Aure kommune v/skolefagleg ansvarleg og rektor ved Aure ungdomsskole ENDELEG TILSYNSRAPPORT LOKALT ARBEID MED LÆREPLANAR OG SKOLEBASERT VURDERING AURE KOMMUNE AURE UNGDOMSSKOLE Arkivnr.: 2013/434 Dato: 24.07.2013 Tilsynsteam: Jorunn Øen Nesje, Annhild Merete Lorentzen og Jørn Anders Thomassen 1
Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Kommunen sitt ansvar... 3 1.3 Overordna formål med tilsynet... 3 1.4 Lokalt arbeid med læreplanar... 4 1.5 Skolebasert vurdering... 5 1.6 Individuelle opplæringsplanar... 5 1.7 Avgrensing av tilsynet... 5 2. Gjennomføring av tilsynet... 5 2.1 Rettsleg grunnlag for tilsynet... 5 2.2 Tilsynsmetoden... 6 2.3 Gangen i tilsynet... 6 3. Kva er kontrollert i tilsynet... 6 3.1 Skoleeigar sine plikter i samband med læreplanarbeidet... 6 3.1.1 Skoleeigar sitt system for å sikre forsvarlege lokale læreplanar... 7 3.1.2 Skoleeigar sine rutinar for å sjå til at skolebasert vurdering blir gjennomført... 8 3.1.3 Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelinga... 10 3.2 Skolen sine plikter i samband med læreplanarbeidet... 11 3.2.1 Planlagt fag- og timetallsfordeling... 11 3.2.2 Rektor si organisering av det lokale planarbeidet... 13 3.2.3 Innhaldet i lokale planar (årsplanar)... 15 3.2.4 Skolebasert vurdering... 17 3.3 Arbeid med individuelle opplæringsplanar... 18 3.3.1 Skolen sine plikter som gjeld enkeltvedtak om spesialundervisning... 18 3.3.2 Retten til individuell opplæringsplan... 20 3.3.3 Særleg om klassen sin plan... 21 3.3.4 Innhaldet i dei individuelle opplæringsplanane... 22 3.3.5 Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering... 24 4. Pålegg om endring... 25 5. Oppfølging av tilsynsresultat krav om eigenerklæring om at lovbrota er retta... 26 6. Klage... 26 1. Oversikt over innsendt dokumentasjon... 27 2. Navn på dei intervjua... 27 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon... 28 Dokumentasjon frå skoleeigar:... 28 Dokumentasjon frå Aure ungdomsskole:... 28 Vedlegg 2: Namn på dei intervjua... 30 2
1. Tema for tilsynet 1.1 Innleiing Tilsynsverksemda skal bidra til at barn og unge får oppfylt rettane sine til ei likeverdig opplæring. Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å førebu og organisere gjennomføringa av tilsyn med offentleg grunnopplæring i Norge. Tilsynet skal kontrollere at viljen til lovgivar vert realisert slik denne er uttrykt i lov eller i medhald av lov. Dersom pliktene ikkje vert overhaldne, skal tilsynsmyndigheita påleggje endringar i praksisen hos skoleeigar og/eller hos skoleleiinga. Tema for dette tilsynet er læreplanverket, nærare bestemt det lokale arbeidet med læreplanane. Temaet vert regulert i opplæringslova av 17. juli 1998 nr. 61(oppll.) 2-2 om omfanget av grunnskoleopplæringa i tid, 2-3 om innhald og vurdering i opplæringa, 5-5 om individuell opplæringsplan, forskrift til opplæringslova av 23. juni 2006 nr. 724 2-1 om skolebasert vurdering, 3-1 fjerde og femte ledd om rett til vurdering, og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 1.2 Kommunen sitt ansvar Sjølv om opplæringslova legg ansvaret på skoleleiinga og det pedagogiske personalet for den daglege gjennomføringa og etterlevinga av dei kontrollerte reglane, vil det vere kommunen som har det overordna ansvaret. Det vert også peika på dette ved at opplæringslova 13-10 om forsvarleg system for oppfølging av lovkrava utgjer ein del av dei rettslege krava som er gjenstand for gransking i tilsynet. Det er kommunen som skoleeigar som må sørge for at skoleleiinga ved dei kontrollerte skolane etterlever krava og pliktene i lova, og at dei tilbyr dei tenestene og aktivitetane som lova krev. Sjølv om skolen har det daglege ansvaret for at lovkrava relatert til lokalt arbeid med læreplanar blir etterlevd og oppfylt, er det kommunen som er ansvarleg for at elevane sine rettar blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring i samsvar med opplæringslova 14-1 tredje ledd. 1.3 Overordna formål med tilsynet Lovregulering er eitt av staten sine verkemiddel for å styre samfunnet i ei ønska retning. Tilsynet skal kontrollere at viljen til lovgjevar vert realisert slik denne er uttrykt i lov eller i medhald av lov. Dersom pliktene ikkje vert overhaldne, skal tilsynsmyndigheita påleggje endringar i praksis hos skoleeigar og/eller ved skolen. Læreplanen er det styringsdokumentet som kanskje betyr mest for skolen sin praksis, og som vender seg direkte mot kjernen i skolen sine oppgåver, det vil seie mot skolen sine mål og innhald. Eit tilsyn med det lokale arbeidet med læreplanen er såleis eit sentralt verkemiddel for å få innsyn i og kontrollere korleis lokale instansar tek i vare oppgåvene og pliktene sine i arbeidet med å planlegge, organisere, undervise og evaluere ut i frå læreplanen som referanseramme, med ei likeverdig opplæring for alle som siktemål. At det kan få alvorlege 3
konsekvenser om det lokale arbeidet med læreplanar ikkje vert skjøtta etter forventningane, vert påpeika for eksempel gjennom følgjande formulering i St.meld. nr. 31 (2007-2008) 1 : Det er imidlertid utfordringer knyttet til måten Kunnskapsløftet er utformet på. Læreplanene i Kunnskapsløftet har klare mål, men overlater mye av arbeidet med å legge opp undervisningen i tråd med målene til det lokale nivået. Dette kan føre til store variasjoner mellom kommuner og skoler i kvaliteten på de lokale planene, og dermed også innholdet i opplæringen. Hovudformålet med tilsynet er å sikre at elevane får ei likeverdig og tilfredsstillande opplæring i tråd med formålsparagrafen og læreplanen sine intensjonar uavhengig av kvar ein bur i landet. Hovedformålet med tilsynet omfattar følgjande delmål: - at skoleeigarane og skolane drive systematisk planleggingsarbeid som byggjer på, vidareutviklar og konkretiserer LK06 - at skolebasert vurdering kan verke som eit grunnlag for utviklings- og planleggingsog undervisningsarbeid i skolen - at skoleeigarane og skolane sørgjer for at elevar med rett til spesialundervisning får planlagt og vurdert opplæringa si med utgangspunkt i ei vurdering av og avveging mellom læreplanverket sine mål og intensjonar og eleven sine føresetnader. 1.4 Lokalt arbeid med læreplanar Læreplanverket, som er heimla i opplæringslova med tilhøyrande forskrifter, utfyller skolen sine plikter til innhaldet i undervisninga i det enkelte fag og på dei ulike klassetrinna (kvalitet), samt kor mange undervisningstimar dei forskjellige faga skal ha (kvantitet). Skolane skal drive undervisning i tråd med dei nasjonale læreplanane. Læreplanen er såleis eit sentralt verkemiddel for at elevane skal få ei tilfredsstillande opplæring og nå måla i formålsparagrafen til opplæringslova. Samtidig som Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er eit regulerande og forpliktande dokument for skolen, er intensjonen at læreplanverket skal tilpassast, konkretiserast og brukast skjønnsmessig. Skolen har derfor stor innverknad på korleis læreplanar blir omforma og vidareutvikla lokalt. Læreplanen er ikkje utforma som eit ferdig dokument som kan implementerast i praksis, men må videreutviklast, omformast, operasjonaliserast og forankrast lokalt. LK06 representerer ei endring sammenlikna med tidlegare læreplanar. Den legg færre føringar for korleis undervisninga skal gjennomførast. Den tradisjonelle skildringa av kva lærestoff ein skal arbeide med på de ulike trinna i dei ulike faga, samt omtale av arbeidsmetodar, er i LK06 erstattet med kompetansemål for faga som elevane skal ha nådd ved utgangen av hovudtrinna. Sammenlikna med tidlegare læreplanar styrer LK06 dermed ved å formulere forventningar til resultat og i mindre grad ved å foreskrive korleis undervisninga skal utformast. Hensikta er at skolen i høgare grad skal kunne tilpasse innhald, arbeids- og organiseringsformer til lokale og individuelle omsyn, med høgare måloppnåing som resultat. Dette vert uttrykt slik i St.meld. nr. 31 (2007-2008): Intensjonene i 1 S. 69 4
Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer. (s. 71) 1.5 Skolebasert vurdering Hensikta med det lokale læreplanarbeidet er å gi læreplanen ei lokal forankring gjennom vidareutvikling og tilpassing. Dette krev at planlegginga kan gjerast på grunnlag av systematisk kunnskap om skolen. Det auka handlingsrommet i utforminga av undervisninga er derfor følgt av eit auka ansvar for vurdering og rapportering. Gjennom systematisk vurdering av eige arbeid, skal skoleeigar og skolar kunne stake ut kurs og finne strategiar for vidare planleggings- og undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knytast tett til skolen sitt ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeigar sitt ansvar for å sjå til at dette blir gjennomført, jf. opplæringslova 2-1. 1.6 Individuelle opplæringsplanar I utgangspunktet gjelder læreplanane for dei respektive skoleslaga også for spesialundervisning. Den individuelle opplæringsplanen skal bidra til å sikre at elevar med spesialundervisning får eit likeverdig og tilpassa opplæringstilbod (jf. 5-5). Samtidig er det eit avgjerande prinsipp at det spesialpedagogiske tilbodet blir gjennomført som ein integrert del av det årlege arbeidet som elles går føre seg i skolen når det gjeld planlegging, iverksetting, gjennomføring og vurdering av opplæringstilbodet til den enkelte. 1.7 Avgrensing av tilsynet Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapleg vurdering av skoleeigar og skolen. Rapporten omhandler berre resultat frå tilsynet på det temaet som her er valt og gjennomført. Tilsynsmetoden er ikkje designa for å vurdere den totale kvaliteten på dette området. Tilsynet avgrensar seg derfor til å vurdere regeletterleving på det oppgitte området. Det er opp til den enkelte kommune og skole å bestemme korleis opplæringen skal utformast, så lenge det er innanfor ramma av lov og forskrift. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettsleg grunnlag for tilsynet Etter opplæringslova 14-1 første ledd har fylkesmannen heimel til å føre tilsyn med kommunar og offentlege skolar. Reglane i kommunelova kapittel 10 A gjeld for denne tilsynsverksemda. Tilsynsmakta skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon, og folkevalde og tilsette, uavhengig av teieplikta, pliktar å gi den informasjonen fylkesmannen treng for å føre aktuelle tilsyn, jf kommunelova 60 c Innsyn. 5
2.2 Tilsynsmetoden Tilsynet inneheld to hovudaktivitetar: i) Undersøking av praksis (hos tilsynsobjekta), og ii) Pålegg om korreksjon av lovstridige forhold. Fylkesmannen utarbeider ein tilsynsrapport for kvar skole som er gjenstand for undersøking i tilsynet. Tilsynet har vorte gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlege utgreiingar og munnlege opplysninger. Fylkesmannen sine konklusjonar er omtalt som lovbrot og blir følgt opp av pålegg. I tillegg opererer fylkesmannen med tilrådingar. - Pålegg er rettsleg bindande krav til skoleeigar om å gjere visse endringar for å gjenopprette lovleg praksis. Heimel for pålegg om retting er opplæringslova 14-1 tredje ledd. - Tilrådingar er råd frå fylkesmannen som skoleeigar ikkje er rettsleg forplikta til å følgje. Fylkesmannen sine tilrådingar gjeld endringar som etter vår vurdering vil styrke elevane sin rettstryggleik. 2.3 Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn utgreiing og dokumentasjon til kommunen og skolane datert 17.01.2013 Mottak av dokumentasjon og utgreiing frå kommunen og skolane 18.02.2013 Ettersendt dokumentasjon i E-post datert 21.03.13 Opningsmøte og intervju i kommunen sine lokale 13.03.2013 Varsel om vedtak og førebels rapport datert 10.05.2013 Felles sluttmøte på Aure barne- og ungdomsskole 15.05.2013 Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og førebels rapport 31.05.2013 Endeleg tilsynsrapport med vedtak med pålegg om retting i veke 30 3. Kva er kontrollert i tilsynet 3.1 Skoleeigar sine plikter i samband med læreplanarbeidet Kommunen skal, etter oppll. 13-10 andre ledd, etablere eit forsvarleg system som sikrar at alle krava i lova blir oppfylt. Forarbeida 2 legg følgjande føringar for skoleeigar sitt system: Systemet skal vere eigna til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. 2 Ot.prp.nr. 55 (2003-2004) 6
Det vert føresett jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket vert etterlevd. Systemet skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak for å gjenopprette lovleg tilstand dersom lovbrot vert avdekka. Skoleeigarane står fritt til å utforme deira eigne system som er tilpassa lokale forhold. Desse minimumskrava skal knyttast til det lokale arbeidet med læreplanane. Dette innebær at: det lokale arbeidet med læreplanar skal kvalitetssikrast skolebasert vurdering blir jamleg gjennomført den planlagde fag- og timefordelingen vert kvalitetssikra. Innhaldet i minimumskrava blir skildra nedanfor. 3.1.1 Skoleeigar sitt system for å sikre forsvarlege lokale læreplanar Skoleeigar har ansvar for at skolane lagar og jobbar etter lokale planar som tek i vare LK06. Skoleeigar må derfor ha eit system som sikrar at det vert utvikla lokale planar for opplæringa og at desse er i tråd med mål og prinsipp i LK06 3, jf. oppll. 13-10 annet ledd, smh. 2-3 og forskrifta 1-1. Vidare må skoleeigar sjå til at dei lokale planane tek i vare eleven sin rett til å kjenne måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetansen og kva som er grunnlaget for vurdering, jf. forskrifta 3-1 fjerde og femte ledd 4. Rettslege krav Skoleeigar skal kunne dokumentere eit system som sikrar at skolane utviklar eller har tilgang til lokale læreplanar for opplæringa som tek i vare mål og prinsipp i LK06. 3 Innledning til trykket utgave av LK06, s. 10: Skoleeigar (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeigar) er ansvarleg for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanane i faga forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, korleis opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg vere en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanane for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeigar kan fastsette lokale læreplaner i faga som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. 4 Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova 13-10 første ledd. 7
Skoleeigar skal innhente dokumentasjon frå skolen som gjer skoleeigar i stand til å bedømme om dei lokale læreplanane tilfredsstiller krava i læreplanverket og forskrifta 3-1, samt at skolane nyttar planane i praksis. Dokumentasjon I skoleeigar si utgreiing vert det vist til at Nettverk Nordmøre som m.a. er eit samarbeid på det skolefaglege området, ved innføringa av Kunnskapsløfte i 2006 sette i gong eit arbeid med lokalt læreplanarbeid. Det blei då gjennomført skolering av alle lærarane i læreplanforståing og det blei nedsett læreplangrupper i faga, og kommunane i nettverket fekk ansvar for minst eitt fag. Det vart utarbeidd lokale læreplanar som blei lagt ut på nettsida til Nettverk Nordmøre. Føresetnaden var at kvar kommune/ skole skulle arbeide vidare med planane. Det er i ettertid frå kommunenivå ikkje utarbeidd felles malar for lokalt læreplanarbeid, eller lagt generelle føringar for korleis dette arbeidet skal gjerast. Det vert opplyst at det er opp til den enkelte skolen korleis dei løyser dette. Det er på kommunalt nivå utarbeidd planar for lesing og IKT som grunnleggjande dugleikar og som gjeld for alle skulane. Det er vedlagt eit dokument «Kvalitetssikring i grunnskolen», som framstår som kommunen sitt system for å oppfylle lovkrava i opplæringslova 13-10. Dette dokumentet listar opp aktuelle styringsdokument, og her er «Lokale læreplanar for fag» nemnt og med både Nettverk Nordmøre, skolefagleg ansvarleg og rektor som ansvarleg for utvikling og etablering av relevante dokument. Rektor er oppsett som ansvarleg for oppfølging. Gjennom intervju kjem det fram at dette opplegget ikkje er implementert i organisasjonen. Det kjem ikkje fram at skoleeigar har rutinar for å kvalitetssikre innhaldet i det lokale læreplanarbeidet. Det er ikkje døme på at skoleeigar har sett i verk tiltak på grunnlag av at det er avdekka manglande kvalitet på eller bruk av dei lokale planane. Vurdering Den gode oppstarten på lokalt læreplanarbeid i regi av Nettverk Nordmøre i samband med innføringa av Kunnskapsløftet i 2006, viser no lite igjen i praktiseringa av det lokale læreplanarbeidet. Det har vore usikkerheit om korleis det skulle jobbast vidare på dette området. Med unnatak av felles planar for leseopplæring og IKT som grunnleggjande dugleikar, er det ikkje frå kommunalt hald lagt føringar for eller kontrollert korleis skulane vidareutviklar omformar og operasjonaliserer det «uferdige» dokumentet som LK06 er. Konklusjon Skoleeigar har ikkje eit operativt system som sikrar at det vert utvikla lokale planar for opplæringa og at desse er i tråd med mål og prinsipp i LK06, jf. oppll. 13-10 andre ledd, smh. 2-3 og forskrifta 1-1. 3.1.2 Skoleeigar sine rutinar for å sjå til at skolebasert vurdering blir gjennomført Skoleeigar skal sjå til at skolane vurderer måloppnåing i samsvar med læreplanverket. Skoleeigar er ansvarleg for at skolane jamleg vurderer i kva grad organiseringa, 8
tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå måla som er fastsett i LK06, jf. oppll. 13-10 andre ledd, smh. forskrift til oppll. 2-1 5. Rettslege krav 1. Kommunen skal ha eit skriftleg system der følgjande rutinar for gjennomføring av skolebasert vurdering inngår: a. Skoleeigar skal innhente skriftleg dokumentasjon frå skolen for å bedøma om vurderinga innhaldsmessig tilfredsstiller krava i regelverket. b. Kommunen skal ha rutinar for oppfølging av arbeidet med skolebasert vurdering, det vil seie sette i verk nødvendige tiltak 2. Skoleeigar skal sjå til at vurderinga vert gjennomført jamleg, i det minste årleg. Dokumentasjon Skoleeigar sitt system for å sjå til at skolane gjennomfører skolebasert vurdering finn ein i kommunen sitt kvalitetssystem etter oppll. 13-10, som også er nemnt i kapittelet over. Her finn ein eit kap. 4 «Skolevurdering» som viser til 2-1 om skolebasert vurdering i forskriftene til opplæringslova. Det vert også henvist til vektøy for å oppfylle kravet i denne bestemmelsen. Der vert det m.a. vist til og det er lagt inn linkar til eit årshjul for skole- og skoleeigarbasert vurdering, Vurderingsnettverk Nordmøre og ei handbok for ekstern vurdering. Det er også vedlagt eit årshjul for kvalitetsvurderinga og rutinar i samband med kommunenivå sine skolebesøk/ resultatoppfølgingsmøte. Desse dokumenta framstår som ein del av kvalitetssystemet etter 13-10. Vidare er det vedlagt døme på rapportar etter skolebesøk. Desse inneheld vurderingar av funna som er gjort og kva som bør vere fokus vidare. Ein kan lese av årshjulet at skulane skal gjennomføre Ståstadsanalyse og Organisasjonsanalyse annakvart år. Det blir vidare informert om at skulane skal rapportere på resultat kvart år som eit bidrag til kommunen sin tilstandsrapport etter 13-10 andre ledd. Vurdering Ut frå fylkesmannen si vurdering vil bruk av Ståstadsanalyse og Organisasjonsanalyse tilfredsstille krava til skolebasert vurdering som ligg i forskrifta til oppll. 2-1. Det er då ein føresetnad at alle elementa i analyseverktøya vert nytta. Ikkje berre kartleggingsdelane, men også drøftingane av kva som har skapt resultata og kva følgjer den kunnskapen om eiga verksemd ein får fram skal få for endra praksis og nye tiltak. Det kjem fram at nemnde analysar skal skje annakvart år, men at ein kvart år skal drøfte og følgje opp resultat frå elevundersøkingar og nasjonale prøvar. 5 Forskrift 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 9
Ut frå dokumentasjon og intervju har fylkesmannen inntrykk av at det frå kommunenivå er fokus på å vidareutvikle kvalitetssystemet slik at skulane kontinuerleg vurderer eiga verksemd opp mot kva resultat dei oppnår. Konklusjon Skoleeigar oppfyller krava som er sett til dei når det gjeld å sjå til at skolane jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå måla som er fastsett i LK06, jf. oppll. 13-10 andre ledd, smh. forskrift til oppll. 2-1 6. 3.1.3 Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelinga Skoleeigar skal sikre at fag- og timefordelinga blir planlagt i samsvar med forskrifta. Dette kan gjerast enten ved at det vert utarbeidd ein fag- og timefordelingsplan på kommunenivå eller ved at skoleeigar ser til at dette vert gjennomført som føresett på skolenivå gjennom jamleg kontroll eller rapportering, for eksempel gjennom innhenting av fag- og timefordelingsplanar, jf. oppll. 2-2 smh. forskrifta 1-1 7. Rettslege krav Skoleeigar skal ha eit system for å sikre at fag- og timetallsfordelinga blir sett i verk i tråd med regelverket, - ved oppdatering av obligatoriske fag- og timefordelingsplanar på kommunenivå - gjennom jamleg rapportering av skolane sin fag- og timefordelingsplanar Dokumentasjon I dokumentasjonen frå skulane har vi mottatt fag- og timefordelingsplanar for 1.-7. årstrinn frå Straumsvik skole og for 8.-10. ved Aure barne- og ungdomsskole, som etterspurt. Fylkesmannen har kontrollert planane opp mot sentral fag- og timefordelingsplan gitt i rundskriv Udir 1/2012. Det kjem ikkje fram av kvalitetssystemet etter 13-10 noko om fag- og timefordelingsplanane. Gjennom intervju kjem det fram at det i samband med endringar av timetalet for barnetrinnet for eit par år sidan, var politisk sak om temaet. Det blir opplyst at kommunen ikkje tel eller sjekkar at skulane sine planar faktisk er i samsvar med sentral plan. Fordeling av timar på årstrinna, der det er opna opp for dette, skal vere delegert til skulane. Innhenta skriftleg delegasjon frå einingsleiar for skoleområdet til rektorar for 2013, viser kva for paragrafar i opplæringslova rektor har fått delegert avgjerdsmynde. Mynde etter oppll. 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæring i tid eller 2-3 Innhald og vudering i grunnskoleopplæringa er ikkje delegert i dette skrivet. Det er såleis ikkje samsvar mellom det 6 Forskrift 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 7 Forskrift til oppll. 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. 10
som er munnleg formidla om delegasjon på dette området og det som er nedfelt i den skriftlege delegasjonen. Aure ungdomsskole er frå Utdanningsdirektoratet innvilga avvik frå fag- og timefordelingsplanen ved at dei har fått innvilga å setje i verk valfag på alle trinna alt inneverande skoleår (2012/13). Vilkåret for dette er at fag- og timefordelinga for øvrig må vere identisk med den som blei sendt på høyring om valfag og tid til elevrådsrelatert arbeid. Fylkesmannen har kontrollert Aure barne- og ungdomsskole sin plan for 8.-10. med utganspunktet i det innvilga avviket. Gjennom kontroll av skulane sine fag- og timefordelingsplanar finn fylkesmannen visse avvik i forhold til sentral plan, også fag som får for få timar. Vi kjem tilbake til detaljar om dette under omtalen av same tema for dei undersøkte skolane. Vurdering Fylkesmannen vurderer at kommunen si sikring av at det vert undervist etter sentralt gitte fagog timefordelingsplanar ikkje er god nok. Det finst ikkje skriftlege rutinar for dette, og det er heller ikkje etablert ein praksis med å kontrollere at skulane har planar som legg opp til tilstrekkeleg timetal i alle fag. Mangel på kontroll frå skoleeigar si side har medført at elevar ikkje får rett timetal i alle fag. Konklusjon Skoleeigar har ikkje eit tilstrekkeleg system etter oppll. 13-10 for å sikre at fag- og timetallsfordelinga blir sett i verk i tråd med regelverket. 3.2 Skolen sine plikter i samband med læreplanarbeidet Skolen er pålagt ei rekkje oppgåver i samband med det lokale læreplanarbeidet. Skoleeigar har eit overordna ansvar for at skolane utfører sine lovpålagte plikter, jf. oppll. 13-10 første ledd. 3.2.1 Planlagt fag- og timetallsfordeling Skolane skal ha planlagt undervisning i dei fag og med det timetall som går fram av LK06, jf. oppll. 2-2 og forskrifta 1-1. Rettslege krav Det totale timetalet for kvart hovedtrinn skal samsvare med timetalet som er sett for kvart fag i læreplanen. Det er ikkje tillate å flytte timar i norsk/engelsk/matematikk mellom hovudtrinna. Dokumentasjon Tilsynet har undersøkt fag- og timefordelinga for ungdomstrinnet ved denne skolen, nærare bestemt planen for skoleåret 2012/13. Det er dokumentert at Aure barne- og ungdomsskole 11
har fått innvilga avvik frå fag- og timefordelinga ved å innføre valfag på alle trinna på ungdomssteget mot at dei elles følgjer sentralt fastsett plan. Følgjande er presisert i brevet frå Udir som innvilga forsøket med valfag på 9. og 10. trinn frå hausten 2012: «For øvrig må fag- og timefordelingen være identisk med den som ble sendt på høring om valfag og tid til elevrådsrelatert arbeid, jf. brev fra Utdanningsdirektoratet datert 19.12.2011.» Det vart under sluttmøtet påpeika avvik mellom sentral fag- og timefordelingsplan og innsendt plan frå skolen. Fylkesmannen har i ettertid fått tilsendt ein oppdatert plan. Tilsynet har kontrollert ny innsendt plan frå skolen mot rundskriv Udir 1-2012 for 8. trinn skoleåret 2012/13. Kontrollen viser slike resultat. Fag: 8. Veketimar 45 min 9. Veketimar 45 min 10. Veketimar 45 min Sum årstimar 60 min Sentral plan Avvik RLE 2 1,5 2 156,75 153 3,75 Norsk 5 4 5 399 398 1 Matematikk 4 3 4,5 327,75 313 14,75 Naturfag 3 2,5 2,5 228 249-21 Engelsk 2,5 2,5 3 228 222 6 Fremmedspråk /språklig fordypning 2 3 2,5 213,75 222-8,25 Samfunnsfag 3 2,5 3,5 256,5 249 7,5 Kunst og håndverk 2 1,5 2 156,75 146 10,75 Musikk 1 1,5 0 71,25 83-11,75 Mat og helse 0 2,5 0 71,25 83-11,75 Kroppsøving 1,5 1,5 1 114 223-109 Valfag (8.-10. trinn) 2 2 2 171 171 0 Utdanningsvalg 0 0 0 0 110-110 Fleksibel time 0 0 0 Fysisk aktivitet(/ AP-fag) 2 2 2 171 0 171 Utvida dag inkl timetalsauke til valfag 1,11 1,11 1,11 94,9 0 94,9 Sum: 31,11 31,11 31,11 2659,9 2622 37,9 Innsendt plan brukar ved nokre høve andre betegnelsar enn sentralt gitt plan. Det er lagt inn timar under Fysisk aktivitet for ungdomstrinnet. Denne betegnelsen i sentral plan er meint for mellomtrinnet. I tillegg opererer ein med betegnelsen Utvida dag inkl timetalsauke til valfag. Summert opp viser skolen sin plan fleire timar enn minstetimetalet for ungdomstrinnet. Likevel framstår fleire fag med avvik frå sentral plan. Det er opplyst at utdanningsval blir køyrt i periodar fordelt over alle fag. Vurdering Som det kjem fram av oppsettet over framstår fleire fag med avvik frå sentral plan, sjølv om det samla timetalet ligg over minstetimetalet. Fylkesmannen gjer merksam på at det ikkje er høve til å avvike frå sentral plan når det gjeld samla timetal for enkeltfaga over tre år ved at enkelte fag får færre timar, jf. også brev frå Udir.. I kva grad skolen brukar den utvida timeramma, som i innsendt plan ikkje er fordelt på fag, til å oppfylle timekrava i dei faga som framstår med for få timar, kjem ikkje fram av dokumentasjonen frå skolen. 12
Det vert vist til kap 3.1.3 over som konkluderer med at skoleeigar manglar eit system for å kontrollerer at skolane har planar innanfor rammene av sentralt gitte fag- og timefordelingsplanar. Det framstår såleis som uklart om elevane fullt ut får opplæring i tråd med sentralt fastsette normer. Konklusjon Skolen har fag- og timefordelingsplanar som for kvart hovudtrinn ikkje samsvarer med timetallet som er sett for kvart fag i sentralt gitt fag- og timefordeling. 3.2.2 Rektor si organisering av det lokale planarbeidet Rektor skal ha rutinar for å kvalitetssikre at skolen sitt arbeid er i tråd med gjeldande læreplanar, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd 8. Rettslege krav Rektor skal ha rutinar for å kvalitetssikre skolen sitt arbeid med læreplanar gjennom: - enten felles malar for årsplanar og/eller tilsvarande periodeplanar eller kontroll av årsplanar og/eller tilsvarande periodeplanar - å sikre at alle kompetansemåla på trinnet og hovedtrinnet blir dekt, enten ved at alle kompetansemåla for trinnet blir dekt i løpet av året, eller ved at det vert samordna mellom kolleger på høgare/lågare trinn om fordeling av kompetansemål. Dokumentasjon Følgjande innsendt dokumentasjon er relevant for å dokumentere skolen sitt lokale arbeid med læreplanane: Rektor si utgreiing Halvårsplanar for 10. årssteg ved skolen for hausten 2012 og våren 2013 Skriv om organisering av faget utdanningsval med fordeling av timar til ulike aktivitetar Årshjul for rådgjevar som m.a. viser oppgåver knytt til faget utdanningsval Oppsett over faste rutinar ved skolen Innleveringsoppgåve for faget utdanningsval Døme på arbeidsplanar for elevar på 10. årstrinn 8 Se fotnote 24 13
Skolen har mal for halvårsplanar med kolonner for kvart fag og vekenummer som linjer. Planen synes å ha som formål å få ei samla oversikt over kva tema det vert undervist i gjennom året i dei ulike faga. Skolen har også arbeidsplanar som detaljerer undervisningsaktiviteten over to veker. Det kjem fram at det er sett av tid til å utarbeide slike planar. Rektor skal ha uttrykt forventning om at planane skal innehalde mål og kriterium for måloppnåing. Planane blir lagt på «Fronter» og er på den måten tilgjengelege, også for kontroll, men det kjem ikkje fram at det er opplegg for ein systematikk med ein viss kontroll av planane, eller ei vurdering av kvaliteten på planane. Det er også vedlagt arbeidsplanar for matematikk. Desse er reine opplistingar av matematikkoppgåver knytt til tema og vanskenivå. Det er vedlagt arbeidsplanar knytta til enkeltelevar med særskilte behov. Desse viser korleis opplæringa er differensiert og tilpassa enkeltelevar. Relatert til faget utdanningsval er det vedlagt ein artikkel rektor ved skolen skreiv for forlaget PEDLEX i 2007. Denne omhandlar korleis ein jobba med programfag til val ved skolen då. Rektor viser til denne artikkelen i utgreiinga si, og at skolen på grunnlag av arbeidet då har vidareutvikla arbeidet med faget til den modellen dei har i dag. For faget utdanningsval finn vi no vedlagt eit dokument som viser timefordelinga i faget mellom 9. og 10. trinn, og som overskriftsmessig antyder tema. Det er også vedlagt eit døme på innleveringsoppgåve i faget. Det er opplyst at timane i faget er lagt inn i samfunnsfaget. I nemnde halvårsplanar finn vi berre nokre stikkord som kan relaterast til utdanningsval. Det er ikkje lagt fram planar som viser korleis kompetansemåla i læreplanen for faget blir omsett i praksis. Når vi spør om korleis ein sikrar seg at alle kompetansemåla i fagplanane vert dekt over treårspeioden, kan skolen ikkje gjere greie for ein systematikk i dette arbeidet. Det vert vist til at læreverka ofte er styrande for innhaldet i undervisninga, og at ein går ut ifrå at ein såleis får dekt opp læreplanmåla. Det er ved skolen ikkje lagt opp til ein systematisk kontroll av i kva grad læreverka som er i bruk ved skolen dekkjer opp kompetansemåla i læreplanen. Vurdering Hensikten med dette kontrollpunktet er å avklare korleis lærarane og skolen sikrar at opplæringa blir planlagt i tråd med den til ei kvar tid gjeldane læreplanen. Det blir ikkje stilt som krav at skolane skal ha fullstendige lokale læreplanar i alle fag der dette ikkje er nødvendig for å sikre dekking av alle kompetansemåla. Det er greitt at ein ved planlegginga av undervisninga til dømes tek utgangspunkt i lærebøker. Lærebøkene som er utarbeidd etter LK06 vil truleg i stor grad dekkje dei vesentlegaste delane av kompetansemåla og i nokre høve kanskje alle. Det finst no ikkje noko sentral godkjenningsordning av læreverk, og læreplanane for fag blir med ulike mellomrom endra og revidert. Dei sentrale læreplanane for fag er no meir dynamiske enn tidlegare. Dette krev eit lokalt arbeid med læreplanane som sikrar at alle kompetansemåla blir forsvarleg dekt gjennom dei tre åra elevane går på ungdomssteget. Fylkesmannen si vurdering er at dette ikkje i tilstrekkeleg grad er på plass ved Aure barne- og ungdomsskole. 14
Konklusjon Rektor har ein praksis med å organisere skolen sitt lokale arbeid med læreplanar, ved at det finst eit felles oppsett for halvårsplanar og arbeidsplanar. Skolen har ikkje tilstrekkelege rutinar for å sikre at alle kompetansemåla i læreplanen blir dekt. Det er avsett tid til lokalt arbeid med læreplanane. 3.2.3 Innhaldet i lokale planar (årsplanar) Skolane skal utarbeide lokale læreplanar (årsplanar eller tilsvarande periodeplanar) som legg til rette for undervisning i samsvar med prinsipp og mål i LK06, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd og forskrifta 1-1 og 3-1 fjerde ledd 9. Kunnskapsløftet stiller store krav til det lokale læreplanarbeidet. Skolen har tradisjonelt både hatt fridom til å tolke og omforme planane etter lokale og individuelle omsyn. Regionalt og lokalt planleggings- og utviklingsarbeid er heller ikkje noko nytt, på 1980-talet blei lokalt planleggingsarbeid for alvor sett på dagsorden ved at innføringa av målstyring kravde nye desentraliseringsstrategiar. Det arbeidet som Kunnskapsløftet pålegg lokale nivå er likevel langt meir omfattende og grunnleggjande enn tidlegare. Årsaka er at Kunnskapsløftet ikkje stiller opp betingelsane for undervisninga, men mål på elevane sin kompetanse og dugleik. Kompetansemåla kan vere generelle og vage, og må operasjonaliserast. Kompetansemåla gir mål for læring, ikkje mål på læring. 10 Skolen skal lage den strukturen for opplæringen som LK06 ikkje gir. Denne strukturen vert til gjennom å knytte resultatmål til eit innhald, det vil seie kva skal ein lære når. Målet med strukturen i undervisninga er å danne ein progresjon, ein raud tråd, i lærestoffet. Denne skal skolen sjølv utforme gjennom det lokale arbeidet med læreplanar. Rettslege krav Skolen skal ha årsplanar eller tilsvarande periodeplanar for faga der: - kompetansemåla er brotne ned/operasjonalisert i læringsmål eller tilsvarande skildring av kva elevane skal kunne eller meistre, det vil seie mål for læring, - læringsmåla er knytt til eit undervisningsinnhald - kjenneteikn på ulik grad av måloppnåing er oppgitt, det vil seie mål på læring, ikkje nødvendigvis for alle kompetansemåla, men i alle fall for grupper av kompetansemål. Dokumentasjon Det er i kapittel 3.2.2 over lista opp kva for innsendt dokumentasjon som kan knytast til det lokale arbeidet med læreplanane. 9 2-3 fjerde ledd: Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-5. Forskrifta 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. Forskrifta 3-1 fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og atferd. 10 Sivesind, K. et.al. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land. Utdanningsdirektoratet. 15
Sjølv om innhaldet i innsendte planar er ulikt mellom faga og i ulik grad utfylt, finn ein at lokale planar finst. I halvårsplanane finn ein for nokre fag, og i noko grad, målformuleringar som kan kallast læringsmål. Det same gjeld for arbeidsplanane. Dei ulike planane som er sendt inn inneheld alle nokre innhaldsmoment, kva for lærestoff som skal gjennomgåast, og skildrar i noko grad arbeidsmåtar. Det er oppgitt at ein i stor grad også støttar seg på innhaldsmoment og arbeidsmåtar i læreverk med lærarrettleiingar til desse. Kjenneteikn på ulik grad av måloppnåing manglar i alle innsendte planar. Det kom fram gjennom intervju at det i noko grad hadde vore arbeidd med vurderingskriterium som ein del av lærarar sitt planleggingsarbeid. Særleg galt dette for prakstisk- estetiske fag. Fylkesmannen har etter tilsynsbesøket mottatt noko dokumentasjon på dette. For Kunst og Handverk har vi fått eit dokument som viser kompetansemål for faget, og korleis det skal jobbast med desse på henholdsvis 8., 9. og 10. trinn. Det er også formulert nokre meir generelle vurderingskriterium. Ved sjekk av kompetansemåla i dette dokumentet opp mot læreplanen finn ein samsvar med nokre, men ikkje alle. Fleire av kompetansemåla i LK06 manglar, og dokumentet framstår såleis som ufullstendig. For musikkfaget finst eit dokument som henviser til vurderingskriterium i læreverket som blir brukt i faget. For kroppsøving finst eit dokument med vurderingskriterium, men desse manglar kobling til kompetansemåla i LK06. Det finst altså utarbeidde vurderingskriterium i desse faga, men dei er svært ulikt utforma, og har i varierande, og gjennomgåande i liten grad, kobling til sentralt fastsett læreplan. Det kjem fram av intervju at ein ved prosjekt, og munnlege framføringar i samband med slike, set opp vurderingskriterium som blir gjort kjent for elevane, men det er usikkert om dette er praktisert for alle fag. Det kjem altså ikkje fram at det finst innarbeidde retningslinjer eller eit gjennomgåande system for korleis vurderingsarbeidet skal knytast til kompetansemåla i læreplanen. Vurdering Hensikta med kontrolltemaet i dette kapittelet er å undersøkje om det lokale læreplanarbeidet utfyller dei betingelsane for opplæringa som ikkje er dekt gjennom kompetansemåla i sentral læreplan. Det som krevst er at det lokalt blir gjort ei operasjonalisering til læringsmål, eit utval av lærestoff, val av arbeidsmåtar og ei avklaring/ fastsetjing av kriterium for måloppnåing. Det lokale læreplanarbeidet ved Aure barne- og ungdomsskole synest, ut frå dei undersøkingane fylkesmannen har gjort, eit stykke på veg å oppfylle kravet om å utarbeide læringsmål og å gje opplæringa eit innhald og velje relevante arbeidsmåtar. Sjølv om dette kan gjerast meir strukturert og planmessig, vurderer vi at kvaliteten på dette arbeidet vil bli betre gjennom det arbeidet som følgjer av pålegget gitt i samband med krava sett til rektor si organisering av det lokale læreplanarbeidet, jf. kap. 3.2.2 over. Vi vurdere det såleis ikkje som nødvendig å gje nytt pålegg på dette punktet her. Sjølv om vi har inntrykk av at det blir gjort noko arbeid, i alla fall av enkeltlærar, med å utarbeide kriterium for måloppnåing, er det for skolen samla sett for lite struktur og system på dette arbeidet. Elevane sin rett til å bli gjort kjent med kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga, er såleis ikkje godt nok sikra (jf. forsk. til oppll. 3-1, 4. ledd). 16
Konklusjon Skolen har lokale planar for opplæringa som eit stykke på veg bryt ned/operasjonaliserer kompetansemåla i læringsmål eller tilsvarande skildring av kva elevane skal kunne eller meistre og læringsmåla er eit stykke på veg knytt til eit undervisningsinnhald. Kjenneteikn på ulik grad av måloppnåing, det vil seie mål på læring, er i svært liten grad oppgitt. 3.2.4 Skolebasert vurdering Skolane skal gjennomføre skolebasert vurdering der måloppnåing i samsvar med læreplanfesta mål blir vurdert, jf. forskrifta 2-1. Rettslege krav - Det skal vere ei skriftleg vurdering. - Det skal gjennomførast jamlege vurderingar, minimum kvart år. - Vurderinga skal handle om skolen sitt arbeid når det gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisning. - Vurderinga skal handle om i kva grad skolen sitt arbeid medverkar til å nå måla i LK06, det vil i det minste seie ei vurdering av måloppnåing (nasjonale prøvar/kartleggingar/eksamen o.l.), sett i sammenheng med analyser av skolen sitt undervisnings- og læringsarbeid. - Involverte partar ved skolen skal delta i analyse- og konklusjonsarbeidet, det vil seie at ikkje berre skoleleiinga, men også lærarane eller representantar for lærarane må delta gjennom å analysere resultat og utforme tiltak. - Alle konklusjonar skal skriftliggjerast og kommuniserast til involverte partar og til skoleeigar som grunnlag for avgjerder om oppfølgings- og utviklingstiltak. Dokumentasjon Når vi ba om å få sendt inn dokumentasjon, blei rektor bedd om å skildre korleis skolen driv skolebasert vurdering relatert til krava i forskrifta til opplæringslova 2-1. I utgreiinga nemner rektor skolen sin Verdi og læringsplan (kalla VLP) som eit sentralt dokument, og at denne har ein evalueringssekvens på 2 år. Det blir sagt at «Organiseringa av skolen, ei fast møteplan og dei rutinane som er utarbeidd for drifta har ein ibuande internkontroll.» Det er ikkje vedlagt eksempel på ein slik plan eller utdrag frå planen. Elles nemner rektor fleire aktivitetar der ein har praksis for eller har planar om å evaluere. Dette er nemnt: arbeidet med gruppe for minoritetsspråklege elevar, samarbeidet med partnarskapsbedrifter, faget utdanningsval, prosjektet «Rett diagnose, men feil medisin» og valfag. Det er sagt at skolen vil gjennomføre Ståstadsanalyse no i vår for å spisse eitt eller to satsingsområde. Det er ikkje lagt ved eksempel på rapportar eller resultat frå skolebasert vudering. Gjennom intervjua kom det fram usikkerheit rundt omgrepet skolebasert vurdering, og kva som ligg i dette. Når vi kom inn på konkrete døme, kom det fram at det ved skolen er ein viss 17
praksis for å evaluere arbeidet som vert gjort fortløpande, og det kom fram døme på at slike evalueringar har ført til endringar av praksis og nye tiltak. Det kom fram at resultat frå t.d. elevundersøkingar og nasjonale prøvar er tatt opp og drøfta mellom lærarane, og at mellom anna etablering av leseprosjektet er eit resultat av vurderingar av at elevprestasjonane har vore for svake. Etter sluttmøtet fekk Fylkesmannen oversendt meir dokumentasjon for korleis skolen vurderer eiga verksemd, mellom anna utdrag frå nemnde VLP. Årshjulet for skolen viser at det er sett opp at resultat frå nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar og diverse brukarundersøkingar skal drøftast i skolen si ressursgruppe og i felles lærartid. Noko av dette skal også takast opp i samarbeidsutvalet. Det vert vist til at tilstandsrapport frå skolen til kommunenivå skal sendast inn i mars kvart år. Vi har ikkje sett døme på ein slik rapport, men legg til grunn at den finst. Elles er det sett opp evaluering av spesialundervisninga og valfaga kvar vår. Vurdering Det vert vist til kap 3.1.2 over der vi konkluderer med at kommunenivå har eit system for å sjå til og følgje opp at skulane driv skolebasert vurdering etter forskriftene 2-1. Mellom anna ved krav om å bruke verktløyet Ståstadsanalyse annakvart år. Etter tilsendt tilleggesinformasjon etter sluttmøtet, har vi fått inntrykk av betre systematikk på den skolebaserte vurderinga enn det som vart lagt til grunn i førebels rapport. Fylkesmannen vurderer det skolebaserte vurderingsarbeidet, med utgangspunkt i den dokumentasjonen som ligg føre no, som tilstrekkelig til å oppfylle krava i forskrifta 2-1. Konklusjon Aure ungdomsskole driv ei skolebasert vurdering som oppfyller krava i forskriftene til opplæringslova 2-1. 3.3 Arbeid med individuelle opplæringsplanar 3.3.1 Skolen sine plikter som gjeld enkeltvedtak om spesialundervisning Elevar som ikkje kan få tilfresstillande utbytte av den ordinære undervisninga, har rett til spesialundervisning, jf 5-1. Avgjerd om spesialundervisning skal fattast i form av eit enkeltvedtak, jf. oppll. 5-3 første ledd smh. fvl. 2 første ledd litra b. Enkeltvedtaket skal avgjere om eleven har rett til spesialundervisning etter 5-1 første ledd. Dersom eleven vert innvilga spesialundervisning, skal enkeltvedtaket ta stilling til kva som er eit forsvarleg tilbod for den aktuelle eleven, jf. 5-1 andre ledd. Enkeltvedtaket må for øvrig oppfylle dei krav som vert stilt etter forvaltningslova kap. III om sakshandsaming ved enkeltvedtak. Rettslege krav Enkeltvedtaket må vere skriftleg og innehalde: 18
- Grunngjeving for kvifor eleven skal ha spesialundervisning - Kor stort omfang spesialundervisningen skal ha, i form av tid - Kva for opplæringstilbud elevane skal ha, i form av prinsippa for innhaldet i opplæringa (kva for fag, om det vert opna for avvik frå LK06 i større eller mindre grad, mål), den organisatoriske gjennomføringa og eventuelle støttetiltak - Informasjon om høve til å klage. Dokumentasjon Vi har mottatt fleire døme på enkeltvedtak for elevar på 10. årstrinn. Talet på vedtak samsvarar med det som er rapportert i GSI. Vedtaka er utforma på grunnlag av ein mal med innhaldsmoment om kva vedtaka byggjer på (overskrifter: lovheimel, sakkunnig vurdering og andre forhold), sjølve vedtaket, mål, beskrivelse av tilbodet, grunngjeving og informasjon om klageretten. Vedtaka informerer om tidsrommet det gjeld for, vanlegvis eitt skoleår, og omfang i form av årstimar med pedagog og/ eller assistent. Det er ikkje opplyst om det er snakk om 45 eller 60 min einingar. Det er ikkje spesifikt uttrykt kva for fag elevane skal ha spesialundervisning i, men dette kan i nokon grad lesast ut av målformuleringane. Det er heller ikkje gjort tydeleg om elevane skal ha avvik frå kompetansemål i læreplanen heilt eller delvis, eller om dei skal få opplæring etter andre kompetansemål enn dei som finst i den sentrale læreplanen. Innhald i og grunngjeving for spesialundervisninga er med i vedtaket. Det blei etter tilsynsbesøket ettersendt nye malar for enkeltvedtaka. Dette er malar som er utarbeidd i samband med prosjektet «Rett diagnose, men feil medisin» i regi av kommunar på Ytre Nordmøre. Desse nye malane skal no vere tatt i bruk for nye vedtak. Den nye malen for vedtak er bygd opp på same måten som tidlegare, men med visse endringar. Den vesentlegaste endringa er at innhaldet under overskrifta «vedtak» no legg opp til å angi timane i klokketimer, noko som også er tilrådd i utdanningsdirektoratet sin rettleiar. Vidare er det her lagt opp til ein tabell der ein mellom anna skal oppgje «Fag/område». Elles er overskrifta «mål» tatt ut av malen. Vurdering Eit enkeltvedtak om spesialundervisning skal vere så tydeleg som råd er på kva innhaldet i opplæringa skal vere. Mangelen på å vere tydeleg på om kva for fag eleven skal få spesialundervisning i er utilfredsstillande. Spesialundervisning i eit konkret fag gir også visse mulegheiter eller rettar til avvik/ fritak på andre område. Til dømes kan spesialundervisning i matematikk gje grunnlag for å vurdere om eleven vil ha utbytte av å delta på nasjonale prøvar. Foreldra kan bestemme at elevar med spesialundervisning i eit fag skal fritakast frå vurdering med karakter i faget. Det må såleis kome tydeleg fram i kva fag eleven spesifikt har spesialundervisning. Tiltak etter 5-1 kan sjølvsagt vere meir generelle hjelpetiltak utan at det dreiar seg om eit spesielt fag, men dette må kome tydeleg fram av vedtaket. Også det at ein i vedtaket er utydeleg på om opplæringa skal gjevast etter alle kompetansemåla i læreplanen er i strid med regelverket. Læreplanen er ei forskrift og gir 19
skolen i utgangspunktet ei plikt til å gje alle elevane opplæring etter alle kompetansemåla. Det er berre eit vedtak etter 5-1 som kan gje grunnlag for noko anna. Dette kjem ikkje tydeleg fram i dei innsende vedtaka. Formuleringar som «. styrke kunnskapen i matematikk..» eller «.. må ha mykje redusert stoffmeng», er typisk for mange av vedtaka. Det er under tilsynet avdekka at det ofte førekjem at elevar får avvik frå enkelte kompetansemål ut frå vurderingar av kva som er formålstenleg og til beste for eleven. Dette kan nokre gonger vere riktige vurderingar, men vil bli for tilfeldig. Det er kun enkeltvedtaket som kan opne opp for slike avvik for at det juridiske grunnlaget skal vere på plass. Den nye malen for enkeltvedtak innebær ei forbetring ved å være tydeleg på om ein snakkar om klokketimar eller dei tradisjonelle tre kvartera. Det er også lagt opp til å vere meir tydeleg på fag. Det er derimot ikkje overskrifter i malen som inviterer til å seie tydeleg om det er opna for avvik frå enkelte kompetansemål. I tillegg er som nemnt overskrifta «mål» tatt ut av malen, og dette kan innebære ei svekking av enkeltvedtaka. Fylkesmannen vil presisere følgjande frå opplæringslova 5-1: «.Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.» Det er såleis viktig at det kjem fram av enkeltvedtaket kva som er målet for opplæringa, og om det skal vere avvik frå kompetansemåla, ut frå ei vurdering av kva som er realistiske opplæringsmål for eleven. Alternativt kan ein i vedtaket vise til sakkunnig tilråding dersom denne er tydeleg på dette området. Fylkesmannen vel å ta utgangspunkt i dei innsende enkeltvedtaka. Dersom nye malar for vedtak m.m. inneber ei tydeleg endring, vil vi ta omsyn til dette i våre vurderingar. Vi går ut frå at ein ved å ta i bruk dei nye malane vil bli tydelege på kva fag det eventuelt skal gjevast spesialundervisning i, men meiner framleis det er manglar ved omtalen av måla for spesialundervisninga og om det kan opnast for avvik frå sentral læreplan. Konklusjon Enkeltvedtaka tilfredstiller ikkje lovkrava fullt ut med omsyn til å vere tydelege på kva for opplæringstilbud elevane skal ha, i form av prinsippa for innhaldet i opplæringa (mål og om det vert opna for avvik frå LK06 i større eller mindre grad eller ikkje). 3.3.2 Retten til individuell opplæringsplan Det skal utformast individuelle opplæringsplanar (IOP) for alle elevar med enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-1, jf. oppll. 5-5 første ledd. Rettslege krav Det skal utarbeidast ein ny IOP kvart år for alle elevar med enkeltvedtak om spesialundervisning. 20