PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Like dokumenter
Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Program undervisning K 2

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Handlingsplan for Siggerud område

Motivasjon og vurdering for læring (VFL)

FOOTBALL. Hovedtrekkene for gode ferdigheter er: Læring. De 4 læringsstadiene: TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Læring, mental trening, kommunikasjon og ledelse

Program for 1.februar 2019

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

LOKAL LÆREPLAN for TEATER

Program for 1.februar 2019

Innhold. Innledning... 13

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn:

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

ROBUST. Et undervisningsopplegg som fremmer sosial og emosjonell kompetanse blant elever på ungdomstrinnet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

Føreropplæringen fra

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Mal for vurderingsbidrag

Motivasjon og selvforståelse

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017

Program undervisning gruppe vår samling

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Selvfølelse og selvtillit

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA

Lekser. Orientering 5. juni komité for oppvekst og utdanning, Drammen Kommune

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Den kompetente trener. og ansvarlige gymnast

Rammeplan for SFO i Enebakk

Sammen om positiv lek og læring

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Velocardiofacialt syndrom

TRENERROLLEN. Klikk for å redigere tittelstil. Klikk for å redigere tittelstil. Håndballseminaret Atle Haugen NHF Trenerutvikler

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

Trener I Alpint. Modul 1.2 Trenerrollen. Læringsmål: Kjenne prinsippene i barneidrettsbestemmelsene (e-læring) Læring og utviklingsmiljø

TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

1. Hva er fotballferdighet?

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Meld. St. 18 og 22 ( )

Uteskole og fysisk aktiv læring

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

Strategisk plan for Fridalen skole

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Trenerhelga i Nordland november 2010 Anne Fylling Frøyen

Transkript:

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva har barnet med seg inn i møtet med dansen?

Hvem er barnet? (7-10 år) Personlighet «jeg er det jeg kan» «erfaringer i det sosiale rom setter avtrykk i form av opplevelse av oss selv- av selvverd og selvoppfatning» Motorisk Fysisk gullalder En god periode for å lære- og forme ferdigheter. Barnet Kognitivt/mentalt Godt modne for intellektuell stimuli, men trenger konkret og visuell støtte samt korte og strukturerte instruksjoner. Språk viktig læringsressurs.

Den didaktiske trekanten «Trekløver» Elev lærer Innhold/fag

Gruppearbeid I lys av det som Heidi har sagt om barnet, hva bør dansen ta med inn i møtet med barnet? - eksempel på målområder tema/innhold

teknikk musikalitet Forestillingsarbeid innhold relasjoner Skapende arbeid, lek Struktur, variasjon

teknikk kreativitet

Det selvstendige og myndige barnet Brikke - Ansvarsfrie og passive - Ytrestyrte - Manglende innflytelse over egen læring Aktør - Aktive og handlende - Indrestyrte - Kontroll over egne evner/resultater

ELEVEN SOM AKTØR Indre motivert Oppgaveorientert og mestringsorientert (fokus på hvordan og hvorfor lære i stedet for flink/resultat) Setter seg gode og realistiske, men høye mål (optimale utfordringer) Opplever å ha eierskap og kontroll over egen læringssituasjon (ansvar, frihet og selvstendighet) Fokuserer på kontrollerbare faktorer (innsats, tid, strategi, målsetting, støtte, mental trening) fremfor ukontrollerbare faktorer (evner, talent, lærer) Bygger mental robusthet for å takle motgang og nederlag (mental trening).

Lærer som støtter aktør- eleven: Støttende, gir emosjonell trygghet, har tro på elevene og skaper god relasjon (ekte, gi tid, energi og interesse) «ser eleven som den er fra elevens perspektiv» Involver elevene i planlegging, regler, vurdering og gir valgmuligheter der det er mulig (tilpasset alder) Tilrettelegger for mestring ved å ha tydelige forventninger, klare læringsmål, enkle og avgrensede oppgaver, gjør en ting av gangen og legger vekt på læringsstrategi Tilbakemeldinger som er konkrete, konstruktive oppgaveorienterte, personlige, relevante og positive. Utvikler elevens evne til introspeksjon, egenvurdering og selvinnsikt

Det skapende og kreative barnet Lek Problemløsning Kreativitet Improvisasjon Komposisjon

Den skapende elev: Utfolder seg, utforsker og får bruke hele sitt potensiale Er ikke redd for å gjøre feil og føler seg trygg Stimuleres til å være aktiv, selvstendig og autonom = «aktør» Har høy indre motivasjon, trivsel og tilstedeværelse. Bruker varierte læringsstrategier, utvikler og bearbeider allerede opparbeidet kunnskap. Føler eierskap til egen kunnskap, uttrykk og sceniske formidling.

Lærer som støtter den skapende elev: Skaper trygghet Tilrettelegger for kreativt arbeid gjennom konkrete, innrammede og metodisk gjennomtenkte oppgaver Gir tydelige instruksjoner og støtte underveis i prosessen (ikke overlate elevene til seg selv) Oppfordrer til å prøve og feile, fokuserer på prosess, konsentrasjon og innsats gir rom for refleksjon, dialog og vurdering slik at erfaringene knyttes opp mot kunnskap og faglig utvikling

Ferdighetslæring - dyktighet god, bedre, best KVALITET Kunne noe godt, uføre med stor presisjon KVANTITET Kunne mange trinn uten egentlig å kunne utføre det, «riktig»

Hva kjennetegner en god ferdighet? Uføres med nøyaktig Uføres med større sikkerhet Utføres mer uanstrengt Utføres med færre feil Kan utføre oppgaven under press Kan gjøres samtidig med at vi utfører andre oppgaver Utføre den samme oppgaven mange ganger etter hverandre med samme presisjon Ferdigheten er automatisert

Hva kjennetegner en nybegynner? Usikker Anstrenger seg mer for å få det til Trenger å konsentrere seg om én ting av gangen Bruker lenger tid på oppgaven Gjør mer feil Vanskelig å gjøre flere ting samtidig Behov for støtte og hjelp Ferdigheten er ikke automatisert

Hjernen og nervesystemets utvikling Ca. én måned etter unnfangelse starter hjernen å utvikle seg Det dannes nevroner/nerveceller i et imponerende tempo Nervecellene befinner seg i et «nettverk» med mange andre nerveceller og er bundet sammen gjennom synapsene/her sender de beskjeder til hverandre

Mottar beskjeder fra andre nerveceller Fettlag som styrker forbindelsen Mellomrommet/punktet der nervecellene utveksler informasjon Sender beskjeder til andre celler

Synapse Nervecellene sender beskjeder til hverandre gjennom synapsene

Nervesystemet vårt Som barn er vi overutstyrt med nerveceller og synapser, men bare de som brukes vil overleve, de andre vil forsvinne Synaptiske forbindelser dannes på grunnlag av det vi erfarer, det vi gjør

Hva forteller disse teoriene oss? Målene må være konkrete og presise Eleven må være bevisst målet/oppgaven, forstå hva de skal få til Viktig å avgrense oppgaven Holde fokus og konsentrasjon på det som eleven skal mestre Antall repetisjoner er vesentlig Vi blir gode på det vi øver på!

Må kunne «forske seg til forståelse» Aktiv handling Må kunne korrigere seg selv, forstå hvordan ting henger sammen Må kunne huske øvelsen Må kunne konsentrere seg, ha fokus på oppgaven Må forstå og bli bevisst på når de gjør «det riktig», selvmonitorering ELEVEN Må kunne forstå og være bevisst hva de skal få til, målet med oppgaven Må forstå betydningen av å øve repetere Må ha klare indre målbilder, øker prestasjoner og selvtillit

Gi konkret og tydelig tilbakemelding Tilrettelegge for passende Intensitet/repetisjoner Fange elevens oppmerksomhet La elevene korrigerer hverandre, gi hverandre tilbakemelding God struktur i timen Stille krav til utførelsen Stille spørsmål, få elevene til å reflektere, sette ord på LÆREREN Tydelige og uttalte mål Konkrete mål Forsterke hver delferdighet Følge opp korreksjoner Få eleven til å sette ord på det de skal få til (målet) Passende progresjon Forklare og vise tydelig Tenke høyt for å vise eksempel på resonering/tankeprosesser

Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva har barnet med seg inn i møtet med dansen? Dans Barn Sant