EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk MØTEINNKALLING 06.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2012 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 11.06.12 kl 13.00 tlf. 69 70 20 00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Side 47/12 12/647 396 HOVEDUTVALG FOR MILJØ OG TEKNIKKS MØTE 12.06.12 - REFERATER 48/12 11/210 400 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - HØRING 49/12 11/432 403 PRIVAT FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARMESENTRAL FOR TROLLSTIEN 5 1. GANGS BEHANDLING 50/12 11/628 405 LUNDEBY GÅRD - 205/1 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV NY BOLIG 51/12 12/196 412 SOLBERG 190/6 - SØKNAD OM FRADELING AV HUSMASSE OG TUN DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 52/12 12/137 419 SMERKERUDVEIEN 42-61/3 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 53/12 07/1192 428 DISPENSASJON FOR ENDRET SKYTERETNING BRÅTAN SKYTEBANE - EIDSBERG JEGER OG FISKEFORENING 54/12 07/1052 445 NY INNFARTSVEI FRA FOLKENBORG TIL MYSEN/FV 692 PRIORITERING SIDEVEISMIDLER
55/12 09/543 448 REVIDERT FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG I EIDSBERG KOMMUNE 56/12 11/1065 459 FJERNVARME - EIDSBERG KOMMUNE 57/12 12/595 473 VEI, VANN OG AVLØP - FJERNVARME - EIDSBERG KOMMUNE 58/12 07/418 478 PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR OPSAHLÅSEN NORD- 2. GANGS BEHANDLING 59/12 11/26 486 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - HØRING Anne Borger Mysen Leder
EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 47/12 12.06.2012 HOVEDUTVALG FOR MILJØ OG TEKNIKKS MØTE 12.06.12 - REFERATER Saknr. Politisk behandling Møtedato 47/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 12.06.2012 Arkivkode:033 Arkivsaknr.:12/647 L.nr.: 5384/12 Saksb.: Tone Åsrud Reime Rådmannens forslag til vedtak: 1. Skriv datert 31.05.12 fra Fylkesmannen i Østfold vedrørende Fylkesmannen stadfester Eidsberg kommunes vedtak om avslag på dispensasjon for fradeling av tomt for oppføring av bolig på gbnr. 65/5 Småbruveien 145 Vedligger. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak:
EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 48/12 12.06.2012 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - HØRING Saknr. Politisk behandling Møtedato 8/11 Hovedutvalg for miljø og teknikk 27.04.2011 6/11 Det faste utvalg for plansaker 28.04.2011 48/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 12.06.2012 Arkivkode:143 Q8 Arkivsaknr.:11/210 L.nr.: 4660/12 Saksb.: Kai Roterud Rådmannens forslag til vedtak: Eidsberg kommunes kommunedelplan for trafikksikkerhet legges ut for høring i medhold av plan- og bygningsloven 11-4 i en periode på 6 uker. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012-2015, høringsutkast Eidsberg kommune rullerer den kommunale trafikksikkerhetsplanen i 2012. Bredde og kvalitet i den nye planen er sikret gjennom bred tverrfaglig administrativt engasjement, politisk forankring og en åpen prosess mot befolkningen. Trafikksikkerhetsplanen er en kommunedelplan, og følger retningslinjer for utvikling av slike gitt gjennom plan- og bygningsloven. En rekke lover og bestemmelser sier noe om hvem som har ansvar for hvilke områder innen trafikksikkerhet. Vegtrafikkloven pålegger staten, fylkeskommunene og kommunene å bære utgiftene til planlegging, bygging og vedlikehold av henholdsvis riks-, fylkes- og kommunale veier. Kommunale veier er ofte skoleveier og veier til fritidsaktiviteter, familie og venner. Kommunens ansvar for trafikksikkerhet er også knyttet til vårt ansvar som skole- og barnehageeier, som transportør og som arbeidsgiver. Det er ingen formell lovhjemmel eller prosedyre for hvordan kommunene skal drive
Sak 48/12 sitt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunens ansvar for trafikksikkerhet går hovedsakelig via forskrift om miljørettet helsevern, Opplæringsloven, Lov om helsetjenesten i kommunene og Plan- og bygningslovens påbud om konsekvensutredninger. Lov om helsetjeneste i kommunen pålegger kommunene å holde oversikt over helseskadelige forhold i kommunen, og å gi råd og opplysninger til andre offentlige etater om forhold som kan bedre helsetilstanden. I Kunnskapsløftet, den nye læreplanen for grunnskolen, er trafikksikkerhet tema i læreplanene på småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. RÅDMANNENS MERKNADER: Trafikksikkerhetsplanens handlingsplan, pkt 9, er sortert etter prinsippet om hvilke tiltak vi må prioritere, og hvilke tiltak vi kan velge å prioritere. Tiltakene er delt i kontinuerlig tiltak og investeringer, og prioritert i fem kategorier. Handlingsplanen har påført hovedansvarlige for å gjennomføre og finansiere tiltakene. Oppstart for enkelte tiltak er også presentert. Finansiering av tiltakene ivaretas gjennom budsjettprosessen. Sentralt i handlingsplanen ligger administrativ ressurs til Familiesenteret for Barnas talsperson og 20 % administrativ ressurs til miljø- og kommunalteknikk for Trafikksikkerhetsansvarlig. Barnas talsperson er lovhjemlet i Plan- og bygningsloven. For å få kraft i arbeidet med å ivareta barn og unges interesser i plansaker er det nødvendig å sikre dette gjennom en administrativ ressurs. Mange tiltak krever ikke ekstra kostnader, men kan integreres i annet kommunalt arbeid. For å sikre at trafikksikkerhet faktisk blir innlemmet i annet arbeid er det nødvendig å ha en koordineringsfunksjon. KONKLUSJON: Forslaget til handlingsplan godkjennes. Kommunedelplan for trafikksikkerhet sendes på høring.
EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 49/12 12.06.2012 PRIVAT FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARMESENTRAL FOR TROLLSTIEN 5 1. GANGS BEHANDLING Saknr. Politisk behandling Møtedato 12/11 Det faste utvalg for plansaker 19.05.2011 44/11 Hovedutvalg for miljø og teknikk 30.11.2011 49/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 12.06.2012 Arkivkode:S30 Arkivsaknr.:11/432 L.nr.: 4463/12 Saksb.: Dag Snorre Andersson Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk gir i medhold av Plan og bygningsloven 12-10 tillatelse til å legge forslag til detaljreguleringsplan for Trollstien 5, datert 21.05.2012, ut til offentlig ettersyn på følgende vilkår: I medhold av kommunestyrevedtak i desember 2011, skal planfremmer betale et saksbehandlingsgebyr på kr. 35.000,-. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Forslag til privat detaljreguleringsplan for varmesentral for Trollstien 5, Datert 21.05.2012 Oversiktskart Detaljkart Utrykte vedlegg: Miljøteknisk undersøkelse, datert 02.12.2010 Brev fra Fylkesmannen i Østfold, datert 26.04.2012 Brev fra Østfold fylkeskommune, datert 11.05.2012 Hovedutvalg for miljø og teknikk vedtok 30.11.11. oppstart av revisjon av reguleringsplan for Trollstien 5 i forbindelse med endret plassering av varmesentral for Mysen sentrum. Østfold energi er planfremmer og etter at melding om oppstart av reguleringsplanarbeid ble sent berørte parter, er det innkommet høringsuttalelser fra
Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune. Hovedinnholdet i innkomne uttalelser vil bli gjengitt og deretter kommentert. Planfremmer har hensyntatt innholdet i uttalelsene så langt det har vært hensiktsmessig. Det vises til vedlagt forslag til planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser. Sak 49/12 RÅDMANNENS MERKNADER: Fylkesmannen i Østfold: Fylkesmannen er usikker på om mottatt varsel innebærer utarbeidelse av detaljreguleringsplan for eiendommen eller gjelder endring av eksisterende reguleringsplan for området. Fylkesmannen mener at planområdet bør ut fra tidligere bruk undersøkes for forurenset grunn og at det bør settes av grønn sone mot Mysenelva hvor kantvegetasjonen bevares. Det vises her til vannressursloven 11. Fylkesmannen mener planfremmer bør redegjøre for hvordan støyen påvirker omgivelsene selv om støyen fra anlegget vil ligge godt under kravet i gjeldende retningslinjer. Fylkesmannen mener at planforslaget må utarbeides med klar henvisning til overordnede planer og styringssignaler og at planfremmer bør sette fokus på å avklare forhold vedrørende estetisk utforming, universell utforming, grønnstruktur, naturmangfold, samfunnssikkerhet, støy, forurensing og kartframstilling. Vår kommentar: Planområdet er tidligere undersøkt for forurenset grunn og det er funnet noe forurenset grunn øst på eiendommen. Den øverste meteren av dette området skal deponeres slik som omtalt i planbeskrivelsen. Oljeutskiller som er funnet på området skal saneres og fjernes og sterkt luktende masse ved oljeutskillerne skal fjernes og leveres godkjent deponi. Vegetasjonen lags elva blir hensyntatt ved at en sone langs elva reguleres til grønnstruktur friområde. Det er gitt føringer i reguleringsbestemmelsene om at gjeldende retningslinjer vedrørende støy skal gjelde i planområdet. I henhold til kommunedelplanens arealdel er det avsatt veiadkomst slik som tilkomstveien ligger plassert i terrenget. Regulert vei til planområdet ligger imidlertid lenger øst enn eksisterende vei og i forhold til avsatt vei i kommunedelplanen. Administrasjonen forutsetter at det foreligger bruksrett til tilkomstveien til energitomten. Administrasjonen ser ingen hensikt i å utvide planområdet til å gjelde hele eller deler av tilkomstveien. Det er flere grunneiere langs Trollstien. Det er naturlig å vurdere hensiktsmessig regulering av tilkomstveien i forbindelse med fremtidig revisjon av deler av reguleringsplanen fra 1960. Administrasjonen mener at
Sak 49/12 forslag til regulering av hele eller deler av tilkomstveien kan føre til unødige problemer for denne plansaken. Østfold fylkeskommune: Østfold fylkeskommune mener at tiltaket er av samfunnsnyttig karakter, og det er positivt at det legges til rette for fjernvarmeanlegg. Østfold fylkeskommune mener at fylling ut i sonen ned mot elva bør unngås siden dette vil kunne føre til store terrenginngrep. Det anbefales at denne sonen reguleres til egnet formål for å ivareta naturverdiene og grønnstrukturen langs elva. Elvelandskapet er en viktig del av grønnstrukturen i Mysen og har stor betydning for landskapsbildet og artsmangfoldet, mener Østfold fylkeskommune. Mysenelva med elvebredden er i Direktoratet for naturforvaltning sin nuturbase angitt som nasjonalt og regionalt viktig naturtype og er av svært stor verdi og har svært god stedskvalitet. Naturverdiene langs elva må derfor hensyntas, mener Østfold fylkeskommune. Østfold fylkeskommune anbefaler at vegetasjonen langs eiendommens yttergrenser bevares som buffer og skjerming av virksomheten, og at dette bør sikres i planen ved at det settes av soner for dette. Østfold fylkeskommune mener videre at følgende er viktig i det videre planarbeidet: Formål og grad av utnytting må være i samsvar med overordnede planer. I følge plan og bygningsloven 4-3 må det utarbeides risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for planområdet. Forurensing, grunnforhold, overvannshåndtering, flom, fare for eksplosjon eller andre ulykker vil være tema i en slik analyse. Klimaendringer med økt rasfare som følge av økt nedbærsmengder bør vurderes i dette arbeidet. Støy Trafikksikkerhet der god og sikker adkomst vektlegges og hensiktsmessige arealer for parkering. Reguleringsbestemmelsene bør inneholde føring om bygninger og tiltak bør tilpasses omkringliggende bebyggelse og landskap og at uheldig eksponering må unngås. Eventuelle friluftsinteresser bør kartlegges og ivaretas i planen. Forurensing Universell utforming må legges til grunn ved utforming av bygninger og uteområder. Grunnforhold Flomfare Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med gjeldende forskrift for bl. a. arealplan. Fylkeskonservator mener at det ikke er kjent automatisk fredede kulturminner eller etterreformatoriske kulturminner i planområdet. Fylkeskonservator vil likevel be om at det tas inn en bestemmelse om at dersom det under anleggsarbeidet treffes på automatisk fredede kulturminner, skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles. Jfr. Kulturminneloven 8.
Sak 49/12 Vår kommentar: Det er ikke planer om noen utfylling på sonen ned mot elven. Dette området er foreslått regulert til grønnstruktur- friområde. Administrasjonen mener at fremlagt planforslag ivaretar naturverdiene langs denne del av Mysenelva. Administrasjonen mener at eksisterende vegetasjon i ytterkant av planområdet er minimal og utgjør liten skjerming og at det ikke er nødvendig å innføre egen hensynsone vedr. skjerming. Reguleringsformål i planforslaget er i all hovedsak i samsvar med kommunedelplan for Mysen. Tomten er avsatt til næringsområde, friområde og boligformål i kommunedelplanen for Mysen. Etter administrasjonens mening er det naturlig å regulere industritomten i gjeldende reguleringsplan til henholdsvis næringsformål og grønnstruktur-friområde slik som uttrykt på fremlagt forslag til detaljreguleringsplankart. Grad av utnytting er helt i samsvar med det som er vanlig for industritomter. Hensynet til risiko og sårbarhet er hensyntatt slik som beskrevet i planbeskrivelsen. Tiltaket vil holde seg innenfor gjelde retningslinjer for innendørs og utendørs støy. Dette er hensyntatt i reguleringsbestemmelsene. Administrasjonen registrerer at det hevdes rett til bruk av tilkomstvei til industritomten. Administrasjonen anser tilkomstveien som i hovedsak en privat vei og at spørsmål vedrørende retter og plikter må anses som privatrettslig anliggende. Hensynet til estetikk og landskap er hensyntatt i planbestemmelsene. Virksomheten knyttet til enegisentralen vil ikke medføre forurensing og hensynet til universell utforming er i denne saken av mindre betydning. Det er foretatt geotekniske undersøkelser forut for etablering av enegisentralen og forurenset grunn pga. tidligere virksomhet (Statoil) vil bli fjernet og levert til egnet mottak. Det er fremlagt forslag til reguleringsbestemmelse som hensyntar innholdet i kulturminneloven 8. Generelle kommentarer: Vann og avløp: Det er nok vann og avløpskapasitet i området for omsøkt utbygging. Naturmangfoldloven 7: Det er ikke noe naturmangfold på arealet som skal reguleres til spesialområde varmesentral. Området som foreslått regulert til grønnstruktur-friområde vil ikke bli berørt av utbyggingen i planområdet.
Sak 49/12 KONKLUSJON: Administrasjonen foreslår at hovedutvalg for miljø og teknikk vedtar å legge vedlagt detaljreguleringsplanforslag ut til offentlig ettersyn.
EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 50/12 12.06.2012 LUNDEBY GÅRD - 205/1 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV NY BOLIG Saknr. Politisk behandling Møtedato 50/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 12.06.2012 Arkivkode:GNR 205/1 Arkivsaknr.:11/628 L.nr.: 4445/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk avslår med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for gnr. 205 bnr. 1. Avslaget begrunnes med at søknaden ikke er i tråd med kommuneplanens bestemmelser med hensyn til kriteriene for spredt boligbygging. Søknaden er heller ikke i tråd med overordnede føringer verken i kommuneplanen, eller i forhold til regionale og nasjonale føringer. Dispensasjonssøknaden er behandlet etter prinsippene i Naturmangfoldloens kap. 2 8-12. Isolert sett vil ikke en dispensasjon gi store negative miljøkonsekvenser, men i sum vil miljøpåvirkningen kunne ha negativ virkning. Det forutsettes at gebyr for behandling av dispensasjonssøknaden pålydende kr. 4 000,- betales. Regning ettersendes. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Dispensasjonssøknad om fradeling av tomt til boligformål i LNFområde, Mosebyveien, Hærland, fra siv.ing. Helge Andreassen AS Grunnkart 205/1 1:1000 med inntegnet plassering av hus Gårdskart 205/1 1:1000 Skog og landskap Gårdskart 205/1 1:500 Skog og landskap
Sak 50/12 Eidsberg kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel for fradeling av tomt på gnr 205 bnr 1 i Eidsberg. Søker er Siv.ing Helge Andreassen AS på vegne av hjemmelsinnehaver Anne Lise Lundeby. Det omsøkte areal ligger i LNF-område kvalitetsklasse 2. Dvs i et område hvor det under gitt forutsetninger kan gis dispensasjon. Eiendommen hvor det søkes dispensasjon er på totalt 666 dekar, hvorav 162 dekar er fulldyrket mark og beite, produktiv skog utgjør 375 dekar og restarealene 129 dekar består av uproduktiv skog, myr og annet ikke produktivt areal. Området hvor det søkes dispensasjon ligger i tilknytning til vei og er et lite produktivt område av skogen. Det omsøkte areal utgjør ca 2 dekar. Nabovarsel er sendt og ingen merknader er innkommet. Søker oppgir som begrunnelse for dispensasjonssøknaden at det er ønskelig å få ryddet opp i bygningsmassen i området og at en ny bolig vil være med å bidra til å styrke bosettingen og skolekretsen. En ny bolig vil også bli tilknyttet felles renseanlegg med boligen på nabotomten 205/23. Søknaden er oversendt til Østfold Fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold for forhåndsvurdering. Østfold Fylkeskommune ved fylkeskonservator har ingen innvendinger, men minner generelt om 8 i Kulturminneloven. Planseksjonen hos Fylkeskommunen har av ressursmessige årsaker ikke avgitt uttalelse. Fylkesmannen i Østfold fraråder sterkt at det gis dispensasjon i denne saken, da kommunen allerede har brukt opp sin kvote for antall tillatelser til spredt boligbygging. Dette i seg selv er en tungtveiende moment. I tillegg er søknaden om dispensasjon ikke i tråd med overordnede føringer for spredt boligbygging i kommunen, da kommuneplanen har en målsetting om å fremme et utbyggingsmønster som reduserer arealbruk, bilbruk og bidrar til fortetting. Fylkesmannen ber om å få oversendt vedtak i saken. RÅDMANNENS MERKNADER: Den omsøkte dispensasjon ligger i et område som har status om LNF-område kvalitetsklasse 2 i gjeldende kommuneplan. Kvalitetsklasse 2 er i kommuneplanen definert som: LNF-områder er det tillatt med spredt boligbygging. Ved arealinngrep skal det fokuseres på langsiktighet og gode helhetsløsninger, slik at man unngår tap av produksjonsjord og fragmentering av viktige landskapsområder. Bebyggelse skal ikke: Plasseres på dyrket eller dyrkbar mark Plasseres minst 50 meter fra dyrket mark Plasseres maksimalt 50 m fra eksisterende vei
Sak 50/12 Det skal tas hensyn til eksisterende godkjente avkjørsler Plan- og bygningslovens 19-2 sier om dispensasjon at dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsparagraf blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. I plan og bygningslovens 1 står det at: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det er fra før 4 boligtomter langs med Mosebyveien. Slik sett fremstår området som en liten grend og ytterligere boligbygging vil forsterke dette. En forsterking av grendestrukturen bør fortrinnsvis tas gjennom en kommunplanprosess, slik at en får foretatt helhetlige vurderinger knyttet til infrastruktur, bosettingsmønster, fortetting osv. Slik som bebyggelsen er inntegnet på vedlagte grunnkart kommer bolighuset innenfor grensen på 50 meter fra dyrket mark og er sånn sett ikke i tråd med kriteriene for spredt boligbygging i LNF-området, kvalitetsklasse 2. Kommunen kan ikke se at fordelene ved å gi dispensasjon i denne saken er klart større enn ulempene, da søknadene strider både mot lokale bestemmelser og regionale/sentrale føringer. Den omsøkte dispensasjon skal også behandles etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap 2 8-12 som angir hvilke forhold som skal vurderes ved en søknad. Disse prinsippene er: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre var prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal væres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det er ikke kjent for kommune at det i det omsøkte område finnes forekomster av dyr, planter, eller andre organismer som vil bli særskilt negativt berørt ved en eventuell dispensasjon, men en skal være oppmerksom på at en dispensasjon vil kunne øke den samlede miljømessige belastningen i området, gjennom bl. a økt trafikk. Nærheten til sårbare vassdrag (Lundebyvannet) taler også for varsomhet. KONKLUSJON: Ut fra en helhetsvurdering anbefales det å avslå søknaden om dispensasjon, med den begrunnelse at det ikke er i tråd med kommuneplanens antallsberegning og overordnede føringer både kommunalt og regionalt. En utvidelse av boligområdene i Mosebyveien bør planlegges gjennom en kommuneplanprosess og ikke ved dispensasjoner.
EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 51/12 12.06.2012 SOLBERG 190/6 - SØKNAD OM FRADELING AV HUSMASSE OG TUN DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saknr. Politisk behandling Møtedato 51/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 12.06.2012 Arkivkode:GNR 190/6 Arkivsaknr.:12/196 L.nr.: 3356/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra kommuneplanen bestemmelser vedrørende fremtidig fradeling av tun med bebyggelse på eiendommen Solberg gnr 190 bnr 6. Dispensasjonen omfatter i underkant av 10 dekar som inneholder tun med bebyggelse, dam, mindre areal dyrket mark og en skjerm av krattskog. Det settes som vilkår at øvrig jord og skogbruksareal tilhørende Solberg 190/6 tillegges eiendommen Homstvedt 190/1 Dispensasjonssøknaden er behandlet etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap 2, 8-12. Ut fra en totalvurdering kan en ikke se at en dispensasjon i dette tilfellet vil gi betydelige negative miljøkonsekvenser. Det forutsettes at gebyr for behandling av dispensasjonssøknaden på kr 4300.- kr betales. Regning ettersendes. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Mette Røen Homstvedt Kartskisse med ønsket fradelt husmasse og tun på 190/6 Gårdskart 1:3500 Gårdskart 1: 20000
Sak 51/12 Oversiktskart - Kilden Eidsberg kommune har mottatt søknad om fradeling av tun med bebyggelse på eiendommen Solberg gnr 190 bnr 6, beliggende i Eidsberg kommune. Søker er hjemmelsinnehaver Mette Røen Homstvedt. Det omsøkte areal ligger i LNF-område kvalitetsklasse 1. Dvs i et område hvor det i følge kommuneplanen gjelder strenge bestemmelser for omdisponering og fradeling. Solberg består av 157 dekar fulldyrket mark, 515 dekar produktiv skog, 15 dekar uproduktiv skog, 13 dekar myr og 6 dekar jorddekt fastmark og annet, totalt 706 dekar. Området som søkes fradelt er tunet med bebyggelse, samt et mindre stykke dyrket mark, en dam og en skjerm av krattskog. Totalt utgjør dette i underkant av 10 dekar. Nabovarsel er sendt og ingen merknader er innkommet. Søker oppgir som begrunnelse for dispensasjonssøknaden at de ønsker å fradele tunet med bebyggelse på 190/6 da det allerede er tre frittliggende eneboliger i området og de selv ikke har behov for bygningene på Solberg. Søker bor 200 meter fra omsøkt eiendom, og har drevet jorda på Solberg 190/6 sammen med jorda på Homstvedt 190/1 de siste 15 årene og vil fortsette med det. Søknaden er oversendt til Østfold Fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold for forhåndsvurdering. Østfold Fylkeskommune ved fylkeskonservator har ingen innvendinger, men minner generelt om 8 i Kulturminneloven. Planseksjonen hos Fylkeskommune har av ressursmessige årsaker ikke avgitt uttalelse. Fylkesmannen i Østfold sier i sin uttalelse at det er viktig å holde dyrket mark og produktiv skog i produksjon. De fraråder derfor at produktive jord og skogarealene, inkl dammen inngår i dispensasjonen. Dersom disse arealene ikke inngår i dispensasjonen vil også en eventuelt fremtidig boligtomt være noe mer i samsvar med det som regnes som bostedsbehov. Fylkesmannen ber om å få oversendt vedtak i saken. RÅDMANNENS MERKNADER: Den omsøkte dispensasjon ligger i et område som har status om LNF-område kvalitetsklasse 1 i gjeldende kommuneplan. Kvalitetsklasse 1 er i kommuneplanen definert som: LNF-områder med stor betydning for landbruk, viktige kulturlandskap, vilt og biologisk mangfold. Utbygging og andre større inngrep skal unngås. Kun sterke samfunnsinteresser taler for omdisponering. Plan- og bygningslovens 19-2 sier om dispensasjon at dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsparagraf blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
Sak 51/12 være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. I plan og bygningslovens 1 står det at: Loven skal fremme bærekreftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Søknaden om dispensasjon fremmes fordi man ønsker å dele fra tunet med bebyggelse fra det øvrige landbruksarealet. Det er i dette tilfellet ikke snakk om ny bebyggelse, men å dispenserer fra formålet slik at tunet med bebyggelse kan selge som boligeiendom. Det er søkt om dispensasjon for i underkant av 10 dekar, inkl. et mindre stykke dyrket mark, dam og skjerm av krattskog. Fylkesmannen har i sitt svarbrev påpekt at det omsøkte areal synes unødig stort og at det ikke vil være til ulempe om dam, skoglugg og det innklemte areal med dyrket mark holdes igjen og følger det øvrige jord og skogbruksareal. Administrasjonen er enig med Fylkesmannen i at omsøkt areal blir en del større enn det som anses som nødvendig til boligformål. Samtidig må det gjøres en vurdering på om det er praktisk mulig å drive dette inneklemte arealet fornuftig. Slik terrenget ser ut på stedet består området av grasmark med fjell i dag, samt en lugg med kratt og en dam. Kommunen vurderer det dithen at den praktiske driften av arealet vil være såpass komplisert at det mest fornuftige er å la dette arealet omfattes av dispensasjonen. Dispensasjonen gir ikke økning i antall boenheter, men vil på sikt kunne gi en økning i innbyggerantall i området. Den omsøkte dispensasjon skal også behandles etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap 2 8-12 som angir hvilke forhold som skal vurderes ved en søknad. Disse prinsippene er: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre var prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal væres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I det området som søkes fradelt ligger det tre dammer. Disse er viktige både for kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet. En av dammene i området er registrert med liten salamander for en del år tilbake. Det foreligger ikke opplysninger om det fortsatt er salamander i området, men det er sannsynlig at den fortsatt finnes, forutsatt at det ikke er skjedd endringer i dammen, som har gjort levevilkårene ugunstige. Det er spesielt 8 kunnskapsgrunnlaget og 9 «føre var» prinsippet som kommer til anvendelse i denne saken. Kommunen kan ikke se at en dispensasjon som omfatter dammen vil påvirke denne mer negativt enn om den fortsetter å være i søkers eie. Forpliktelsene i Naturmangfoldloven gjelder uavhengig av hvem som eier arealene.
Sak 51/12 KONKLUSJON: Ut fra en helhetsvurdering anbefales det å gi dispensasjon som omsøkt, selv om det omsøkte areal er en del større enn det som anses nødvendig til boligformål. Dispensasjonen anses ikke å få negative konsekvenser
EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 52/12 12.06.2012 SMERKERUDVEIEN 42-61/3 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saknr. Politisk behandling Møtedato 52/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 12.06.2012 Arkivkode:GNR 61/3 Arkivsaknr.:12/137 L.nr.: 4553/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk avslår med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedrørende omgjøring va snekkerverksted/lager til boligenhet på gnr. 61, bnr. 3 i Eidsberg kommune. Avslaget begrunnes med at søknaden ikke er i tråd med kommuneplanens bestemmelser med hensyn til kriteriene for spredt boligbygging. Søknaden kommer også i konflikt med kommuneplanens antallsbegrensning og regionale og nasjonale føringer. Dispensasjonssøknaden er behandlet etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap. 2 8-12. Ut fra de opplysninger som kommunen sitter med, kan vi ikke se at en dispensasjon i dette tilfellet vil ha betydelig negativ miljøpåvirkning. Det forutsettes at gebyr for behandling av dispensasjonssøknaden pålydende kr. 4 300,- betales. Regning ettersendes. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad om dispensasjon - 61/3 omgjøring av snekkerverksted til bolig. Grunnkart 1:1000 Gårdskart 61/3 1:5000 Skog og landskap Oversiktskart - Kilden Eidsberg kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel vedrørende bruksendring fra lager/verksted til bolighus på gnr.61 bnr 3 i
Sak 52/12 Eidsberg kommune. Søker er Steinar Bjerknes. Det omsøkte areal ligger i LNFområde kvalitetsklasse 2. Det vil si i et område hvor det under gitte forutsetninger kan gis dispensasjon. Eiendommen der det søkes dispensasjon er på totalt 115 dekar, herav 86 dekar fulldyrket mark og beite, 22 dekar produktiv skog og 6 dekar annet. Arealene på gnr 61 bnr 3 drives sammen med arealene på gnr 61 bnr 5. Nabovarsel er sendt og ingen merknader er innkommet. Søker oppgir som begrunnelse for dispensasjonssøknaden at bygningen som søkes omdisponert er lite egnet som snekkerverksted/lager etc, men vil kunne være godt egnet som bolig. Det oppgis at boligen skal benyttes som utleieenhet. Inntekter av utleievirksomheten vil dekke vedlikeholdskostnader og andre kostnader knyttet til boligen. Søknaden er oversendt til Østfold Fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold for forhåndsvurdering. Østfold Fylkeskommune ved fylkeskonservator har ingen merknader, men minner generelt om 8 i Kulturminneloven. Planseksjonen hos Fylkeskommune har av ressursmessige årsaker ikke avgitt uttalelse. Fylkesmannen i Østfold fraråder sterkt at det gis dispensasjon i denne saken, da kommunen allerede har brukt opp sin kvote for antall tillatelser til spredt boligbygging Dette i seg selv er et tungtveiende moment. I tillegg er søknaden om dispensasjon ikke i tråd med overordnede føringer for spredt boligbygging i kommunen, da kommuneplanen har en målsetting om å fremme et utbyggingsmønster som reduserer arealbruk, bilbruk og bidrar til fortetting. Fylkesmannen ber om å få oversendt vedtak i saken. RÅDMANNENS MERKNADER: Den omsøkte dispensasjon ligger i et område som har status om LNF-område kvalitetsklasse 2 i gjeldende kommuneplan. Kvalitetsklasse 2 er i kommuneplanen definert som: LNF-områder er det tillatt med spredt boligbygging. Ved arealinngrep skal det fokuseres på langsiktighet og gode helhetsløsninger, slik at man unngår tap av produksjonsjord og fragmentering av viktige landskapsområder. Bebyggelse skal ikke: Plasseres på dyrket eller dyrkbar mark Plasseres minst 50 meter fra dyrket mark Plasseres maksimalt 50 m fra eksisterende vei Det skal tas hensyn til eksisterende godkjente avkjørsler
Sak 52/12 Plan- og bygningslovens 19-2 sier om dispensasjon at dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsparagraf blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. I plan- og bygningslovens 1 står det at: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Søknaden om dispensasjon fremmes fordi man ønsker å omdisponere et næringsbygg til bolig for å øke inntjeningen på bygget, og derigjennom sikrer velholdte bygninger i kulturlandskapet. Administrasjonens ser at det kan været riktig at godt vedlikeholdte er en berikelse for kulturlandskapet, men det gir ikke grunnlag for en dispensasjon. Privatøkonomiske hensyn skal heller ikke tillegges vekt ved en dispensasjon. At antallet tillatelser for spredt boligbygging i kretsen er oppbrukt er i seg selv ett sterkt argument mot dispensasjon. Administrasjonen vurderer det slik at en forsterking av grendestrukturen fortrinns vis bør tas gjennom en kommuneplanprosess, På den måten får en foretatt en helhetlig vurdering knyttet til infrastruktur, bosettingsmønster, fortetting osv, enn hva som er mulig å gjøre ved en dispensasjonssøknad. Den omsøkte dispensasjon skal også behandles etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap 2 8-12 som angir hvilke forhold som skal vurderes ved en søknad. Disse prinsippene er: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre var prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal væres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det er ikke kjent for kommune at det i det omsøkte område finnes forekomster av dyr, planter, eller andre organismer som vil bli særskilt negativt berørt ved en eventuell dispensasjon, men en skal være oppmerksom på at en dispensasjon vil kunne øke den samlede miljømessige belastningen i området, gjennom bl.a. økt trafikk. KONKLUSJON: Ut fra en helhetsvurdering anbefales det å avslå søknaden om dispensasjon, med den begrunnelse at det ikke er i tråd med kommuneplanens antallsbegrensing og egne kommuneplanbestemmelser eller overordnede føringer for når dispensasjoner kan gis.
EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 53/12 12.06.2012 DISPENSASJON FOR ENDRET SKYTERETNING BRÅTAN SKYTEBANE - EIDSBERG JEGER OG FISKEFORENING Saknr. Politisk behandling Møtedato 53/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 12.06.2012 Arkivkode:D11 Arkivsaknr.:07/1192 L.nr.: 4863/12 Saksb.: Kjell Olausen Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 19-1 gis det midlertidig dispensasjon for endret skyteretning på Bråtan skytebane i 3 år frem til 31.12.14. 2. Dette vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens 28. I medhold av samme lovs 29 settes klagefristen til 3 uker fra mottatt varsel. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad datert 15.02.12 fra EJFF v/adv Tor Gresseth Uttalelse datert 12.04.12 fra Østfold fylkeskommune 4 uttalelser fra naboer Bråtan skytebane ligger i uregulert område, men er godkjent benyttet til skyteaktiviteter for Eidsberg jeger- og fiskeforening EJFF. Grunnet utbygging av ny E18 blir nåværende aktivitet og skyteretning mot den nye vegen ulovlig, og foreningen har over en lengere periode i samarbeid med Statens vegvesen og Eidsberg kommune søkt å finne en ny plass for foreningens aktiviteter. Det ble derfor utarbeidet en reguleringsplan for en eventuell plassering av aktivitetene ved skytebanen på Korterud. Dette alternativet traff på mange problemstillinger knyttet til støyproblematikk og skyhøye kostnader slik at dette ble ansett som urealistisk. Det søkes nå etter andre alternative plasseringer, men grunnet fremdriften på byggearbeidene med E18 må skyteaktivitetene på Bråtan opphøre nå. Det søkes derfor om en midlertidig dispensasjon på 3 år for å snu skyteretningen 180` slik at aktiviteten kan opprettholdes frem til ny bane er klar.
Sak 53/12 Fra administrasjonens side har man vært positiv til en slik endring, og saken ble sendt på høring den 27.02.12 til offentlig myndigheter viss saksområde blir direkte berørt, samt til alle berørte beboere i skyteretningen. RÅDMANNENS MERKNADER: Fra kommunens side har man så langt vært positiv til å bidra til å finne løsninger for at EJFF kan fortsette sitt arbeid med de aktiviteter foreningen driver i perioden frem til ny bane kan være ferdig. Et alternativ var å midlertidig snu skyteretningen, og vi har sendt saken på høring. Det er ikke mottatt noen direkte negative tilbakemeldinger i denne saken, men enkelte tar et forbehold knyttet til støynivå. Det er mottatt tilbakemelding fra Østfold fylkeskommune som ikke har innvendinger knyttet til søknaden, men anfører at man må ha oppmerksomhet knyttet til støy. De innkomne skriftlige merknadene går på samme tema knyttet til støy, men ingen har motsatt seg at tiltaket godkjennes. En grunneier som blir sterkt berørt er Ole Jørgen Homstvedt. Han vil ikke motsette seg at tiltaket gjennomføres, men tar forbehold om en økonomisk kompensasjon dersom han mister leieinntekter på gården dersom støynivået bidrar til det. Vi har hatt samtaler med Homstvedt om dette, og her vil det sørges for at Homstvedt ikke blir skadelidende. Statens Vegvesen har i møte vedrørende saken bekreftet at de vil dekke eventuelle tapte leieinntekter. Ut fra dette fremkommer det ikke signaler som skal tilsi at søknaden ikke kan godkjennes. KONKLUSJON: Den fremlagte dispensasjonssøknaden fra Eidsberg jeger- og fiskeforening kan godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens 19.1 i en periode satt til 3 år frem til 31.12.14. Det tas forbehold knyttet til de utfordringer som kan komme knyttet til støynivå og aktivitetsnivå.
EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 54/12 12.06.2012 NY INNFARTSVEI FRA FOLKENBORG TIL MYSEN/FV 692 PRIORITERING SIDEVEISMIDLER Saknr. Politisk behandling Møtedato 38/07 Det faste utvalg for plansaker 15.10.2007 54/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 12.06.2012 / Kommunestyret 21.06.2012 Arkivkode:Q13 Arkivsaknr.:07/1052 L.nr.: 4876/12 Saksb.: Kjell Olausen Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for kommunestyret med slik innstilling: 1. I samsvar med tidligere vedtatte prioriteringsplan for bruk av sideveismidler ble ny innfartsvei fra Folkenborg satt som prioritet 2 etter Smedgata. 2. Smedgata ble ferdigstilt i 2008 slik at man ifølge tidligere vedtatt plan nå skal sette ny Folkenborgvei som prioritet 1. 3. Det forutsettes at et planarbeid igangsettes i samarbeid med Statens vegvesen med sikte på å få frem et planforslag og kostnadsoverslag i løpet av høsten 2012. Det er forutsatt at gjenstående sideveismidler pålydende ca kr. 14 mill (skal indeksreguleres) tilføres prosjektet. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Ingen Arbeidet med å etablere ny innfartsvei startet allerede i 1976 med et vedtak i formannskapet den 30.08.76 sak A420/76. Et planutkast ble utarbeidet av vegkontoret og denne ble fremmet for behandling i 1978 med et vedtak i Bygningsrådet den 26.09.78 sak A241/78 hvor vedtaket ble å
legge forslaget ut til offentlig ettersyn med direkte informasjon til alle berørte grunneiere. Sak 54/12 Saken ble behandlet på nytt i Bygningsrådet den 12.12.78 hvor protester mv ble behandlet og saken ble oversendt vegkontoret for ny vurdering av trasevalg mm. Neste behandling i Bygningsrådet var 29.01.79 hvor alternative traseer ble vurdert. I et møte 15.11.79 ble forutsetningene klarlagt og Østfold vegkontor skulle starte et planarbeid for en ny trase, og Bygningsrådet tok dette møtets konklusjoner opp til behandling i sitt møte den 29.01.80. I Bygningsrådets møte den 19.01.82 sak A20/82 ble et omforent forslag behandlet og godkjent og lagt ut til offentlig ettersyn. Annen gangs behandling av planen ble behandlet og godkjent i Bygningsrådet den 17.08.82 sak A199/82 og deretter oversendt kommunestyret for endelig behandling og planforslaget ble vedtatt. Saken ble deretter liggende i bero hos Statens vegvesen fram til 1988 hvor det ble avholdt flere møter med vegkontoret. I et møte den 18.04.88 ble man administrativt enige om alternativer som skulle legges til grunn for en hovedplan for traseen. Hovedplanen er datert februar 1988. Forslaget ble lagt frem for Bygningsrådet til orientering den 05.04.88 sak A54/88. Hovedplanen ble vedtatt i Eidsberg kommunestyre i 1989. Saken lå deretter igjen i bero hos vegvesenet, men så ble det igjen vedtatt oppstart planarbeid i bygningsrådet med kunngjøring den 15.10.91. Det ble i denne sammenheng nedsatt er plangruppe som skulle arbeide videre med planen, og denne gruppen startet aktivt sitt arbeid i 1993, og nytt oppstartsvedtak ble igjen vedtatt i Bygningsrådet med ny kunngjøring den 26.09.94. Etter den tid stanset vegvesenet igjen arbeidet med henvisning til at prosjektet ikke var prioritert i fylkesveibudsjettet. I brev fra Eidsberg kommune den 08.06.07 viste vi til det historiske hendelsesforløpet i saken og viste til at det er tildelt sideveismidler til kommunen, og at omlegging av denne fylkesveien var prioritert etter Smedgata, dvs etter 2008 med ønske om å starte et planarbeid. Det faste utvalg for plansaker har deretter i sitt møte den 15.10.07 sak 38/07 vedtatt oppstart av planarbeid med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra vegvesenet og kommunen. Arbeidsgruppa hadde deretter 5 møter hvor traseer og kostnader ble vurdert, og det ble i løpet av 2008 utarbeidet et grunnlag for et forprosjekt. Siste møte ble avhold i 2009 hvor vegvesenet konkluderte med at kostnadene ville overskride gjenværende sideveismidler. Man ønsket fra vegvesenets side at kommunen selv måtte «drive prosjektet» da de ikke hadde ressurser til et slikt arbeid. Man anså også at kommunen selv måtte sørge for fullfinansiering. RÅDMANNENS MERKNADER: I medhold av tidligere vedtatt prioriteringsliste skal ny innfartsvei fra Folkenborg til Kloppa nå rykke opp som prioritet 1.
Sak 54/12 Fra min side vil jeg anføre at innfartsveien vil være av stor betydning for sentrumsutviklingen og vitalisering av «gamle Mysen» og området ved Nordre Mysen. Med en slik løsning vil Mysen få 3 byporter inn til sentrum, Bergerkrysset, Heggin og Kloppa. Dette vil i sin tur bidra til et differensiert trafikkbilde og samtidig bidra til av søndre del av David Blids gate igjen kommer inn i sentrum og ikke bli liggende som i dag helt i ytterkant mot et landbruksområde. Saken er drøftet med Statens vegvesen gjennom de årlige møtene knyttet til bruk av sideveismidler, og kommunens prioritering med Smedgata som nr 1 og Folkenborgveien som nr 2 er fremmet. Som nevnt vil en ny vei bidra til en bedre sentrumsutvikling samtidig som det vil bidra til et vesentlig trafikksikkerhetstiltak for beboere i Folkenborgområdet da den eksisterende Folkenborgveien i dag anses trafikkfarlig spesielt for de myke trafikantene. Opprinnelig i vegvesenets sideveisliste var det avsatt kr.14 mill til fortau langs Folkenborgveien frem til planovergangen. Det var dette prosjektet kommunen anså som feil bruk av midlene og valgte en full omlegging av veien som et godt alternativ. KONKLUSJON: I medhold av tidligere vedtatt prioritetsliste for bruk av sideveismidler rangeres nå omlegging av fylkesveien fra Folkenborg til Kloppa som nr.1 vedrørende bruk av sideveismidler. Eidsberg kommune bes ta kontakt med Statens vegvesen for å planlegge en fremdrift for prosjektet med sikte på å ha en prosjektplan ferdig for behandling i løpet av høsten 2012.
EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 55/12 12.06.2012 REVIDERT FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG I EIDSBERG KOMMUNE Saknr. Politisk behandling Møtedato 33/09 Hovedutvalg for miljø og teknikk 03.06.2009 50/09 Kommunestyret 18.06.2009 37/11 Hovedutvalg for miljø og teknikk 30.11.2011 10/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 07.02.2012 19/12 Formannskapet 09.02.2012 22/12 Kommunestyret 16.02.2012 55/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk 12.06.2012 / Kommunestyret 21.06.2012 Arkivkode:M30 Arkivsaknr.:09/543 L.nr.: 4812/12 Saksb.: Wenche Myhrvold Olsen Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Revidert lokal Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Eidsberg kommune vedtas. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks innstilling: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Revidert Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Eidsberg kommune Kommentarer til endringer i forskriften Kommunestyret vedtok i sak 50/09 å starte et omfattende arbeid med opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Dette er et arbeid som har sitt utspring i EU s vanndirektiv. Kommuner med mer utsatte og følsomme resipienter har fått krav om
Sak 55/12 å starte dette arbeidet tidligere. Morsa-prosjektet og arbeidet med opprydding i avløpssituasjonen langs Haldenvassdraget er eksempler på dette. Høsten 2010 ble det ansatt en prosjektleder til å følge opp arbeidet i Eidsberg kommune. En viktig del av opprydding i avløp fra spredt bebyggelse er revidering og oppdatering av Eidsberg kommunes lokale Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg. Dette arbeidet har vært utført både i arbeidsgrupper internt i kommunen og i samarbeidsfora med andre kommuner i Østfold. Se vedlegg med kommentarer til de viktigste endringene for utdypende forklaringer. Den reviderte forskriften ble vedtatt sendt på høring av hovedutvalg for miljø og teknikk i møte 30.11.2011. Det kom høringsuttalelser fra Fylkesmannen i Østfold, Askim kommune og Leverandørforeningen for Godkjente Minirenseanlegg i Norge. Fylkesmannen i Østfold hadde ingen merknader. Askim kommune hadde hovedsakelig merknader i forhold til formuleringer og presiseringer. Det er gjort noen mindre språklige endringer i forhold til høringsversjonen etter gjennomgang av høringsuttalelsene fra Askim kommune. Leverandørforeningen for Godkjente Minirenseanlegg i Norge (LfM) hadde høringsuttalelser i forhold til følgende : 5 Utslippskrav Høringsuttalelse fra LfM: Det henvises til nyere driftserfaringer og analyser, som tilsier at innløpskonsentrasjonene er høyere enn tidligere beregnet, slik at 90 % reduksjon gir en høyere utslippskonsentrasjon enn det som framkommer her. LfM ber derfor Eidsberg kommune om å redusere utslippskravet for fosfor (som er den kritiske parameteren) til 1,3 mg/l som er mer samsvarende med 90 % reduksjon. Kommentar fra Eidsberg kommune: De foreslåtte konsentrasjonsgrensene tilsvarer de kravene som finnes i andre kommuners lokale forskrifter med definerte utslippskonsentrasjoner. Definisjonen av hvilke utslippskonsentrasjoner som tilsvarer 90 % rensing bør komme fra et overordnet organ. Inntil det foreligger en etablert enighet om at konsentrasjonsgrensene bør endres, forholder vi oss til de eksisterende verdiene. Høringsuttalelsen tas ikke til følge. 7 Krav til prosjektering og utførelse Høringsuttalelse fra LfM: Det er her satt krav til at alle renseanlegg skal ha prøvetakingskum. Det er per i dag ikke utviklet en felles prøvetakingskum for minirenseanlegg som er hensiktsmessig for å ta ut en representativ prøve som etter analyse gir et korrekt bilde på anleggets renseeffekt, men dette er noe LfM har satt i gang et utviklingsprosjekt på. Alle LfM s medlemmer har imidlertid prøvetakingsmulighet i anlegget som ikke betinger separat prøvetakingskum. Den som tar ut prøver må imidlertid få opplæring i hvordan prøver tas på de ulike anleggstypene for at disse skal bli mest mulig
Sak 55/12 representative. Vi vil her også henvise til Morsarapport 2011 «Evaluering av prøvetakingsmetoder for renseanlegg i spredt bebyggelse» hvor det framkommer at stikkprøver tatt direkte i anlegget er like representative som døgnblandprøver. Vi ser også positivt på at kommunen planlegger å inngå avtale med Driftsassistansen i Østfold, da de har opparbeidet gode rutiner for kontroll og prøvetaking av minirenseanlegg. Kommentar fra Eidsberg kommune: Dersom det foreligger tilfredsstillende prøvetakingsmulighet i anlegget, er det ikke nødvendig med separat prøvetakingskum. Høringsuttalelsen tas til følge ved at det gjøres følgende endring i 7: Høringsversjon: Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha egen prøvetakingskum for representativ prøvetaking på utløp. Revidert versjon: Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha mulighet for representativ prøvetaking på utløp. Dersom prøvetakingsmuligheten ikke er tilfredsstillende, kan kommunen kreve at det etableres egen prøvetakingskum. 8 Dokumentasjon av rensegrad Høringsuttalelse fra LfM: Det åpnes her også for at minirenseanlegg som ikke er godkjent i h.h.t. til den nasjonale god-kjenningsordningen etter NS-EN 12566-3 med nasjonalt tillegg kan tillates brukt i Eidsberg kommune hvis det kan dokumenteres at disse tilfredsstiller gitte rensekrav. Kommentar fra Eidsberg kommune: Det var ikke hensikten at forskriften skulle kunne tolkes slik. Høringsuttalelsen tas til følge ved at det tilføyes følgende presisering: Kommunen tillater kun minirenseanlegg med godkjenning fra gjeldende nasjonal godkjenningsordning for minirenseanlegg. 11 Krav til drift og vedlikehold Høringsuttalelse fra LfM: Under innhold i årsrapport er det her listet opp flere nye krav til dokumentasjon som vi forstår kan være nyttige for kommunen, men som er vanskelig å gjennomføre i praksis. De ulike leverandørene har ulike årsrapporteringsskjema, i hovedsak på data, og disse er tilpasset det dataprogrammet den enkelte har. Disse skjemaene er basert på et årsrapporteringsskjema som i sin tid ble utarbeidet av DNV, og dette var basert på enkle avkryssingsrutiner og lite prosa. Dette er også felles for skjemaene som benyttes i dag. Skal årsrapporteringen inneholde betydelig mer informasjon enn det den gjør i dag, må dette løses sentralt via KS eller Norsk Vann som i samarbeid med bransjen må utarbeide et felles nasjonalt skjema. Det vil være helt håpløst for minirenseanleggleverandørene å forholde seg til ulike krav fra de enkelte kommunene og derved ha mange ulike rapporteringsrutiner. LfM ber derfor om at Eidsberg kommune ikke innfører disse nye årsrapporteringskravene, men i stedet tar saken opp sentralt i kommunens egne organer.