Kampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet. Bjørn Hersoug, NFH, UIT

Like dokumenter
Kampen om plass på kysten

Nye utfordringer i kystsonen

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter?

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Mer plass eller bedre plass?

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

Kampen om plass på kysten -en kort oppsummering. Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Bruken av sjøareala kamp om plass?

Areal som ressurs. - Havbruksareal til begjær og besvær. NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars Otto Andreassen Nofima AS

«Kampen om plass på kysten» Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug og Otto Andreassen Norges fiskerihøgskole

Framtidig lakseoppdrett plass til alle, eller noen?

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Arealtilgang. 5. desember 2017 Trondheim Partner advokat (H) Halfdan Mellbye

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms. Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

NÅR PLAN OG BYGNINGSLOVEN MØTER AKVAKULTURLOVEN. Hell, Solveig Skjei Knudtsen, rådgiver akvakultur Trøndelag fylkeskommune

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Havbruk og arealforvaltning

Plankonferansen Kystplan Troms. Felles satsing på kystsoneplanlegging. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Havbruk og arealforvaltning

Interkommunalt plansamarbeid et eksempel. Nettverkssamling, Lillestrøm 2. og 3. desember 2013

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar Kystsonen, for hvem?

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Fiskeridirektoratets planforum. Kystplan Troms. Erfaringer fra Troms. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

Naturforvaltning i sjø

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

Oppstart av revidering/planprogram Folkemøte i Midt-Troms

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Nærøy kommune Arkiv: 121 Saksmappe: 2018/ Saksbehandler: Ragnhild W. Melgård Dato:

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer

Presentasjon av høringsutkast mars 2015

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Hva planlegger vi å bruke kysten til?

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Planlegging i sjø status for arbeidet med veiledning

Bærekraftig blå-grønn vekst

Olje og fisk. Fiskerperspektiver fra kystsamfunn i Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark

Faglig strategi

Nærøy kommune Arkiv: 200 P11 Saksmappe: 07/ Saksbehandler: Arnt Magne Wendelbo Dato:

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

SVOLVÆR. Verdiskaping i kystsonen Forskning, forvaltning og kunnskapsbehov. Thon Hotell Lofoten, Svolvær, torsdag 7. og fredag 8.

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Arealplanlegging i sjø

LOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R.

Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven regelverket og relevans for planlegging i sjø seniorrådgiver Jørgen Brun

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Land- og kystbasert aktivitet

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

KS FoU prosjekt nr

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Mulighet for en mer samordnet kystsoneplanlegging i landsdelen

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø,

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Interesser og kunnskapsgrunnlag

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn)

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

En kyst av muligheter

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

PLANBESTEMMELSER

Hva er kapitaleffektivisering? Hvorfor effektivisere kapitalbruken? Halfdan Bakøy. Effektiv Kapitalbruk

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Saksgang Utvalg/Styre Møtedato Saksnr Formannskapet /12 Kommunestyret /12

PLANBESTEMMELSER

Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Transkript:

Kampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet Bjørn Hersoug, NFH, UIT

God plass? Utgangspunktet: 2500 km (83 000 km) kystlinje og bare 5 mill. mennesker Konklusjon: mer enn nok plass! Men: 1. Stor ekspansjon i alle kystrelaterte næringer 2. Utviklingen går fort 3. Alle områder er ikke like verdifulle (jf. behovet for superlokaliteter i oppdrettsnæringa) Oppdrettslokaliteter 2010: 420 km2 = 0,5 % av arealet innafor grunnlinja

Flere interesser Forsvaret Fiske Olje/gass Vern Turisme Økte ambisjoner i hver sektor Økt fokus på de beste lokalitetene First come first served eller en viss planlegging? Oppdrett Transport Energi Gruvedrift

Flerfaglig forskningsprosjekt Trondheim +Tromsø 11 institusjoner + samarbeidende partnere Tre case: Alta, Lofoten og Sør-Trøndelagskommunene ( Kysten er klar ) ikyst

Status 2012 Hva er status for kystsoneplanlegging?: Ny PBL kystsoneplanlegging godt i gang i de fleste kystkommuner Fra 2009: grunnlinja + 1 nautisk mil Veiledende kystsoneplaner fylkesnivå Nasjonale og fylkesvise verneplaner Nasjonal plan for farleder Samordnet plan for Barentshavet/Lofoten Forvaltningsplaner for fiskebestander

Arealplaner Ressursplaner Sektorplaner Økosystem planer Verneplaner Plankaos? Begrenset samordning Lokale planer kan overkjøres av nasjonale hensyn Nasjonale hensyn kan forsinkes av lokal sendrektighet Mye av planleggingen er sterkt sektorbestemt

Hovedproblem: Manglende samording Manglende felles institusjoner (sektordelt) Liten organisert deltakelse fra mange brukergrupper Dagens planlegging statisk med liten vekt på dynamisk utvikling (jf. 10-12 år gamle kystsoneplaner

Drivere for marin planlegging: I kystsonen: konkurranse mellom fiske og oppdrett, gradvis også andre sektorer I havet (innen EEZ): petroleumsvirksomhet versus fiske, etterhvert også andre sektorer

Hvordan forhandle om plass? Innenfor grunnlinja + 1 nautisk mil = Plan- og bygningsloven (PBL) Utenfor: Forvaltningsplaner for Barentshavet/Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen

Konfliktkatalog i nord (PBL) Olje vs. fisk har dominert (jf. Lofoten) men betyr arealmessig mindre, unntatt seismikk Havmøller. Foreløpig en teoretisk trussel Turisme: til å leve med, litt konflikt i forhold til fiske (ressurs) og plass (oppdrett) Friluftsliv: litt konflikt i forhold til oppdrett (mindre over tid) Marine verneplaner. Foreløpig mindre konflikter mht. nye planer, mere med de gamle Transport: ny havne- og farvannslov gir sterke fullmakter til Kystverket, som opptrer pragmatisk Tidvis konflikt fiske og oppdrett Disse konfliktene lar seg løse via forhandlinger!

Utfordringer for PBL-regimet Krav om økosystembasert planlegging kompliserer UMULIG å drive slik planlegging innen gitte kommunegrenser De fleste kystkommuner har svak plankapasitet Interkommunalt samarbeid etter modell: Kysten er klar?

Utfordringer for norsk oppdrett I Teknologi og logistikk bidrar til konsentrasjon av anlegg Trenger mer plass på færre steder (superlokaliteter) Behov for reforhandling av plass

Utfordringer for norsk oppdrett II Sykdom bidrar til krav om større avstand og avlastingslokaliteter Strømkart kan løse noen problemer Forslag om branngater vil utfordre både kommuner og struktur i næringa (jf. Arealutvalget)

Når kommunene ikke vil Areal til sjøs (grunnlinja+ 1 n.mil) underlagt PBL Nei til aktiviteter som gir liten avkastning Spm. om plass et spm. om hva kommunene får igjen «No pay, no cure»!

Utfordringer for petroleumsnæringen I Forvaltningsplanene foreløpig mer tilstandsrapporter enn styringsredskaper En viss sektorsamordning men svak økosystem-styring (MD ikke noe «superdepartement» som FD)

Utfordringer for petroleumsnæringen II Ulike syn på risiko i Barentshavet/Lofoten Risikoanalyse mer enn tekniske beregninger Beslutninger må fattes under stor usikkerhet Føre-var prinsippet

Kunnskap er bra, men.. Strategisk bruk av kunnskap «Vitenskapliggjøring» av politiske konflikter Utsetter vanskelige spørsmål Mer kunnskap løser ikke nødvendigvis en verdikonflikt

Moralen er: Uten skikkelig planlegging og kontroll går det til h! Markedet alene ikke i stand til å regulere seg selv Kompromisser utarbeides (i Norge) via politiske planprosesser Vinneren bør ikke ta alt! Både oppdrettsnæringa og petrolemsnæringa avhengig av aksept fra andre næringer Et spørsmål om legitimitet Det chilenske mareritt

Er det plass til alle? Ikke på de mest etterspurte stedene! Felles bruk mulig i mange sammenhenger Vil være behov for kompromiss og tilpasninger Behov for en ny type planlegging (Marine Spatial Planning (MSP)) Kan vi lære noe av andre? (Skottland)?

Scottish Natural Heritage Vital Statistics Coastline 18672km Inhabited islands 118 Uninhabited islands > 800 Territorial waters - 53638km 2 Total to 200nm - 468994km 2 Approx. 6500 species

Scottish Natural Heritage

En advarsel: Mye kan forenkles og effektiviseres, men de fleste konflikter i kystsonen er ikke enkle! Forenkling vil ofte medføre at legitime interesser overkjøres En økosystembasert forvaltning vil gi større kompleksitet Fortsatt må det fattes politiske beslutninger mens vi venter på mer kunnskap!