Nore og Uvdal kommune Områdeplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Planprogram Høringsfrist 18.03.2013 Utgave: 1 Dato: 2013-01-22
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Områderegulering for Øvre Uvdal... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med planarbeidet... 4 1.3 Valg av plantype... 4 1.4 Planprogram... 5 1.5 Planområdet... 5 1.6 Avgrensing av planområdet... 6 2 Overordna planer som gir føringer for planarbeidet... 8 2.1 Kommuneplanen... 8 2.2 Regional plan for Hardangervidda... 8 2.3 Regional delplan for reiseliv i Buskerud... 9 2.4 Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg... 9 3 Øvre Uvdal som reiselivsområde... 9 4 Viktige verdier i området... 13 4.1 Friluftsliv... 13 4.2 Naturmangfold... 14 4.3 Områdets landskapsmessige særpreg herunder landbrukets kulturlandskap 16 4.4 Kulturminner og kulturmiljøer... 18 5 Hovedtema i planarbeidet... 19 6 Områder for detaljert avklaring... 19 6.1 Nye innspill til planarbeidet... 20 6.2 Detaljplanlegging av områder... 21 7 Utredninger... 22 8 Medvirkning og framdrift... 22 1
1 OMRÅDEREGULERING FOR ØVRE UVDAL 1.1 Bakgrunn Kommuneplan for Nore og Uvdal (2000) har Øvre Uvdal som satsingsområde for tyngre reiseliv. Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt i tre fylkesting høsten 2011 og viser Øvre Uvdal som hensynssone reiseliv. Gjennom ulike samarbeidsprosjekt knyttet til reiselivsutvikling i Uvdal er det vist vilje og evne til samarbeid mellom ulike private aktører. De lokale aktørene ser viktigheten av å styrke landbruket, ivareta kultur, øke bosetting, sikre arbeidsplasser og øke områdets attraktivitet som en bærekraftig reiselivsdestinasjon, først og fremst for familier. Næringslivet, utbyggere og grunneiere i Uvdal har gått sammen om prosjektet Masterplan 2030 med mål om en helhetlig plan som destinasjonen kan arbeide etter. Gjennom dette og flere andre lokale samarbeidsprosjekter har det kommet fram sterke ønsker om å se hele området i en planmessig sammenheng. Kommunen har positive erfaringer fra samarbeid med næringslivet gjennom Nore og Uvdal Næringsselskap da det ble utarbeidet innspill til Regional plan for Hardangervidda. Erfaringer herfra viste at lokale planprosesser gir engasjement og konstruktive innspill til utvikling i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Kommunestyret vedtok 28.03.2011 på bakgrunn av dette å inngå en samarbeidsavtale med Prosjekt Masterplan Uvdal 2030 om utarbeidelse av en områdeplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Samarbeidsavtalen ble inngått 19.06.2012 mellom Nore og Uvdal kommune og Nore og Uvdal Næringsselskap på vegne av Prosjekt Masterplan Uvdal 2030. Fig 1: Bildet er tatt fra Gamlesetra på Rennehvammen 2
Geilo Vasstulan Høk Uvdal alpinpark Nørstebøsetra Fjellsnaret FV 40 Jønndalen Uvdalselva Brøstrud pensjonat Sønstebøåsen Uvdal Alpinsenter Bjørkeflåta Rødberg Fig 2: Planområdet Øvre Uvdal 3
1.2 Formål med planarbeidet Formålet med områdeplanen er å sikre samordnede arealavklaringer for det samlede reiselivsområdet Øvre Uvdal i en juridisk bindende plan. Planen skal legge til rette for gjennomføring av tiltak innenfor den reiselivsmessige infrastrukturen, ekspemelvis stier, løyper og sammenbindinger og utvikling av fritidsboliger og reiselivsområder. Planen skal legge til rette for at ferdsel kanaliseres bort fra villreinens leveområder. Kommunen har inngått avtaler om samarbeid i planarbeidet med en rekke av de private grunneierne / utbyggerne innenfor området. Byggeområder med slike avtaler vil bli detaljert planlagt i områdeplanen, og denne detaljeringsgraden er de private forpliktet til å betale for selv. I disse områdene skal det være mulig å gå rett på byggesak med grunnlag i områdeplanen. 1.3 Valg av plantype Planområdet omfattes av Kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg som er under arbeid. Planarbeidet er varslet og planprogram har vært på høring. Kommunedelplanen vil gi overordnede føringer for hele Dagalifjell, et planområde på 433 km 2. Arbeidet med områdeplanen vil gå parallelt med kommunedelplanen, og omfatte den delen av området som er definert som et utviklingsområde for tyngre reiseliv. Planområdet er 33,6 km 2. Områdeplanen vil gi mulighet til å gå mer i detalj på utredninger og løsninger enn det kommuneplanen gjør, samtidig som den sikrer at hele reiselivsområdet ses under ett. Ved å velge områderegulering som plantype kan utvalgte områder detaljplanlegges slik at det gir grunnlag for å gå rett på byggesak. For områder som vil kreve mer detaljerte planavklaringer, kan det settes krav om detaljreguleringsplan. Områdeplanen vil synliggjøre det langsiktige målet for samlet arealbruk i området, samtidig som veien fram til realisering for enkeltområder vil gjøres kortere. Områderegulering som plantype kan bare utarbeides av kommunen selv, eller av private eller andre offentlige myndigheter i samarbeid med kommunen. Vanligvis brukes områderegulering for større områder med mange eiendommer for å legge rammer for byggetiltak og / eller videre detaljregulering. Kommunen har ansvar for rammer, innhold og framdrift i planprosessen. Områdereguleringen for Øvre Uvdal utarbeides i et samarbeid mellom kommunen og Nore og Uvdal Næringsselskap; grunneiere og næringsdrivende. 4
1.4 Planprogram I første del av planarbeidet skal det utarbeides et planprogram for planer som omfattes av Forskrift om konsekvensutredning. Områdeplanen for Øvre Uvdal reiselivsområde omfattes av 2 d) i Forskrift om konsekvensutredning som krever at "områdereguleringsplaner som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål" skal konsekvensutredes. Planprogrammet skal definere premissene for planarbeidet og avklare hva som er de viktigste problemstillingene og hvilke tema som skal konsekvensutredes. Planprogrammet skal også si noe om opplegg for medvirkning og planprosess. Det er virkningene av planen i sin helhet som skal inngå ved vurdering av konsekvenser. Planprogrammet er et styringsdokument for planarbeidet og beskriver hvilke spørsmål planen skal gi svar på. 1.5 Planområdet Planområdet dekker et areal på 33,6 km 2, og ligger i umiddelbar nærhet til Hardangervidda. Innenfor planområdet ligger det 2 alpinanlegg og flere større hytteområder som er tilknyttet et godt etablert sti- og løypenett. Området anses å ha mange muligheter for å bli et enda mer attraktivt reiselivsområde. Geilo Planområde Rødberg Veggli Fig 3: Oversiktskart 5
Området strekker seg fra Uvdal Fjellhandel på Bjørkeflåta ved avkjøringen til FV 124 mot Imingfjell og Tinn, oppover på begge sider av dalen og Uvdalselva, helt opp til Vasstulan høyfjellsseter på Dagalifjell. Midt i planområdet ligger Uvdal Alpinsenter, og på vei opp bakkene til Dagalifjell ligger Uvdal Alpinpark. De etablerte hytteområdene ved Uvdal Høyfjell og Hyttesenter (Høk) og Nørstebølia ligger inne i området. Det samme gjør også hytteområdet Fjellsnaret som er under utbygging. Fjellsnaret består av 3 delområder, hvorav det første er nær utbygd, felt nr. 2 er påbegynt, mens felt nr. 3 skal detaljplanlegges nå. Deler av området ved FV 123 mot Jønndalen og Solheimstulen ligger inne i planområdet. Øvre Uvdal er ei levende fjellbygd, med gårdsdrift og beite for husdyr i dalsidene. De høyesteliggende gårdene ligger på ca 800 m o h. Bygda har et rikt kulturlandskap med beitemark og historiske bygningsmiljøer. Reiselivsområdet markedsfører seg under destinasjon Uvdal som: Prosjekt Masterplan Uvdal 2030, som er et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet, utbyggere og grunneiere har satt seg høye målsettinger: "Uvdal skal være en unik familiedestinasjon gjennom å tilby nære og varierte friluftsopplevelser med fokus på kvalitet, lokal tradisjon og miljø - tuftet på ansvarlighet og bærekraft" Områdeplanen blir et viktig virkemiddel for å nå disse målsettingene, og vil også bli en del av næringslivets Masterplan Uvdal 2030. 1.6 Avgrensing av planområdet I utgangspunktet har kommunen ønsket å regulere hele reiselivsområdet Øvre Uvdal i en juridisk bindende områderegulering. Riksantikvaren stiller med hjemmel i kulturminneloven krav om at alle områder innenfor planavgrensningen blir registrert i forhold til automatisk fredede kulturminner. Når planområdet er så stort som her (ca 33,6 km 2 ), vil registreringsar- 6
beidet bety en urealistisk høy kostnad, og er derfor ikke mulig å gjennomføre. Riksantikvaren stiller også krav om at registrering på dyrka mark skal foregå ved sjakting, og det er verken ønskelig eller gjennomførbart å gjøre dette for de store arealene det her er snakk om. Løsningen som er valgt, er derfor å beholde den opprinnelige planavgrensingen som en ytre avgrensing for arealer og løsninger som skal ses i sammenheng, blant annet i forhold til reiselivsmessig infrastruktur. Denne avgrensingen vil bli brukt for temakart, planprosess og enkelte av utredningene. Den rettslig bindende planen som fremmes til behandling vil begrense seg til de utbyggingsområdene som detaljplanlegges og / eller grunneierne betaler arkeologiske registreringer for, samt viktig reiselivsmessig infrastruktur. Eventuelt andre planavklaringer, eksempelvis byggeområder som ikke skal detaljeres nå, tas inn i den pågående prosessen med kommunedelplan for Dagalifjell. Planprogram for kommunedelplan for Dagalifjell lå ute til høring til 20.07.2012. Hele reiselivsområdet Øvre Uvdal ligger nå inne i kommunedelplanen for Dagalifjell, og fordi arbeidet med planene vil gå parallelt, er det mulig å legge opp til et slikt plangrep. Plangrepet er drøftet med Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud på møter i august 2012, tidlig i oppstart av planarbeidet. Fig 4: Prinsippskisse som viser prinsipp for avgrensing av planområdet i en ytre avgrensing og et rettslig bindende planområde. Planavgrensingen er kun illustrerende, og vil bli endelig fastsatt ved utarbeidelse av plankartet. 7
2 OVERORDNA PLANER SOM GIR FØRINGER FOR PLANARBEIDET 2.1 Kommuneplanen Kommuneplan for Nore og Uvdal vedtatt i 2000 har øvre Uvdal som satsingsområde for tyngre reiselivsutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i 2010 har følgende satsingsområder: Folkehelse og bolyst Oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggerne og potensielle innflyttere i alle aldre Alle innbyggerne i kommunen skal få mulighet til å delta aktivt i et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet Innbyggerne skal tilbys veiledning om sunn livsstil Alle barn i barnehager og elever i grunnskolen skal ha et godt faglig, fysisk og sosialt tilbud som fremmer læring, trivsel og god helse Næringsutvikling og arbeidsplasser Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger, forvalter og pådriver for næringsutvikling, Nore og Uvdal skal være et attraktivt reisemål med vekst i hele planperioden Nore og Uvdal skal forvalte sine arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte. 2.2 Regional plan for Hardangervidda I regional plan for Hardangervidda, vedtatt 2011, er området avsatt som "Hensynssone reiseliv". I retningslinjene til sonen er det gitt føringer om at ny bebyggelse for overnatting ikke skal etableres over tregrensa eller i det høyesteliggende skogsbeltet, men at installasjoner for alpinanlegg kan etableres over tregrensa. For øvrig må omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer skje i kommunens videre planlegging av områdene. Retningslinjene sier at det bør foreligge forpliktende kommunal sti- og løypeplan som kanaliserer økt ferdsel utenfor viktige villreinområder før nye utbyggingsplaner innenfor planområdet blir realisert. Områdereguleringen vil bygge på forutsetningene i Regional plan for Hardangervidda: - Planområdet er i samsvar med regional plan for Hardangervidda - Planarbeidet vil legge til grunn at det minimum skal være et 50 m bredt skogsbelte mellom øvre byggegrense og snaufjellet. Det 50 m brede beltet vil ta utgangspunkt i faktisk skoggrense som varierer over området. Vasstulan vil være unntatt fra dette kravet. - Økt ferdsel skal i hovedsak foregå innen planområdet, og for øvrig kanaliseres inn på Dagali tangen (utenfor villreinens leveområde) 8
2.3 Regional delplan for reiseliv i Buskerud Buskerud har som landets første fylke laget en regional delplan for reiseliv, forankret i Plan og bygningsloven. Planen gir rammer for utvikling av reiselivet i Buskerud fram til 2016. Formålet med planen er å utvikle reiseliv som næring, herunder også potensialet for næringsutvikling knyttet til private fritidsboliger. Planen slår fast at bærekraft skal ligge i bunnen for al framtidig reiselivsutvikling i Buskerud. Reiseliv involverer aktiviteter som gjør at man ikke kan si at reiseliv som satsingsområdet kan være bærekraftig i seg selv. Samtidig er det en stadig økende etterspørsel etter reiser og opplevelser. Den regionale delplanen skal derfor bidra til mer bærekraft i alle ledd av næringskjeden, og slik redusere negativ påvirkning på omgivelsene som følge av reiselivsaktivitet. I tillegg til bærekraft peker reiselivsplanen ut følgende satsingsområder: Område- og reisemålsutvikling Strategiske allianser Markedsføring og utvikling Produkt- og konseptutvikling Samferdsel Kompetanse og rolledeling 2.4 Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg Kommunedelplan for Dagalifjellet med Rødberg er under arbeid, og planprogrammet beskriver følgende mål for arbeidet: Planen skal gi rammer for en forsvarlig bærekraftig forvaltning av kommunens arealer Planen skal gi grunnlag for en positiv utvikling i planområdet Utvikling av reiselivet i Nore og Uvdal skal ta utgangspunkt i natur- og kulturbaserte opplevelser Planen skal vise muligheter for ny bosetting gjennom attraktive boligtomter tilknyttet grender / tun som tar hensyn til eksisterende bygningsmiljø og landskap Planen skal vise areal med muligheter for utbygging av et variert næringsliv, både for nye etableringer og videreutvikling av eksisterende bedrifter 3 ØVRE UVDAL SOM REISELIVSOMRÅDE Næringslivet, utbyggere, grunneiere og kommunen har over lang tid engasjert seg for å utvikle reiselivsområdet Øvre Uvdal. Nedenfor er det satt opp en oversikt over tidligere og pågående prosjekter som ligger i bunn for satsingen som nå gjøres for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Perspektivanalyse 1997 9
Kommunen fikk i 1997 gjennomført en perspektivanalyse 1 som grunnlag for den videre reiselivsutviklingen i Øvre Uvdal. Her ble det lagt fram en hovedvisjon for utviklingen på 8 10 års sikt: "GRØNNE UVDAL: Å skape en markedsorientert reiselivsutvikling som bygger på et planmessig grunnlag, og ivaretar kravene til kvalitet, særpreg og naturhensyn og som gir ringvirkninger for økonomi og sysselsetting mv. i lokalområdet og kommunen for øvrig." For å realisere mulighetene og utviklingspotensialet i reiselivet anbefalte perspektivanalysen å arbeide med 8 sentrale satsingsområder: Styrke markeds- og driftsgrunnlaget for de eksisterende reiselivsbedriftene Motivere til økt grunneiersamarbeid med sikte på én "grunneierforening" Øke innsatsen for utbygging av den grunnleggende reiselivsmessige infrastrukturen - "den grønne grunnmuren" Øke omfanget og de økonomiske effektene av den private hytteturismen Utvikle nye kommersielle produkttilbud "den grønne opplevelsesmenyen" Videre utbygging av senger i nye kommersielle bedrifter "de grønne bedriftene" Styrke det lokale fellesapparatet i reiselivet Skape allianser og samarbeid mellom reiselivet og andre næringer og sektorer Forstudie 2003 Da Mimir 6 år senere laget en forstudie for Uvdal som skisted og helårlig reisemål (2003) fant de lite som tydet på at visjonen ville nås innenfor det tidsperspektivet som var satt. Mange av føringene i perspektivanalysen var likevel like aktuelle, og ble derfor lagt til grunn for forstudien. Forstudiet trakk opp en visjon som sa: "Uvdal skal være et attraktivt og foretrukket helårlig reisemål for barnefamilier som søker klassiske naturaktiviteter, både på egen hånd og tilrettelagt (opplæring /organisert). Reiselivsnæringen skal skape attraktive arbeidsplasser slik at dyktige medarbeidere blir værende i kommunen." Hovedstrategi vinter: Videreutvikling av attraktiviteten i produktet med fokus på fortrinnene knyttet til kombiproduktet (alpin og langrenn) og barnefamilier Hovedstrategi sommer: Utvikle sommerproduktet gjennom tilrettelegging av klassiske og moderne fjellrekreasjonsaktiviteter som tydeliggjøres utad gjennom spissprodukter Reisemålsprosjektet Uvdal 2015 (2007) I reisemålsprosjektet Uvdal 2015 ble det arbeidet videre med analyser og anbefalinger for utvikling av Uvdal som reisemål. Det ble utarbeidet en kommunikasjonsstrategi og en grafisk profil for leiselivsnæringen (se logo side 6), det ble gjort en situasjonsbeskrivelse av alpin og 1 "Perspektivanalyse for Reiselivet i Øvre Uvdal. Muligheter og tiltak for en kvalitetsrettet reiselivsutvikling", Reiselivsrådgivning AS, august 1997. 10
Planprogram for Områdeplan Øvre Uvdal reiselivsområde langrennstilbudet og startet et arbeid med tanke på videreutvikling og sammenbinding av området (Miljøringen). Prosjekt Solsiden (2009 2012) Gjennom prosjekt Solsiden har Snøhetta har vært engasjert for å synliggjøre hvilke muligheter området har med utvikling av den fysiske Miljøringen og slagordet "Tettere på naturen" som fundament. Snøhetta har visualisert visjoner for identitetsmarkører og prosjekter og utvidet slagordet til også å gjelde "Tettere på arkitektur", og "Tettere på aktivitet". Fig 5: Snøhettas illustrasjon av mulige identitetsmarkører og prosjekter som kan bygge opp under Øvre Uvdal som reisemålet som er "Tettere på naturen" Miljøringen (2009) Miljøringen SA er et samvirkelag som ble stiftet 09.09 2009, og har pr i dag 25 andelseiere. Selskapet er etablert for å bygge, vedlikeholde og utvikle den reiselivsmessige infrastrukturen i Øvre Uvdal med høy miljøprofil og basert på tilbakeføringer fra salg av hytter, leiligheter og tomter. En av hovedmålsettingene har vært å skaffe seg kontroll over begge alpinsentrene og etablere sammenbindingsløyper mellom dem. Sammenbindingsløypene blir den fysiske mil- 11
jøringen, og områdeplanen blir et viktig virkemiddel for å avklare traseen og tilrettelegge for at den blir gjennomført. Forprosjekt for formidling av historie, natur og kulturminner Fjellsnaret (2009) Numedal har en svært rik historie og et stort antall kulturminner. I Fjellsnaret er det gjort funn av flere hundre kulturminner som vitner om aktivitet i utmarka i lang tid. Gjennom målrettet satsing på tilrettelegging og informasjon om utvalgte kulturminner kan den historiske bruken av området formidles og inngå i satsingen på reiselivsopplevelser i Øvre Uvdal. I 2009 ble det gjennomført et forprosjekt for å se på aktuelle tema og tiltak for formidling. Målet er blant annet å bidra til aktivt friluftsliv i tilknytning til utvalgte kulturminner gjennom etablering av en kultursti. Masterplan Uvdal 2030 (2009-2012) Prosjekt Masterplan Uvdal 2030 ble igangsatt høsten 2009 av næringen, utbyggere og grunneiere i Øvre Uvdal. Med grunnlag i overnevnte prosjekter, var målsetningen for prosjekt Uvdal 2030 å sluttføre en helhetlig reisemålsplan som destinasjonen kan arbeide etter. Basisorganisasjonen for arbeidet er Nore og Uvdal Næringsselskap som ble stiftet i 2007 og eies av ca 130 andelshavere. En stor del av sluttføringen av masterplan for destinasjon Uvdal, var knyttet til arealavklaringer. I samarbeid med kommunen, grunneiere og utbyggere, hadde Masterplan Uvdal2030 et stort engasjement rundt arbeidet med regional plan for Hardangervidda, og aktørene var svært fornøyd med vedtaket om å avsette deler av Øvre Uvdal til reiselivsformål. Dette arbeidet var helt avgjørende for å oppnå nødvendig forutsigbarhet og rammebetingelser for en videre utvikling av Øvre Uvdal, som er destinasjonens hovedsatsningsområde for tyngre reiseliv. Det var et stort ønske fra aktørene om å sluttføre masterplan Uvdal2030 som en formelt bindende plan. Etter de gode erfaringene med samarbeid mellom aktørene og kommunen i arbeidet med regionalplan for Hardangervidda, henvendte aktørene seg til kommunen med forespørsel om utarbeidelse av områdeplan for Øvre Uvdal. Kommunestyret ga positiv tilslutning til dette, og arbeidet med Områdeplan for Øvre Uvdal ble igangsatt. Aktørene har vedtatt følgende visjon for masterplan Uvdal2030: "Uvdal skal være en unik familiedestinasjon gjennom å tilby nære og varierte friluftsopplevelser med fokus på kvalitet, lokal tradisjon og miljø - tuftet på ansvarlighet og bærekraft" Visjonen skal nås gjennom følgende satsningsområder: Rendyrke profilen Uvdal tettere på naturen og legge dette til grunn i alle fremtidige tiltak på destinasjonen. Legge prinsippene for bærekraft til grunn i all planlegging og utvikling Tilby unike opplevelser basert på natur og kultur Tilby tradisjonsrike og spennende arrangementer, og søke det unike som bygger på vår tradisjon 12
Ha et variert og spennende handels- og servicetilbud Ha en bærekraftig økonomi Masterplan Uvdal2030 ble vedtatt i oktober 2012, og ligger nå til grunn for arbeidet i områdeplanen. Fig 6: Masterplan Uvdal 2030, Temakart Reiseliv er et innspill til planarbeidet, og baserer seg blant annet på illustrasjonsplanen Snøhetta har laget for Prosjekt Solsiden 4 VIKTIGE VERDIER I OMRÅDET 4.1 Friluftsliv Området ligger i nær tilknytning til viktige friluftsområder med godt opparbeidet sti og løypenett. Løypenettet på Dagalifjell driftes av Dagalifjell Løypelag som er en ikke-kommersiell sammenslutning av interessentene knyttet til Dagalifjell. Løypelagets virksomhet er hovedsakelig finansiert av et frivillig spleiselag mellom hytteeiere organisert gjennom Dagalifjellets Vel, grunneiere og lokale næringsdrivende organisert gjennom Miljøringen og Nore og Uvdal kommune. Hardangervidda ligger i umiddelbar nærhet til området, og både sommer og vinter er det tilknytning til dette store og unike fjellplatået som gir mulighet for variert friluftsliv. Området 13
er knyttet sammen av en rekke turstier på Dagalifjell og mulighet for å starte turen innover Hardangervidda med tilknytning til Den Norske Turistforenings løypenett og turisthytter. En viktig forutsetning for områdereguleringen er å ta hensyn til eksisterende stier, løyper og friluftsliv i området og bygge videre på dette i planleggingen slik at nye områder sikres god tilgang, og at ny utvikling kan bidra til ytterligere styrking / utvikling av tilbudet. Fig 7: Skiløypekartet over Dagalifjell synliggjør de store friluftslivsverdiene planområdet ligger i tilknytning til 4.2 Naturmangfold I oppstarten av planarbeidet var det møte med Fylkesmann i Buskerud, blant annet for å klargjøre kunnskapsstatus og utredningsbehov om naturmangfold i planområdet. På møtet kom det fram at det som er av kjent kunnskap ligger i naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning og i artskartet til Artsdatabanken. Prosjektet "Grønn Dal" omfatter Nore og Uvdal, men har mangelfulle registreringer i dette området. "Kartlegging av naturtyper i Nore og Uvdal kommune", av Dag Kjellevold oppsummerer registreringene som er gjort. Naturtyper i forhold til kulturlandskap utmerket seg i Nore og Uvdal kommune. Det er pr nå ikke gjort funn av slåttemark innenfor planområdet, men dersom det gjøres funn må de undersøkes nærmere siden slåttemark er en utvalgt naturtype. "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud" inneholder 50 utvalgte områder i fylket. Ingen av disse ligger i Øvre Uvdal. 14
Fylkesmannen kunne ikke gi entydige råd i forhold til behov for nærmere kartlegging, men ba om at det blir vurdert som ledd i planarbeidet, blant annet med tanke på sårbare arter og naturmangfoldloven. På grunn av mangelfulle registreringer av naturmangfold i planområdet, har det vært en prioritert oppgave å gjøre tidlige registreringer i områder som er spilt inn som mulige utbyggingsområder. Etter møtet med Fylkesmannen har feltbiologer derfor vært ute og gjort registreringer i utvalgte områder innenfor planavgrensingen. Foreløpige konklusjoner fra registreringsarbeidet viser funn av ca. 15 naturtypelokaliteter, hvorav de fleste er små i størrelse, og registrering av fire rødlistearter. Naturtypene er foreløpig verdivurdert til B- og C- lokaliteter. Det er neppe snakk om noen A-lokaliteter innenfor registrerte områder. Registreringene vil inngå i kunnskapsgrunnlaget ved videre arbeid og utforming av løsningsforslag. Fig 8: Utsnitt fra DNs naturdatabase med registrerte naturtypeverdier innenfor planområdet: Bekkekløft Kvetaåe (C-verdi) og naturbeitemark Nørstebø (A-verdi), Rennehvammen, Gamlesetra og Kveta (B-verdi) 15
4.3 Områdets landskapsmessige særpreg herunder landbrukets kulturlandskap Det landskapsmessige særpreget i området er gitt av den overordnede landskapsformen: Dalen med en avflatet dalbunn hvor elva renner gjennom, bratte dalsider og overgangen til et fjellplatå øverst på begge sider av dalen. Dalbunnen ligger på ca 600 m o h, mens fjellplatåene ligger på ca 1100 m o h, med enkelte toppunkter som går opp i 1300 m høyde. Fig 9: Landskapsformen som følger dalbunnen er det viktigste karaktertrekket for området. Likeså hvordan bebyggelsen med hovedsakelig gårdstun med dyrka mark og beite ligger i et belte fra dalbunn og opp mot ca 800 m o h, og hovedsakelig på solsiden av dalen. Det store landskapsrommet med markerte høydeforskjeller er områdets viktigste karaktertrekk. Landskapsrommet, dalen, går SØ NV retning og dreier markert vestover mot Jønndalen. Den markerte retningsforandringen i landskapsrommet er viktig for opplevelsen av landskapet når man er i området og når man følger FV 40 gjennom området. FV 40 følger dalbunnen fram til avkjøringen til FV 123 mot Uvdal Alpinsenter og Jønndalen. Deretter stiger RV 40 videre i NV-retning opp på fjellet. Aktivt landbruk med beiting både på innmark og utmark, gir området et rikt kulturlandskap hvor også gamle bygningsmiljøer inngår. Det er viktig å opprettholde bosetting og husdyrhold for å videreføre Øvre Uvdal som ei levende bygd med et særpreget kulturlandskap. 16
Fig 10: Områdets karakteristiske overordnede landskapsform sett fra Uvdal Høyfjell og Hyttesenter (Høk, retning sørøstover) Fig 11: Området sett mot vest fra skogsbeltet opp mot Daglifjell i område ovenfor Nysetra, Nordre Brøstrud Fig12: Kulturlandskap ved Videsjorden 17
Fig 13: Kartet viser (grovt) områder som har helling brattere enn 1:3 vist med mørk grå farge. Områder med lys grå farge har helling slakere enn 1:3 4.4 Kulturminner og kulturmiljøer Øvre Uvdal har en rik historie og et stort antall kulturminner. Bare i området Fjellsnaret er det gjort funn av flere hundre kulturminner som vitner om stor aktivitet i utmarka i lang tid. Grunneierne og utviklerne i området ser på dette som en ressurs og ønsker å formidle denne historiske bruken gjennom målrettet satsning på tilrettelegging og informasjon av utvalgte kulturminner for besøkende i området. I Fjellsnaret er det derfor opprettet et eget prosjekt "Formidling av natur, historie og kulturminner" hvor Buskerud Fylkeskommune bidrar med veiledning. 18
Tanken er å etablere og merke en eller flere kulturstier gjennom området og formidle historie på informasjonsskilt ved enkeltvise objekter. Aktuelle tema spenner over mange ulike former for bruk som fortsatt har synlige spor etter seg: Ferdsel, tidligere aktiv utmarksbruk gjennom beiting, setring og slått, lauving, hustufter, boplasser, gravrøyser, tjærebrenning, kullbrenning, jernutvinning med mer. Fig 14: Bildet viser slagg fra eldre jernalder som er funnet i Fjellsnaret Fylkeskommunen har gjort supplerende arkeologiske registreringer i deler av områdene som er spilt inn for detaljering i planarbeidet. Ytterligere registreringer vil bli gjennomført tidlig sesong 2013, og legges til i kunnskapsgrunnlaget når løsninger skal utformes. 5 HOVEDTEMA I PLANARBEIDET Hovedtema i planarbeidet vil først og fremst knytte seg til tema som det over lengre tid har vært arbeidet med i området, og som planen skal bidra til å avklare for gjennomføring. Bærekraftperspektivet skal ligge i bunnen for planarbeidet. Planen vil ha særlig fokus på fire hovedtema: 1. Avklare områder for kommersiell utvikling (næring) som skal ha prioritet i forhold til annen arealbruk (ABC-metode som analyseverktøy) 2. Styrke den felles reiselivsmessige infrastrukturen med særlig vekt på: a. Sammenbindingsløyper/traséer mellom alpinsentrene (Miljøringen) b. Sti- og løypenett c. Kultursti med natur- og kulturbaserte opplevelser 3. Avklare og detaljplanlegge utbyggingsområder for ny fritidsbebyggelse som kan bidra til mer reiselivsaktivitet i Øvre Uvdal 4. Sikre viktige verdier i området: a. Friluftsliv b. Naturmangfold c. Områdets landskapsmessige særpreg herunder landbrukets kulturlandskap d. Kulturminner og kulturmiljøet 6 OMRÅDER FOR DETALJERT AVKLARING Som tidligere omtalt i planprogrammet, skal flere delområder detaljeres i planarbeidet. Kommunen har inngått avtaler om samarbeid i planarbeidet med en rekke av de private grunneierne / utbyggerne innenfor området. Byggeområder med slike avtaler vil bli detaljert planlagt i områdeplanen, og denne detaljeringsgraden er de private forpliktet til å betale for 19
selv. I disse områdene vil det være mulig å gå rett på byggesak med grunnlag i områdeplanen. Kommunen har bedt om innspill på områder som ønskes planlagt gjennom områdeplanen. Kartet nedenfor synliggjør innspillene. Fig 15: Kartet viser samtlige innspill som så langt er spilt inn til planarbeidet. Gule områder er innspill på fritidsbebyggelse, lilla områder er næring. 6.1 Nye innspill til planarbeidet Kommunen har som sagt invitert til innspill fra utbyggere og grunneiere i planområdet i en tidlig fase av arbeidet. Kommunen åpner for nye innspill fram til høringsfristen for planprogrammet går ut. For nye innspill må det følge et kart som viser området og en kort redegjørelse for bakgrunn og formål med innspillet, samt opplysninger om forslagsstiller. I tillegg til innspill som svarer på hovedtemaene i planarbeidet, er kommunen åpen for innspill til boligområder som kan styrke bosettingen i Øvre Uvdal. 20
6.2 Detaljplanlegging av områder Områdeplanen skal vurdere samlet arealbruk for et stort område. For deler av planområdet skal planen som nevnt være så detaljert at man kan gå rett på byggesak. Det er ønskelig å komme i gang med detaljeringen av områder så raskt som mulig. Samtidig er områdene av ulik karakter: Enkelte områder er tilstrekkelig avklart for å gå i gang med detaljplanlegging nå. For andre områder er det behov for å avklare enkelte interesser før de kan detaljplanlegges. I planprogrammet klargjøres det hvilke områder som kan detaljplanlegges etter fastsatt planprogram, og hvilke som trenger avklaringer i områdereguleringsprosessen før detaljplanlegging kan påbegynnes. I tabellen under er kriteriene for vurderingen sammenstilt. Område nr. Overordnede kriterier for vurdering av tidlig detaljering Samsvar med kommuneplan 3 5 6 7 9 10 11 11 b) 13 15 16 35 40 Nei Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Landskap Biologisk mangfold Kulturminner Områdets utbyggingsmønster ABC for reisemålet 2 Må avklares nærmere før detaljering o o o o o o o o o Interesser må avklares nærmere i planprosessen før detaljplanlegging: - For lite kunnskap om verdier; må utredes - Klare konflikter med kjente verdier - Uavklart i forhold til områdets utbyggingsmønster - Mulig konflikt med reiselivets infrastruktur - Kalde senger nær attraksjoner For flere av områdene er det tema som må utredes nærmere / konflikter med verdier som må avklares før de kan detaljplanlegges. For de øvrige områdene foreligger det tilstrekkelig kunnskap til at de kan detaljplanlegges etter fastsatt planprogram. Dette gjelder områdene: 9, 11, 13 og 35. 2 ABC for reisemålet: Hvilke deler av området som har stor attraksjonskraft visuelt eller nær allerede etablerte attraksjoner 21
7 UTREDNINGER I planarbeidet skal det gjøres utredninger på tema som er viktige underlag for å sette løsninger i planen, og for å vurdere de samlede konsekvensene av planen. Utredningene og nødvendig feltarbeid blir gjort av fagkyndige. Tema som utredes i planarbeidet er: ABC-analyse for Øvre Uvdal som reisemål (grønne A-områder som ikke bygges ned og ABC-områder i forhold til lokalisering av reiselivsanlegg og private hytter) Naturmangfold Kulturminner Det skal gjøres en vurdering av konsekvenser av samlet plan i forhold til temaene: Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Landskap Friluftsliv Det skal utarbeides en Risiko- og sårbarhetsanalyse for planen. 8 MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT I oppstarten av planarbeidet var det innledende møter med Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud (august 2012). Det ble gjennomført befaring i alle områder som er spilt inn med forslag om detaljplanlegging sammen med grunneiere / tiltakshavere og kommunen (august 2012). Representanter fra kommunen og Nore og Uvdal Næringsselskap / Uvdal 2030 utgjør arbeidsgruppa for arbeidet, og det er jevnlig møter i arbeidsgruppa. Rådgivere fra Asplan Viak som bistår kommunen i arbeidet, deltar på arbeidsgruppemøtene I det videre arbeidet vil det bli: Åpent møte / fellesmøte for grunneiere / tiltakshavere i forbindelse med høring av planprogrammet (febr 2013) Enkeltmøter med grunneierne / tiltakshaverne for delområdene som skal detaljplanlegges etter fastsatt planprogram (mars 2013) Møter med berørte myndigheter for å drøfte tema som blir utredet og alternative løsninger (april 2013) Enkeltmøter med grunneiere / tiltakshavere for delområder som trenger nærmere avklaring, etter nærmere utredninger er gjort (juni 2013) Eventuelt møte med berørte myndigheter for gjennomgang av samlet løsningsforslag (aug 2013) Åpent møte / fellesmøte med grunneiere / tiltakshavere i forbindelse med høring av planforslaget (sept / okt 2013) 22
2012 2013 Høring av planprogram og varsel om oppstart Fastsetting planprogram Detaljplanlegge avklarte områder Utredninger Detaljplanlegge områder som trenger avklaring Løsningsforslag Høring av planforslag Planvedtak Nov Des Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Fig 16: Framdriftsplan for arbeidet 23