Til produksjon av marine fiskelarver (torsk og kveite) brukes vanligvis fôrdyr i startfôringen. De mest brukte fôrdyrene er Artemia (saltkreps) og Rotatorier (hjuldyr). Tilgangen på saltkreps-cyster har de siste årene vært ustabil, og det har nå blitt mer vanlig å bruke hjuldyr. Disse har til nå blitt dyrket i kar på 500-3000 liter, som viser seg å være lite egnet i kommersiell produksjon. Gjennom prosjektene Intensiv produksjon av torskeyngel og Industriell produksjon av kveiteyngel er det framskaffet grunnlag for dyrking av hjuldyr i høytetthetskulturer. Dette er systemer som skal produsere store mengder hjuldyr på et lite areal, med en stabil og kontrollert vannkvalitet i kulturene. Et slikt system kan produsere 0,5-0,7 milliarder hjuldyr per dag. Dette kan få stor betydning i den videre utvikling av intensiv produksjon av marin yngel. Oikopleura dioica, en liten planktonorganisme (1-3 mm) som forekommer langs store deler av norskekysten, er etablert og utviklet ved SARSsenteret som ny modellorganisme innen funksjonell genomforskning. Dette har vakt positiv oppmerksomhet fordi den er svært interessant innenfor utviklingsbiologien og er en betydelig produsent av marint protein. Også Sarssenterets forskning på sebrafisk (Brachydanio rerio) er lovende, blant annet dets bruk av nyere komparative metodologier i studiet av immun- og nervesystemer. Medisin og helse Av fondsavkastningen var 74 mill. kroner satt av til satsingen innenfor medisin og helse i 2002. Av disse er 40 mill. kroner satt av til FUGE, som er beskrevet i eget avsnitt nedenfor. Midlene fra Fondet har gjort det mulig å satse enda sterkere på kvalitetsfremmende forskning ved å etablere nye støtteordninger for å gi fremragende unge forskere og høyt kvalifiserte forskergrupper bedre rammebetingelser for å kvalifisere seg til topp internasjonalt nivå. I 2002 fordelte midlene seg på fem forskergrupper (MH-grupper) og fjorten forskere (satsingen på toppforskning og karrierebevilgninger). 162
Målet med MH-grupper er å bygge opp norske medisinske og helsefaglige forskningsmiljøer til høyt internasjonalt nivå. MH-gruppene er ment å være mulige forløpere til Sentre for fremragende forskning (SFF). Tre av MH-gruppene er nå med i to SFF-sentre. Toppforskningssatsingen omfattet i 2002 åtte yngre, lovende forskere (35-40 år). Grunnforskning er fellesnevneren, men forskningstemaene spenner vidt, som for eksempel hvordan hormoner påvirker oss, betydningen av DNA reparasjon for personer med alvorlige syndromer med kort levealder, betydningen av homocystein og B-vitaminer for utvikling av Alzheimers sykdom og for utviklingen av misdannelser hos nyfødte. Satsingen på Karrierebevilgninger omfattet i 2002 seks fremragende unge forskere. Forskningstemaene er i hovedsak innenfor molekylærmedisin, men omfatter også studier av mental helse hos ungdom. Flere av forskerne utmerker seg med jevn publisering i meget høyt renommerte tidsskrifter. Høsten 2002 ble det også innvilget syv nye rammebevilgninger til ulike forskningsmiljøer gjennom den strategiske satsingen på Grunnleggende sykdomsmekanismer. Det er lagt vekt på at miljøene har en tverrfaglig tilnærming i sin forskning, og det oppfordres til samarbeid på tvers av fagmiljøer. Internasjonalisering av norsk medisinsk og helsefaglig forskning er et meget viktig kvalitetsfremmende tiltak og forutsettes finansiert innenfor de nye romslige rammebevilgningene. En del av fondsmidlene er i tillegg benyttet til å finansiere 22 utenlandsstipend og 5 gjesteforskerstipend. Kjetil Taskén, ble i 2002 tildelt Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere. Taskén fikk prisen for sine studier av kroppens immunceller, og hvordan disse reguleres av forskjellige signalsubstanser. Hans forskningsresultater kan åpne nye muligheter for å motvirke immunsvikt og forsterke immunforsvaret ved HIV/AIDS. Prostatakreft Med nyutviklet teknologi identifiseres hvilke gener som blir skrudd av og på under progresjon av prostatakreft. Det er bl.a. identifisert og karakterisert et nytt gen og koder for et protein som er involvert i transport inne i cellen. Et annet gen. som er karakterisert, hører til en gruppe proteiner som kutter og modulerer aktiviteten til andre proteiner. Når funksjonen til disse nye proteinene er kartlagt vil man mye lettere forstå de molekylære mekanismene bak denne alvorlige sykdommen. Denne informasjonen kan i framtiden bli brukt til å utvikle diagnostiske eller prognostiske markører, eller terapeutiske framgangsmåter for bedre behandling av prostatakreft. 163
Skjæringsfeltet mellom energi og miljø Av fondsavkastningen var 13 mill. kroner satt av til satsingen skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Nedenfor er det gitt eksempler på forskningsaktiviteter som er satt i gang: Socio-economic Impacts of Climate Change in Norway Håndheving av Kyotoavtalen Miljøtiltak og effektivitet - Betydningen av effektive markeder - Miljøreguleringer, samspill mellom virkemidler og konkurranse mellom energibærere - Evaluering av miljøtiltak Modellutvikling og teoristudier - Markedsmodell for de europeiske gass- og kraftmarkedene - Samspillet mellom teknologisk utvikling, energimarkeder og miljøpolitikk Fornybar energi og energimarkeder Miljøpolitiske virkemidler Industriell økologi i energikrevende industri - Metodikk for analyse av material- og energiflyt - Anvendelse av LCA og energieffektivitet i industrielle prosesser - Oppfatninger om og anvendelse av metoder for energiøkonomisering De samfunnsvitenskapelige prosjektene er konsentrert til de fire kjernemiljøene under Samstemt-programmet (CICERO, SNF, Frischsenteret og SSB). Det er et utstrakt samarbeid mellom de fire institusjonene. Aktivitene under det strategiske programmet i industriell økologi ved NTNU er organisert som et samarbeid mellom tre enheter/institutter. Grunnforskning utenfor temaene Totalt ble det i 2002 satt av 76 mill. kroner til aktiviteter som ikke dekkes av de tematiske satsingene. Av dette beløpet er 11,5 mill. kroner øremerket til Næringsrettede kompetansefelt og 30 mill. kroner er til aktiviteter innenfor FUGE satsingen. Disse aktivitetene er beskrevet i egne avsnitt nedenfor. Innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning er fondsmidlene benyttet til Globalisering og internasjonalisering og Forskning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Forskning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor (2002 2006) skal bidra til en mer kvalitetsorientert og effektiv offentlig sektor ved å bringe fram grunnleggende, nyskapende og anvendbar kunnskap. Helsesektoren er særlig prioritert. Satsingen er tverrfaglig innenfor fagområdene industri og energi, kultur og samfunn, medisin og helse og naturvitenskap og teknologi. Det er gitt bevilgning til i alt 7 prosjekter og 7 forprosjekter, samt 2 kunnskapsstatus-/synteseprosjekter. Alle prosjektene starter 2002/2003, slik at det ikke foreligger resultater fra forskningen. Programmet finansierer 12 doktorgradsstipend og 3 postdoktorstipend. Eksempler på prosjekttitler er Kompetent saksbehandling og læring i kunnskapsbaserte arbeidsprosesser, Planlegging av innovasjon i offentlige regionale systemer og Stat, kommune og velferdstjenester - konsekvenser av ny styring og finanisering. Globaliserings- og internasjonaliseringsprosessene (2000 2004) medfører gjennomgripende endringer for økonomi, politisk styring og kultur, både gjennom generell påvirkning og gjennom nye internasjonale arenaer. Behovet for ny kunnskap, modeller, begreper og arbeidsformer i forskningen for å kunne forstå og beskrive de komplekse globaliseringsprosessene har vært utgangspunkt for denne satsningen. Satsingen finansierer 14 årsverk doktorgradsstipend og 7 årsverk post doktorstipend. 164
Av de 10 prosjektene som er innvilget er 9 ved universitetene og 1 ved en høgskole, og prosjektene dekker de fleste fagområder innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. 6 prosjekter er forankret ved SV-fakulteter, 3 ved HF-fakulteter og 1 ved Teologisk fakultet. Også innenfor det enkelte prosjekt er det faglig bredde som f.eks. kan omfatte filosofi, historie, økonomi og statsvitenskap. Internasjonalisering er framtredende i prosjektene og alle prosjektene er knyttet opp mot gode forskningsmiljøer i andre land og inngår i internasjonale nettverk. Egne budsjettmidler avsatt til internasjonaliseringstiltak ble fordelt tidlig i 2001 til gjesteforskere, seminarer, konferanser, utenlandsopphold m.m. Prosjektene har også en internasjonal komparativ orientering, og det har i 2002 vært gjennomført en rekke feltarbeid og materialinnsamlinger i utlandet. Flere prosjekter inngår i internasjonale nettverk som arbeider med felles søknader til EUs 6.rammeprogram. Eksempler på prosjekter er Globalisering og internasjonalisering av norsk næringsliv, Den nye norsken. Norsk språk i nærkontakt med andre språk og Religion i globalisering. Prosjektet kraft har, på et overordet plan, etablert en kritisk forståelse av globaliseringsbegrepet og satt søkelys på hvordan globaliseringsprosessene vil redefinere snarere enn å utviske betydningen av størrelser som sted, kultur og politikk. Innenfor prosjektet Globalisering som transformativ er det utført en studie av forholdet mellom amerikansk handelspolitikk og internasjonal handelsliberalisering. Det er funnet at førstnevntes aggressive politikk for åpning av markeder genererer et sterkt press på andre nasjonale økonomier. Dette presset kan utøves bilateralt, men spesielt interessant er det at studien viser hvordan USA har utøvet dette presset også gjennom WTO og IMF, og dermed at disse fungere som bærere av amerikanske, handelspolitiske interesser. Basert på erfaringer fra Asia-krisen argumenteres det for at det etableres handelsregimer som i mindre grad muliggjør rask økonomisk og industriell utvikling. Innenfor norsk klimarelatert polarforskning ( klimarelatert polarforskning)ble det for perioden 2002-2006 avsatt totalt 110 mill. kroner av avkastningen fra Fondet for å styrke norsk klimarelatert polarforskning, med en oppstart på 10 mill. kroner i 2002. Formålet med satsingen er å styrke og videreutvikle norske kompetansemiljøer som enten er eller har potensiale til å bli internasjonalt ledende innenfor et eller flere av følgende fagområder: Marint klima i polare rand-havsområder avgrenset til den nordlige del av Norskehavet, inkludert Grønlandshavet, Framstredet og Barentshavet Økologiske konsekvenser av klimaendringer i ovennevnte havområder og på Svalbard Teknologi og metoder for jordobservasjon og oseanografiske målinger i dypere vannlag i tilknytning til ovennevnte problemstillinger. Materialteknologi og nanoteknologi framstår i dag som meget strategisk viktige naturvitenskaplige forskningsområder med stort industrielt potensiale. Nanoteknologi kan defineres som nye teknikker for syntese og bearbeiding, herunder flytting av og bygging med naturens byggesteiner (atomer, molekyler eller makromolekyler). Det kan utvikles intelligent design av funksjonelle materialer, komponenter og systemer med attraktive egenskaper og funksjoner og hvor dimensjoner og toleranser i området 0,1 til 100 nanometer (nm) spiller en avgjørende rolle. Det er behov for en langsiktig, koordinert satsing innen nanoteknologi og nye materialer. I juni 2002 ble en arbeidsgruppe nedsatt for å utarbeide en programbeskrivelse og handlingsplan for et nasjonalt program innenfor Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT og komme med forslag til finansiering. Hoveddelen av bevilgningen gikk til 165
oppbygging av teknologiplattformer som omfatter innkjøp av instrumenter/utstyr og utenlandsopphold for spesialisering. Siden tildeling av midlene kom sent på året, kan det pr. utgangen av 2002 ikke rapporteres noen faglige resultater, men god kommunikasjon er etablert med FUNMAT-konsortiet, aktuelle FoU-aktører samt UFD og NHD. Kvalitetsfremmende tiltak SFF Ordningen med Senter for fremragende forskning (SFF) er nå det viktigste enkelttiltaket for økt kvalitet i norsk forskning. I 2002 er en viktig milepæl nådd ved at de første tretten sentrene er opprettet. Prosessen med å utvikle en norsk ordning med sentre for fremragende forskning startet med signaler i Forskningsmeldingen fra 1998. Forskningsrådet fikk i oppdrag å utrede en norsk SFF-ordning med mål at særlig gode forskergrupper under felles ledelse og forskningsplan får langsiktig finansiering for å drive grunnleggende forskning i internasjonal toppklasse. Ved årsskiftet 2000-2001 ble prinsippene for ordningen vedtatt av UFD, og den første utlysning fant sted i februar 2001. Søknadsprosessen er den mest omfattende Forskningsrådet har gjennomført for en ny støtteordning. Den vitenskapelige kvaliteten er blitt vurdert av tre-fire uavhengige, internasjonale eksperter og en internasjonal vitenskapelig komite i to søknadsrunder. I tillegg er forskningens samfunns- og/eller næringsmessig nytteverdi blitt vurdert av områdestyrene i Forskningsrådet. 129 søknader ble vurdert i første søknadsrunde. Av disse ble 40 søkere invitert til å være med andre søknadsrunde. 10. juni 2002 vedtok Hovedstyrets SFF-utvalg at kontraktsforhandlinger kunne starte for 13 av sentrene innenfor en gjennomsnittlig årlig budsjettramme på 140 millioner kroner. 12. juni 2002 ble vinnerne offentliggjort under en høytidelig markering ved Universitetet i Oslo med HM Kronprins Haakon til stede. På grunn av meget hardt pressede budsjetter for å opprettholde ønsket forskningsomfang, er den årlige gjennomsnittlige budsjettrammen for sentrene økt til 155 millioner kroner. Det ble i 2002 satt av 70 mill. kroner til SFF. Disse midlene er ikke blitt benyttet inneværende år, og vil bli benyttet til å øke SFF bevilgningen årlig med 15 mill. kroner fra 2003. Oversikt over sentrene, vertsinstitusjoner og vedtatt årlig gjennomsnittlig bevilgning fra Forskningsrådet til sentrene framgår av tabell 7.3. Sentrene bidrar også med en betydelig medfinansiering fra egen virksomhet og fra samarbeidende institusjoner. Størrelsen på egenandelen vil variere som følge av de ulike mulighetene som kjennetegner hvert enkelt fag og vertsinstitusjon. Egenandelene ble endelig avklart når kontraktsforhandlingene ble avsluttet i november 2002. For et medisinsk senter med kapitalsterke interesser i næringslivet og et etablert internasjonalt forskningssamarbeid er egenandelen nærmere 80 prosent. Kontraktsinngåelser skjedde fra medio november 2002 ved underskriftsseremonier i regi av de sju vertsinstitusjonene. Oppstart av sentrene skal skje så snart som mulig etter at kontraktene er signert. Forskningsplaner med konkrete mål og delmål inngår som en del av kontraktene, og det er lagt opp til årlige oppfølgingsmøter med senterledelsen. Nærmere opplysninger om de tretten sentrene finnes på Forskningsrådets hjemmeside 1 : 1 http://www.forskningsradet.no/fag/andre/sff/vinnere/vinnere.html 166
De tretten sentrene får en årlig bevilgning fra Forskningsrådet i inntil ti år. Etter tre og et halvt år skal sentrene evalueres. Resultatet av evalueringen vil være avgjørende for hvilke sentere som eventuelt nedlegges etter fem år. Resten får fortsette ut den avtalte tiårsperioden, men ikke lenger uten ny søknad. Tabell 7.3: Sentre for fremragende forskning. Vertsinstitusjon og ramme for årlig bevilgning. Mill. kroner. Navn på senter Vertsinstitusjon Vedtatt årlig ramme Center for the Study of Civil War International Centre for Geohazards Aquaculture Protein Centre Center for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems International Centre for the Biology of Memory Ships and Ocean Structures Bjerknes Centre for Climate Research Institutt for fredsforskning Norges Geotekniske Institutt Norges landbrukshøgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Centre for Integrated Petroleum Research Universitetet i Bergen Periphery and Centre in Medieval Europe Center of Molecular Biology and Neuroscience Mathemathics for Applications Physics of Geological Processes Center for Advanced Study in Theorethical Linguistics Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø 9 12 10 12 10 13 17 14 6 21 11 14 6 Sum 155 Vitenskapelig utstyr Forskningsrådet har bevilget 25 mill. kroner til PET (positron-emisjons-tomografi). Utstyret er en bildediagnostikkmetode for organfunksjon som er særlig viktig for forskning og behandling innenfor kreft, nevrologi og psykiatri. Utstyret koster ca. 93 mill. kroner. En industriaktør har gitt tilsagn om delfinansiering på 25 mill. kroner forutsatt restfinanisering. og i tillegg innvilget et lån på 43 mill. kroner til helseforetakene til finansiering av den kliniske andelen. Langsiktige satsinger F U G Funksjonell genomforskning i Norge Det ble i 2002 totalt satt av 100 mill. kroner til FUGE over fondsavkastningen. FUGEprogrammet er opprettet for å styrke forskning og kompetanseutvikling innenfor funksjonell genomforskning i Norge, og bidra til at Norge kan bli verdensledende på spesielle områder av der Norge har spesielle fortrinn. FUGEs tre hovedsatsninger er medisinsk forskning, marin forskning og biologisk grunnforskning. Programmet gjennomføres med en nasjonal ansvarsfordeling og regionalt samarbeid. FUGEs varighet er i første omgang satt til fem år, fra 2002. 167
FUGE er organisert med et eget styre som i 2002 har rapportert direkte til Forskningsrådets hovedstyre. Styrets leder var Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet. I de fire universitetsregionene har FUGE regionale komiteer/samarbeidsutvalg med deltagere fra universitetene, forskningsinstitusjoner og næringsliv. FUGE har knyttet til seg en internasjonal ekspertgruppe på seks medlemmer. Denne gruppen har gitt råd med hensyn til programmets profil, organisering og prioriteringer. Aktiviteter og søknadsbehandling Bevilgningene for 2002 gikk til opprettelse av 10 nasjonale teknologiplattformer og til rekruttering av yngre forskere på og over postdoktornivå, støtte til marin forskning, til biobanker og til forskning på etiske, samfunnsmessige og juridiske problemstillinger. Midler fra FUGE-programmet ble lyst ut 15. januar 2002. Det kom inn 148 søknader til FUGE i 2002, som ble distribuert til fire fagkomitèertil vurdering. De faglige innstillingene fra disse seks gruppene dannet grunnlaget for FUGEstyrets møte med FUGEs Scientific Advisory Comittee (SAC). I dette møtet ga SAC sine overordnede anbefalinger basert på sine kunnskaper om internasjonale trender og nasjonale behov for oppbygging av fagområdet. De faglige innstillingene ble gjennomgått og SACs anbefaling var å følge disse samt å legge fokus på det marine, biobanker og bioinformatikk for den delen av bevilgningen som ikke gjelder etablering av nasjonale teknologiplattformer og karrierestipend. Deretter vedtok styret endelige prosjektbevilgninger. Søknader innenfor etikk, juss og samfunn ble behandlet av egne individuelle fageksperter. Bevilgningene for 2002 fordelte seg som vist i tabell 7.4. Bevilgningene er basert på søknadenes budsjetter for 2003. For 2002 er den totalt budsjetterte bevilgningen på ca. 85 mill. kroner. Gjennom kontraktsforhandlinger er det FUGEs mål å øke egenfinansieringen i prosjektene og dermed få til et høyere aktivitetsnivå enn hva som ellers ville vært mulig. Tabell 7.4. Tematisk fordeling av FUGEs bevilgninger. 2002. Mill. kroner Tema Budsjett 2002 Bevilgninger Teknologiplattformer og utvikling 60-70 83,3 av forskergrupper Rekruttering 20-25 16,8 Etikk, samfunn, miljø 3-5 1,4 Regional støtte 4-10 4,0 Total 100 105,5 Nasjonale teknologiplattformer Etablering av teknologiplattformer var en hovedsatsing for FUGE i 2002. De 10 plattformene dekker syv ulike teknologier: Bioinformatikk, Molecular imaging, Proteomikk, Microarrays/SNP, Strukturanalyse, Biobanker og Modellorganismer. Ansvaret er fordelt mellom de 4 universitetsregionene, men med en stor grad av samarbeid mellom miljøene. Det enkelte plattformansvarlige miljø skal, i tillegg til å være ansvarlig for drift og faglig utvikling av plattformen, tilby bruk og opplæring i sine respektive teknologier til andre brukere i Norge samt bidra til nasjonal kompetanseoppbygging på sitt område. Rekruttering. Bevilgning for karriereutvikling/etablering av forskergruppe (etter postdoktor.-nivå) ble tildelt 12 yngre forskere. I tillegg ble det bevilget støtte til tre forskningsprosjekter, hvorav 2 innenfor det marine fagområdet og ett innenfor humane biobanker. 168
Etikk, samfunn og miljø Prosjekter ble utlyst to ganger: 15. mars og 16. desember. Den første utlysningen var åpen. Fem prosjekter ble innvilget støtte. Prosjekter utlyst med frist 16. desember dekker temaene humane biobanker og akvakultur. Næringsutvikling Det var i 2002 ikke utlyst spesifikke midler rettet direkte mot næringsutvikling. FUGEs aktiviteter dekker allikevel viktige aspekter av dette, bl.a. gjennom de nasjonale teknologiplattformene og prosjekter som inngår i disse. Minst 10% av budsjettet har relevans innenfor dette området. Koordinering av FUGE med annen bioteknologisk forskning. FUGE koordineres med forskningsrådets øvrige bioteknologiske satsninger gjennom møter i forskningsrådets Koordineringsutvalg for bioteknologi. Kontaktfremmende tiltak og formidling. FUGE arbeider aktivt for å få til bedre samhandling mellom aktørene innenfor sitt fagområde. I tillegg er det et mål å få til økt samarbeid med utenlandske miljøer, f.eks. EUs 6. rammeprogram. FUGEs styremedlemmer og sekretariat har presentert FUGE i ulike nasjonale og internasjonale fora. Intensjoner og gjennomføring. Det har tatt mer tid enn forutsett å både utarbeide og implementere kontraktuelle forhold. Det gjelder f.eks. avklaringer om etablering av juridisk holdbare strukturer i samarbeidskonstellasjoners forhold til Forskningsrådet, avklaringer av budsjettmessige forhold mellom samarbeidspartnere (spesielt i forhold til egenfinansiering), intern kapasitet i Forskningsrådet, nye budsjetteringer for plattformer som har fått avkortet sine budsjetter, etablering av samarbeidskonstellasjoner som opprinnelig ikke var tiltenkt og avklaringer om styringsstrukturer for visse plattformer. FUGE har i stor grad benyttet seg av SFF ordningens arbeid og erfaringer på en del av disse områdene og har hatt stor nytte av det. Dette arbeidet forventes sluttført i løpet av mars 2003. Resultatet av bevilgningsprosessen var at de tre tematiske hovedområder: marin forskning, medisinsk forskning og biologisk grunnforskning (inkludert bioinformatikk), ble tilfredsstillende dekket i forhold til Hovedstyrets føringer om at minst 20% av bevilgningen skulle være relevant for hvert av områdene. Konkret er det marine dekket ca. 20 % mens det medisinske og grunnleggende utgjør en større andel. Etikk, samfunn og miljø blir etter ny utlysning dekket med 3,5% av FUGEs midler. Aktiviteter mot næringsutvikling er dekket med ca. 10% av bevilgningen, selv om dette er vanskelig å måle direkte i oppstartsfasen. Resultatene viser at det vil være nødvendig med en fokusert innsats mot det marine området, næringsutvikling og oppmerksomhet mot etikk/miljø feltet for å styrke dette. Hele FUGE prosessen har ført til et utstrakt samarbeid og gode synergier mellom forskningmiljøene i Norge. Betydningen av den nasjonale strukturen er bifalt og en samlende omstilling i forskningssystemet er påbegynt. Rent faglige resultater kan ikke rapporteres i løpet av dette første driftsåret. Virksomhetsoversikt og regnskapstall I prosjekter som startet opp i 2002 (karrierestip., forskningsprosjekter og etikk) ligger det 7 forskerstillinger, 1 doktorgradsstipendiat og 2 postdoktorstipendiater. Fra 2003 og videre omfatter bevilgningene i disse prosjektkategoriene ytterligere 4 forskerstillinger, 9 doktorgradsstipendiater, 10 postdoktorstipendiater og 6 utenlandsstipendiater. Det ligger også 169
finansiering av disse typer stillinger i de nasjonale teknologiplattformene, men en god rapportering på det er mulig først når kontraktene er inngått og institusjonenes egenfinansiering avklart. 3 av prosjektene med oppstart i 2002 har egenfinansiering i form av private og offentlige midler som totalt beløper seg til 15,37 mill. kroner. Det er ønskelig å oppnå en egenfinansieringsandel fra miljøene på ca. 20 %. I bevilgningene for prosjektene ligger det for 2002 finansiering av utstyr for 13,55 mill. kroner. I bevilgningene for plattformene, som vil få oppstartsår 2003, utgjør finansiering av utstyr en vesentlig del. Næringsrettede kompetansefelt Det ble i 2002 satt av 20 mill. kroner til Næringsrettede kompetansefelt - nasjonale kompetansemiljøer som er særlig relevante for framtidig næringsutvikling. Kompetansefeltene er utviklet som del av FoU for næringsrettet verdiskaping for bl.a. å stimulere til samarbeid mellom dagens områder innenfor definerte fagfelt. Hensikten er å lage en samlet plan for FoU-aktiviteter som behoves for å stimulere næringsutvikling innenfor ulike fagområder. Det er valgt ut 9 kompetansefelt som er særlig viktig for framtidig næringsutvikling i Norge: Bioteknologi Materialteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Energi og petroleum Produktivitet, markedsføring og kompetanseutvikling Bioproduksjon Prosessteknologi Marin teknologi Bygg- og miljøteknikk Det ble i 2002 igangsatt 9 større kompetanseprosjekter. NTNU er største aktør i denne spesielle satsing for å styrke norsk næringslivs kompetansefundament. Prosjektene som gjennomføres i NTNU-miljøet dekker Biopolymer Engineering, Acoustic Research, Process Systems Engineering, Carbon Materials Science, Scientific Design and Preparation of New Catalysts, Smart Energy Efficient Buildings og Cod Technology. Innenfor sistnevnte tema er også Havforskningsinstituttet engasjert. I tillegg er utvalgte forskergrupper ved BI og Unifob (Stiftelsen Universitetsforskning i Bergen) tildelt prosjektstøtte innen temaene Understanding New Market og Marin Molecular Biology. I disse prosjektene vil det i henhold til planene bli finansiert 36 nye doktorgradsstudier og 14 postdoktorstillinger. Målet er at et flertall av doktorgradskandidatene skal ta ansettelse i næringslivet etter gjennomført studium. Andre langsiktige satsinger I tillegg til FUGE og Kompetansefelt for næringsutvikling er det også gitt fondsmidler til andre langsiktige satsinger som Materialforskning/nanoteknologi, Bioprospektering, Språkvitenskap og teknologi, Polar klimaforskning, Fornyelse i offentlig/helse sektoren og Grunnleggende sykdomsmekanismer. De fleste av disse satsingene ble startet opp i 2002 og skal gå fram til 2006. Fra 2003 vil det bli en vesentlig opptrapping innenfor disse satsingene i forhold til 2002. De ulike satsingene er beskrevet der hvor de hører til under de tematiske satsingene. 170
Administrasjonsavsetningen Det ble totalt avsatt 19,9 mill. kroner til administrasjon av Fondet. Av dette var 4 mill. kroner satt av til hhv. SFF og FUGE. Tabellen nedenfor viser hvordan administrasjonutgiftene fordeler seg på aktiviteter og områder.tabellen viser en betydelig andel ubenyttede midler. 13 mill. kroner overført til 2003 vil bli brukt til administrasjon eller FoU-aktiviteter. Tabell 7.5: Administrasjonsavsetninger over fordelt på aktiviteter og områder/tiltak. 2002. 1 000 kroner. BF IE KS MH MU NT FUGE SFF STR Info Totalt Personalkostnader 303 140 240 1 433 1 643 3 759 herav innleide 80 187 118 385 Styrearbeid/refereeordn 27 272 190 1 055 248 1 792 Informasjon 66 221 92 500 879 Konferanser 13 39 33 85 Diverse 2 350 352 Ubenyttet 1 604 500 1 400 2 928 960 1 855 1 252 1 726 870 13 095 Sum 2 000 500 1 400 3 200 1 100 2 300 4 000 4 000 962 500 19 962 7.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Tabell 7.6 viser inntektene fordelt på område, kapittel og post, mens tabell 7.7 viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr. aktivitet og departement. Tabell 7.6: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post, 2002. 1 000 kroner. Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2003 totalt fond fond fin. 286 50 Kultur og samfunn 36 798 23 582 19 315 8 439 15 143 286 50 Medisin og helse 65 620 52 943 38 441 26 585 26 358 1) 286 50 Strategi 75 731 73 685 2 058 1 323 72 362 286 50 Industri og energi 70 435 6 000 66 145 5 161 839 286 50 Naturvitenskap og teknologi 64 936 39 347 39 468 22 931 16 416 286 50 Miljø og utvikling 21 773 18 191 8 031 5 742 12 449 286 50 Informasjon 1 113 562 892 450 112 286 50 Bioproduksjon og foredling 328 757 136 152 186 613 34 330 101 822 Sum totalt 665 163 350 462 360 963 104 961 245 501 1) Herav 25 mill. kr. til PET-utstyr Tabellene viser at forbruket av fondsmidlene i 2002 har innenfor enkelte aktivieter vært lavt. Det lave forbruket skyldes at utlystning av nye tiltak i 2002 og behandling av søknader har tatt lenger tid enn antatt, og aktivitetene har i hovedsak kommet i gang i annet halvår av 2002. 171
Tabell 7.7: Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departement, 2002. 1 000 kroner. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Finansierende budsjett fin.av. totalt totalt i forbruk av departement totalt fond prosent fond fin. Programmer Overvåking av marine/terrestriske syst.(nt) 16 884 4 270 8 838 52,35 % 2 235 UFD Energi for fremtiden 16 175 3 200 12 384 76,56 % 2 450 UFD,OED Overvåking av marine/terrestriske syst.(bf) 3 000 3 000 3 000 100,00 % 3 000 UFD Havbruk 86 659 2 500 67 335 77,70 % 0 UFD,FID,LD Program for språkteknologi 6 897 5 000 2 419 35,07 % 1 754 UFD Prosess- og biomedisinsk industri 45 585 3 000 44 213 96,99 % 2 910 UFD,NHD Bygg og anlegg 24 350 2 500 21932 90,07 % 2 252 UFD,NHD Bioteknologi 41 489 2 500 39 576 95,39 % 1 500 UFD,LD,NHD,FID Marked og samfunn 45 445 2 000 31 419 69,14 % 519 UFD,FID,LD Sum 286 484 27 970 231 116 16 619 Frittstående prosjekter Globalisering og internasjonalisering 27 044 10 000 16 202 59,91 % 5 991 UFD Innovasjon og fornyelse i offentlig sektor 7 000 7 000 694 9,91 % 694 UFD Generelle brukerstyrte programmer 500 500 0 0,00 % 0 UFD,NHD FUGE 103 864 104 000 16 712 16,09 % 16 712 UFD Karrierestipend 5 500 5 500 5 116 93,02 % 5 116 UFD Forskerutveksling (stipend) 11 129 3 000 11 799 106,02 % 3 181 UFD Sum 155 037 130 000 50 523 31 694 Infrastruktur Toppforskning 8 420 5 000 7 113 84,48 % 4 224 UFD Bioinformatikk 1 500 1 500 1 500 100,00 % 1 500 UFD Polar klimaforskning 10 000 10 000 184 1,84 % 184 UFD Spissforskningsgr. Samfunnsfagl-klima 2 005 2 000 2 000 99,75 % 1 995 UFD Sentre for fremragende forskning (MH) 13 000 13 000 13 000 100,00 % 13 000 UFD Sentre for fremragende forskning (STR) 70 000 70 000 0 0,00 % 0 UFD Sentre for fremragende forskning (NT) 547 547 37 6,71 % 37 UFD Nanoteknologi og nye materialer 8 530 8 530 952 11,16 % 952 UFD Strategiske inst.prog. (BF) 42 412 20 000 25 556 60,26 % 12 051 UFD Strategiske univ.prog. finans. av fond (NT) 21 300 21 300 15 757 73,98 % 15 757 UFD PET-utstyr 25 000 25 000 0,00 % 0 UFD Spissforskningsgr. Klima 5 576 3 500 4 376 78,48 % 2 747 UFD Strategiske programmer (MU) 2 751 1 500 1 419 51,58 % 774 UFD Sum 211 041 181 877 71 894 53 220 Diverse FoU-aktiviteter Generell planlegging (MH) 4 571 3 443 1 413 30,91 % 1 064 UFD Planlegging, utredning, evaluering (BF) 5 888 2 152 3 015 51,21 % 548 UFD,FID,LD Planlegging 1 441 1 191 52 3,61 % 43 UFD Informasjon generelt 1 113 562 892 80,14 % 450 UFD Sum 13 013 7 348 5 372 2 106 Disposisjonsfond Disposisjonsfond (KS) -4 143 1 582 0,00 % 0 UFD Saldering av budsjett (MH) -2 000-2 000 0,00 % 0 UFD Sum -6 143-418 0 0 UFD Felleskostnader Adm. av fond SFF 5 731 3 685 2 058 35,91 % 1 323 UFD Sum 5 731 3 685 2 058 1 323 Sum totalt 665 163 350 462 360 963 104 962 172