Effektivisert innkjøp og vareflyt gir milliardinnsparing

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 39/2008 Fredag 21. november 1. Effektivisert innkjøp og vareflyt gir milliard-innsparing 2. Ikke egen tilsynsordning med det første 3. Veiledning i etisk handel trolig klar før nyttår 4. Grunngjevinga ved kontrakttildelinga heldt ikkje mål 5. E-handel fenger; rekordstore busskontrakter 6. Nær hver tredje avfallskontrakt uten konkurranse 7. Småforetak lite fornøyde med kommune-innkjøp 8. Krev enklare reglar for småinnkjøpa Effektivisert innkjøp og vareflyt gir milliardinnsparing Å samordne og etablere sentralisert styring av et sykehuskompleks som sysselsetter 69 000 personer, er utfordringen for dem som skal effektivisere innkjøpene og vareflyten i Helse Sør-Øst. Teamet som er satt til å håndtere utfordringen - med direktør Anders Wiland Skumsnes i spissen - er imidlertid kommet godt i gang. Dersom alt går som de har lagt opp til neste år, er besparelser på over en milliard kroner oppnådd siden helsereformen i 2002. Stikkord for den forventede suksessen er omorganisering, samarbeid, styring, kompetanseheving, dokumentasjon og elektroniske støtteverktøy. Regionen Helse Sør-Øst sysselsetter om lag 69 000 personer, og blant disse er et hundretalls innkjøpere. Ikke langt unna 30 prosent av de årlige kostnadene er knyttet til innkjøp. Som en del av foretakets omstillingsprogram er det i gang et ambisiøst prosjekt for å effektivisere innkjøps- og logistikkvirksomheten. Så vel strategi som handlingsplan er vel forankret i ledelse, inklusive de styrende organer, og prosjektet, Prosjekt innkjøp og logistikk (PIL2010), har varighet ut neste år. Målene i prosjektet er å tilrettelegge for at sykehusene skal kunne ta ut en innsparing i størrelsesorden 400 millioner kroner og bruke disse pengene til pasientbehandling. Målet er at hele virksomheten skal fremstå samlet som én profesjonell kunde i markedet. Det forutsetter styring og kontroll i bestillerorganisasjonen, og samordning av forsyningsstrukturen. Ambisjonene omfatter også høy miljø- og etikkstandard i innkjøpene, inkludert å stille krav til etisk handel også i leverandørkjeden. Lønnsomhetsanalyser Gjennom et stort omfang av regionale og nasjonale innkjøpsavtaler legges et grunnlag for effektivisering. Sykehuspartner er ansvarlig for inngåelse og oppfølging av regionale

avtaler og benytter både egne ressurser, men også nettverket av dyktige innkjøpere fra helseforetakene for å levere alle de avtalene som må til. I tillegg kommer foretakets forsyningssenter og bruk av HINAS (Helseforetakenes Innkjøpsservice AS) for deltakelse i landsomfattende avtaler som også andre regionale helseforetak er part i. For hver innkjøpsavtale gjøres lønnsomhetsanalyser. Disse synliggjør gevinstpotensialet for hvert helseforetak og for regionen som helhet. - I sum er det slik vi måler om vi oppnår effektiviseringsmålet for prosjektet. Dessuten skal felles varelogistikk og styring av bestillerorganisasjonen sikre at gevinstene hentes ut sier Skumsnes. Nøkkelen til suksess i PIL2010-prosjektet er samarbeid i nettverk og koordinering på ulike nivåer, i tillegg til et årvåkent blikk på behovet for stadig bedre kompetanse på innkjøp. Grunnlaget for beslutninger om avtaleinngåelser lages ved hjelp av lønnsomhetsanalyser. Så trengs bedre styring. Modellen er på plass, dataverktøy til hjelp kommer etter hvert, men det er fremdeles et stykke vei til styringen er slik den bør. Ikke minst trengs ytterligere tydeliggjøring. - Det er snakk om endringsledelse og å benytte seg av elektroniske bestillingssystemer, sier direktør Skumsnes, som har det sentrale ansvaret for innkjøp og logistikk i det regionale helseforetaket. Han ønsker også at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) skal ta grep når det gjelder støtte til en innkjøpsprofil der miljø og etisk handel setter sitt preg. Styringsmodell Det styringsmessige skal underkastes et tre-måneders prosjekt, der målet er å utvikle en styringsmodell og driftsmodell for maksimalt gevinstuttak innenfor logistikk og innkjøp i hvert enkelt helseforetak. Når PIL2010-prosjektet avsluttes i 2009 er det meningen at styringen av innkjøp og logistikk skal være enda tydeligere på plass i linjeorganisasjonen. Prinsippene bak den nye modellen er en helhetlig og overordnet ledelse av bestiller- og forsyningsorganisasjonen i helseforetaket, èn leder for innkjøp og logistikk og et avklart og tydelig grensesnitt mellom helseforetaket, Sykehuspartner, HINAS og forsyningssenteret. Alle helseforetakene har i dag dessuten investert i elektroniske innkjøpssystemer, men disse er i liten grad integrert med andre systemer, og bruken av systemene varierer. Foreløpig er fem av helseforetakene tilknyttet den offentlige markedsplassen ehandel.no. Sykehuspartner drifter for øvrig en egen produktkatalogtjeneste (Norkat) for virksomhetene i Helse Sør-Øst. I første omgang er oppgaven å lage en konsolidert katalog for de varene som bestilles og leveres via Helse Sør-Øst sitt eget forsyningssenter. Den konsoliderte katalogen tar utgangspunkt i produktkatalogene som mottas fra ehandel.no og tilpasses helseforetakenes ulike systemløsninger. Forsyningssenteret Forsyningssenteret ble etablert i 2006, og i dag benyttes det av alle foretakene i Helse Sør-Øst noen i liten grad, mens andre, særlig Akershus universitetssykehus HF (Ahus), har tatt det i mer utstrakt bruk. Meningen er at leverandørene skal frakte alle varene som er bestilt til forsyningssenteret, der alt skal sorteres og pakkes i en sending til det enkelte helseforetakets avdelinger og poster. I dag er man ikke kommet så langt, det meste av leveransene går sortering og mellomlagring ved det enkelte sykehus. Driften av forsyningssenteret er konkurranseutsatt, og p.t. er det DHL som har kontrakt på driften. Statistikk viser at bestrebelsene som er gjort for å effektivisere innkjøp og logistikk siden 2002, ikke er fånyttes. Rundt regnet 850 millioner kroner er spart så langt. Neste år må innsparingen havne på 250 millioner kroner. Det er det godt håp om å få til. Side 2

Ikke egen tilsynsordning med det første En utålmodig opposisjon står mot tålmodige representanter for regjeringspartiene i innstillingen fra Stortingets næringskomite om et forslag om en egen tilsynsordning for offentlige innkjøp. En samlet opposisjon ønsker at regjeringen skal etablere en slik ordning og straks sette i gang en utredning om en mer effektiv håndhevelse. Nei, svarer regjeringspartiene, tiltakene som regjeringen allerede har satt i verk for å bedre regeletterlevelsen må få tid til å virke. Ellers har regjeringen varslet en egen utredning om mer effektiv regelhåndhevelse, og til neste år kommer det dessuten en stortingsmelding med en helhetlig gjennomgang av status og tiltak når det gjelder offentlige innkjøp. Det er et forslag fra fem av Høyres stortingsrepresentanter som nå er behandlet i komiteen. Innstillingen drøftes i Stortinget i dag. Representantene har tatt opp et forslag som for sju-åtte år siden ikke nådde fram i Stortinget, nemlig å etablere en egen tilsynsordning ved siden av KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Innst. S. nr. 41 (2008-2009) fra Stortingets næringskomite om representantforslaget forteller at offentlige anskaffelser er på vei mot en status som politisk sett mer hete temaer. Et samlet mindretall går inn for at det skal etableres en tilsynsordning, og anmoder i forslaget sitt om at regjeringen må nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av reglene for offentlige anskaffelser. Tilsynsordning Poenget fra opposisjonens side er at man anser det for ønskelig med et organ som selv kan ta initiativ til forfølgelse av regelbrudd, og ikke bare vente på klager, slik KOFAs mandat er. Det blir henvist til Riksrevisjonens stadig tilbakevendende rapporter med kritikk av manglende regeletterlevelse. For tredje året på rad, heter det, får dessuten regelforvalteren selv, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, kritikk fra Riksrevisjonen fordi reglene ikke etterleves. De som støtter forslaget, påberoper seg dessuten at to av leverandør-organisasjonene, Bedriftsforbundet og NHO, deler deres oppfatning av behovet for en egen tilsynsordning. Men opposisjonen når ikke fram med sitt forslag. Regjeringspartiene, som har flertall på Stortinget, står last og brast med Regjeringen, og de gir uttrykk for at Regjeringen har gjort mye for å styrke etterlevelsen av regelverket og kompetansen. Det sier de seg tilfreds med. Her trekker de spesielt fram Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og dets sentrale oppgaver med å spre kunnskap og informasjon om reglene. Håndhevelses-utvalg Stortingsflertallet minner også om at KOFA-ordningen med overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser bare har virket en kort stund, og at regjeringen tar sikte på å nedsette et utvalg som skal se på ytterligere styrket håndhevelse i forbindelse med arbeidet med å gjøre EUs nye håndhevelsesdirektiv til norsk rett. I et brev til Stortinget opplyser fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys dessuten at den nevnte håndhevelses-utredningen også skal omfatte en vurdering av KOFAs fremtidige rolle. Side 3

Som begrunnelse for ikke å støtte representantforslaget om en egen tilsynsordning viser stortingsflertallet for øvrig til den bebudende stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser som er ventet neste år. Her, heter det, vil det bli gjort en helhetlig gjennomgang av hvordan staten og kommunene gjennomfører sine innkjøp med sikte på å forbedre de offentlige innkjøpene. Det er viktig at de tiltak som nå er tatt for å bedre etterlevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser, får tid til å virke, legger flertallet til. Veiledning i etisk handel trolig klar før nyttår En norsk veiledning i bruk av etiske krav i offentlige innkjøp kan foreligge før inneværende år er omme. Initiativ for etisk handel (IEH) opplyser at de i disse dager ferdigstiller veiledningen som viser hvilke krav norske offentlige innkjøpere kan stille til sine leverandører, og hvordan kravene kan følges opp. Veiledningen er bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Den norske veiledningen kan vise seg å bli et nyttig verktøy i europeisk kompetansebygging om etisk handel i offentlig sektor IEH merket gryende interesse både fra svenske og danske parter for prosjektet. Bruk av etiske og miljømessige krav ved offentlige innkjøp går i sneglefart i Europa. Svært få stiller krav på området. Det viser en fersk undersøkelse av etikk i offentlige ITanskaffelser i fem europeiske land. I Norge ble etiske krav i offentlige innkjøp for alvor satt på dagsorden i løpet av 2008, og norske myndigheter har nå mulighet til å bidra med kunnskap andre europeiske land kan lære av, skriver Initiativ for etisk handel på sitt nettsted. Den ferske undersøkelsesrapporten antyder at tilstandene i EU neppe er bedre enn her hjemme. Dette til tross for at eksempelvis Nederland har store ambisjoner. Deler av svensk offentlig sektor, blant andre Göteborg kommune, har dessuten gjort foregangsarbeid innenfor etisk handel etter å ha fått barnearbeids- og miljøskandaler i fanget. Sverige er ikke med i den nevnte undersøkelsen. IKT-innkjøp og etikk Nettverket ProcureITFair har undersøkt bruk av etiske krav ved offentlige innkjøp av ITprodukter i Østerrike, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Nederland. Det mest markante funnet er at alle offentlige virksomheter som ble undersøkt, har en lang vei å gå før deres innkjøp av IT-utstyr kan kalles bærekraftige. Målet om en felles standard og integrasjon er heller ikke innfridd, ifølge undersøkelsen. Noen land stiller ikke etiske krav i det hele tatt, mens andre har tatt krav fra ILOs kjernekonvensjoner inn i sitt nasjonale lovverk. Anbefalinger I rapporten listes det opp en rekke anbefalinger, blant disse: Nasjonale myndigheter bør gi bærekraft en sentral plass i landenes anskaffelseslovgivning, og stille etiske krav ved innkjøp Myndigheter bør lære av hverandres erfaringer Side 4

Alle land bør ratifisere ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og nedfelle konvensjonen i sitt anskaffelsesregelverket, slik som Norge har gjort. ProcureITFair, som står bak rapporten, er en koalisjon av frivillige organisasjoner fra ulike europeiske land som arbeider for å spre kunnskap om arbeidsforhold og forurensing i produksjon av datautstyr, og som ber politikere og innkjøpere i offentlig sektor om å bruke sin (innkjøps)makt til å kreve at internasjonale arbeidstakerrettigheter og miljøstandarder blir ivaretatt i datautstyrets globale leverandørkjeder. Grunngjevinga ved kontrakttildelinga heldt ikkje mål Ikkje eit ord om tilbodet frå klagaren eller korleis tilbodet hans stod seg i høve til dei ulike tildelingskriteria. Då er ikkje grunngjevinga etter reglane god nok når dei som har vore med i tevlinga, skal få varsel om kontrakttildelinga. Det er då deltakarane skal kunne sjå om alt har gått rett for seg, og for å kunne gjere det treng dei meir informasjon enn som så. Dette slår KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) fast i ei sak der oppdragsgjevaren på dette punktet utan tvil som det heiter i saka har brote reglane. Denne gongen gjaldt klagesaka for KOFA (2008/83) ei tevling som følgde føresegnene for innkjøp i forsyningssektorane. Avinor AS var oppdragsgjevar, og føremålet med tevlinga var å gjere kontrakt for grave- og fyllingsarbeid i samband med klargjering av nytt areal for utbygging av Tromsø lufthavn. Det var fleire punkt i klaga. Mellom anna vart det hevda at tilbodsfristen var for stutt etter reglane, berre 16 dagar etter kunngjeringstidspunktet og 8 dagar etter at tevlingsunderlaget vart sendt ut. Innkjøpet hadde ein verdi som låg under treskelverdien, og då gjeld det at tilbydarane skal ha ei rimeleg tid til å førebu tilboda sine slik at dei verkeleg kan vere med i tevlinga. Sjølv om fristen var stutt, hadde sju leverandørar kome med tilbod innan han gjekk ut. Då ingen hadde klaga på den stutte fristen i samband med utarbeidinga av tilboda sine, meinte klagenemnda at rett nok var det ikkje mange dagar å gjere det på, men noko regelbrot hadde det ikkje vore. Like vilkår Men på eit anna punkt vann klagaren fram. Det gjaldt etterleving av kravet om like vilkår. Soga var at det hadde vore ei synfaring der ikkje alle tilbydarane møtte fram. Klagaren hevda at det kom fram informasjon på synfaringa som burde ha kome dei for øyre som ikkje var til stades, men at oppdragsgjevaren ikkje hadde sendt ut referat eller liknande. Etter å ha granska dokumentasjonen i saka fann nemnda eit tilfelle som kan tyde på at klagaren ikkje har fått informasjon som minst ein annan tilbydar hadde. Dette er brot på prinsippet om like vilkår for dei som er med i tevlinga, og såleis har oppdragsgjevaren på dette punktet gjort seg skuldig i eit brot på reglane. Grunngjeving På det tredje klagepunktet fekk klagaren heilt rett. I reglane står det at det i grunngjevinga for kontrakttildelinga skal stå opplysningar som gjer at leverandøren skal kunne sjå om tildelinga er gjord etter dei spelereglane som var kunngjorde for tevlinga. I Side 5

grunngjevinga frå Avinor stod det at det var kome inn sju bod, at Avinor har vurdert og kontrollregnet samtlige, og at ut fra de kriterier som fremkom i tilbudspapirene har Avinor nå valgt leverandør. Her stod det ikkje noko om det tilbodet som var valt, eller korleis tilbodet frå klagaren stod seg samanlikna med tildelingskriteria. Då konkluderte KOFA med at det ikkje var mogeleg for klagaren på grunnlag av desse opplysningane å vurdere om tildelinga var gått rett for seg, og såleis, heiter det, har oppdragsgjevaren utan tvil brote krava til ein open prosess som skal kunne ettergåast, slik det går fram av regelverket. E-handel fenger; rekordstore busskontrakter Stor interesse for å høre om e-handel i det offentlige, høstens store innkjøpskonferanse direkteoverføres på web-tv, gebyr for ulovlig anbudssamarbeid og rekordstore busskontrakter i Nordland fylkeskommune. Dette er noe av det vi kan melde om fra de siste dagers hendelser på området offentlige anskaffelser. Dessuten fra Sverige: Råd og tips om veiledning for helse- og omsorgskjøp, og krav om konkurranseutsetting av flytrafikktjenester. Statens vegvesen lager eroom som supplement til Doffin-kunngjøring, og Konkurransetilsynet skal ha seminar om anbudssamarbeid. Og: Årssamlingen til KS Innkjøpsforum neste år er lagt til Bodø. Innkjøpskonferanse på web-tv! Oppslutningen om den store innkjøpskonferansen i regi av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT), Miljø, etikk og effektivisering i offentlige anskaffelser, den 26. november er formidabel. Nærmere 450 påmeldte er ventet til konferansen, og mulighetene for å melde seg på, er nå dessverre ikke lenger til stede. Men, fortvil ikke, dersom du ikke har lykkes i å komme med: Det vil bli lagt ut lenke på www.difi.no til direkte overføring på web-tv fra konferansen, og da kan du følge konferansen på din egen pc! Stor interesse for e-handel DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) melder om rekordoppslutning på sin introduksjonsdag for elektronisk handel i det offentlige, som ble arrangert i Fredrikstad forleden dag. 68 personer fra til sammen 32 offentlige virksomheter deltok på introduksjonsdagen, og de kom fra offentlige virksomheter av alle størrelser - fra små kommuner og mindre offentlige virksomheter til større offentlige etater og departementer. På introduksjonsdagen ble det vist hvordan man kan få kontroll på hele innkjøpsprosessen, fra konkurransegjennomføring via bestilling til faktura. Deltakerne fikk presentert de ulike tjenestetilbudene på Ehandel.no, i tillegg til nyttige tips om hvordan man kan forbedre egne innkjøp gjennom strategiutforming og elektroniske verktøy. Interessert i å bli med neste gang? Send en e-post til introdag@ehandel.no. Info om veikontrakter i eroom Prosjektet E6 Trondheim-Stjørdal har nå lagt ut på Doffin veiledende kunngjøring for kommende entreprisekontrakter, melder Statens vegvensen. Spesielt er det gjort tilgjengelig materiale i et eget eroom for entreprenører som har vist interesse for Side 6

konkurransepreget dialog. Lagringsplassen på Doffin er begrenset for hver entreprisekunngjøring. Derfor er linking mot et eroom for ytterligere informasjon nyttig. Anskaffelsesprosedyre for entreprisen "Dagsone vest" i Trondheim er konkurransepreget dialog, hvor oppdragsgiver har dialog med hver av deltagerne i konkurransen. Etter at dialogen er avsluttet skal deltagergruppene levere et endelig tilbud, som er grunnlag for tildeling av kontrakt. Dialogfasen er foreløpig planlagt å foregå fra februar til mai 2009 og kalkulasjonsfase i mai - august 2009. Seminar om anbuds- og prosjektsamarbeid Konkurransetilsynet arrangerer seminar om anbuds- og prosjektsamarbeid og utdeling av pris for beste masteroppgave onsdag 3. desember. Professor Erling Hjelmeng diskuterer grensen mellom lovlig og ulovlig anbuds- og prosjektsamarbeid. Hjelmeng er professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Han er tilknyttet instituttets forskergruppe for markedsrett, og har publisert flere bøker og artikler i EØS- og konkurranserett. Konkurransetilsynet har nylig utarbeidet en veiledning om anbuds- og prosjektsamarbeid. Forumet finner sted i Konkurransetilsynets lokaler i Bergen og starter kl. 11.30 og varer til ca. kl. 13.00. Påmelding til konkurranserettsforum@konkurransetilsynet.no av hensyn til matbestilling o.l. Påmeldingsfristen er 1 uke forut for det enkelte forum. Arrangementet er gratis. Kommune-årssamling i Bodø i 2009 Dato er nå satt for neste årssamling i KS Innkjøpsforum (KSI). Arrangementet skal foregå i Bodø 15. og 16. april 2009. Nærmere informasjon om årssamlingen kommer etter hvert, men det oppfordres til at alle interesserte allerede nå reserverer datoene. Overtredelsesgebyr for ulovlig anbudssamarbeid Konkurransetilsynet har vedtatt å ilegge Oslo VVS Service AS et overtredelsesgebyr på 500 000 kroner og rørleggerfirmaet Håkonrune Rør AS et overtredelsesgebyr på 250 000 kroner for ulovlig anbudssamarbeid. Konkurransetilsynet har kommet til at Håkonrune Rør og Oslo VVS Service i forbindelse med innlevering av tilbud på ombygging av omsorgsboliger i Oslo kommune høsten 2006, samordnet prisene på ulovlig måte. Tilsynet mener formålet med handlingen var å hindre, innskrenke eller vri konkurransen i strid med paragraf 10 i konkurranseloven. Nordlands største anbudspakke for busser Nordland fylkeskommune har nettopp åpnet busstilbudene for Salten, Steigen, Valnesfjord og Saltdal. Kontraktene gjelder fra 1. januar 2010 til 31. desember i 2016 (med opsjon på inntil tre år). Det er totalt snakk om nærmere tre millioner kilometer med buss. Etter planen skal administrasjonen i fylkeskommunen levere sin innstilling ca. 1. desember, og fylkesrådet skal behandle tilbudene på sitt rådsmøte 16. desember. Alt nytt bussmateriell skal være av Euro 5- standard og således vesentlig mer miljøvennlige enn tidligere materiell. Veiledning for kjøp av helse og omsorgstjenester I Sverige har Nutek (Verket för näringslivsutveckling) utarbeidet en råd og vink for hvorledes en veiledning for bestillere og innkjøpere innenfor hels e og omsorg bør være. Et sentralt poeng i publikasjonen er at en slik veiledning skal kunne benyttes av enhver Side 7

som enten skal kjøpe eller lage avtaler. Den skal tjene som en inspirasjon og som en kilde til ferdige formuleringer når konkurransegrunnlag skal lages, heter det. Nutek tar intet ansvar for om alt som står i publikasjonen sin, er alt som bør være med i en slik veiledning. Lokal kvalitetsikring er påkrevet. Vil konkurranseutsette flygeledere Legg flytrafikktjenestene ut til et eget selskap, uavhengig av Luftfartsverket og åpne opp markedet for nødvendig konkurranse, oppfordrer Sveriges Kommuner och Landsting i en henvendelse til regjeringen. Kommunale og private flyplasser har ventet i flere år på at denne tjenesten skal kunne konkurranseutsettes. Som flytrafikktjenester inngår, foruten flygeledelse, informasjon til flyverne, navigasjon, overvåkning og værtjeneste. En deregulert flygeledertjeneste innebærer at flyplassene kan inngå avtaler etter konkurranse i markedet og dermed oppnå en kratig reduksjon av kostnadene sine. Nær hver tredje avfallskontrakt uten konkurranse Nesten hver tredje kommunale kontrakt i Sverige som er gjort for avfallshåndtering, er inngått uten konkurranse i markedet. Dette fremgår av en kartlegging som Konkurrensverket har gjort. Ifølge konkurransemyndighetene er flertallet av disse kontraktene å betrakte som ulovlige direkteanskaffelser. De utgjør i verdi om lag halvparten av verdien på samtlige slike avfallskontrakter som er gjort, og verdien på de direktetildelte avtalene løper opp i nær 2,6 milliarder kroner i året. Konkurrensverket har gjennom en enqueteundersøkelse kartlagt avfallsinnkjøpene som kommune-sverige har gjort. Undersøkelsen er gjennomført etter samråd med Sveriges kommuner och landsting (SKL) og Avfall Sverige. Av rapporten Upphandling av avfallstjänster, der undersøkelsesresultatene er presentert og analysert, fremgår det at nesten hver tredje kontrakt er gjort etter direkteanskaffelse. - Disse avtalene, heter det, har en årlig verdi på ca. 2,57 milliarder kroner. Det er nesten halvparten av verdien for samtlige avfallskontrakter. Konkurransemyndighetene har også spurt om en forklaring på hvorfor man har benyttet direkteanskaffelse. Blant svarene fantes for eksempel hastverk, uforutsette tilleggstjenester, ytterligere leveranser fra opprinnelig leverandør, tilbudene oppfylte ikke de krav som var stilt, ingen tilbud kom inn, enerett og kontraktens verdi. Men to av tre oppgav andre grunner enn dem som regelverket uttrykker som unntaksgrunner. Hel- eller deleide selskaper Den vanligste forklaringen utenom regelverkets unntaksbestemmelser var at leverandøren var et selskap som kommunen helt eller delvis eide. Konkurrensverket kommenterer at det i den svenske lovgivningen ikke finnes unntak fra kunngjøringsplikten som hjemler direkteanskaffelse i slike tilfeller. Den neste mest forekommende forklaring utenom unntaksbestemmelsene var at det ikke fantes annen aktuell leverandør, enten på grunn av mangel transportkapasitet eller på mangel på avfallsbehandlingskapasitet i nærheten. Geografisk nærhet, heter det i Side 8

Konkurrensverkets kommentarer, er ikke grunn for å avstå fra kunngjøring av en kontrakt. Noen har begrunnet mangel på kunngjøring ut fra at det er tildelt enerett i medhold av lov eller tilsvarende. Ifølge svensk rett kan imidlertid ikke et kommunalt vedtak gjøres gjeldende her, påpeker Konkurrensverket, da dette ikke er lov eller tilsvarende, og det er det som kreves for å ha enerett. Ikke hjemlet i reglene Heller ikke kan kontrakt for håndtering av husholdningsavfall anses for å være en tjenestekonsesjon, som imidlertid også er underlagt de allmenne prinsippene i EU-retten dersom slik skal tildeles. Og i et tjuetalls tilfeller er kommunenes forklaring på hvorfor de ikke har kunngjort, ikke hjemlet i noe regelverk. Konkurrensverket påpeker at et brudd på anskaffelsesregelverket gjelder, etter EFdomstolens praksis, gjennom hele løpetiden for en avtale. Av kartleggingen fremgår det at 58 prosent av de direktetildelte avtalene løper inntil videre eller forlenges dersom det ikke kommer noen oppsigelse. Disse avtalene har en verdi på ca 1,86 milliarder kroner. I tillegg har drøyt 40 prosent av de direktetildelte avtalene med en nærmere bestemt sluttdato utløp en gang mellom 2010 og 2018. Dette er avtaler som i år har en årlig verdi på ca. 34 millioner kroner. Nesten halvparten av disse avtalene har en gjenværende løpetid på minst fem år. Småforetak lite fornøyde med kommune-innkjøp Over tusen danske småbedrifter gir i en undersøkelse kommunene gjennomsnittskarakter under middels når det gjelder innkjøpspolitikk, omfang og tilrettelegging av konkurranseutsettingen, og synliggjøring av oppdrag ute på anbud. Håndværksrådet, som står bak undersøkelsen, karakteriserer resultatet som dumpekarakter til kommunene. Blant virkemidlene til forbedringer finner vi forslag om en dansk utgave av vår egne doffin.no og en heving av EU/EØSterskelverdien for vare- og tjenestekjøp opp til 7,5 millioner danske kroner. Håndværksrådet tok i sin undersøkelse i sommer kontakt med om lag 2000 virksomheter innenfor håndverk og mindre industri, og det kom svar fra litt over 1100. Det var en rekke temaer med i undersøkelsen, og det er vurderingene av kommunenes innkjøpspolitikk som er publisert denne gangen. På en skala fra 1,0 (meget dårlig) til 6,0 (meget god) gir de små og mellomstore virksomhetene de danske kommunene en snittkarakter på 2,63 når det gjelder den samlede innkjøpspolitikken som kommunene fører. I sin kommentar påpeker Håndværksrådet at dette avdekker en stor mangel på tilfredshet. Da danskene for snart to år siden omorganiserte kommunene, slik at det ble mange færre og større, het det at dette skulle bidra til å gjøre tilværelsen lettere for bl.a. virksomhetene. Det har ikke slått til hva gjelder innkjøpspolitikken, fastslår rådet. Side 9

Under middels Det er også spurt om kommunene konkurranseutsetter nok, og her havner gjennomsnittskarakteren så vidt det er under midten. Håndværksrådet fremhever at et effektivt middel for å få flere kommuner til å konkurranseutsette er å gjøre det enklere og billigere. Kommunene finner det i dag for besværlig å konkurranseutsette oppgaver til en verdi rett over EU/EØS-terskelverdiene, og løser i stedet jobben selv. Et eksempel er en fireårig rammeavtale til en samlet verdi på 1,5 million danske kroner (over terskelverdien!), som svarer til en årlig verdi på 375 000 kroner. Høyere terskelverdi På denne bakgrunn har rådet tatt til orde for å heve den nedre terskelverdien for EU/EØS-kunngjøringer til en samlet verdi på 7,5 millioner kroner. Samtidig minner man om den nasjonale kunngjøringsplikten som gjelder for kontrakter til en verdi på 500 000 kroner eller mer. Håndværksrådet har også spurt småbedriftene om kommunene legger til rette for at de kan delta i konkurransene og ha en fair sjanse til å vinne oppdrag. Også her blir gjennomsnittskarakteren noe under middels. Lavest gjennomsnittskarakter kommer imidlertid på spørsmålet om synliggjøring. Det halter alvorlig i langt de fleste kommuner, fastslår Håndværksrådet, og tar til orde for å etablere en felles offentlig portal der alle kunngjøringer om offentlige oppdrag skal kunne finnes. Dette vil, heter det, være en god måte å sikre at de små og mellomstore virksomhetene får kjennskap til de oppgavene som er konkurranseutsatt. Krev enklare reglar for småinnkjøpa Dersom formkrava til offentlege tilbodstevlingar med ein verdi under EU/EØSterskelverdiane vert lempa på, kjem det til å føre til meir effektive marknader enn i dag. Då kjem venteleg ei heil rekkje småverksemder inn på marknadene, skal ein tru framlegg som Konkurrensverket i Sverige nyss har kome med. Desse småverksemdene held seg no utanfor tevlingane fordi det krev så mykje ressursar berre å vere med utan at ein er trygg på å få kontrakt. Mellom meir enn tretti framlegg til tiltak for meir fungerande marknader har dei svenske tevlingsstyresmaktene funne to innanfor offentlege innkjøp. Det er regjeringa i Sverige som har bede tevlingsstyresmaktene kome med framlegg til tiltak som kan forbetre tevlinga i dei ulike marknadene. Den endelege rapporteringa skal gå føre seg innan 31. mars neste år, men før det er det venta to delrapportar den første av dei er no komen. Han heiter Åtgärder för bättre konkurrens og inneheld godt og vel 30 tiltak. Av desse er det eit par som gjeld den offentlege innkjøpsmarknaden. Meir enn 600 ulike interessentar er spurde om synspunkt på tevlingsutmaningane og framlegg til å løyse dei eller gjere stoda betre. Rapportere om kartell Det eine framlegget som gjeld den offentlege marknaden, er at det bør lagast reglar for dei statlege innkjøparane som seier at dei skal rapportere til Konkurrensverket med ein gong dei får mistanke om ulovleg kartellsamarbeid i samband med tilbodstevlingar. Ei Side 10

undersøking av internkontrollen hos ulike offentlege styresmakter tyder på at spørsmålet om tilbodskartell i dag ikkje er av dei tilhøva som skal kontrollerast. Hos nokre av dei statlege verksemdene er det allereie med i regelverket at dei skal rapportere til Konkurrensverket dersom det er teikn på mindre effektive marknader. Lempe på formkrava I rapporten med tiltak for å få betre tevling i marknadene tek elles Konkurrensverket opp fleire framlegg til effektivisering og forenkling av innkjøpsreglane for kjøp under EU/EØStreskelverdiane. Det er i første rekkje fleire av formkrava dei meiner samfunnet kan tene på å lempe noko på. Dei grunnleggjande EU-prinsippa skal framleis vere berebjelken også i småkjøpa, skriv Konkurrensverket, men det bør i større mon vere opp til kvar offentleg oppdragsgjevar korleis han ordlegg seg. Det vert lagt vekt på at all kunngjering skal gå føre seg elektronisk anten det er sjølve oppdraget eller kontrakttildelinga, og kunngjeringane kan vere på vevplassen til den offentlege oppdragsgjevaren eller i ein nasjonal database. Reglane for utforming av tevlingsunderlag bør ikkje endast, etter det tevlingsstyremaktene meiner, men dei kan verte enklare enn i dag. Heller ikkje kjem det framlegg om å endre reglane som er i dag om klage og skadebot, medan det vert kravd at gjennomføring av ein innkjøpsprosess skal dokumenterast i ein protokoll. Så tek dei til orde for ei fast verdigrense for når direktekjøp skal vere lovleg. I dag har svenskane ei flytande grense, og det gjer det ofte komplisert å avgjere når direktekjøp er lovleg eller ikkje. Auka innsyn Konkurrensverket drøftar fram og attende kva følgjer det vil ha om krava til gjennomføring av tilbodstevlingar under EU/EØS-tresklane vert enklare. Dei er overtydde om at fleire småbedrifter då kjem til å kome med i dei offentlege tevlingane, og at det fremjar tevlingar som tek sikte på nyskaping. Like eins vert det positivt med ei fast grense for direktekjøp, heiter det, og auka innsyn ved hjelp av elektronisk kunngjering kan gjere at risikoen ved reduserte formkrav ikkje vert så stor som ein kanskje kan tru. Auka innsyn kan òg motverke korrupsjon. Heile 99 prosent av alle føretaka i den svenske marknaden er småverksemder, heiter det, og ei undersøking tyder på at berre 27 pst. av føretaka som har færre enn 50 tilsette, har vore med i offentlege tilbodstevlingar. Når formkrava vert reduserte og overdimensjonerte tevlingsunderlag vert meir sjeldan, reknar tevlingsstyresmaktene at mange fleire av desse små verksemdene kjem med i tevlingane. Ei følgje av reduserte formkrav er at det i samband med klagemål kan verte vanskelegare å gjennomføre effektive rettsprosessar. Side 11