«Elgnytt» - informasjonsblad til prsonr som r intrssrt i lg og hjort i Oslo, Akrshus og Østfold. Utmarksavdlingn vil lansr t nklt tidsskrift for lgvald, lglag, utmarkslag, grunnir og prsonr som r intrssrt i lg og hjort i d tr fylkn. Hnsikt: bdr kunnskap om hjortn, lgn og lgjaktn. Utmarksavdlingn har i lngr tid arbidt md lg- og hjortrssursn. Hr nvns no av vårt ngasjmnt: Vi har i n årrkk utviklt bstandsplanr og driftsplanr Vi har ansvar for all statistikkbhandling av lg i Oslo og Akrshus Vi analysrr aldr av lg Vi fortar og administrrr bittakstr Vi r faglig skrtær i mang lgrgionr Tma som vil bli brørt r: Nyhtr fra offntlig og forskningn Analysr av lg og hjort på fylkt, rgionr llr vald Spørsmål om riktig bstandsnivå ut fra ulik samfunnshnsyn Forvaltningsspørsmål og avskytning Kjøttbhandling Jakttknisk spørsmål Lokal nyhtr/tips fra vald, lglag og nkltprsonr vil få god plass Rovviltspørsmål vil gis plass mn ikk hovdfokus Hjortn som ny art vil også få sin forholdsmssig plass Andr tma som r aktull Abonnmntt innholdr: 3 utgivlsr pr år snds pr post o Hvr utgav vil ha n lngd på ca 10 sidr md kort og praktisk rtta artiklr Tilbud om minst t tmamøt årlig Spsill nyhtr som hastr snds på -post Tilbud om rlvant kurs (gnbtaling) Pris: 2014: kr.300,- Vdlagt følgr informasjon om btaling. I forbindls md tilbudt om abonnmnt i 2014 følgr t nklt prøvksmplar. Md vnnlig hilsn Øystin Tovrud Pål Sindr Sva Jørn Daltorp Turid Rikhim
Nyhtr høst/vintr 2013 Enmannsjakt på lg Statskog vil gjør lgjakt mr lik småviltjakt. Drfor kan nå hvm som hlst rgistrrt og godkjnt jgr kjøp jaktrttight på lg utn å vær md i t jaktlag. Er dtt no som kan utvikls også andr stdr? Statusoppdatring ulv Rovdata har pr 15.novmbr rgistrrt 13-21 ulvr md hlnorsk tilhold og 3-7 ulv md usikkr gografisk tilhold i forhold til riksgrnsn. I Akrshus, Oslo og Østfold r dt kun Østmarkaulvn som r rgistrrt. I følg statusrapportn r dt fm llr sks ulvr i Østmarka, hvorav tr llr fir av diss r valpr. Dt må lggs til at rapportn kun innholdr ulv som r rgistrrt vintrn 2013-14 til og md 15. novmbr, og r drfor kun n forløpig status. Bstandsvurdring Østfold 2012 Faun Naturforvaltning har utarbidt n rapport md grunnlag i stt lg data og skutt lg data i Østfold til og md jakta 2012. Dnn rapportn vil vi ta for oss mr dtaljrt i nst Elgnytt. Bittaksring i Østfold Faun Naturforvaltning gjnnomført vårn 2013 lgbittaksring (ovrvåkingstakst ttr «Solbraamtodn») på 98 bstand i Østfold. Også dnn rapportn blir omhandlt i nst utgivls. Bittaksringr vårn 2014 Utmarksavdlingn har fått tilsagn på bittaksringr i Vorma/Storsjøn og Nord Odal kommun for 2014. Takstn vil gjnnomførs så fort snøforholdn tillatr dt. Elgvurdring Akrshus og Oslo Som tidligr år, skal Utmarksavdlingn gjnnomfør dn årlig vurdringn av lgstammn i Akrshus og Oslo. Dnn vurdringn vil bli prsntrt i Elgnytt. Aldrsanalysr 2013 Tnnr som r samlt inn undr jakta i 2013 skal aldrsbstmms i løpt av vintrn. Utmarksavdlingn skal blant annt analysr tnnr fra Østmarka, Vorma/Storsjøn, Romriksltta Øst Elgrgion og Ns kommun. Fltkontrollør av hjortvilt Tidligr kunn dn godkjnt fltkontrollørn kontrollr kjøtt lokalt, mn dtt har dt kommt ndringr på. Nå kan fltkontrollørn kun kontrollr og godkjnn kjøtt i gt jaktlag. Dtt for å sikr at fltkontrollørn har hatt ovrsikt ovr viltt som kontrollrs hlt fra viltt bl skutt til dt r flådd. Dt btyr at thvrt jaktlag som skal slg viltkjøtt til lokal dtaljist (rstaurant llr butikk) llr planmssig omsatt til sluttforbrukr skal ha n godkjnt fltkontrollør som kontrollrr kjøttt. Fltkontrollørkursn arrangrs av Skogkurs, Norsk Hjortsntr og Matvant på Mær.
Kort prsntasjon av non av lgrgionn i vår områdr I Akrshus, Oslo og Østfold har man gjnnom d sist 15 årn hatt t øknd fokus på tablringn av lgrgionr for lttr å kunn oppnå flls mål innn lgforvaltningn. Man har stt viktightn av tilstrkklig områdr for å kunn forvalt lgbstandn på t bstandsnivå. I tillgg blir man t svært tydlig talrør for lgforvaltningn i områdt som oft har langt størr gjnnomslag nn t nklt grunnirlag llr vald. Samtidig får man t mgt godt datagrunnlag for sitt arbid og man blir oppfattt som n sriøs og viktig aktør ikk bar lokalt, mn også rgionalt. På bakgrunn av dtt, ønskr vi i Utmarksavdlingn å gi n kort prsntasjon av non av d lgrgionn som i dag r tablrt innnfor vår områdr: Øvr Romrik Elgrgion Øvr Romrik Elgrgion (ØRE) r n intrssorganisasjon for grunnir som drivr md forvaltning av dn lgstammn som i hovdsak har Romriksåsn og tilgrnsnd områdr som sitt lvområd. ØRE har samlt t forvaltningsområd på 1 million dkar skog i 8 kommunr og to fylkr. Rgionn dkkr områdn vst for E6/Mjøsa og øst for RV4 Nittdal/Lygnastr i kommunn Nittdal, Gjrdrum, Nannstad, Eidsvoll, Hurdal, Lunnr og Gran. Rgionns formål r flls stammvis lgforvaltning for å opprtthold n lgbstand md optimal produksjon og avkastning i forhold til lvområdns bærvn, skadr på skog og innmark, samt trafikal forhold. ØRE bl tablrt i 1999 på bakgrunn av bhovt for flls forvaltning av lgbstandn som har flls vintrbitområdr. Har gjnnomført 4 lgbittaksringr, sist vårn 2013 hvor rapportn nå snart r frdigstilt. Dagns ldr r Pr Almquist, Lunnr Allmnning Vorma/Storsjøn Elgrgion Rgionn bl tablrt sommrn 2009 på bakgrunn av samarbidt man inngikk vd gjnnomføring av lgbittaksring samm vår. Rgionn dkkr områdn øst for Vorma og Nord for Glomma i Akrshus og dt mst av områdn vst for Storsjøn i Sør- Odal og Nord Odal kommun. Samlt r Rgionn i ovrkant av 400 000 dkar. Jns Magn Mømb fra Ns r ldr. Romrikssltta øst Elgrgion Etablrt i 2009 og dkkr i grov trkk områdn mllom E6 og Glomma/Vorma innnfor kommunn Skdsmo, Ft, Sørum, Ns og Ullnsakr. Samlt dkkr rgionn ca 220 000 dkar. Rgionn gjnnomført n lgbittaksring vårn 2012 som vist n god bitsituasjon. Rgionn har rlativt små sammnhngnd skogaralr og t typisk kulturlandskapsområd. Sammn md ØRE har rgionn t svært høyt prss på utbygging. Nåværnd ldr r Paal Brg, Ns.
Østmarka Elgrgion Østmarka lgrgion bl tablrt i 2005 i forbindls md gjnnomføringn av lgrgionns først lgbittaksringr, sidn har d gjnnomført 2 lgbittaksringr til i 2008 og 2013. Rgionns aral r ca 290 000 dkar og dkkr områdn tilhørnd Østmarka sør og øst for Oslo og nord for RV 120 Enbakk Oslo. Elgrgionn lds av Thor Egil Holth, Rælingn. Elgrgionråd øst Rgionn dkkr t samlt aral i ovrkant av 2 100 000 dkar, fordlt på 7 kommunr i 2 fylkr. Rgionn dkkr områdn øst og sør for Glomma i Akrshus og Hdmark md aralr i kommunn Ft, Sørum, Ns, Aurskog Høland, Sør Odal, Kongsvingr og Eidskog. Rgionn bl formlt tablrt 2001, ttr at man hadd hatt flls møtr og samarbid i områdt bla for å øk andln stor oksr hlt sidn 1992. Oppgavr Elgrgionråd Øst har i dag r kontakt og informasjon til og mllom lgvaldn md avskyting og forvalting, produksjon, utsnding og analys av stt-lg skjmar og kontaktorgan for flr prosjktr tilknyttt bla. annt Vtrinærinstituttt og NINA. Kontaktprson r Lars Ol Jørgnsn, skrtær. Ytr Østfold vst Elgrgion Ytr Østfold lgrgion vst bl tablrt i 2009 for å kunn jobb mot flls mål i områdt mllom E6, Glomma og sjøn vd utbyggingn av E6 gjnnom Østfold i kommunn Frdrikstad, Råd og Rygg. Rgionns samld aral r ca 120 000 dkar. Man har gjnnom flls møtr tatt grp for å nå ønskt målstting og for å kunn bvar n god lgstamm i områdt, no man mnr å ha oppnådd. Follo Elgrgion Arbidt md tablring av Rgionn r godt i gang og man sr t klart bhov for n flls forvaltning innnfor områdt båd på bakgrunn av lgstammns kvalitt og i forhold til t stadig øknd utbyggingsprss og fragmntring av landskapt og skogområdn. Utmarksavdlingn dltar som faglig rådgivr innnfor dtt arbidt. Innmarkslg fra Elgrgionråd Øst, nærmr bstmt Aurskog-Høland.
Kalvvktr på lg? Vktn på kalv har my å si for sinr vktutvikling av lgn. Hvilk faktorr påvirkr vktn på lgkalvn? Kan vi påvirk vktn av lgkalvn? Kvalitt på fød? Dtt r dn faktorn som btyr mst for kalvns vkt. Kur som har tilgang til god kvalitt på bitplantn og bitområdn får tyngr kalvr. Forfattrn av boka «Elg i Norg», Ridar Andrsn og Brnt-Erik Sæthr, har stt på faktorr som påvirkr lgkalvns vkt. I Troms bl dt blant annt funnt ksmplr på lgkalvr som bl født i sluttn av juni, kunn oppnå stor vkt allrd dn først høstn, så frmt mora stod i t godt sommrbitområd. Dt konkludrs md at god tilgang til sommrbitplantr av høy kvalitt r av avgjørnd btydning for at kalvn skal bli stor. Klima Gjnnomsnittstmpraturn i april, mai og juni r viktig for vktn på kalv. En forklaring kan vær at n varmr vår gir tidligr start på vkstn av lgns sommrbit og n tilsvarnd tidligr rduksjon i bitvrdin på d samm plantn utovr sommrn. Kalv som ikk går ovr på fast fød før på snsommrn påvirks drfor spsilt strkt av rduksjon i plantns fòrkvalitt. Konklusjon: En kald vår/forsommr kan gi høy kalvvktr. Kalvtidspunkt Tidspunktt for når kua får kalvn om vårn r viktig. Jo tidligr jo bdr. En tidlig født kalv får flr vkstdøgn og dt visr sg at dn også voksr raskr. Kalvtidspunkt påvirks igjn av når kua parrs. Dtt kan ha no md antall oksr og aldr på oksn i bstandn. Dt r svært viktig at kua parrs i først brunstpriod. Må dn gå om igjn vil dt si automatisk 3 ukr sinr fødsl. Dt visr sg at ldr oksr får kua i parringsmodus tidligr på høstn nn n ung oks. D tyngst oksn vil også parr flr kur. (Hjljord 2008). Dtt r n av årsakn til at vi bør ta var på n dl ldr oksr i bstand. Kua r i utgangspunktt stabil. Mn mangl på riktig oks kan før til kua vandrr rundt for å finn dn «rtt» oksn. Kondisjon på kua Stor kur i god kondisjon produsrr ikk bar mr avkom mn også kalvr md god kondisjon. Blant annt fordi førstgangsfødn kur oft blir sinr brunstig og kalvr sinr nn ldr kur. Dt vil si at i n ung kubstand har kalvn færr vkstdøgn dn først sommrn og blir sannsynligvis mindr. Dårlig vintrbit gir forsinkt kalving? I boka «Elg i Norg» r dt pkt på at lgkyrn i Gausdal Vstfjll har ca 14 dagr sinr kalvingstidspunkt nn llrs i landt. Forfattrn antar at dt dårlig bitt om vintrn r årsakn.
Slaktvkt (kg) Forstyrrls og barrir kan påvirk kalvvktn. Dnn lastbiln har dog forstyrrt sg frdig for lng sidn. Har tvillingkalv lavr vkt n singl kalv? I n undrsøkls i Troms fant man at tvillingkalvr var i gjnnomsnitt 20 kg lttr nn nslig kalvr. Årsakn dt pks på r konkurrans om mlkn dn først tidn. Hva r vår kalvvktr? Undr viss ksmpl på forskjll i kalvvktr mllom kjønnn, for Akrshus fylk samlt. 80 75 Okskalv og kukalv Okskalvn r i gjnnomsnitt tyngr n kukalvn. Når tvillingkalvr følgr kua vil okskalvn oft gå lngst bak og r drfor mst utsatt for å bli skutt. 70 65 60 55 50 Okskalv Kukalv Forstyrrls og barrirr I Akrshus og Østfold kan bbyggls, vir m.m. bty t fragmntrt tilbud av bit for lgn. Vd først øykast sr bitforholdn god ut, mn dt kan samtidig vær slik at lgn ikk har ltt tilgang til diss bitn pga infrastruktur. Kildr: Årstall Hjljord, O. 2008. Viltt - biologi og forvaltning, ISBN: 978-82-529-3140-2, Tun forlag AS 2008 Andrsn, R & Sæthr, B.-E. Elgn i Norg Biologi, atfrd og forvaltning, ISBN: 82-512- 0448-8, N.W. Dam & Søn AS, Tknologisk Forlag.
Kondisjon i lgbstandn Knyttt til lgforvaltning og vår lgbstandr bnyttr man kondisjon som t samlbgrp for bskrivls av bstandns tilstand og produktivitt. Gjnnom dagns datagrunnlag fra stt lg og vd rgistrringr av slaktvktr r dt fir paramtr man i hovdsak bnyttr til vurdring av bstandns kondisjon. - Andln kalv pr ku - Kalv pr kalvku(tvillingratn) - Slaktvktr for kalv - Slaktvktr for ungdyr Dfinisjon Kalvratn visr gjnnomsnittlig antall kalvr pr ku, og gis som t forhold i kommatall. 0,6 btyr at kun har gjnnomsnittlig 0,6 kalvr hvr, llr 60 % av kun har kalv. Kubstandn i dnn sammnhngn inkludrr også kvigr, da dt ikk skills på aldr på hodyr utn kalv. Tvillingratn r hvor stor andl av kalvførnd ku som har to kalvr. Også hr r tallt t forholdstall. 1,30 btyr at 30 % av kalvførnd ku har to kalvr. Kubstandn som liggr bak tvillingratn inkludrr naturlig nok ikk kvigr. Stor andl kalv pr ku og høy tvillingrat sammn md høy gjnnomsnittsvktr for kalv og ungdyr visr at man har n bstand md god kondisjon. Slik gir kondisjonsfaktorn t godt bild på hvordan bittilstandn og aldrssammnstningn i lgbstandn r. Som bskrvt i artikkln om kalvvkt har kua stor btydning for kalvns vkt, og kalvns vkt har stor btydning for hvordan dns vidr utvikling blir. I forhold til tilstand på bit sr man drfor gjrn litt kstra på ungdyrvktn da dtt r lgns først år aln, altså utn kua. Ungdyrn må klar sg slv og finn d optimal bitplassn utn følg for først gang. Innnfor vår områdr har man t stort spnn i produksjon og vktr. For kalvvktr har man i gjnnomsnitt fra 55 kg 75 kg når man tar t utvalg av 4 ulik kommunr. I figurn til slutt i artikkln r dt data fra t utvalg av kommunr og fylkr i vår områdr for å kunn vis forskjlln mllom ulik områdr. Hr sr man at Hurdal skillr sg ut md klart lavr slaktvktr gjnnom hl priodn 2003 2012, mn utviklingn til kurvn r my lik for d ulik områdn. Hurdal har hatt n ndgang i vkt gjnnom priodn, mns d øvrig områdn har hatt n stabil utvikling. Utviklingn i ungdyrvktn visr sammnhngn som r bskrvt mllom kalvvkt og ungdyrvkt. Innnfor vår områdr varir ungdyrvktn my, fra 95 160 kg i gjnnomsnitt vktr for
bgg kjønn. Normalt vil man vis fordling av hann og hunn kjønn pga vktforskjlln, mn for å kunn vis sammnligningn mllom 4 områdr har vi valgt å bnytt gjnnomsnittsvktr. Dt r viktig å husk at i mang områdr r datagrunnlag lit og man får stor tilfldig utslag, no som også gjldr for dnn figurn. Hurdal liggr klart lavr i ungdyrvktr nn d øvrig kommunn i figurn, mn man sr også at man fllr få ungdyr i Hurdal sammnlignt md d øvrig kommunn. For Rakkstad og Ullnsakr r kurvn i vktutvikling for ungdyr my lik, mns Hurdal avvikr no. Hr kan n dl av forskjlln skylds tilfldightr. Ungdyrn o Hurdal hatt n stabil utvikling frm til 2010 og så n strk ndgang, mns Ullnsakr har hatt n svak økning i ungdyrvkt gjnnom priodn. Produksjonn i bstandn fordlt på d ulik områdn visr at dt r rlativt stor årlig svingningr også i talln som gjldr hl fylkn. Andln kalv pr ku i Østfold har sunkt klart sidn midt på 1990 tallt, mn dn r fortsatt bra. I Akrshus har man hatt n rlativt stabil utvikling gjnnom priodn. Hurdal har lavst produksjon av d som r vist i figur 3, mns Ullnsakr og Rakkstad har rlativt lik produksjon. Dt r allikvl intrssant å s at svingningn til kurvn båd på kommunalt og fylksnivå i grov trkk r rlativt lik. Forskjlln mllom kurvn i diagrammn visr at dt r stor forskjllr på rlativ små avstandr, og btydningn av d naturgitt forholdn og konkurrans virkr tydlig. Hvis man sttr sammn dagns datagrunnlag innnfor lgforvaltningn og sammnlignr dtt ovr tid r dt sannsynlig at man i d allr flst områdr kan øk kondisjonn i lgbstandn fra dagns nivå. Dtt i hovdsak på bakgrunn av data fra d først årn md stt lg rgistrringr og slaktvktr. Utviklingn i lgbstandn har i mang områdr vært naturlig da man i d flst områdn i dag har gjnnomført n rduksjon av bstandn ovr non år for slik å kunn snk bitprss, farn for trafikk ulykkr og som tilpasningr av n stadig øknd utbygging av infrastruktur og sålds n innskrnkning av årslvområdn for mang lgbstandr. Vi tror at n dl områdr vil kunn nå sin mål om n bdrt kondisjon ovr tid, mn at man fortsatt må hold fokus på all faktorn som påvirkr bstandns kondisjon og ta d grpn som r nødvndig for å opprtthold n sunn lgstamm ovr tid. I kommnd Elgnytt vil dtt bli t stadig tilbakvndnd tma som dt allrd har vært i lgforvaltningn i mang år.
Gjnnomsnittsvkt ungdyr 160 Akrshus n 452 Rakkstad n 49 Hurdal n 12 Ullnsakr n 35 150 140 130 120 110 100 90 80 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Gjnnomsnittsvkt kalv 85 Akrshus n 436 Rakkstad n 36 Hurdal n 39 Ullnsakr n 13 80 75 70 65 60 55 50 45 40 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kalv pr ku Østfold Akrshus Hurdal 1 Ullnsakr Rakkstad 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3
Kan vi bnytt andr målingr for ndring av lgbstandn? Kalv pr ku og kalv pr kalvku visr godt produksjonn i bstandn, mn kan supplrs md andr obsrvasjonstall for å utfyll datan. D sist årn har Utmarksavdlingn stt på altrnativ måtr å vurdr lgbstandn på, spsilt i områdr md ulvrvir. antall kur og antall kalvr umiddlbart, mns kalvratn og tvillingratn ikk økt lik raskt og tydlig. For å få md sg rask ndringr i lgbstandn kan man drfor også s på andr målingr nn kun d tradisjonll. Kalvratn og tvillingratn kan få kunstig lav ndgang vd økt dødlight på kvig, som man oft får vd tablring av ulvrvir. Ulvns prdasjon drir sg hovdsaklig om kalv, mn også n dl ungdyr blir tatt. Vd også å s på antall obsrvrt kur og kalvr fordlt på jgrdagsvrk, kan ndringn komm bdr frm. I Vstfjlla i Armark/Haldn/Rakkstad gikk totalt antall kur obsrvrt pr jgrdagsvrk kraftig nd vd tablring av ulvrvir, dt samm gjord kalvn. Antall stt singl ku (ku utn kalv llr kvig) pr jgrdagsvrk gikk drimot ikk nd. Vd at kubstandn bl rdusrt, bl ndgangn i kalvrat og tvillingratn undrstimrt. Dt var n klar ndgang i bgg ratn, mn vd å s på dn total kubstandn, singl ku og antall kalvr bl dt obsrvrt n kraftigr ndgang nn hvis ikk d lmntn hadd blitt tatt md. Enslig hodyr, mn ikk kvig! Stor ku som gikk utn kalvr. I Vstfjlla var dt tydlig at n dl kvigr bl tatt av ulv, i tillgg til kalvr. Dt ført til at n stor andl av dn produktiv kubstandn gikk utn kalv, og vill kommt frm i statistikkn som kvigr. Vd oppløsning av rvirt økt
Hvordan skill ku og kvig For å ha n fornuftig og målbvisst avskytning av lg må jaktlagn følg tildlt kvot undr lgjakta. Dt skjr drimot til tidr at dt flls fil dyr. En av d vanligst filfllingn r at voksn ku (2,5 år og ldr) skyts istdnfor kvig (1,5 års hodyr). Dtt r n filflling som lar sg rtt opp d flst stdr, da dt gjrn r flrårig planr, mn uanstt r dt uhldig når fil må rtts opp årt ttr. Å skill voksn ku og kvig r svært vansklig for d allr flst. En ting r å skill d på bildr llr når d liggr skutt. Vd vurdring av tannutvikling kan dt rlativt nklt bstmms om dt r i ldr ku llr i kvig som r skutt. Utfordringn kommr når jgrn sittr på post, dt kommr lg og pulsn og strssnivåt økr. Hva skal jgrn s ttr i slik situasjonr? Størrls: Kviga r mindr nn kua. Logisk, mn dt r ikk så ltt å skill størrlsn når dt kommr t dyr alin. Gnrlt utsnd: Kvign sr rtt og sltt yngr ut. Kroppsform: Kviga sr kortr og mr butt ut nn lgkua. Voksn lgku virkr også btydlig lngr nn kviga nn dn faktisk r, og har lngr bin. Hodform: Kviga har t kortr hod og nakk nn voksn ku. Eldr kur har utprgt langt snutparti. Mankn: Kviga har gjrn mr utprgt bustt og stri mank. Dn bst måtn å bli bdr på å skill kvig og voksn ku r rtt og sltt å s mr lg. Erfaring r n viktig bit av dtt. Bruk tid i skogn også utnom jakta, slik at du kan s lg i ulik positurr og ikk minst sammnlign md andr lgr. Slv md my rfaring r dt ikk ltt i å skill kvig fra ku. Dt r t faktum at d allr flst oftst ikk klarr å skill kvig og ku undr jakt. Dt oppfordrs drfor å hold igjn skuddt om man r usikkr, og ikk har ku på kvota. I ulvrvir r dt spsilt viktig å ikk skyt kur, da ulvn oft har tatt kalvn. Da r mulightn stor for at dt skyts høyproduktiv kur som man tror r kvigr når skuddt går, og dt r uhldig. Dt sis at hvis man r usikkr på om dt r kvig llr voksn ku, så r dt i voksn ku. Ku llr kvig? Usikkr? La dn gå vidr..
Bittaksring Østmarka 2013 Utmarksavdlingn gjnnomført n bittaksring i Østmarka, på oppdrag fra Østmarka Elgrgion. Dtt var dn trdj takstn i rkkn, da dt også r utført takstr i 2005 og 2009. Elgbittaksringn i 2013 visr at situasjonn r forvrrt fra forrig takst i 2009. Dt r t kraftig ovrbit i Østmarka, samt at bittilgangn r mindr nn tidligr. Dt r spsilt ovrbit på rogn, osp og slj, samt furu i Østmarka. Likvl obsrvrs dt ikk n ndgang i slaktvktn. Rsultatn fra bittaksringn indikrr at lgbstandn i Østmarka bør rdusrs, mn sidn dt r ynglnd ulv i områdt bør dt ikk utførs tiltak for å rdusr lgbstandn før vt ffktr av ulvrvirt obsrvrs og rgistrrs. Et ulvrvir tar 80-150 lg årlig, no som vil ha strk påvirkning på lgbstandn i Østmarka. I 2012 bl dt skutt 105 dyr i Østmarka, slik at ffktn i t svært lit rvir som Østmarka (trolig ca 300 km 2 ) vil vær kraftig for lgbstandn. Osp som har båd gammlt bit og bit fra sist vintr. Dt bl anbfalt å vurdr lgbstandn i løpt av og ttr jaktn for å s på tiltak undrvis. Tiltak bl gjnnomført d flst stdr. I skrivnd stund r ikk data fra årts lgjakt kommt inn, slik at dt r vansklig å s d ksakt påvirkningn i lgstammn.
Hjort i Østfold 2013 Utmarksavdlingn skal, i samarbid md Østfold Fylkskommun og lokal grunnir, vurdr hjortbstandn i Østfold. Prosjktt r todlt, vd at vi skal analysr stt-hjort fra lgjakta og vurdr antall hjort på innmark. Stt hjort fra lgjakta gir oss t bild av hvor dt r hjort, hvor my som blir stt og aldr/kjønnsfordling i bstandn. Dl to bstår i å rgistrr hjort på innmark i form av tllingr planlagt utført av frivillig. dt, r dt ønsklig at du tar kontakt md Pål Sindr Sva i Utmarksavdlingn på -post pal.sindr.sva@havass.skog.no llr tlf 90 55 09 82. Bakgrunnn for bstandsvurdringn r at bstandstørrlsn av hjort r svært usikkr. Dt r åpnt for hjortjakt i Hobøl, og dt har vært ønsklig fra flr kommunr å åpn. For og vntult åpn for jakt må dt forligg informasjon om bstandstørrlsn. I dnn sammnhngn trngr vi hjlp fra lgjaktlaga. Vi trngr informasjon om hvor dt ss hjort, båd rlativt fast og sporadisk. Dt r spsilt intrssant md lokalittr hvor hjortn kan rlativt nklt tlls fra f ks bil. Hvis dt r rådyrforingr llr lignnd som hjortn bsøkr, ønskr vi å komm i kontakt md dn som står for foringn. Samtidig ønskr vi å komm i kontakt md prsonr som ønskr å hjlp til md rgistrringn av hjort på innmark. Rgistrringn vil utførs ntn md bil llr av folk som bor dr hjortn ss rglmssig. Hvis du har informasjon om hvor dt ss hjort, llr kjnnr til prsonr som gjør Hvor my hjort har vi? Og dukkr dn opp på lgpostn slik at dn blir rgistrrt? Prosjktts rsultatr vil viss i n rapport md stimat av bstandsstørrls, bstandsstruktur og kart ovr forkomstn. Samtidig md Utmarksavdlingns arbid skal Faun Naturforvaltning mrk 10 hjort md GPS-halsbånd i Østfold. Dtt for å kartlgg områdbrukn til hjortn. Vår tllingr og rgistrringr vil bli satt i systm md Fauns data undrvis.
Øns k rduåabonn r på El gny,kandu b t al 300krt i lkont onr10500511740, i nn n15. 1. 2014. Vit r ng rnavn,adr s s,j akt l ag/ val dog kommun. El gny s nd sutipapi r f or m. Øns k rduåf åf akt ur at i l s ndt,t akont akt m døys t i npå oys t i n. t ov r ud@havas s. s kog. no, l l rt l f91396674. Påf or håndt akk!
Nst Elgnytt Jaktrglr forslag til jaktlag Hvorfor bhold storoksn? Elgvurdring Oslo og Akrshus + my mr.. Kommr fbruar 2014. Utmarksavdlingn ønskr dg n god jul og t godt nyttår!