Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Progresjon i veiledning Planleggingsdokumenter Observasjon Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, 28.1.09
Hovedanliggende i dag God veiledning bygger på en utviklingsplan ut ifra studentens og veileders egen forståelse av hva som er viktig God veiledning tar utgangspunkt i utvalgte, viktige situasjoner God veiledning bygger på konkrete observasjoner God veiledning åpner for både refleksjon og råd
Veiledning i PPU-studiet Praksis skal være veiledet. Veiledningen skal tilpasses studentenes kunnskaper, erfaringer og undervisningsferdigheter. Veileder lager plan for veiledning: før og etterveiledning Tidsbruk: i snitt, ca 30 min pr underviste time/økt Sett gjerne av en dag i uka for lengre, grundigere veiledningssamtaler
Mål for veiledninga Veiledninga i praksisperiodene skal hjelpe studentene til å sette ord på egen praksis og reflektere over sin rolle som lærer. Veiledninga tar sikte på å støtte studentene i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og andre oppgaver i skolen. Veiledninga skal virke bevisstgjørende på det å ta et lederansvar for elevenes læring I løpet av praksisperiodene skal studentene utvikle en bevissthet om sterke og svake sider ved sin egen undervisning. Det forventes at den enkelte student tar ansvar for å tenke gjennom hva han/hun ønsker veiledning på og drøfter dette med sine veiledere og medstudenter
Noen eksempler på studenters og nyutdanna læreres utfordringer Klasseledelse: ser problemet ikke årsaken Har problemer med å svare på spørsmål fra elevene blir fort vippa av pinnen Stiller enkle spørsmål, ikke åpne utfordrer ikke elevene nok Legger opp til for mange aktiviteter i undervisninga ikke dybde Tenker for mye kontroll, redde for stillhet, redde for å vente til elevene har tenkt Misforstått (?) respekt for elevene krever ikke deltakelse Korttidsplanlegging For opptatt av å mestre praktiske gjøremål, for lite tid til dybde
Trekk ved nyutdanna læreres utvikling Fase 1: selvsentrehetsfasen Usikker, strekker ikke til utfører oppgaver ut ifra mulige forventninger Intenst opptatt av hvordan han fungerer, om god nok Fase 2: briste eller bære -fasen Mindre selvsentrert, usikkerheten hemmer ikke så mye Slipper problemene mer innpå seg, ser dem tydeligere Svært belastende fase, kan fort være tilbake i fase 1 Viktig med god veiledning Kari Killèn, (2007) Profesjonell utvikling
Fase 3: Forståelse av situasjonen uten evne til å handle ut ifra denne. Aha fasen Energien brukes mer hensiktsmessig, greier å rydde unna forstyrrende tanker Gjenkjenner situasjoner, kan bruke begreper, er tryggere, fordyper seg mer Mangler ferdigheter, repertoar, til å kunne handle Fase 4: Forståelse av situasjonen og evne til å handle Gjelder få studenter, få nyutdannede Mestrer å bearbeide belastende situasjoner, kan handle hensiktsmessig ut ifra bevisste valg Har et handlingsrepertoar
Veilederkompetanse Har identitet som lærerutdanner Er bevisst klasserommets kompleksitet og velger ut de praksissituasjoner som er viktige for studentens utvikling. Formulerer stadig nye forventninger til studentens læring. Har innsikt i egne sosiale og kommunikative ferdigheter I undervisningssituasjoner og i samtaler - skiller mellom observasjon konstatering (utvalg av observasjoner) og vurdering Bygger stadig opp situasjonskompetanse i veiledningssituasjoner gjøre oss i stand til å observere og analysere kommunikasjonssituasjoner få innsikt og trening i å kommunisere på ulike måter tilpassa situasjonen Mao; bygge opp et repertoar og foreta bevisste valg Bruke dette for å sørge for progresjon gi studenten stadig nye og større utfordringer Veileder til student: Dette går bra fortsett slik Studenter ønsker stadig større utfordringer mao progresjon i veiledning
Veiledningsmodeller - Mathisen i Skagen (red) Erfaringstyrannimodellen Teorityrannimodellen Den tredje vei
De ulike veiledningssamtalene Mål for studiet og utviklingssamtalen Forventningssamtalen Førveiledningssamtalen: Plan for timen og veiledningsdokumentet Etterveiledningssamtalen Samtalen om veiledningssamtalene Den vanskelige samtalen: skikkethet kvalitet? Skolens ansvar? Prosedyrer ved tvil. Sluttsamtalen
6. Er det noe du er spent på/gruer deg til? Forventningssamtalen 3. semester 1. Hva er dine forventninger til praksis? (Jf. Utviklingssamtalen i uke 40) 2. Hva vurderer du som dine sterke og svake sider hva er du god til, og hva trenger du å jobbe med? 3. Hvilke forventninger har du til veiledninga? 4. Hva tror du veileder(-e) venter av deg? 5. Når du har sett periodeplanene for veileders klasser: Hva vil du undervise i innafor de aktuelle emnene og hvordan vil du arbeide med det?
Førveiledningssamtalen Førveiledning er basert på studentens egne planer for undervisningen, dvs. plan for timen eller veiledningsdokumentet I veiledningssamtalen er oppgava for veileder å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen, stille studenten gode spørsmål, gi råd og bearbeide planene sammen med studenten (-e) Noen ganger kan det være lurt å begynne planlegging sammen med veileder Studenten skal få hjelp til å se mulige konsekvenser og ev. endre planen Studenten skal prøve ut mest mulig i praksis og tilpasse seg skolens egen profil Studenten ber om spesielt fokus fra medstudent og veileder, f. eks instruksjoner, kommunikasjon med enkelelever, ledelse av helklassesekvens osv. (Dette er særlig viktig for stud. i egen praksis, D) Førveiledninga bør foregå seinest dagen før undervisninga slik at studentene har mulighet til å forandre planen.
Plan for timen Studenten: Til alle undervisningsøkter, 2. og 3. sem 1 Mål for arbeidet 2 Lærestoff 3 Arbeidsmåter Her beskriver studenten hvilke mål som er satt for elevenes læringsarbeid i timen/perioden Her beskriver studenten innholdet i timen/perioden, hvilke emner og læringsoppgaver som inngår, hva elevene skal arbeide med. Henvisninger til læremidler tas med. Her beskriver studenten hvordan arbeidet skal utføres, hva studenten skal gjøre og hva elevene skal gjøre. Tid til arbeid med de ulike delene skal angis. 4 Vurdering Her beskriver studenten hva han/hun vil legge vekt på i vurderingen av elevenes arbeid i løpet av timen/perioden, og hvordan han/hun vil vurdere og tilbakemelde til elevene.
Veiledningsdokument 1 Studenten: 4-6 i praksisperioden, 3. sem. Hvorfor skrive? Dokumentet viser hva studenten har tenkt å gjøre i sin undervisning hvilke forutsetninger og begrunnelser som er lagt til grunn i planleggingen. studentens tanker og refleksjoner om undervisning Gjerne med henvisning til relevant studielitteratur i pedagogikk og/eller fagdidaktikk Dokumentet er veiledningsgrunnlaget og sikrer at studenten får veiledning ut ifra de mål og begrunnelser studenten har for valga som er tatt ett element av vurderingsgrunnlaget Dokumentet skrives 4-6 i langpraksis 2-3 i hvert fag. Ettfagsstudenter: 4-6 Alltid ved påhør av rektor/en annen i ledelsen og ved påhør fra ILS I andre sammenhenger, når student eller veileder mener det er hensiktsmessig med et solid veiledningsgrunnlag med formulerte begrunnelser for studentens valg
Veiledningsdokument 2, se T. Eriksen 1 Situasjonsbeskrivelse 2 Mål for arbeidet 3 Lærestoff 4 Arbeidsmåter 5 Vurdering Rammer, forutsetninger og den sammenhengen som arbeidet og undervisningen foregår innenfor. Andre forhold som er av betydning for forståelse av timen/perioden Hvilke mål som er satt for elevenes læringsarbeid. Målene skal representere ulike typer kompetanser knyttet til læreplanen. Begrunnelser for valg av mål. Innholdet i timen/perioden, hvilke emner og læringsoppgaver som inngår, hva elevene skal arbeide med. Læremidler som skal benyttes. Begrunnelser for valg av lærestoff og læremidler Hvordan arbeidet skal utføres, hva læreren skal gjøre og hva elevene skal gjøre. Tid til arbeid med de ulike delene. Begrunnelser for arbeidsmåter og tidsbruk Hva læreren legger opp til for å finne ut om måla for undervisningsforløpet er nådd mao i hvilken grad har elevene lært det de skulle lære? Vurderingen av elevenes arbeid i løpet av timen/perioden, hvordan læreren vil kommunisere dette til elevene Begrunnelser for vurdering av elevenes arbeid og læring.
Viktige momenter: - i førveiledningssamtalen for veileder, - før påhør for påhører Veiledningsgrunnlag: plan for timen eller veiledningsdokumentet Får vi nok opplysninger om den faglige og sosiale situasjonen? Timen før timen etter? Får vi et klart bilde av hva som skal skje i timen? Er det noe vi savner opplysninger om? Virker dette gjennomførbart? Er planen for timen (studentens arbeidsplan) klar, gjennomtenkt og gjennomførbar? Hvilke didaktiske kategorier finner vi? Hvilke savner vi? Er måla klart formulert? Hvilke læreplanmål/hva slags læringsmål finner du? Gode og velreflekterte begrunnelser? Hvordan er sammenhengen mellom de ulike didaktiske kategoriene? Mål - arbeidsmåter - lærestoff - vurdering? (Dette er et viktig punkt) Finner vi begrunnelser til alle punkta i dokumentet? Forstår vi hvordan studenten tenker? Får du noe inntrykk av studentens refleksjonsnivå? Ser du noe her som det blir viktig å ha i tankene under påhøret og i ettersamtalen? Skal dette kommuniseres? Er det noe som må klargjøres i ettersamtalen slik at du forstår studenten bedre?
Etterveiledning: Observasjon og -metoder 1 Når? Hele tida, skriv mest mulig 2 Hvordan registrere mest mulig? Bruk stikkord, symboler (L, S, E) 3 Alt eller hva skal du velge? Mål for obs./veiledninga avgjør: - mange trekk, elementer for å få helhetsinntrykk - eller avgrensa fokus for å få større nøyaktighet 4 Hva skal du notere av vurderinger? Alle tanker som dukker opp? 5 Skal du gå rett i etterveileding? Notere spørsmål eller har du tid til bearbeiding? 6 Hvem skal lese skjemaet?
Gjennomføring av undervisning mål for observasjon Kunne gjengi virkeligheten for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra mao hva hørte du, hva så du Vurdering/evaluering er til stede hele tida Det å vurdere noe som bra eller dårlig er et av de mest universelle og spontane adferdstrekk Vi er ikke bevisst hva vi vurderer at vi vurderer Vi har i oss oppfatninger av hva som er god og dårlig undervisning, god og dårlig veiledning
Observasjonsarbeid i lærerutdanninga Klasserommet framstår som mer komplekst og mindre komplekst for studentene For oss drevne: Verdiene våre styrer oss hele tida. Vi må derfor arbeide aktivt for å bli dyktige til å sette ord på observasjonene for å ta utgangspunkt i en felles forståelse av det som har skjedd, av virkeligheten
Noen prinsipper Fritt etter Taylor (1977) 2 personer ser ikke den samme tingen, situasjonen, på samme måte Bildet vi har av oss sjøl påvirker måten vi ser verden på Bildet vi har av andre, farger forholdet vi har til dem Vi ser med blikk prega av tidligere erfaringer Vi ser ikke ting samtidig (ulike tidspunkt) Vi lærer ut ifra egne erfaringer (ikke minst lærere) Vi har en tendens til å se ting, situasjoner, personer slik vi har sett dem tidligere Vi ser det vi vil se, hører. Vi forenkler eller kompliserer det vi ikke forstår Vi husker det første og siste som skjer best
Valg av veilednings- og observasjonsfokus Veileder sier klart ifra hva han er spesielt opptatt av at studenten skal trene på i ulike timer Studenten sier klart ifra hva hun ønsker å bli veileda på/observert på
Eksempel: fokus - klasseledelse Hovedfokus for observasjon: markering av lærerrolla Anne Kristin Dahl Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål
Eksempel fokus: klasseledelse Hovedfokus for observasjon: markering av lærerrolla Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål 8.35 Start av timen Lærer tar fravær, leser opp navn. Ser ikke på elevene Hvorfor bruke tid på dette? Er det andre måter å starte timen på? 8.43 To elever kommer inn, lærer sier hei, vi er nå i gang med. Hyggelig gjort, men er det lurt? Hvorfor? 8.50 Instruks til gruppearbeid L sier hvem, hva elever reiser seg, flytter pulter. Så det holder vel med 10 min Uro, forvirring. Uheldig å gripe inn igjen etter at arbeidet er i gang. Hva bør en instruks inneholde? Hvilken rekkefølge?
Etterveiledningssamtalen Start gjerne med hva er du fornøyd med krev mest mulig konkrete svar Unngå hva følte du, hva opplevde du Ta utgangspunkt i helt konkrete observasjonen Vent med hvorfor-spørsmål til dere har noenlunde lik forståelse av situasjonen Bruk åpne spørsmål Still helst bare ett spørsmål om gangen Vær spesifikk og konkret Unngå å forklare Unngå moralisering Geir Halland (2000) Se til slutt: Åpne spørsmål. Dag Fjeldstad, ILS
Påhør 2 påhør Rektor/en annen i ledelsen ILS, fagdidaktiker Vurderingsgrunnlag Veiledningsdokumentet Gjennomføring av undervisninga Ettersamtalen
Vurdering av praktisk lærerdyktighet, 3. semester Rapport: http://www.ils.uio.no/studier/ppu/praxis/index.html/ Kriterier:http://www.ils.uio.no/studier/ppu/praxis/rapportv1/current_work.php 3.semester: 1 Meget god 2 God 3 Middels 4 Dårlig 5 Uakseptabelt 6 Kan ikke vurderes Planlegging og forberedelse av undervisning Gjennomføring av undervisning Faglig kompetanse Kommunikasjon med elever Samarbeidsferdigheter Rolleutøvelse i klasserom Studentens personlige funksjonsnivå Studentens refleksjonsnivå/selvinnsikt Studenten er egnet : Tvil om studenten er egnet:
Åpne spørsmål, Dag Fjeldstad, ILS Oppklaringsspørsmål Hva mener du med _? Hva er det viktigste i det du sier? Kan du si det på en annen måte? Sier du _ eller _? La meg se om jeg forstår deg; mener du_ eller _? Hvordan forholder dette seg til spørsmålet / saken? Kan du gi et eksempel? Kan du forklare dette nærmere? Spørsmål om antagelser Hva forutsetter / antar du her? Hva forutsetter Anne? Kan vi anta noe annet isteden? Ditt resonnement ser ut til å avhenge av at_ Du antar at _ ; hvordan kan du ta akkurat det for gitt? Er dette alltid tilfelle? Hvorfor tror du at det er riktig i dette tilfellet? Hvorfor tror noen det? Spørsmål om grunner og slutninger Hvordan vet du det? Hvorfor tror du at dette er sant? Har du dekning for å si det? Hva er forskjellen? Hvilke grunner har du for å si det? Trenger du mer informasjon? Hva ledet deg til den slutningen? Hvordan anvender du den tanken i dette tilfellet? Er det grunn til å tvile på at? Hvordan kan vi finne ut om dette er sant?
Spørsmål om grunner og perspektiver Spørsmål om implikasjoner og virkninger Hva legger du i det? Når du sier_, betyr det da at _? Men hvis det skjer, hva vil da også kunne skje? Hvilken virkning vil det ha? Fins det et alternativ? Hvis vi sier at_ er moralsk riktig, hva da med_? Hva ligger i dette spørsmålet? Kan spørsmålet stilles på annen måte? Kan noen avgjøre dette spørsmålet? Er spørsmålet klart? Forstår vi det? Er dette lett eller vanskelig å besvare? Er vi enige om at dette er spørsmålet? Jeg er ikke sikker på hvordan du tolker spørsmålet Hvorfor er dette viktig?