Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Like dokumenter
Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon

Syn, hørsel og førlighet veileder til presentasjon

Fokus på trafikksikkerhet for erfarne fotgjengere

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Ulykkesstatistikk Buskerud

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Risiko i veitrafikken 2013/14

Risiko i veitrafikken

Fart o F g risiko ri

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Forslag til sluttbehandling

Ulykkessituasjonen i Oslo

Sikkerhetsstyring i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken

Trafikksikkerhet og sykkel

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Nasjonal strategi for motorsykkel og moped

Drepte i vegtrafikken

Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Drepte i vegtrafikken

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Drepte i vegtrafikken

BILB I ELT EL E E REDD RED ER L D IV ER L

Sykkelulykker med personskade

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

Drepte i vegtrafikken

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Trafikksikkerhet for erfarne fotgjengere. Generell veileder. Tips til arrangør. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Hvorfor tar trafikken liv? Fokus på fotgjengere

Statens vegvesens ulykkesanalyser (UAGrapporter)

Drepte i vegtrafikken

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

Risiko, ulykker og eksponering. BEST formidlingsseminar 11. april 2018 Torkel Bjørnskau, TØI

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Hva kan vi lære av dødsulykkene?

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Tolga kommune med tæl. Trafikksikkerhetsplan Vi tar ansvar for trafikken, og i trafikken

Vegtrafikkulykker i Østfold

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet og regionreformen

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Folkehelsemeldingen 2019 innspill fra Trygg Trafikk

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

UTRYKNINGSPOLITIET. Ken J. Dahlslett Politioverbetjent. UP distrikt 5 Nordland-Troms-Finnmark NORWEGIAN NATIONAL MOBILE POLICE SERVICE

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE

Drepte i vegtrafikken

SOSIALE MEDIER TRACKER

Sikkerhetsstigen/sikkerhetskultur i transportbedrifter. Tor-Olav Nævestad, Transportøkonomisk institutt

Drepte i vegtrafikken

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk)

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan

Transkript:

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1

Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne veilederen inneholder supplerende faktastoff som kan formidles i foredragsform, og forslag til aktiviteter som involverer deltagerne. Det kan ta en snau halvtime å gjennomføre opplegget. Dersom tiden er knapp, er det er mulig å vektlegge mest de delene som er spesielt relevante. I tillegg er det lurt å legge inn pause. Tidsestimatet er høyst veiledende da det er avhengig av størrelse på gruppen og hvor lang tid som brukes på samtale og refleksjon rundt hvert emne. Se i den generelle veilederen for blant annet metoder og tips. 2

Lysbilde 1 Fakta og statistikk Forside. 3

Lysbilde 2 Om lysten til å gå Vi vet at den eldre delen av befolkningen er en gruppe som øker i antall, og alt tyder på at gruppen generelt sett har til hensikt å være aktive og mobile. Dette har mange gevinster både på individnivå og for samfunnet. Samtidig medfører det en risiko for at det vil inntreffe flere trafikkulykker der eldre er involvert. Vi vet at ulykker med eldre fotgjengere ofte får et mer alvorlig utfall enn ulykker der yngre er involvert fordi kroppens tåleevne blir mindre med årene. De siste årene har det i stor grad vært fokus på de yngre i trafikken. Nå viser statistikken at ulykkestallene går tilbake for denne gruppen, mens for eldre trafikanter stiger tallene. Fra fylte 75 år øker dramatisk risikoen for å bli drept eller hardt skadet som fotgjenger. Dette er gode grunner for å iverksette tiltak som kan minske risikoen for at ulykker der eldre fotgjengere er innblandet, inntreffer. De største risikoene for gående over 75 år er knyttet til synlighet, kryssing av veg og tunge kjøretøyer, ofte kombinert med svekket syn/hørsel/bevegelighet, og manglende bruk av refleks. Ved å rette tilbudet mot de som er yngre enn 75 år, kan det virke forebyggende før man når kritisk alder. 4

Lysbilde 3 Hvorfor tiltak for godt voksne fotgjengere? Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for 2002 2011 "en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade" Nullvisjonen. Nullvisjonen er ytterligere vektlagt både i Nasjonal transportplan for 2006 2015 og 2010 2019, samt i de årlige statsbudsjetter. Helt siden 1970 har det vært drevet et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og dette har gitt resultater. Antall drepte per år er redusert fra 560 i 1970 til under 250 de seneste årene. I tillegg til at bilene er blitt mye sikrere, er dette også et resultat av det arbeidet som har vært initiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Politiet, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, samt Trygg Trafikk og andre organisasjoner. Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke kan godta, på tross av de fordelene vegtrafikken gir. Nullvisjonen er altså både en etisk vegviser og en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Dette innebærer blant annet at transportsystemet, transportmidlene og regelverket for atferd skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død. Som et skritt i retning av nullvisjonen har regjeringen i Nasjonal transportplan 2010-2019 satt som mål at tallet på drepte og hardt skadde i trafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020. (Kilde: vegvesen.no) 5

Lysbilde 4 Hvorfor tiltak for godt voksne fotgjengere? Nullvisjonen bygger på etikk, vitenskap og ansvar. Det betyr at vegtrafikksystemet må utformes på menneskets premisser; ta hensyn til at mennesker gjør feil i trafikken og har begrenset mestringsevne i trafikken og tåleevne overfor fysiske krefter i en kollisjon. De mest alvorlige skadene for en fotgjenger er hode-, bryst- og lavere ekstremitetsskadene. Det er flere steder på bilen som forårsaker mer alvorlige skader enn andre, slik som frontruten og panserforkanten. 6

Lysbilde 5 Hvorfor tiltak for godt voksne fotgjengere? Figuren viser fotgjengeres risiko for å bli drept eller hardt skadd (pr mill. gåkilometer), fordelt på alder. Basert på ulykkesdata for 2005-2013 og antall km som gås fra reisevaneundersøkelse 2009 (Transportøkonomisk institutt). Fotgjengerulykker blir gjennomgående mer alvorlige med økende alder. Mens andelen drepte utgjør ca. 1 prosent av de drepte og skadde blant de yngste, er andelen helt oppe i 16 prosent blant de i aldersgruppa 85+. Fotgjengere i aldersgruppa 75+ har 5 6 ganger høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd pr gåkilometer, sammenliknet med øvrige aldersgrupper. I perioden 2005-2013 var 40 prosent av alle drepte fotgjengere og 18 prosent av alle hardt skadde fotgjengere 75 år eller eldre. Aktivitet: Summe to og to/diskutere i plenum Hvilken informasjon gir diagrammet oss? Er tallene overaskende? Hvorfor tror du det er slik? 7

Lysbilde 6 - Hvorfor tiltak for godt voksne fotgjengere? Figuren viser prosentvis fordeling av fotgjengerulykker med drepte eller hardt skadde på uhellstyper. Ulykkesdata for 2005-2013. Seniorer er særlig overrepresentert i kryssulykker og i noen grad i ulykker med påkjørsel av fotgjengere. En stor andel av dødsulykkene med eldre fotgjengere skjer ved kryssing av veg; omtrent 70 %. Andelen ulykker som gjelder kryssing av veg øker med alderen. Viktige årsaker til dette kan blant annet være svekket syn og hørsel, og at den eldre bruker lengre tid på å krysse veien på grunn av nedsatt bevegelighet. Relativt mange av dødsulykkene med eldre personer skjer i tilknytning til bussholdeplasser; omtrent 20 %, som regel i forbindelse med at personen skal til eller fra en buss og må krysse vegen. Omtrent halvparten av dødsulykkene med eldre personer skjer i nærhet til butikk, enten i bysenter eller ved kryssing av veg ved kolonialbutikk eller lignende. (Kilde: Temaanalyse av eldreulykker, Statens vegvesen 2013) 8

Lysbilde 7 - Hvorfor tiltak for godt voksne fotgjengere? Figuren viser drepte og hardt skadde i fotgjengerulykker i perioden 2005-2013, prosentfordelt etter lysforhold. Eldre fotgjengere sammenliknet med øvrige aldersgrupper. Andelen fotgjengere som blir drept eller hardt skadd i dagslys er betydelig høyere i aldersgruppa 75+ enn blant yngre aldersgrupper. 9

Lysbilde 8 - Hvorfor tiltak for godt voksne fotgjengere? Figuren viser fotgjengeres risiko for å bli drept eller hardt skadd (pr mill. gåkm), fordelt på alder og kjønn. Basert på ulykkesdata for 2005-2013 og antall km som gås fra RVU 2009/2010. Godt voksne kvinner har betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd i fotgjengerulykker enn godt voksne menn. Forskjellen begynner allerede i aldersgruppa 55 64 år og øker i aldersgruppene 65 74 år og 75+. For kvinner i aldersgruppa 75+ er det nær 8 ganger høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd pr km som fotgjenger sammenliknet med kvinner i aldersgruppa 13 64 år. 10

Lysbilde 9 Hvorfor tiltak for godt voksne fotgjengere? Aktivitet: dele erfaringer Hva tenker vi om risikoen ved å være fotgjenger? Har noen opplevd eller vært vitne til ubehagelige hendelser, nestenulykker eller ulykker som involverte fotgjenger, og vil fortelle litt om det? Aktivitet: Diskutere Hva mener vi om konklusjonen «Eldre fotgjengere tar det ofte for gitt at de blir sett, oppdager ikke kjøretøyet i tide til å avverge ulykken og bruker sjelden refleks»? Gjelder dette meg? Gi deltagerne tid til å tenke og samtale, gjerne to og to, før dere oppsummerer i fellesskap. Aktuelle problemstillinger som kan komme opp: Samspill i trafikken «Eldre» er en gruppe med store forskjeller Tror jeg at jeg er synlig uten at det er tilfelle? Hva kan jeg selv gjøre for å gå tryggest mulig? 11

Lysbilde 10 - Hvorfor tiltak for gående over 70? Nordmenns forventede levealder øker med 2-3 måneder hvert år. Dette vil sannsynligvis føre til en fordobling i personer over 80 år fra i dag (til ca. 500 000). I tillegg vil eldre i fremtiden med stor sannsynlighet være mer aktive og dermed også mer ute i trafikken i forskjellige former (som gående, syklist, bilist ). - (Kilde: Folkehelserapporten 2014, SSB befolkningsframskrivninger 2014-2100) ( NTB)) Det vil være mer enn dobbelt så mange i aldersgruppen 75+ i 2040 sammenliknet med i 2014. Antall personer over 80 år kan komme til å dobles til 500 000 i 2050. (Kilde: Statistisk sentralbyrå) I tillegg må vi forvente at denne aldersgruppen i framtiden vil være mer mobile enn i dag. (Kilde: Nasjonal transportplan 2014-2023) 12

13