Det moderne barn og det fleksible arbeidsmarked Delprosjekt 1: Fleksible arbeidskulturer og foreldres tidskonflikter Birgitte Johansen, Ph.d. kandidat: En problematisering av den norske familiepolitikken, et styrings-perspektiv på likestilling, valgfrihet, moderne foreldreskap og det fleksible arbeidslivet Prosjektets bakteppe er en pågående diskusjon om den norske familiepolitikken og det faktum, at til tross for den norske familiepolitikkens sjenerøsitet, er det fremdeles et stykke igjen for å oppnå likestilling i Norge. Den norske familiepolitikken har vært det viktigste, statlige instrumentet for å virke mot den manglende likestillingen. Mange kvinner arbeider deltid og arbeidsmarkedet er segregert. På hjemmebane er det fremdeles kvinner som tar de tyngste takene. Dette er tema som har vært sentral i likestillingskampen i flere tiår, og kampen foregår i grensefeltet arbeid, familie og velferdsstat. I de senere årene har vi sett et økende fokus på fleksibilisering av arbeidslivet. Det fleksible arbeidslivet er en viktig kontekst for denne avhandlingen. En overordnet problemstilling avhandlingen søker å belyse, er hvilke hindre som ligger i familiepolitikkens vei i arbeidet med likestilling for dagens foreldre. Doktorgradsprosjektet ønsker å belyse og problematisere ulike forhold som kan knyttes til familiepolitikkens begrensning og til dels også endringsmulighet i likestillingsspørsmålet. Et overordnet mål er en diskusjon om statlig styring, fleksibelt arbeid, makt og kjønn. Den teoretiske tilnærmingen til problemstillingen er nyere styringsteori. Det er flere sider ved dette teoretiske perspektivet som brukes i avhandlingen: for det første står individualisering av ansvar sentralt, for det andre retter den seg mot innbyggernes eller individenes mentaliteter og holdninger, for det tredje spiller kunnskap og ekspertise en viktig rolle for å formidle hva som er riktig å gjøre og perspektivet åpner for å utforske de ulike kildene til styring som den enkelte er utsatt for. Det er ikke bare staten som legger føringer på individenes valg. Sentrale begrep som knyttes til det teoretiske regjeringsperspektivet er ansvar og avsvarliggjøring. Det argumenteres at nettopp disse begrepene er sentrale for å forstå styringen av foreldre i omsorgsspørsmålet, men også i likestillingsspørsmålet. Et viktig resultat er at statlig styring representerer bare en av mange kilder til styring av foreldre, og dette utgjør en viktig grense for statlig innflytelse på fleksible foreldre i omsorgs- og likestillingsspørsmålet. Foreldre ansvarliggjøres fra mange hold; det er mange føringer på det rette valget og de er kjønnet. 1
Også iboende paradokser i familiepolitikken selv representerer en utfordring for velferdsstatens likestillingsprosjekt. (Doktorgradsprosjektet skal avsluttes vinteren 2010.) Delprosjekt 2: Fleksibilitet, brukertilpasning og kvalitet: barn som deltakere og brukere Monica Seland, Ph.d. kandidat: Det moderne barn og den fleksible barnehagen. En etnografisk studie av barnehagens hverdagsliv i lys av nyere diskurser og kommunal virkelighet Nyliberale diskurser om fleksibilitet, valgfrihet og livslang læring, og diskursen om barns medvirkning, har alle vært dominerende i barnehagepolitikken de siste årene. Disse diskursene produserer sannheter og nye forståelser om hva et barn er, og hva en barnehage skal være. Samtidig skal disse forståelsene utformes innenfor en lokal kontekst, som ofte er kommunale barnehager organisert og styrt etter prinsipper hentet fra New Public Management. Dette innebærer blant annet konsernorganisering med stram økonomistyring og resultatvurdering av den enkelte enhet. Studien undersøker hvordan hverdagslivet i barnehagen vil kunne utformes i dette komplekse feltet, og på hvilke måter de ansatte fortolker og forhandler med de ulike forståelsene og rammebetingelsene, samtidig som de skal ta hensyn til og vise omsorg for det enkelte barn. I korte trekk kan en si at studien viser hvordan tonivåorganisering og desentralisering av oppgaver inn i den enkelte barnehage, kan føre til at pedagogene får mer ansvar for organisasjon og administrasjon, og at de dermed får mindre tid sammen med barna og assistentene. Dette innebærer at assistentene får mer ansvar for utformingen av det daglige arbeidet, og dermed i større grad blir ansvarlige for å sikre barnehagens kvalitet. Samtidig vil en konsernorganisering og stram kommuneøkonomi, kunne føre til generell lav bemanning, og begrensede muligheter til å sette inn vikar ved fravær. I en situasjon med lang åpningstid og mange barn som benytter seg av full plass, vil dette kunne føre til svært lav bemanningstetthet ved dagens begynnelse og slutt. Studien viser hvordan de ansatte da kan posisjoneres mer som overvåkere av barnegruppen, enn som pedagoger og samspillspartnere. Barna blir en masse som organiserer sin egen aktivitet, og får liten mulighet til å fremstå som aktive subjekt. I en pedagogisk kjernetid midt på dagen, vil barn og ansatte ha mulighet til støttende og utforskende samspill i små grupper inne på ulike spesialrom. Byggets mange spesialrom bidrar til et behov for nye fordelingspraksiser, og gjennom et daglig Barnemøte, skulle barna i feltbarnehagen få velge hvilket rom de ville 2
være i. Slik kan bygget inngi en forståelse av medvirkning som individuell valgfrihet. Studien problematiserer en posisjonering av barn som brukere med lyst til å velge, og viser hvordan også barn kan bli valgtrøtte i møtet med kravet om å måtte velge. Ved å fokusere på sammenhenger mellom utdanningspolitiske ambisjoner på nasjonalt nivå, kommunal økonomi og organisering, og en institusjonslogikk, har studien vist hvordan gode mål og hensikter på overordnet nivå, kan få andre og til dels motsatte konsekvenser når disse skal omformes og utformes i den enkelte barnehage. Det kan se ut som om en økt desentralisering av kommunale oppgaver inn i den enkelte barnehage, sammen med en stram kommuneøkonomi, kan føre til en økt byråkratisering og til en viss grad avprofesjonalisering av barnehagen som pedagogisk institusjon. Dette til tross for at barnehagene i dag posisjoneres som læringsarenaer og fundament for skolen. Den økende fleksibiliseringen kan også medføre en økt rigidisering, som hindrer barns muligheter til å medvirke på utformingen av sitt eget hverdagsliv i institusjonen. (Sammendrag av dr. avhandlingen godkjent til forsvar.) Delprosjekt 3: Velferdsstatens småbarnspolitikk. Ved et veiskille? En historisk komparativ studie av Norge, Sverige og Tyskland Tora Korsvold, forsker: Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk Å studere barndomsforståelser i det offentlige rommet etter 1945 har vært hovedhensikten i dette delprosjektet. Studien har identifisert og analysert prosesser som har vært egnet til å få fram hva som har blitt holdt for å være til barns beste, det vil si motiver og argumenter bak nye velferdsordninger for barn og foreldre. Med bakgrunn i litteratur og kildestudier har den historiske og komparative undersøkelsen avdekket store kontraster mellom de to skandinaviske landene og Tyskland, men også Norge og Sverige seg imellom. De tre velferdsstatene har gjort ulike prioriteringer med hensyn til velferdsordninger, men i de skandinaviske landene ble statens medvirkning i omformingen av barndommen langt sterkere enn for eksempel i det tidligere Vest-Tyskland. Her ble statens medvirkning i ansvaret for de yngste barna også tydeligere fra 1960-årene av, men barn forble likevel i stor grad familien og de frivillige organisasjonene sitt ansvar, i mindre grad et statlig ansvar. Mangfoldet og kompleksiteten i endringene er videre et viktig funn. En rekke sosiale, kulturelle og politiske forhold fikk betydning. I alle tre velferdsstatene som ble undersøkt 3
spilte endringer på arbeidsmarked og i arbeidsliv på den ene siden, og familien og barneomsorg på den annen side, en viktig rolle. En nyliberal orientering som kan identifiseres fra 1980-årene, og med et endret arbeidsliv i form av de-regulering, betydde en viktig endring. Uten at vi foreløpig har tilstrekkelig kunnskap om hvordan en nyliberal orientering med fleksibilitet og valgfrihet får innvirkning på velferdsstatlige ordninger for barn og foreldre, kan vi i det minste identifisere nye diskurser. I de skandinaviske landene ble de tidligere sosialdemokratiske likhets- og enhetsidealene ikke nødvendigvis byttet ut med idealer om valgfrihet eller andre løsninger lagt nær individet, eller erstattet felleskap og kollektive idealer, men likevel sterkt utfordret. (Resultater fra prosjektet er publisert i boka Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk, Universitetesforlaget 2008.) Delprosjekt 4: Naturlige barndommer i norske barnehager Randi Dyblie Nilsen, Prof. og forsker: Naturlige barndommer i norske barnehager På grunnlag av studien i delprosjektet Naturlige barndommer i norske barnehager synes det klart at selekterte praksiser hentet fra friluftslivet utgjør en sentral del av naturbarnehagens særtrekk som pedagogisk institusjon. Det er gjort analyser av hvordan hverdagen blant barn og personale gjennomsyres av en friluftslivsdiskurs. Dette inkluder særskilte former for kulturell viten og praksiser, eksempelvis om hvordan man går på tur i skog og mark i all slags vær. Analysen gir innsikt i at barn og voksnes virksomhet inngår i prosesser av kulturell (re)produksjon som kan relateres til både historiske og nåtidige forhold. I en norsk sammenheng kan friluftslivsdiskursen betraktes som en del av kulturelle domineringsprosesser der friluftslivsaktiviteter er et selvfølgelig gode for barn (og andre). Analysen er formidlet i et kapittel med tittel Friluftslivet i barnehagen et norsk eksempel som er publisert svensk antologi, høsten 2009 (med Gunilla Halldén som redaktør), som bl.a. formidler resultater fra det svenske naturprosjektet som ble laget i et samarbeid med angjeldende delprosjekt. Prosjektleder er en av deltagerne i (hoved)prosjektets internasjonale nettverk, prof. Gunilla Halldén, Tema Barn, Universitet i Linköping. Anne Trine Kjørholt & Jens Qvortrup, prosjektledere og medredaktører: The Modern Child and the Flexible Labour Market: Exploring Early Childhood Education and Care 4
Antologien (inkludert bidragene fra delprosjektene og den internasjonale gruppen, og som kommer i 2010 på forlaget Palgrave Macmillan), dokumenterer en økende akademisering av Early Childhood Education and Care i de nordiske land. Tidlig barndom og barnehager ses i økende grad som en investering, og som et middel til utvikling av human resources og konkurransedyktighet i markedet. Analyser av politikk og praksis i barnehager i Norge viser den samme dreining mot et læringsorientert innhold. I politiske dokumenter speiles markedsorienteringen i et skifte fra hjemmet som ideal for den gode barnehage, til barnehagen som basar. 5