ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Aure kommune v/skolefagleg ansvarleg og rektor ved Straumsvik skole ENDELEG TILSYNSRAPPORT LOKALT ARBEID MED LÆREPLANAR OG SKOLEBASERT VURDERING AURE KOMMUNE STRAUMSVIK SKOLE Arkivnr.: 2013/434 Dato: Tilsynsteam: Annhild Merete Lorentzen, Jørn Anders Thomassen og Jorunn Øen Nesje 1

2 Innhald 1. Tema for tilsynet Innleiing Kommunen sitt ansvar Overordna formål med tilsynet Lokalt arbeid med læreplanar Skolebasert vurdering Individuelle opplæringsplanar Avgrensing av tilsynet Gjennomføring av tilsynet Rettsleg grunnlag for tilsynet Tilsynsmetoden Gangen i tilsynet Kva er kontrollert i tilsynet Skoleeigar sine plikter i samband med læreplanarbeidet Skoleeigar sitt system for å sikre forsvarlege lokale læreplanar Skoleeigar sine rutinar for å sjå til at skolebasert vurdering blir gjennomført Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelinga Skolen sine plikter i samband med læreplanarbeidet Planlagt fag- og timetallsfordeling Rektor si organisering av det lokale planarbeidet Innhaldet i lokale planar (årsplanar) Skolebasert vurdering Arbeid med individuelle opplæringsplanar Skolen sine plikter som gjeld enkeltvedtak om spesialundervisning Retten til individuell opplæringsplan Særleg om klassen sin plan Innhaldet i dei individuelle opplæringsplanane Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering Pålegg om endring Oppfølging av tilsynsresultat krav om eigenerklæring om at lovbrota er retta Klage Oversikt over innsendt dokumentasjon Navn på dei intervjua Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon Dokumentasjon frå skoleeigar: Dokumentasjon frå Straumsvik skole: Vedlegg 2: Namn på dei intervjua

3 1. Tema for tilsynet 1.1 Innleiing Tilsynsverksemda skal bidra til at barn og unge får oppfylt rettane sine til ei likeverdig opplæring. Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å førebu og organisere gjennomføringa av tilsyn med offentleg grunnopplæring i Norge. Tilsynet skal kontrollere at viljen til lovgivar vert realisert slik denne er uttrykt i lov eller i medhald av lov. Dersom pliktene ikkje vert overhaldne, skal tilsynsmyndigheita påleggje endringar i praksisen hos skoleeigar og/eller hos skoleleiinga. Tema for dette tilsynet er læreplanverket, nærare bestemt det lokale arbeidet med læreplanane. Temaet vert regulert i opplæringslova av 17. juli 1998 nr. 61(oppll.) 2-2 om omfanget av grunnskoleopplæringa i tid, 2-3 om innhald og vurdering i opplæringa, 5-5 om individuell opplæringsplan, forskrift til opplæringslova av 23. juni 2006 nr om skolebasert vurdering, 3-1 fjerde og femte ledd om rett til vurdering, og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 1.2 Kommunen sitt ansvar Sjølv om opplæringslova legg ansvaret på skoleleiinga og det pedagogiske personalet for den daglege gjennomføringa og etterlevinga av dei kontrollerte reglane, vil det vere kommunen som har det overordna ansvaret. Det vert også peika på dette ved at opplæringslova om forsvarleg system for oppfølging av lovkrava utgjer ein del av dei rettslege krava som er gjenstand for gransking i tilsynet. Det er kommunen som skoleeigar som må sørge for at skoleleiinga ved dei kontrollerte skolane etterlever krava og pliktene i lova, og at dei tilbyr dei tenestene og aktivitetane som lova krev. Sjølv om skolen har det daglege ansvaret for at lovkrava relatert til lokalt arbeid med læreplanar blir etterlevd og oppfylt, er det kommunen som er ansvarleg for at elevane sine rettar blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring i samsvar med opplæringslova 14-1 tredje ledd. 1.3 Overordna formål med tilsynet Lovregulering er eitt av staten sine verkemiddel for å styre samfunnet i ei ønska retning. Tilsynet skal kontrollere at viljen til lovgjevar vert realisert slik denne er uttrykt i lov eller i medhald av lov. Dersom pliktene ikkje vert overhaldne, skal tilsynsmyndigheita påleggje endringar i praksis hos skoleeigar og/eller ved skolen. Læreplanen er det styringsdokumentet som kanskje betyr mest for skolen sin praksis, og som vender seg direkte mot kjernen i skolen sine oppgåver, det vil seie mot skolen sine mål og innhald. Eit tilsyn med det lokale arbeidet med læreplanen er såleis eit sentralt verkemiddel for å få innsyn i og kontrollere korleis lokale instansar tek i vare oppgåvene og pliktene sine i arbeidet med å planlegge, organisere, undervise og evaluere ut i frå læreplanen som referanseramme, med ei likeverdig opplæring for alle som siktemål. At det kan få alvorlege 3

4 konsekvenser om det lokale arbeidet med læreplanar ikkje vert skjøtta etter forventningane, vert påpeika for eksempel gjennom følgjande formulering i St.meld. nr. 31 ( ) 1 : Det er imidlertid utfordringer knyttet til måten Kunnskapsløftet er utformet på. Læreplanene i Kunnskapsløftet har klare mål, men overlater mye av arbeidet med å legge opp undervisningen i tråd med målene til det lokale nivået. Dette kan føre til store variasjoner mellom kommuner og skoler i kvaliteten på de lokale planene, og dermed også innholdet i opplæringen. Hovudformålet med tilsynet er å sikre at elevane får ei likeverdig og tilfredsstillande opplæring i tråd med formålsparagrafen og læreplanen sine intensjonar uavhengig av kvar ein bur i landet. Hovedformålet med tilsynet omfattar følgjande delmål: - at skoleeigarane og skolane drive systematisk planleggingsarbeid som byggjer på, vidareutviklar og konkretiserer LK06 - at skolebasert vurdering kan verke som eit grunnlag for utviklings- og planleggingsog undervisningsarbeid i skolen - at skoleeigarane og skolane sørgjer for at elevar med rett til spesialundervisning får planlagt og vurdert opplæringa si med utgangspunkt i ei vurdering av og avveging mellom læreplanverket sine mål og intensjonar og eleven sine føresetnader. 1.4 Lokalt arbeid med læreplanar Læreplanverket, som er heimla i opplæringslova med tilhøyrande forskrifter, utfyller skolen sine plikter til innhaldet i undervisninga i det enkelte fag og på dei ulike klassetrinna (kvalitet), samt kor mange undervisningstimar dei forskjellige faga skal ha (kvantitet). Skolane skal drive undervisning i tråd med dei nasjonale læreplanane. Læreplanen er såleis eit sentralt verkemiddel for at elevane skal få ei tilfredsstillande opplæring og nå måla i formålsparagrafen til opplæringslova. Samtidig som Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er eit regulerande og forpliktande dokument for skolen, er intensjonen at læreplanverket skal tilpassast, konkretiserast og brukast skjønnsmessig. Skolen har derfor stor innverknad på korleis læreplanar blir omforma og vidareutvikla lokalt. Læreplanen er ikkje utforma som eit ferdig dokument som kan implementerast i praksis, men må videreutviklast, omformast, operasjonaliserast og forankrast lokalt. LK06 representerer ei endring sammenlikna med tidlegare læreplanar. Den legg færre føringar for korleis undervisninga skal gjennomførast. Den tradisjonelle skildringa av kva lærestoff ein skal arbeide med på de ulike trinna i dei ulike faga, samt omtale av arbeidsmetodar, er i LK06 erstattet med kompetansemål for faga som elevane skal ha nådd ved utgangen av hovudtrinna. Sammenlikna med tidlegare læreplanar styrer LK06 dermed ved å formulere forventningar til resultat og i mindre grad ved å foreskrive korleis undervisninga skal utformast. Hensikta er at skolen i høgare grad skal kunne tilpasse innhald, arbeids- og organiseringsformer til lokale og individuelle omsyn, med høgare måloppnåing som resultat. Dette vert uttrykt slik i St.meld. nr. 31 ( ): Intensjonene i 1 S. 69 4

5 Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer. (s. 71) 1.5 Skolebasert vurdering Hensikta med det lokale læreplanarbeidet er å gi læreplanen ei lokal forankring gjennom vidareutvikling og tilpassing. Dette krev at planlegginga kan gjerast på grunnlag av systematisk kunnskap om skolen. Det auka handlingsrommet i utforminga av undervisninga er derfor følgt av eit auka ansvar for vurdering og rapportering. Gjennom systematisk vurdering av eige arbeid, skal skoleeigar og skolar kunne stake ut kurs og finne strategiar for vidare planleggings- og undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knytast tett til skolen sitt ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeigar sitt ansvar for å sjå til at dette blir gjennomført, jf. opplæringslova Individuelle opplæringsplanar I utgangspunktet gjelder læreplanane for dei respektive skoleslaga også for spesialundervisning. Den individuelle opplæringsplanen skal bidra til å sikre at elevar med spesialundervisning får eit likeverdig og tilpassa opplæringstilbod (jf. 5-5). Samtidig er det eit avgjerande prinsipp at det spesialpedagogiske tilbodet blir gjennomført som ein integrert del av det årlege arbeidet som elles går føre seg i skolen når det gjeld planlegging, iverksetting, gjennomføring og vurdering av opplæringstilbodet til den enkelte. 1.7 Avgrensing av tilsynet Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapleg vurdering av skoleeigar og skolen. Rapporten omhandler berre resultat frå tilsynet på det temaet som her er valt og gjennomført. Tilsynsmetoden er ikkje designa for å vurdere den totale kvaliteten på dette området. Tilsynet avgrensar seg derfor til å vurdere regeletterleving på det oppgitte området. Det er opp til den enkelte kommune og skole å bestemme korleis opplæringen skal utformast, så lenge det er innanfor ramma av lov og forskrift. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettsleg grunnlag for tilsynet Etter opplæringslova 14-1 første ledd har fylkesmannen heimel til å føre tilsyn med kommunar og offentlege skolar. Reglane i kommunelova kapittel 10 A gjeld for denne tilsynsverksemda. Tilsynsmakta skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon, og folkevalde og tilsette, uavhengig av teieplikta, pliktar å gi den informasjonen fylkesmannen treng for å føre aktuelle tilsyn, jf kommunelova 60 c Innsyn. 5

6 2.2 Tilsynsmetoden Tilsynet inneheld to hovudaktivitetar: i) Undersøking av praksis (hos tilsynsobjekta), og ii) Pålegg om korreksjon av lovstridige forhold. Fylkesmannen utarbeider ein tilsynsrapport for kvar skole som er gjenstand for undersøking i tilsynet. Tilsynet har vorte gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlege utgreiingar og munnlege opplysninger. Fylkesmannen sine konklusjonar er omtalt som lovbrot og blir følgt opp av pålegg. I tillegg opererer fylkesmannen med tilrådingar. - Pålegg er rettsleg bindande krav til skoleeigar om å gjere visse endringar for å gjenopprette lovleg praksis. Heimel for pålegg om retting er opplæringslova 14-1 tredje ledd. - Tilrådingar er råd frå fylkesmannen som skoleeigar ikkje er rettsleg forplikta til å følgje. Fylkesmannen sine tilrådingar gjeld endringar som etter vår vurdering vil styrke elevane sin rettstryggleik. 2.3 Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn utgreiing og dokumentasjon til kommunen og skolane datert Mottak av dokumentasjon og utgreiing frå kommunen og skolane Ettersendt dokumentasjon i E-post datert og Opningsmøte og intervju i kommunen sine lokale Varsel om vedtak og førebels rapport datert Felles sluttmøte på Aure barne- og ungdomsskole Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og førebels rapport Endeleg tilsynsrapport med vedtak med pålegg om retting i veke Kva er kontrollert i tilsynet 3.1 Skoleeigar sine plikter i samband med læreplanarbeidet Kommunen skal, etter oppll andre ledd, etablere eit forsvarleg system som sikrar at alle krava i lova blir oppfylt. Forarbeida 2 legg følgjande føringar for skoleeigar sitt system: Systemet skal vere eigna til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. 2 Ot.prp.nr. 55 ( ) 6

7 Det vert føresett jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket vert etterlevd. Systemet skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak for å gjenopprette lovleg tilstand dersom lovbrot vert avdekka. Skoleeigarane står fritt til å utforme deira eigne system som er tilpassa lokale forhold. Desse minimumskrava skal knyttast til det lokale arbeidet med læreplanane. Dette innebær at: det lokale arbeidet med læreplanar skal kvalitetssikrast skolebasert vurdering blir jamleg gjennomført den planlagde fag- og timefordelingen vert kvalitetssikra. Innhaldet i minimumskrava blir skildra nedanfor Skoleeigar sitt system for å sikre forsvarlege lokale læreplanar Skoleeigar har ansvar for at skolane lagar og jobbar etter lokale planar som tek i vare LK06. Skoleeigar må derfor ha eit system som sikrar at det vert utvikla lokale planar for opplæringa og at desse er i tråd med mål og prinsipp i LK06 3, jf. oppll annet ledd, smh. 2-3 og forskrifta 1-1. Vidare må skoleeigar sjå til at dei lokale planane tek i vare eleven sin rett til å kjenne måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetansen og kva som er grunnlaget for vurdering, jf. forskrifta 3-1 fjerde og femte ledd 4. Rettslege krav Skoleeigar skal kunne dokumentere eit system som sikrar at skolane utviklar eller har tilgang til lokale læreplanar for opplæringa som tek i vare mål og prinsipp i LK06. Skoleeigar skal innhente dokumentasjon frå skolen som gjer skoleeigar i stand til å bedømme om dei lokale læreplanane tilfredsstiller krava i læreplanverket og forskrifta 3-1, samt at skolane nyttar planane i praksis. 3 Innledning til trykket utgave av LK06, s. 10: Skoleeigar (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeigar) er ansvarleg for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanane i faga forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, korleis opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg vere en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanane for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeigar kan fastsette lokale læreplaner i faga som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. 4 Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova første ledd. 7

8 Dokumentasjon I skoleeigar si utgreiing vert det vist til at Nettverk Nordmøre som m.a. er eit samarbeid på det skolefaglege området, ved innføringa av Kunnskapsløfte i 2006 sette i gong eit arbeid med lokalt læreplanarbeid. Det blei då gjennomført skulering av alle lærarane i læreplanforståing og det blei nedsett læreplangrupper i faga, og kommunane i nettverket fekk ansvar for minst eitt fag. Det vart utarbeidd lokale læreplanar som blei lagt ut på nettsida til Nettverk Nordmøre. Føresetnaden var at kvar kommune/ skule skulle arbeide vidare med planane. Det er i ettertid frå kommunenivå ikkje utarbeidd felles malar for lokalt læreplanarbeid, eller lagt generelle føringar for korleis dette arbeidet skal gjerast. Det vert opplyst at det er opp til den enkelte skolen korleis dei løyser dette. Det er på kommunalt nivå utarbeidd planar for lesing og IKT som grunnleggjande dugleikar og som gjeld for alle skolane. Det er vedlagt eit dokument «Kvalitetssikring i grunnskolen», som framstår som kommunen sitt system for å oppfylle lovkrava i opplæringslova Dette dokumentet listar opp aktuelle styringsdokument, og her er «Lokale læreplanar for fag» nemnt og med både Nettverk Nordmøre, skolefagleg ansvarleg og rektor som ansvarleg for utvikling og etablering av relevante dokument. Rektor er oppsett som ansvarleg for oppfølging. Gjennom intervju kjem det fram at dette opplegget ikkje er implementert i organisasjonen. Det kjem ikkje fram at skoleeigar har rutinar for å kvalitetssikre innhaldet i det lokale læreplanarbeidet. Det er ikkje døme på at skoleeigar har sett i verk tiltak på grunnlag av at det er avdekka manglande kvalitet på eller bruk av dei lokale planane. Vurdering Den gode oppstarten på lokalt læreplanarbeid i regi av Nettverk Nordmøre i samband med innføringa av Kunnskapsløftet i 2006, viser no lite igjen i praktiseringa av det lokale læreplanarbeidet. Det har vore usikkerheit om korleis det skulle jobbast vidare på dette området. Med unnatak av felles planar for leseopplæring og IKT som grunnleggjande dugleikar, er det ikkje frå kommunalt hald lagt føringar for eller kontrollert korleis skulane vidareutviklar omformar og operasjonaliserer det «uferdige» dokumentet som LK06 er. Konklusjon Skoleeigar har ikkje eit operativt system som sikrar at det vert utvikla lokale planar for opplæringa og at desse er i tråd med mål og prinsipp i LK06, jf. oppll andre ledd, smh. 2-3 og forskrifta Skoleeigar sine rutinar for å sjå til at skolebasert vurdering blir gjennomført Skoleeigar skal sjå til at skolane vurderer måloppnåing i samsvar med læreplanverket. Skoleeigar er ansvarleg for at skolane jamleg vurderer i kva grad organiseringa, 8

9 tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå måla som er fastsett i LK06, jf. oppll andre ledd, smh. forskrift til oppll Rettslege krav 1. Kommunen skal ha eit skriftleg system der følgjande rutinar for gjennomføring av skolebasert vurdering inngår: a. Skoleeigar skal innhente skriftleg dokumentasjon frå skolen for å bedøma om vurderinga innhaldsmessig tilfredsstiller krava i regelverket. b. Kommunen skal ha rutinar for oppfølging av arbeidet med skolebasert vurdering, det vil seie sette i verk nødvendige tiltak 2. Skoleeigar skal sjå til at vurderinga vert gjennomført jamleg, i det minste årleg. Dokumentasjon Skoleeigar sitt system for å sjå til at skolane gjennomfører skolebasert vurdering finn ein i kommunen sitt kvalitetssystem etter oppll , som også er nemnt i kapittelet over. Her finn ein eit kap. 4 «Skolevurdering» som viser til 2-1 om skolebasert vurdering i forskriftene til opplæringslova. Det vert også henvist til verktøy for å oppfylle kravet i denne bestemmelsen. Der vert det m.a. vist til og det er lagt inn linkar til eit årshjul for skole- og skoleeigarbasert vurdering, Vurderingsnettverk Nordmøre og ei handbok for ekstern vurdering. Det er også vedlagt eit årshjul for kvalitetsvurderinga og rutinar i samband med kommunenivå sine skulebesøk/ resultatoppfølgingsmøte. Desse dokumenta framstår som ein del av kvalitetssystemet etter Vidare er det vedlagt døme på rapportar etter skulebesøk. Desse inneheld vurderingar av funna som er gjort og kva som bør vere fokus vidare. Ein kan lese av årshjulet at skolane skal gjennomføre Ståstadsanalyse og Organisasjonsanalyse annakvart år. Det blir vidare informert om at skulane skal rapportere på resultat kvart år som eit bidrag til kommunen sin tilstandsrapport etter andre ledd. Vurdering Ut frå fylkesmannen si vurdering vil bruk av Ståstadsanalyse og Organisasjonsanalyse tilfredsstille krava til skolebasert vurdering som ligg i forskrifta til oppll Det er då ein føresetnad at alle elementa i analyseverktøya vert nytta. Ikkje berre kartleggingsdelane, men også drøftingane av kva som har skapt resultata og kva følgjer den kunnskapen om eiga verksemd ein får fram skal få for endra praksis og nye tiltak. Det kjem fram at nemnde analysar skal skje annakvart år, men at ein kvart år skal drøfte og følgje opp resultat frå elevundersøkingar og nasjonale prøvar. 5 Forskrift 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 9

10 Ut frå dokumentasjon og intervju har fylkesmannen inntrykk av at det frå kommunenivå er fokus på å vidareutvikle kvalitetssystemet slik at skolane kontinuerleg vurderer eiga verksemd opp mot kva resultat dei oppnår. Konklusjon Skoleeigar oppfyller krava som er sett til dei når det gjeld å sjå til at skolane jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå måla som er fastsett i LK06, jf. oppll andre ledd, smh. forskrift til oppll Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelinga Skoleeigar skal sikre at fag- og timefordelinga blir planlagt i samsvar med forskrifta. Dette kan gjerast enten ved at det vert utarbeidd ein fag- og timefordelingsplan på kommunenivå eller ved at skoleeigar ser til at dette vert gjennomført som føresett på skolenivå gjennom jamleg kontroll eller rapportering, for eksempel gjennom innhenting av fag- og timefordelingsplanar, jf. oppll. 2-2 smh. forskrifta Rettslege krav Skoleeigar skal ha eit system for å sikre at fag- og timetallsfordelinga blir sett i verk i tråd med regelverket, - ved oppdatering av obligatoriske fag- og timefordelingsplanar på kommunenivå - gjennom jamleg rapportering av skolane sin fag- og timefordelingsplanar Dokumentasjon I dokumentasjonen frå skolane har vi mottatt fag- og timefordelingsplanar for årstrinn frå Straumsvik skole og for ved Aure barne- og ungdomsskule, som etterspurt. Fylkesmannen har kontrollert planane opp mot sentral fag- og timefordelingsplan gitt i rundskriv Udir 1/2012. Det kjem ikkje fram av kvalitetssystemet etter noko om fag- og timefordelingsplanane. Gjennom intervju kjem det fram at det i samband med endringar av timetalet for barnetrinnet for eit par år sidan, var politisk sak om temaet. Det blir opplyst at kommunen ikkje tel eller sjekkar at skolane sine planar faktisk er i samsvar med sentral plan. Fordeling av timar på årstrinna, der det er opna opp for dette, skal vere delegert til skolane. Innhenta skriftleg delegasjon frå einingsleiar for skoleområdet til rektorar for 2013, viser kva for paragrafar i opplæringslova rektor har fått delegert avgjerdsmynde. Mynde etter oppll. 6 Forskrift 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 7 Forskrift til oppll. 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. 10

11 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæring i tid eller 2-3 Innhald og vudering i grunnskoleopplæringa er ikkje delegert i dette skrivet. Det er såleis ikkje samsvar mellom det som er munnleg formidla om delegasjon på dette området og det som er nedfelt i den skriftlege delegasjonen. Aure barne- og ungdomsskole er frå Utdanningsdirektoratet innvilga avvik frå fag- og timefordelingsplanen ved at dei har fått innvilga å setje i verk valfag på alle trinna alt inneverande skoleår (2012/13). Vilkåret for dette er at fag- og timefordelinga for øvrig må vere identisk med den som blei sendt på høyring om valfag og tid til elevrådsrelatert arbeid. Fylkesmannen har kontrollert Aure barne- og ungdomsskole sin plan for med utganspunktet i det innvilga avviket. Gjennom kontroll av skolane sine fag- og timefordelingsplanar finn fylkesmannen visse avvik i forhold til sentral plan, også fag som får for få timar. Vi kjem tilbake til detaljar om dette under omtalen av same tema for dei undersøkte skolane. Vurdering Fylkesmannen vurderer at kommunen si sikring av at det vert undervist etter sentralt gitte fagog timefordelingsplanar ikkje er god nok. Det finst ikkje skriftlege rutinar for dette, og det er heller ikkje etablert ein praksis med å kontrollere at skolane har planar som legg opp til tilstrekkeleg timetal i alle fag. Mangel på kontroll frå skoleeigar si side har medført at elevar ikkje får rett timetal i alle fag. Konklusjon Skoleeigar har ikkje eit tilstrekkeleg system etter oppll for å sikre at fag- og timetallsfordelinga blir sett i verk i tråd med regelverket. 3.2 Skolen sine plikter i samband med læreplanarbeidet Skolen er pålagt ei rekkje oppgåver i samband med det lokale læreplanarbeidet. Skoleeigar har eit overordna ansvar for at skolane utfører sine lovpålagte plikter, jf. oppll første ledd Planlagt fag- og timetallsfordeling Skolane skal ha planlagt undervisning i dei fag og med det timetall som går fram av LK06, jf. oppll. 2-2 og forskrifta 1-1. Rettslege krav Det totale timetalet for kvart hovudtrinn skal samsvare med timetalet som er sett for kvart fag i læreplanen. Det er ikkje tillate å flytte timar i norsk/engelsk/matematikk mellom hovudtrinna. 11

12 Dokumentasjon og vurdering Det er frå skolen innsendt oversikt over fag- og timefordeling ved Straumsvik skole. Planen er oppgitt i einingar på 45 minutt og er revidert våren Planen viser oversikt over fag og timetal for 1.-7.trinn. Det kjem fram gjennom intervju at det er skolen sitt ansvar å planlegge fag- og timefordelingsplanar. Det vert vist til kapittel over der vi konkluderer med at skoleeigar si kvalitetssikring av fag- og timefordelingsplanar ikkje er tilstrekkeleg. Ved kontroll av planen for barnetrinnet slik Fylkesmannen tolker denne, finn vi at planen stort sett er i samsvar med krava i sentralt gitt fag- og timefordeling. Dette gjeld så vel timetal og namn på fag. Innsendt plan er oppgitt i veketimar med 45 min einingar. Ved omrekning til klokketimar og totalt årstimetal for heile barnesteget, finn ein mindre avvik. Desse er likevel så små at det er vurdert til å ligge innanfor. Den fleksible timen som vart innført på barnetrinnet frå og med hausten 2010 er lagt inn i planen. Konklusjon Skolen har fag- og timefordelingsplanar som for kvart hovudtrinn stort sett samsvarar med timetallet og rette namn på fag som er sett for kvart fag i sentralt gitt fag- og timefordeling Rektor si organisering av det lokale planarbeidet Rektor skal ha rutinar for å kvalitetssikre at skolen sitt arbeid er i tråd med gjeldande læreplanar, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd 8. Rettslege krav Rektor skal ha rutinar for å kvalitetssikre skolen sitt arbeid med læreplanar gjennom: - enten felles malar for årsplanar og/eller tilsvarende periodeplanar eller kontroll av årsplanar og/eller tilsvarande periodeplanar - å sikre at alle kompetansemåla på trinnet og hovedtrinnet blir dekt, enten ved at alle kompetansemåla for trinnet blir dekt i løpet av året, eller ved at det vert samordna mellom kolleger på høgare/lågare trinn om fordeling av kompetansemål. Dokumentasjon og vurdering I varsel om tilsyn blei følgjande planar frå Straumsvik skole etterspurt: Skolen sine årsplanar eller tilsvarande i faga norsk og matematikk for trinn, inkludert eventuelle malar. I innsendt dokumentasjon frå Straumsvik skole var følgjande etterspurde årsplanar eller tilsvarande relevante for tilsynet lagt ved: 8 Se fotnote 24 12

13 Halvårsplanar Norsk trinn/klasse, haust 2012 Halvårsplanar i Norsk trinn/klasse, vår 2013 Halvårsplanar Matematikk trinn/ klasse, haust 2012 Halvårsplanar Matematikk trinn/ klasse, vår 2013 Lese- og skriveopplæring ved Straumsvik skole klasse. Diverse utfylde vekeplanar/arbeidsplanar for 1., 2., 3. og 4. trinn/klasse I dokumentasjonen er det ikkje lagt ved felles malar av halvårsplanar eller vekeplanar og gjennom intervju kjem det fram ei verifisering av at det ikkje er felles malar, men opp til den enkelte lærar å utarbeide halvårsplanar. Ein ser behov for felles planmalar. Likevel pågår det ei tilnærming lærarane imellom om kvarandres planar ved ei samsnakking mellom faglærarane om innhaldet i planane. Vekeplanar/arbeidsplanar blir utarbeidd på bakgrunn av halvårsplanar. Det er sett av planleggingsdagar, fast møtetid i veka til samarbeid i team, og fast fellestid kvar veke der ein kan arbeide med halvårsplanar/vekeplanar. Det er sett ei frist for lærarane for ferdigstilling og innlevering av planar til leiinga. Då skolen ikkje har hatt tradisjon for å drive lokalt læreplanarbeid etter avklarte malar er det desto viktigare at leiinga ved skolen samlar inn planane for å kvalitesikre dei og ta stikkprøvar av desse med tilbakemeldingar om forbetring ved behov. Fylkesmannen finn ikkje i innsendt dokumentasjon eit system for det. Gjennom intervju kjem det fram ulike signal om kva for kontroll ein har av dei lokale læreplanane. Fylkesmannen finn ikkje ein systematikk i dette som er eigna til å korrigere svakheiter i planarbeidet. Det kjem ikkje fram praksis for at planar blir korrigert på grunnlag av kontroll opp mot sentrale eller lokale krav. Når det gjeld kontroll av om alle kompetansemåla i læreplana blir dekt på hovudtrinnet, kjem det fram at ein i stor grad tek utgangspunkt i lærebøkene. Ved gjennomgang av dei lokale læreplanane finn ein at kompetansemål frå LK06 i faget norsk manglar. Det er også avdekka at læreverk i norsk inneheld svært mykje grammatikk kanskje på bekostning av andre innhaldsmoment som dekkjer andre kompetansemål. Sidan det no ikkje finst ei godkjenningsordning for lærebøker frå sentralt hald, eller ein kontroll av lærebøker på kommunalt nivå, er det viktig at lærarane og skolen kontrollerer at alle kompetansemåla blir dekt. Det kjem fram i intervju at det er ein bevisstgjering blant lærarane om fordeling av kompetansemål mellom trinna, men det er ikkje eit gjennomgåande system for dette. Utfyllande merknad: Hensikta med dette kontrollpunktet er å sikre at opplæringa blir planlagt i tråd med den til ei kvar tid gjeldande læreplanen. Det blir ikkje stilt krav om at skolane skal ha fullstendige læreplanar i alle fag der dette ikkje er nødvendig for å sikre dekking av alle kompetansemåla. Det er greitt at ein ved planlegginga av undervisninga tek utgangspunkt i lærebøker. Lærebøkene som er utarbeidd etter LK06 vil truleg i stor grad dekke dei mest vesentlege delane av kompetansemåla og i nokre høve kanskje alle, men ein har og sett at så ikkje er tilfelle. Det finst som nemnt ikkje noko sentral godkjenningsordning av læreverk, og læreplanane for fag blir med ulike mellomrom endra og revidert. 13

14 Dei sentrale læreplanane for fag er no meir dynamiske enn tidlegare. Dette krev eit lokalt arbeid med læreplanane som sikrar at alle kompetansemåla blir forsvarleg dekt gjennom dei sju åra elevane går i barneskolen. Fylkesmannen si vurdering er at dette ikkje i tilstrekkeleg grad er på plass ved Straumsvik skole. Konklusjon Rektor har ikkje fullt ut tilfredsstillande rutinar for å organisere det lokale arbeidet med læreplanar. Det blir satt av tid til å utarbeide lokale planar i faga, men det har ikkje vore felles malar for lokale læreplanar, og ein finn ikkje at leiinga i stor nok grad vurderer planane og kvalitetsikrar dei ut ifrå sentralt gitte krav. Det har heller ikkje til no vore på plass eit system som kvalitessikrar fordeling av kompetansemål mellom trinna i alle fag for å sikre at kompetansemåla blir dekt. Fylkesmannen har likevel merka seg at det er på gang eit arbeid for å betre kvaliteten på det lokale læreplanarbeidet Innhaldet i lokale planar (årsplanar) Skolane skal utarbeide lokale læreplanar (årsplanar eller tilsvarande periodeplanar) som legg til rette for undervisning i samsvar med prinsipp og mål i LK06, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd og forskrifta 1-1 og 3-1 fjerde ledd 9. Kunnskapsløftet stiller store krav til det lokale læreplanarbeidet. Skolen har tradisjonelt både hatt fridom til å tolke og omforme planane etter lokale og individuelle omsyn. Regionalt og lokalt planleggings- og utviklingsarbeid er heller ikkje noko nytt, på 1980-talet blei lokalt planleggingsarbeid for alvor sett på dagsorden ved at innføringa av målstyring kravde nye desentraliseringsstrategiar. Det arbeidet som Kunnskapsløftet pålegg lokale nivå er likevel langt meir omfattende og grunnleggjande enn tidlegare. Årsaka er at Kunnskapsløftet ikkje stiller opp betingelsane for undervisninga, men mål på elevane sin kompetanse og dugleik. Kompetansemåla kan vere generelle og vage, og må operasjonaliserast. Kompetansemåla gir mål for læring, ikkje mål på læring. 10 Skolen skal lage den strukturen for opplæringen som LK06 ikkje gir. Denne strukturen vert til gjennom å knytte resultatmål til eit innhald, det vil seie kva skal ein lære når. Målet med strukturen i undervisninga er å danne ein progresjon, ein raud tråd, i lærestoffet. Denne skal skolen sjølv utforme gjennom det lokale arbeidet med læreplanar. Rettslege krav Skolen skal ha årsplanar eller tilsvarende periodeplanar for faga der: - kompetansemåla er brotne ned/operasjonalisert i læringsmål eller tilsvarande skildring av kva elevane skal kunne eller meistre, det vil seie mål for læring, fjerde ledd: Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-5. Forskrifta 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. Forskrifta 3-1 fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og atferd. 10 Sivesind, K. et.al. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land. Utdanningsdirektoratet. 14

15 - læringsmåla er knytt til eit undervisningsinnhald - kjenneteikn på ulik grad av måloppnåing er oppgitt, det vil seie mål på læring, ikkje nødvendigvis for alle kompetansemåla, men i alle fall for grupper av kompetansemål. Dokumentasjon Det er i kapittel i rapporten lista opp kva for planar som kan knytast til lokalt læreplanarbeid og som er sendt inn som dokumentasjon. Sjølv om skolen ikkje har felles malar for utarbeiding av læreplanar i faga er det lagt opp til at det vert utarbeidd halvårsplanar i faga på alle trinn i tillegg til vekeplanar/arbeidsplanar. Vekeplanane blir utarbeidd på bakgrunn av halvårsplanane. Gjennom intervju kjem det fram at det er ønskeleg med meir einsarta felles malar. Av innsendt dokumentasjon under strategisk plan for kompetanseutvikling for og handlingsplan for etterutdanning , finn ein under tiltak på vurdering for læring, at skolen ønskjer å arbeide for «felles forståing og rutinar» og «halvårs- og vekeplanar». Skolen har og ei eiga satsing på lesing og skriving som grunnleggande ferdigheiter og har utarbeidd ein plan for lesing og skriving som grunnleggande ferdigheiter i alle fag og læringsstrategiar på bakgrunn av kommunal plan for lesing. Det kjem fram av dokumentasjonen frå rektor at planen er eit aktivt reiskap i undervisning, planlegging og vurdering for fleire av trinna i lesing og skriving i alle fag, men grunna utskifting og variasjon i personalet, er det varierande grad av bruk og eigarskap til dokumentet. Ved gjennomgang av innsendte halvårsplanar i matematikk og norsk ser ein at alle planane er inndelt med vekeoversikt og dei inneheld kompetansemål frå LK06, men det er ulikt korleis kompetansemåla er linka opp mot delmåla/læringsmåla og kva veke ein jobbar med dei ulike måla. I matematikk trinnn er halvårsplanane delt inn med kolonnar for veke,tema, kompetansemål og delmål. Ein del av kompetansemåla er brutt ned og operasjonalisert til delmål (læringsmål) medan andre er meir forma som tema for kva ein skal halde på med eller innhaldsmoment. Det er god samanheng mellom kompetansemåla og delmåla/innhaldsmomenta og når i skoleåret desse er tenkt jobba med. Ein ser og ein samanheng mellom halvårsplanane i matematikk og innsendte vekeplanar som synleggjer delmål eller innhaldsmoment veke for veke i faget. Nokre kompetansemål er det naturleg å jobbe meir med enn andre eller repetere, og ein finn at det er synleggjort i halvårsplanane ved at nokre kompetansemål er ført opp fleire gongar. Kva for læreverk som er nytta er opgitt i planane. I norsk er halvårsplanane delt inn med kolonnar for veke, tema eller språktema, kompetansemål, læringsmål eller delmål og nokre av planane har tatt med ei kollone med lesing og skriving eller lesestrategiar frå den lokale planen for lesing og skriving som grunnleggande ferdigheitar i alle fag. Ein finn ikkje samanheng mellom kompetansemåla og læringsmåla då nokre av planane i norsk berre har læringsmål som har med gramatikk å gjere og difor berre har brutt ned og operasjonalisert kompetansemål som omhandlar gramatikk. Det er difor ikkje i alle norsk planane synleggjort korleis kompetansemål i norsk blir omsett i praksis. Det vert vist til at læreverka ofte er styrande for innhaldet i undervisninga, og at ein såleis får dekt kompetansemåla. Det er ved skolen ikkje lagt opp til ein systematisk kontroll av i kva grad læreverka som er i bruk ved skolen dekkjer opp kompetansemåla i læreplanen. 15

16 Kjenneteikn på ulik grad av måloppnåing manglar i alle innsendte planar. Det kjem fram av intervju at dette feltet er eit område som ikkje er godt nok utvikla på skolen og i heile kommunen. Det er eit vanskeleg og ofte diskutert tema. Det kjem fram at gode framovermeldingar til elevane er viktig, men det er ulik praksis for dette og i kor stor grad ein gjer elevane munnleg informasjon om måloppnåing i dei ulike faga. Det er ikkje utarbeidd felles retningslinjar og det er ulik praksis i kollegiet. Det kjem fram av dokumentasjon og intervju at vurdering for læring er eit satsingsområde framover. Her vil skolen fokusere på elevanes måloppnåing, undervegsvurdring, vurderingskriterier og dokumentasjon. Vurdering Hensikta med kontrolltemaet i dette kapittelet, er å undersøkje om det lokale læreplanarbeidet utfyller dei krava for opplæringa som ikkje er dekt gjennom kompetansemåla i sentral læreplan. Det som krevst er at det lokalt blir gjort ei operasjonalisering til læringsmål, eit utval av lærestoff og val av arbeidsmåtar og ei avklaring/fastsetjing av kriterier for måloppnåing. Det lokale læreplanarbeidet ved Straumsvik skole synest, ut frå dei undersøkingane Fylkesmannen har gjort, eit stykke på veg å oppfylle kravet om å utarbeide læringsmål og at opplæringa er gjeve eit innhald og i nokon grad relevante arbeidsmåtar. Sjølv om dette til no er gjort på ulike måtar i dei ulike faga, og kunne blitt gjort meir strukturert og planmessig, vurderer vi at kvaliteten på dette arbeidet vert betra gjennom det arbeidet som følgjer av pålegget gitt i samband med krava sett til rektor si organisering av det lokale læreplanarbeidet, jf. kap over. Vi vurderer det såleis ikkje som nødvendig å gje pålegg på dette punktet. Sjølv om vi har inntrykk av at det er starta eit arbeid med vurdering for læring som nemnt over og personalet gjer utrykk for at undervegsvurdering er viktig og at det blir lagt vekt på framovermeldingar til elevane, er det for skolen samla sett for lite struktur og ferdig arbeid på dette området. Elevane sin rett til å bli gjort kjent med kva som blir vektlagt i vurderinga, er såleis ikkje godt nok sikra. (jf.forskr.til oppll. 3-1, fjerde ledd). Konklusjon Skolen har lokale planar for opplæringa som eit stykke på veg bryt ned/operasjonaliserer kompetansemåla i læringsmål eller tilsvarande skildring av kva elevane skal kunne eller meistre og læringsmåla blir i nokon grad synleggjort i vekeplanane for elevar og foreldre. Læringsmåla er i større og mindre grad knytt til eit undervisningsinnhald. Kjenneteikn på ulik grad av måloppnåing, det vil seie mål på læring, er ikkje oppgitt Skolebasert vurdering Skolane skal gjennomføre skolebasert vurdering der måloppnåing i samsvar med læreplanfesta mål blir vurdert, jf. forskrifta

17 Rettslege krav - Det skal vere ei skriftleg vurdering. - Det skal gjennomførast jamlege vurderingar, minimum kvart år. - Vurderinga skal handle om skolen sitt arbeid når det gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisning. - Vurderinga skal handle om i kva grad skolen sitt arbeid medverkar til å nå måla i LK06, det vil i det minste seie ei vurdering av måloppnåing (nasjonale prøvar/kartleggingar/eksamen o.l.), sett i sammenheng med analyser av skolen sitt undervisnings- og læringsarbeid. - Involverte partar ved skolen skal delta i analyse- og konklusjonsarbeidet, det vil seie at ikkje berre skoleleiinga, men også lærarane eller representantar for lærarane må delta gjennom å analysere resultat og utforme tiltak. - Alle konklusjonar skal skriftliggjerast og kommuniserast til involverte partar og til skoleeigar som grunnlag for avgjerder om oppfølgings- og utviklingstiltak. Dokumentasjon og vurdering Av dokumentasjon er følgjande oppsett av dokument relevante for å klargjere kor vidt skolen driv med aktivitetar med karakter av skolebasert vurdering: Utgreiing frå rektor om rutinar for gjennomføring av skolebasert vurdering Årshjul Straumsvik skole Årshjul FAU Ekstern vurdering av «Lesing som grunnleggende ferdighet» gjennom Vurderingsnettverk Nordmøre våren 2012 Tilbakemelding frå Straumsvik skole etter ekstern vurdering frå Vurderingsnettverk Nordmøre E-post korrespondanse mellom Straumsvik skole og prosjektleiar for «rett diagnose, men feil medisin» der skolen evaluerer tiltaka dei har iverksett etter den eksterne vurderinga Strategisk plan for kompetanseutvikling for og handlingsplan for skoleåret for Straumsvik skole Årsplan for Straumsvik skole Ettersendt dokumentasjon motteken : Referat frå 2 fellesmøte datert og , Presentasjon frå foreldremøte , Årshjul og Plan for kvalitetssikring-grunnskolene i Aure kommune Det kjem fram av utgreiinga frå rektor at skolen ikkje har eigne rutinar for gjennomføring av skolebasert vurdering, men det er ei intern rullering på einhetsområdet, der Straumsvik hadde ekstern vurdering gjennom Nettverk Nordmøre våren Området som blei vurdert var lesing som grunnleggande ferdigheit i alle fag, der heile skolen har delteke. I utgreiinga kjem det og fram at resultat frå vurderinga er oppe til diskusjon og gjennomarbeiding både på 17

18 planleggingsdagar, fellesmøte og teammøte. I ettersendt dokumentasjon finn ein og at foreldra er involvert og har fått informasjon om prosessen og resultata. Ved gjennomgang av dokumentasjon og ved intervju får Fylkesmannen verifisert at heile personalet har delteke i den eksterne vurderinga og informasjon og resultat er skriftleggjort til kommunenivå og foreldre. Skolen deltek og i det 3 årige prosjektet «Rett diagnose men feil medisin» i regi av Ytre Nordmøre. Hovudmål med prosjektet er å tilpasse opplæringa betre til den enkelte elev. I skriftleg tilbakemelding frå Straumsvik skole, etter gjennomgang av vurderingsrapporten Ytre Nordmøre har laga etter vurdering av Straumsvik skole, kjem det fram at skolen har drøfta utviklingsområda dei fekk og har sett opp ei prioriteringsliste over konkrete tiltak dei vil vektleggje komande skoleår. Etter nokre månader har skolen så evaluert tiltaka. I årsplan for Straumsvik skole finn ein igjen satsingsområda skolen jobbar med og likeeins i årshjul Straumsvik skole. Tiltaka det jobbast med gjeld både tilrettelegging og organisering av skolekvardagen. I årshjulet for Straumsvik skole finn ein ei rekke tiltak som har karakter av skolebasert vurdering som til dømes oppfølging av nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar trinn, jamlege møte i ressursgruppa, organisasjons analyse kvart 2.år og kartlegging av kompetansebehov blant personalet. Ut frå intervju blir det verifisert at personalet er involvert og aktive i den kontinuerlege skolebaserte vurderinga. Skolen har nyleg utført ståstedsanalyse der eit resultat av den er at skolen ønsker å satse på «vurdering for læring». Konklusjonar er skriftleggjort og overlevert skoleeigar. Konklusjon Straumsvik skole driv ei skolebasert vurdering som oppfyller krava i forskriftene til opplæringslova Arbeid med individuelle opplæringsplanar Skolen sine plikter som gjeld enkeltvedtak om spesialundervisning Elevar som ikkje kan få tilfresstillande utbytte av den ordinære undervisninga, har rett til spesialundervisning, jf 5-1. Avgjerd om spesialundervisning skal fattast i form av eit enkeltvedtak, jf. oppll. 5-3 første ledd smh. fvl. 2 første ledd litra b. Enkeltvedtaket skal avgjere om eleven har rett til spesialundervisning etter 5-1 første ledd. Dersom eleven vert innvilga spesialundervisning, skal enkeltvedtaket ta stilling til kva som er eit forsvarleg tilbod for den aktuelle eleven, jf. 5-1 andre ledd. Enkeltvedtaket må for øvrig oppfylle dei krav som vert stilt etter forvaltningslova kap. III om sakshandsaming ved enkeltvedtak. Rettslege krav Enkeltvedtaket må vere skriftleg og innehalde: - Grunngjeving for kvifor eleven skal ha spesialundervisning 18

19 - Kor stort omfang spesialundervisningen skal ha, i form av tid - Kva for opplæringstilbud elevane skal ha, i form av prinsippa for innhaldet i opplæringa (kva for fag, om det vert opna for avvik fra LK06 i større eller mindre grad, mål), den organisatoriske gjennomføringa og eventuelle støttetiltak - Informasjon om høve til å klage. Dokumentasjon Vi har motteke døme på 4 enkeltvedtak for elevar som får spesialundervisning etter oppll. 5-1 skoleåret 2012/13. Talet på enkeltvedtak samsvarar med talet på elevar med spesialundervisning som er oppgitt i GSI same år. Ut frå dokumentasjon og informasjon frå intervju er det sannsynleggjort at det vert utarbeidd enkeltvedtak for alle elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. Vedtaka er utforma på grunnlag av ein mal med følgjande innhaldsmoment: Retten til å få spesialundervisning, hovudtrekk frå sakkyndig vurdering, andre forhald der det kjem fram individuelle tilleggsopplysningar, sjølve vedtaket som angir omfang i tid og organisering av spesialundervisninga, mål for undervisninga, praktisk gjennomføring og informasjon om klageretten. Vedtaka informerer om tidsrommet det gjeld for som alle er for skoleåret 2012/13, og omfanget i form av veketimar med lærar eller assistent. Det er ikkje opplyst om det er 45 eller 60 min einingar på spesialundervisninga. I tillegg er det i vedtaka nemnt ei generell styrking på det trinnet eleven er på utan at omfanget kjem fram. Det er ikkje spesifikt utrykkt kva for fag elevane skal ha spesialundervisning i. Gjennom intervju kjem det fram at støttetiltaka i enkeltvedtaka er av sosial karakter eller av anna ikkjefagleg karakter og at det jobbast med dette i alle fag og er difor ikkje spesifisert til fag. Likevel finn ein i eit av vedtaka fagrelaterte mål som: Lære alle bokstavane, Lære ordbilete, særleg høgfrekvente ord, kunne avkode ord og sette dei saman i setningar. Det er heller ikkje gjort tydeleg om elevane skal ha avvik frå kompetansemål i læreplanen eller ikkje og om dei skal få opplæring etter andre kompetansemål enn dei som finst i den sentrale læreplanen. Gjennom intervju kjem det fram at elevane som har rett til spesialundervisning ikkje har avvik frå ordinær læreplan og klassen sin plan. Innhald i og grunngjeving for spesialundervisninga er med i vedtaket. Det blei etter tilsynsbesøket ettersendt nye malar for enkeltvedtaka. Dette er malar som er utarbeidd i samband med prosjektet «Rett diagnose, men feil medisin» i regi av kommunar på Ytre Nordmøre. Desse nye malane skal no vere tatt i bruk for nye vedtak. Den nye malen for vedtak er bygd opp på same måten som tidlegare, men med visse endringar. Den vesentlegaste endringa er at innhaldet under overskrifta «vedtak» no legg opp til å angi timane i klokketimer, noko som er tilrådd i utdanningsdirektoratet sin rettleiar. Vidare er det her lagt opp til ein tabell der ein mellom anna skal oppgje «Fag/område». Klageinstans er endra til rette klageinstans som er Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Elles er overskrifta «mål» tatt ut av malen. 19

20 Vurdering Eit enkeltvedtak om spesialundervisning skal vere så tydeleg som råd er på kva innhaldet i opplæringa skal vere. Mangelen på å vere tydeleg på om kva for fag eleven skal få spesialundervisning i er utilfredsstilande i to av vedtaka. Dei fleste måla i det eine vedtaket kan tolkast som operasjonaliserte kompetansemål frå sentral læreplan i norsk. I eit anna vedtak vert det ikkje vist til spesialundervisning i matematikk medan det i IOP framgår at eleven skal øve på delmål i matematikk. Spesialundervisning i eit konkret fag gir også visse mulegheiter til avvik/ fritak på andre område. Til dømes kan spesialundervisning i norsk, engelsk og matematikk gje grunnlag for å vurdere om eleven vil ha utbytte av å delta på nasjonale prøvar. Når elevane seinare kjem i ungdomsskolen, kan foreldra bestemme at eleven deira skal fritakast frå vurdering med karakter i faget dei har spesialundervisning i. Det må såleis kome tydeleg fram i kva fag eleven spesifikt har spesialundervisning. Tiltak etter 5-1 kan sjølvsagt vere meir generelle hjelpetiltak utan at det dreiar seg om eit spesielt fag, og dette kjem fram i nokre av vedtaka,men kunne vore presisert tydelegare.også at ein i vedtaka er utydeleg om opplæringa skal gjevast etter alle kompetansemåla i læreplanen er i strid med regelverket. Læreplanen er ei forskrift og gir skolen i utgangspunktet ei plikt til å gje alle elevane opplæring etter alle kompetansemåla. Det er berre eit tydeleg vedtak etter 5-1 som kan gje grunnlag for noko anna. Dette kjem altså ikkje tydeleg fram i dei innsendte vedtaka. Den nye malen for enkeltvedtak inneber ei forbetring ved å være tydeleg på om ein snakkar om klokketimar eller dei tradisjonelle tre kvartera. Det er også lagt opp til å vere meir tydeleg på fag. Det er derimot ikkje overskrifter i malen som inviterer til å seie tydeleg om det er opna for avvik frå enkelte kompetansemål eller ikkje. I tillegg er som nemnt overskrifta «mål» tatt ut av malen, og dette kan innebære ei svekking av enkeltvedtaka. Fylkesmannen vil presisere følgjande frå opplæringslova 5-1: «.Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.» Det er såleis viktig at det kjem fram av enkeltvedtaket kva som er målet for opplæringa, og om det skal vere avvik frå kompetansemåla, ut frå ei vurdering av kva som er realistiske opplæringsmål for eleven. Det kan i vedtaket visast til sakkunnig tilråding dersom denne er tydeleg på dette området. Fylkesmannen vel å ta utgangspunkt i dei innsende enkeltvedtaka. Dersom nye malar for vedtak, IOP-ar og halvårsrapportar inneber ei tydeleg endring, vil vi ta omsyn til dette i våre vurderingar. Vi går ut frå at ein ved å ta i bruk dei nye malane vil bli tydelege på kva fag det eventuelt skal gjevast spesialundervisning i, men meiner framleis det er manglar ved omtale av måla for spesialundervisninga og om det kan opnast for avvik frå sentral læreplan. Konklusjon Enkeltvedtaka tilfredsstiller ikkje lovkrava fullt ut med omsyn til å vere tydelege på kva for opplæringstilbud elevane skal ha, i form av prinsippa for innhaldet i opplæringa (mål og om det vert opna for avvik frå LK06 i større eller mindre grad eller ikkje.) 20