Ålesund videregående skole



Like dokumenter
Inderøy vgs alt ,4. SUM nettoareal , ,3. A) Dagens situasjon:

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO Sandvika Pb. 626, NO Sandvika Tel: Fax:

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

Polarsirkelen videregående skole

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

Resultat førsteinntak 7. juli 2017

Søker kan endre søknad til og med 15. april og noen søknader kommer inn for seint. Derfor kan søkertallene endres noe utover våren.

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

Elverum videregående skole- Gjennomføring av byggeprosjekt

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

Søkertall til videregående skoler i Oppland

KOMITÉMØTE

Saksbehandler: Arne Egge Saksnr.: 16/

UTVIKLINGSPLAN EIKESUNDREGIONEN VOLDA VGS. Høyring 2 Situasjonsplan framtidig

Vikersundgata Gnr. 91 / Bnr. 15, 321, 322 i Modum kommune

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre NYBYGG OG/ELLER REHABILITERING AV MÆLAN OG STADSBYGD SKOLER. MANDAT FOR UTVIDET UTREDNING.

Søkertall til videregående skoler i Oppland

Rehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer

Prosjektark SKOLER FOR FRAMTIDA. Ferdigstilte prosjekter NTFK GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG

Søkertall til videregående skoler i Oppland

Faser i byggeprosjekt

UTVIKLINGSPLAN EIKESUNDREGIONEN HERØY VGS Eksisterande Plan 0

Romsdal vgs - Førebels program/utviklingsplan - revisjon 2011

OSTERØY VGS AREALOPPSUMMERING Elevtal: 214. I dette er inkludert KAM-senter m2 NTA 500 m2 BTA 675

SOLBERG SKOLE, ÅS KOMMUNE

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret Søkjarar med ungdomsrett

Byrådssak 1/12. Dato: 2. januar Byrådet. Bygging av ny skole på Landås SARK

«Åpent hus» Åpen dag på Strand vgs kl 18.30

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

BESKRIVELSE UTVIKLINGSPLAN

Rom- og funksjonsprogram for Godalen vgs. Sammendrag. Fylkesrådmannens innstilling. Saksframlegg. Sakens gang

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole trinn

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

VEDLEGG 6: VOLUM-FORTETTINGS- OG PROGRAMMERINGSSTUDIE.

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

GAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat

Fet kommune. Utredning som underlag for skolebruksplan. Eksisterende forhold. Utredning som underlag for Fet skolebruksplan

Merå. Kapasitet m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg sum sum Endring 2 -

Skolebruksplan 3 fase 3

Saksframlegg. Samlokalisering ungdomsskole og videregående skole på Tangvall

MØTEINNKALLING. Plan- og byggekomiteen

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER

Oversikt over ledige skuleplassar per 26. juli 2019, per programområde. Lista vert ikkje oppdatert. Ta kontakt med den aktuelle skulen frå 12. august.

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

Presentasjon Malm oppvekstsenter Verran kommune. 29.april 2014

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN

TERRENGSNITT SITUASJONSPLAN M = 1:1000 TERRENGSNITT M = 1:500

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

Begru nnelse for dispensasjonssøknad

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

FEF s Arealmodell. Brukerhåndbok. Versjon 0.1

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

Skolestrukturutredning 2013

1 FELLESBESTEMMELSER

MAX-bygget KONTORLOKALER TIL LEIE TEMPEVEIEN 22 BLIR TOTALREHABILITERT KONTAKT. Håvard Sande M: E-post:


Værøy skole - Mulighetsstudie. WSP Norge, Tromsø og Bergen

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Kvadraturen skolesenter

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

«Solkroken» Individuell vurdering

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane

FORELØPIGE SKISSER

Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget

Vedlegg 8. Vurdering mulighetsstudie Midjord. 1. Vurdering alternativer. 2. Tilleggsvurderingen oktober Tilleggsvurderingen januar 2015

OPPDRAGSBESKRIVELSE FJELL Utvikling av Fjell bydelssentrum med Skole/ Idrett/ Barnehage/ Kultur- og Bydelsfunksjoner

Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER

Side 2 Ryensvingen 5-7

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

Vollsletta Volumstudie

Universell utforming. Byggje- og vedlikehaldsseksjonen og Utdanningsavdelinga

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Polarsirkelen videregående skole

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLAID 330 Arkivsaksnr.: 14/347-2 Dato: FJELL SENTRUM OG FJELL SKOLE - RAMMER FOR PARALLELLOPPDRAG

REGULERINGSPLAN FOR GNR. 286 / BNR. 10 PÅ HEGRAMO, STJØRDAL PLANBESKRIVELSE

ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE UTVIKLINGSPLAN

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

Bygg C1. Kjøkken er flyttet til grupperom og det er satt på dør mot felles areal i base 2.(Jfr. brannkrav gjennomgang

H E L D A L E I E N D O M A S

Transkript:

Ålesund videregående skole NOVEMBER 2011 UTVIKLINGSPLAN

1 Innholdsfortegnelse Innhold: side 1 Innholdsfortegnelse 1 2 Innledning 3 3 Bakgrunn/forutsetninger/mandat 4 3.1 Avgrensninger/forutsetning er for prosjektet 4 3.1.1 Nye forutset ninger i prosjektet 4 3.2 Mandat 4 3.2.1 Politiske vedtak 4 3.3 Pedagogiskemål 4 3.4 Miljøforbedri ngsmål 4 3.5 Tekniskeopprustningsmål 5 3.6 Nybygg 5 3.7 Visjon 5 3.8 Virkemiddel 5 4 Rammevilkår, situasjon og bygningsmasse 6 4.1 Plassering 6 4.2 Reguleringsplanog eiendomsgrenser 7 4.3 Slakteritomta 8 4.4 Tilkomst /Trafi kkforhold 9 4.5 Hovedtilkomst 9 4.6 Gangog sykkeladkomst 9 4.7 Parkering 10 4.8 Eksisterendebygningsmasse 11 4.9 Miljøkartlegging 12 4.10 Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler mv. 12 4.11 Tilstandsanalyse 12 4.12 Nordfløya 13 4.12.1 Høgblokka 13 4.13 Vestfløya 14 4.14 Sørfløya 15 4.15 Mellombygg 16 4.16 Grunnforhold 16 5 Program / programanalyse 17 5.1 Program og dimensjonering 17 5.2 Funksjonsprogram 18 5.3 Arealoppsett overordna funksjonsprogram 19 5.4 Arealoppsett eksisterende bygningsmasse 20 5.5 Arealoppsett Utviklingsplan 21 6 Riving 22 6.1 Rivingstabell 22 7 Vurdering av romkategorier 23 7.1 Spesialrom/verkstedmed takhøydekrav6m 23 7.2 TIP/ VG2Maritime fag 23 7.3 Medier og kommunikasjon (MK) 24 7.4 Serviceog samferdsel (SS)VG2 Transport og logisti kk 24 1

7.5 Naturbruk/Fiskehall 24 7.6 Idrettshall 24 7.7 Teori og grupperom, lærerarbeidsplasser 25 7.8 Naturfagrom 26 7.9 Eksisterendebibliotek 27 7.10 Eksisterendekantine 28 7.11 Auditorium 29 7.12 Spesialtilpassetopplæring (STO) 29 7.13 Vestibyle/Vrimleareal 30 7.14 Hovedinngang 31 8 Nybygg / ny organisering 32 8.1 Utviklingsplan 32 8.2 Nordfløya 33 8.3 Sørfløya 34 8.4 Mellombygg; markedsgate (ny sammenkobling bygg) 35 8.5 Garasje/ Naust/ Motorver ksted/ Miljøstasjon 36 8.6 Ny betongbrygge/ bølgedemper/ kai 36 8.7 Idrettshall og parkering 36 8.8 Nye trafikkforhold 36 9 Vurderinger 37 9.1 Arkitektoniske og estetiske vurderinger 37 9.2 Arealdisponering 38 9.3 Utomhus 39 9.4 Vestfløya 39 9.5 Vurdering idrettshall 39 9.6 Logistikkutfor dringer 39 9.7 Utbyggingslogistikk 40 9.8 Driftslogi stikk 41 9.8.1 Varelogistikk: 41 9.8.2 Avfallslogistikk: 41 9.9 Fremdrift 41 10 Tidslinje 42 11 Visjon 43 12 Kortsiktige tiltak 44 13 Kostnader 45 14 Situasjonsplan 46 14.1 Situasjonsplaneksisterende 46 14.2 Situasjonsplansom viser volum som rives 47 14.3 SituasjonsplanUtviklingsplan 47 15 Vedlegg 48 15.1 Utviklingsplan 49 15.2 Eksisterendebygg 50 2

2 Innledning Fylkestinget har i T-69/10- Økonomiplan 2011 2014 med budsjett for 2011 satt av 39 millioner kroner til Ålesund VGS Volsdalsberga. Denne saken er et delprosjekt innen opprustningsprosjektet for Ålesund vgs.volsdalsberga. Formålet med dette delprosjektet er å utarbeide en ny utviklingsplan for politisk behandling i Fylkestinget desember 2011. Utviklingsplanen skal vise en mulig fremtidig utbygging av Ålesund vgs. lokalitet Volsdalsberga inklusive tidsplan og kostnader. Prosjektgruppa Bygge- og vedlikeholdssjef Per Einar Langseth (Utdanning./bygge- og vedlikeholds seksjonen). Programmerings- og prosjektleder - Per Olaf Brækkan (Utdanning./bygge- og vedlikeholds seksjonen). Rektor Ålesund vgs. Ingunn Aagård Verneombud Ålesund vgs. Idar Wille Ass. Rektor Tor Petersen/Ole Reinlund Ledende vaktmester Arne Espelund Arkitekt Nordplan AS - Caroline Fritz/ Silje K. Skrede Arbeidet med utviklingsplanen ble satt i gang i januar 2011 og avsluttet i november 2011. Prosjektet ble i fasene til og med foreløpig program / Utviklingsplan organisert som et prosjekt med 3 delprosjekt.( Ålesund vgs. Molde vgs. og Romsdal vgs.) 3

3 Bakgrunn/forutsetninger/mandat 3.1 Avgrensninger/forutsetninger for prosjektet Følgende forutsetninger lå til grunn for arbeidet med utviklingsplan. Ålesund vgs. samlokaliseres på Volsdalsberga. Praksisareal for idrettsfag og kroppsøvingsbehov forutsettes løst utenom tomta til fylkeskommunen. Fagskolen sine behov løses ikke på Volsdalsberga (blant annet maskinverksted minimeres). Parkeringsbehov forutsettes løst utenom tomta til fylkeskommunen. 3.1.1 Nye forutsetninger i prosjektet I arbeidet med Utviklingsplanen ble det tidlig klart at man hadde behov for mer areal enn det som skolen disponerer per i dag for å løse funksjonsprogrammet. Det ble innført en ny forutsetning i prosjektet; man skulle løse arealbehovet ved å utvide skolen østover, og ta i bruk deler av nabotomt (slakteritomta). Fylkeskommunen la som en premiss for det videre arbeidet med Utviklingsplanen at de ville få mulighet for å få tilkjøpt areal fra nabotomt. Ålesund kommune vil benytte sin forkjøpsrett på ca. 50% av nabotomt/slakteritomt. Fylkeskommunen vet imidlertid ikke hvor mye areal de vil kunne disponere/kjøpe ut, og heller ikke hva som vil bli nabotomtens reguleringsformål. Disse faktorene gjør at Utviklingsplanen ikke kan utredes fullstendig i denne omgang. Bygningsvolumenes utstrekning er ikke endelig avklart, men viser et minimum av hva som er nødvendig. Utomhusplan er ikke utarbeidet men kostnader inngår i erfaringstall for nybygg. 3.2 Mandat 3.2.1 Politiske vedtak Mandatet for utviklingsplanen er gitt ved sak T-69/10- Økonomiplan 2011 2014 med budsjett for 2011 hvor det ble satt av 39 millioner kroner til Ålesund VGS Volsdalsberga. Pn-02/11 - Ålesund vgs - førebels program/utviklingsplan prosjektplan 3.3 Pedagogiske mål Skolens visjon er et «Åpent verdiskapende samspill», og det overordnede målet er å være et senter for læring, samarbeid og nytenking. Ålesund vgs. har som målsetting/strategi å være: en tydelig samfunnsaktør; entreprenørskolen en møteplass for elever, ansatte og andre for kreativitet, kompetanse og faglig utvikling en profesjonell og lærende organisasjon 3.4 Miljøforbedringsmål Skolen skal i løpet av utviklingsplanperioden bli sertifisert som Miljøfyrtårn. 4

3.5 Tekniske opprustningsmål Tilfredsstille krav i henhold til gjeldende lover og regler. 3.6 Nybygg Utviklingsplanen forutsetter at Sørfløya rives og erstattes med et nybygg. Forslaget viser en utvidelse som har en mest mulig konsentrert og sammenhengende bygningskropp. Det nye bygningsvolumet går noe utover nabogrense i øst, men kun en begrenset del. Dette som følge av at man ikke vet hvor mye areal man vil kunne få mulighet til å disponere. 3.7 Visjon Utviklingsplanens visjon er å skape en skole som i sin helhet bygger opp om skolens mål og identitet. Den skal være med på å skape et kreativt samspill mellom skole og næringsliv. Her vil man ha en åpen og inkluderende skole som kan framheve sine flotte omgivelser. Skolen skal ha en samlende kjerne i form av et vrimleareal; en markedsgate, som knytter de vitale delene av skolen sammen. Markedsgaten skal være et utstillingsvindu for skolen samtidig som den viser frem aktivitetene på skolen internt for elever og ansatte. Den nye sørfløya skal knytte omgivelsene mot sør inn mot sentrale deler av markedsgaten og høyblokka. Samtidig skal den medvirke til en tydelig orientering/oversikt av skolen og gi den en visuell kontakt gjennom flere etasjer. Skolen skal ha en trinnfri tilkomst til alle viktige lokaliteter. Hovedentréen skal fremstå som klar og tydelig. En tydelig forplass skal gi skolen en bedre identitet og samhørighet for elevene. Samtidig skal den kunne henvende sig til den nye bydelen på nabotomt i øst. Utearealene skal sterkere knyttes opp i mot skolebygget, og man skal legge til rette for bruk av allmennheten. Skolen skal bedre utnytte nærheten til sjøen, integrere den som en del av skolens anlegg og «undervisningsrom». Skoleanlegget skal kunne disponeres til ulike aktiviteter på kveldstid være et bydelshus. 3.8 Virkemiddel Utviklingsplanen foreslår: Sørfløya rives og erstattes med et nybygg. Den nye Sørfløya og Nordfløya kobles sammen ved hjelp av et mellombygg/vrimleareal som også ivaretar ny hovedinngang. Ny intern logistikk; nye kommunikasjonslinjer. Felles funksjoner som kantine og bibliotek sentraliseres i 2. etasje i Sørfløya nært knyttet opp imot hovedinngang og vrimleareal. Midtdel av sørfløy, kantinen, får et felles åpent rom med fri takhøyde i to etasjer med store vindusfelt og siktlinjer. De tyngste verkstedsfunksjonene flyttes ned i 1.etasje Sørfløy og i nytt frittliggende garasjebygg. Uteområder rustes opp og blir en mer aktiv del av skoleanlegget. Det legges opp til ny parkering, bølgebryter med utlegger samt areal for utelager/naust. 5

4 Rammevilkår, situasjon og bygningsmasse 4.1 Plassering Ålesund videregående skole, Sjømannsveien 27, 6008 Ålesund Postadresse: Postboks 676, 6001 Ålesund Gnr.133/Bnr.442, Eiendommens areal er på ca 10,4 mål Ålesund vgs har også lokalitet i Ålesund sentrum. Her leier man lokaler i Latinskolen (Øwregata 13, 6004 Ålesund). 6

4.2 Reguleringsplan og eiendomsgrenser Gjeldende reguleringsplan for området er R240. Buholmsundet-Sørneset stadfestet 24.august 1976. Eiendommen er regulert til offentlig formål (O2). Formålsgrens Industriområde ( I2) går i østveggen på Høgblokka. Adkomstveien ligger innenfor reguleringsformål Industri. Det er ikke angitt u-grad i planen Reguleringsvedtektene: I reguleringsvedtektene står det blant annet at: 20 (I5) og 25 (O2) ; Etasjetall må ikke overskride 4, og gesimshøyde er satt til 12,5 m. 7

4.3 Slakteritomta Det har lenge vært en diskusjon vedrørende nye eierforholdene på området øst for skolens eiendom; slakteritomta. Fremtidig utvikling på denne tomten vil være av stor betydning for Ålesund vgs. Kommunen har tatt en avgjørelse på at de vil bruke sin forkjøpsrett og kjøpe den vestlige delen av slakteritomta. Dette kan gi Fylkeskommunen mulighet for å kjøpe til tomteareal. Kartet viser mulig fremtidig delelinje. 8

4.4 Tilkomst /Trafikkforhold Man ankommer i dag bydelen via Sjømannsveien fra øst. Dette er eneste tilkomstvei til området. Det er ikke etablert infrastruktur med tanke på offentlige transportmidler til området. Den vanligste måten å komme til skolen på ved offentlige transportmidler er ved å ta buss til Volsdalen barneskole. Derfra går man gjennom boligområde, over gangbro ved innfartsveien og videre forbi Sunnmørshallen og frem til skolen. Skolen har ikke tilfredsstillende lokaler for kroppsøving, og leier ledige treningslokaler i Ålesund kommune. Ettersom offentlige transportmidler er fraværende, må skolen leie minibuss for å frakte elever til ledige treningslokaler. 4.5 Hovedtilkomst Man ankommer i dag skolens eiendom via Sjømannsveien i nordøst. Dette er eneste tilkomstvei til skolens anlegg. 4.6 Gang og sykkeladkomst Ålesund kommune er interessert i en sammenhengende gang- og sykkelvei på sjøsida forbi skoleområdet. 9

4.7 Parkering For parkering gjelder PBL-krav som delegerer dette til kommunene for skolebygg. I utviklingsplanen går vi ut ifra at skolen må ha tilsvarende antall parkeringsplasser som Borgund vgs. Det vil si ca. 1 parkeringsplass per ansatt. Dette tilsvarer ca. 120 plasser. Skolen har per i dag ca. 70 parkeringsplasser på egen tomt. Disse fordelt på 3 parkeringsareal. Nord for skolen Øst for sørfløya Nord for sørfløya ca. 20 p-plasser ca. 15 p-plasser ca. 35 p-plasser I tillegg benyttes ca. 45 p-plasser på parkeringsareal øst for Sunnmørshallen. I funksjonsprogrammet er det nå lagt opp til 99 fast ansatte lærere. I tillegg kommer merkantilt, administrasjon og pedagogisk personell. Det bør også avsettes parkeringsplasser for besøkende og elever. Det ligger som forutsetning i prosjektet at parkeringsplasser løses på nabotomt. 10

4.8 Eksisterende bygningsmasse Ålesund vgs. på Volstadsberga har i dag 2 bygninger fra 1970 tallet; Nordfløya og Sørfløya. Disse ble utvidet og påbygget i 1978 og i 1989. I tillegg har skolen avdeling i Ålesund sentrum; Latinskolen. Nordfløya og Sørfløya forbindes ved hjelp av en liten gang/korridor mellom byggene. Ant. Bygninger Bruttoareal (BTA) Nettoareal Nettoareal* 1 Nordfløya 4 900m 2 4 449m 2 2 Sørfløya 4 238m 2 3 860m 2 (3) Latinskolen (gamlebygget/nybygget/ mellombygget) ca. 8 321m 2 5 500m 2 SUM BRUTTOAREAL ca. 17 459m 2 13 810m 2 * inkl. teknisk rom og trafikkareal Nordfløya og sørfløya knyttes sammen via et mellombygg; en gang plassert mellom de to fløyene. I dette mellombygget ligger anleggets opprinnelig tiltenkte hovedinngang. 11

4.9 Miljøkartlegging Molab AS utførte i 2004 en miljøkartlegging av bygningsmassen med hensyn på PCB, asbest og muggsopp. Molab-rapporten ble lagt til grunn for oppussing av store deler av Nordfløya i 2008. Sørfløya er svært nedslitt, og tilstanden er kritisk med tanke på inneklima. 4.10 Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler mv. Kommuneoverlegen har foretatt tilsyn med skolen etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler mv. Rapporten viser til flere avvik som defineres som mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav i forskrifter. Det innebærer at skolen ikke kan miljø-sertifiseres. 4.11 Tilstandsanalyse Det er så langt vi kjenner til ikke laget noen tilstandsvurdering av bygningsmassen totalt. Sørfløya er imidlertid snart 40 år og svært slitt. 12

4.12 Nordfløya Nordfløya består av 2 bygningsvolum; Høgblokka i 6 etasjer og Vestfløya i 2 etasjer. Nordfløya har et totalt Bruttoareal på ca. 4 900 m 2. 4.12.1 Høgblokka Høgblokka ligger lengst nord på tomten orientert i lengderetning øst vest. Dette er det første bygget man møter når man ankommer skolen. Bygget ble oppført i 1970, påbygget i 1978 og har totalt 6 etasjer. Den er per i dag i relativt god stand. I 2008 ble de 5 nederste etasjene i bygget totalrenovert. Øverste etasje trenger rehabilitering til samme standard som resten. Eksisterende bruk: Administrasjon, Personalrom Læringssenter / Bibliotek, Vestibyle Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Framtidig bruk: Administrasjon og ledelse Medier og kommunikasjon (MK) Service og samferdsel (SS) Lærerarbeidsplasser 13

4.13 Vestfløya Vestfløya ligger i forlengelse av Høgblokka mot vest. Bygget ble oppført i 1989, og har i hovedsak 2 etasjer. I tillegg har vestfløya det store auditoriet som går over 2 ½ etasje. Oppå dette ligger ventilasjonsanlegg/teknisk rom. Vestfløya ble opprustet i 2009 og har blant de nyeste lokalene i skolen i dag. I funksjonsprogrammet, som ligger til grunn for Utviklingsplanen, ønsker man å beholde /bruke disse lokalene som de er. De to etasjene i Vestfløya ligger som halvplan i forhold til 2. og 3. etasje i Høgblokka. Den har tilkomst fra Høgblokka via repos i trapp 2. etasje. Auditoriet går over to og et halvt plan. Det har en inngang på nivå med 1. etasje på Høgblokka og en inngang på nivå med 1 etasje Vestfløya, som sammenfaller med nivå repos trapp 2. etasje i Høyblokka. Ventilasjonsrommet/teknisk rom har tilkomst fra nivå repos trapp 3.etasje Høgblokka. Bygningen har en totalt lukket fasade mot utsikten i vest og en begrenset åpenhet mot nord, i tillegg har den en dårlig kontakt med uteareal. Nivåforskjellene mellom Vestfløya og Høgblokka gjør at forbindelsen mellom Vestfløya og Høgblokka er tungvint og lite smidig. Denne løsningen oppfyller heller ikke dagens krav til universell utforming. Eksisterende bruk: Fremtidig bruk: Stort auditorium Medier og kommunikasjon m/ TV-studio Teori Uendret 14

4.14 Sørfløya Sørfløya ligger sør på tomta i lengderetning øst vest. Bygget ble oppført i 1970 og har i hovedsak 2 etasjer. Den vestligste delen av sørfløya ble påbygget med ny 3 etasje i 1978. Sørfløya har direkte inngang fra terreng på 2 plan: I 1. etasje fra sjøside, østside, og i 2. etasje via mellombygg som knytter Sørfløya til Nordfløya. Bruttoareal på Sørfløya er 4 238m 2. Sørfløya er i svært dårlig forfatning og behovet for opprustning er stort. Eksisterende bruk: TIP Naturbruk Teknisk fagskole Kantine Utviklingsplanen legger opp til at Sørfløya rives og erstattes med et Nybygg. Den fremtidige bruken vil derfor bli endret, tillagt flere funksjoner. Fellesareal som Kantine, Bibliotek, Personalrom, kjøkken. TIP verksteder flytter ned til plan1. Nye teorirom på plan 2 (TIP, NA, ID, allmennfag påbygging) 15

4.15 Mellombygg I dag forbindes Nordfløya og Sørfløya ved hjelp av et mindre mellombygg, en korridor, som også innbefatter anleggets opprinnelig tiltenkte hovedinngang. Den inngangen som i praksis fungerer som hovedinngang ligger i 1. etasje på Høgblokka sin østfasade. Eksisterende bruk: Forbindelse Nordfløy-Sørfløy Inngang Fremtidig bruk: Rives og erstattes med nybygg (mellombygg Sørfløy og Nordfløy). Hovedinngang Markedsgate/vrimleareal Nye kommunikasjonslinjer mellom Nordfløya og Sørfløya. 4.16 Grunnforhold Grunnforholdene består i hovedsak av fjell. Eiendommen har en høydeforskjell på 12-13 m i nord/syd retning. 16

5 Program / programanalyse 5.1 Program og dimensjonering Nedenforstående tabell viser dimensjonerende elevtall. UTDANNINGS- PROGRAM NIVÅ PROGRAMOMRÅDER ELEVER (program) Antall grupper/ klasser SUM elever/ årstrinn Studiespesialisering ST VG1 Studiespesialisering 90 3 90 VG2 Språk, samfunnsfag og økonomi 90 3 90 VG2 VG2 Realfag IB VG3 Språk, samfunnsfag og økonomi 90 VG3 Realfag 90 3 VG3 IB VG3 Påbygging 60 2 60 Idrettsfag ID VG1 Idrettsfag 60 2 60 Medier og kommunikasjon MK Service- og samferdsel SS Teknikk og industriell produksjon TP Spesialtilpasset AO oppl. VG2 Idrettsfag 60 2 60 VG3 Idrettsfag 60 2 60 VG4 Idrettsfag 0 VG1 Medier og kommunikasjon 45 2 45 VG2 Medier og kommunikasjon 45 2 45 VG3 Medier og kommunikasjon stud.forb. 30 1 45 VG3 Mediedesign 15 1 VG1 Service og samferdsel 45 3 45 VG2 IKT-servicefag 24 2 69 VG2 Reiseliv 15 1 VG2 Salg, service og sikkerhet 15 1 VG2 Transport og logistikk 15 1 VG1 Teknikk og industriell produksjon 28 2 28 VG2 Arbeidsmaskiner 60 VG2 Bilskade, lakk og karosseri VG2 Brønnteknikk VG2 Industriell møbelproduksjon VG2 Industritekstil og design VG2 Industriteknologi VG2 Kjemiprosess 15 1 VG2 Kjøretøy VG2 Laboratoriefag VG2 Maritime fag 45 3 TAF 0 STO 0 12 1 12 SUM ELEVER 889 39 889 17

5.2 Funksjonsprogram Med overordnede funksjoner mener man hvordan fellesareal, studieretninger og administrative/tjenesteytende areal er plassert i forhold til hverandre. Felles ressursområder er læringssenter, auditorium, elevtjenester og andre rom som kan benyttes av hele skolen. Felles spesialrom er realfaglaboratorium o.a. spesialrom som benyttes av alle utdanningsprogrammene på skolen. Fellesareal og møteplasser for sosialt samvær er kantine, vestibyle, gangareal som er uformelle møteplasser hvor tilsatte og elever møtes på tvers av studieretning. I dag ligger ekspedisjonen, læringssenteret/biblioteket og administrasjonen på plan 1 i Høgblokka. Kantinen ligger i 3. etasje lengst vest i Sørfløya. Personalrom for lærere er plassert i 6. etasje i Høgblokka. Det hadde vært ønskelig å samle kantine, læringssenter/bibliotek, administrasjon/vestibyle og vrimleareal ved hovedinngang. 18

5.3 Arealoppsett overordna funksjonsprogram Sammenstilling av arealbehov. Revidert tabell 06.09.2011. Antall elever Nto Bto* Bto pr elev ST 270 809 1 131 4,2 STFOR - - - 0,0 Påbygging 60 23 228 3,8 ID 180 583 810 4,5 MD - - - 0,0 Sum Studieforberedende 510 1 561 2 169 4,3 BA - - - 0,0 DH - - - 0,0 EL - - - 0,0 HS - - - 0,0 MK 135 842 1 171 8,7 NA 30 398 554 18,5 RM - - - 0,0 SS 114 759 1 056 9,3 TP 88 1 493 2 076 23,6 Sum yrkesfag 367 3 495 4 858 13,2 Sum AO 12 298 414 34,5 Felles: Sum felles læringsrom 889 503 503 0,6 Rom ansatte 889 469 469 0,5 Elevrom 889 1 260 1 260 1,4 Teknisk drift 889 442 442 0,5 Teknisk rom 889 985 985 1,1 Konstruksjonsareal 889 373 373 0,4 Trafikkareal 889 666 666 0,7 Sum Felles 2 664 4 688 5,3 Totalt ekskl idr.hall 889 8 019 12 131 15,1 * Bruttoareal er ikke vurdert opp mot eksist. bygg, men er normtall ved nybygg. 19

5.4 Arealoppsett eksisterende bygningsmasse Areal Eksisterende bygg Eks. sit. Programmert Avvik areal Utviklingsplan rev.060911 SUM STUDIEFORBEREDENDE 0,0 1 561,0 Sudiespesialisering ST 0 813,7-813,7 Påbygging 0,0 164,0-164 Idrettsfag ID 0 583,3-583,3 SUM YRKESFAG 4 344,4 3 495,3 Medier og kommunikasjon MK 934,27 842,9 91,37 Naturbruk NA 507,23 398,9 108,33 Service og samferdsel SS 884,06 759,6 124,46 Teknikk- og industriell produksjon TP 2018,79 1 493,9 524,89 SUM STO /M FH base 0,0 298,0-298 SUM Felles 1 949,9 2 664,5 Felles Formidlingsrom 252,27 175,4 76,87 Felles Realfaglab 119,62 327,8-208,18 Elevrom, fellesareal 749,94 1259,9-509,96 Rom Ansatte Øvrige 151,19 459,6-308,41 Lærerarb. plasser 261,39 261,39 Drift og renhold 415,53 441,8-26,27 Sum Nettoareal (ekskl.trafikk og tekn.rom) 6 294,3 8 018,8-1725 Trafikkareal 1589,65 2 004,7-415,1 Tekniske rom 426,41 985,0-558,6 Konstruksjonsareal 829 1122,6-293,9 Tilleggsum til brutto: 2844,8 4 112,3-1 267,5 Sum Bruttoareal 9139 12131-2992 Avvik bruttoareal i forh old til funksjonsprogram -2992 Bto/nto faktor ekskl. hall 1,452 1,513 Antall elever 889 889 Sum BA pr. elev 10,28 13,65 20

5.5 Arealoppsett Utviklingsplan Areal Utviklingsplan Utv.plan Programmert Avvik Manglende Manglende Overforbruk areal N TA BTA N TA Utv.plan SUM STUDIEFORBEREDENDE 1 555,6 1 561,0 m/faktor rev.060911 1,513 Sudiespesialisering ST 809,32 813,7-4,3-4,4 Påbygging 164,6 164,0 0,5 0,6 Idrettsfag ID 581,72 583,3-1,5-1,6 SUM YRKESFAG 3 770,5 3 495,3 Medier og kommunikasjon MK 966,83 842,9 123,93 123,9 Naturbruk NA 402,73 398,9 3,83 3,8 Service og samferdsel SS 917,82 759,6 158,22 158,2 Teknikk- og industriell produksjon TP 1483,11 1 493,9-10,7-10,8 SUM STO /M FH base 0,0 298,0-298 STO ikke med! SUM Felles 2 688,2 2 664,5 Felles Formidlingsrom 191,65 175,4 16,25 Felles Realfaglab 220,3 327,8-107,5-107,5 Mangler et auditorium på 175m2 16,3 Elevrom, fellesareal 1411,03 1259,9 151,1 151,1 Rom Ansatte Øvrige 515,66 459,6 56,06 56,1 (Lærerarb. Plasser) 0 0 Plassert på kategori Drift og renhold 349,58 441,8-92,2-92,2 Sum Nettoareal 8 014,3 8 018,8-4,5 (ekskl.trafikk og tekn.rom) -216,5-327,4 510,0 Trafikkareal 2908,04 2 004,7 903,3 903 Tekniske rom 966,51 985,0-18,5-18,5 Konstruksjonsareal 963 1122,6-160,0-160,0 Tilleggsum til brutto: 4837,2 4 112,3 724,9-178,5-270,0 903,3 Sum Bruttoareal 12852 12131 720 Avvik bruttoareal 720-394,9-597,5 1413,3 Bto/nto faktor ekskl. hall 1,604 1,513 Antall elever 889 889 Sum BA pr. elev 14,46 13,65 21

6 Riving I Utviklingsplanen foreslår vi riving av hele eksisterende Sørfløy. Vi har underveis i arbeidet vurdert flere alternativ hvor vi beholder den. I disse alternativene har man tenkt hovedombygging eller totalrehabilitering. Konklusjonen, basert på vurderinger underveis, er at det mest lønnsomme vil være å rive Sørfløya. Dette fordi en hovedombygging vil bli svært omfattende ettersom de nye forskriftene i TEK 10, stiller langt høyere krav til bygg i forhold til energi og miljø. Kostnadene ved en hovedombygging av Sørfløya vil utgjøre omtrent det samme som kostnader ved å rive og bygge nytt. Når man først skal gjøre en så stor investering, er det hensiktsmessig å bygge fremtidsrettet (m/perspektiv på 50 år). Mulighet for å kjøpe til areal fra nabotomt i øst åpner for et potensiale i å utvide skolen østover, Dette vil gjøre byggeprosessen enklere med tanke på byggetrinn og avlastning. Byggetrinn 1 vil være å føre opp et nybygg øst for sørfløya. Da har man avlastningsareal for når man så setter i gang med byggetrinn 2 og river deler av eksisterende bygg. Slik fortsetter man i 3-4 byggetrinn. Der er flere argument som taler for riving. Et kritisk moment er at eksisterende etasjehøyde, fra overkant gulv 1. etasje til overkant gulv 2. etasje, er kun 3,40m. Dagens nybygg opererer med en etasjehøyde på 4,0m. Dersom man skulle utføre en hovedombygging, beholde eksisterende konstruksjon, ville det med dagens tekniske krav være vanskelig å klare krav om tilfredsstillende innvendig romhøyde. Et annet forhold som er avgjørende er hensyn til flom. Det er i dag et krav til bygg som ligger i sjø-nære områder at 1.etasje bør ha en kotehøyde på.+ 2,85m. 1.etasje har i dag et ferdig gulv på +2,65m. 1 etasje i Sørfløy inneholder i dag et tilfluktsrom som faller inn under forskrifter fra 1966. Å rive dette krever en søknad til Møre og Romsdal sivilforsvarsdistrikt. Tilbakemelding fra sivilforsvaret er at på grunn av bygningens dårlige forfatning er det trolig ikke noe problem å få tillatelse til å rive tilfluktsrommet. Det blir ikke bygget nye tilfluktsrom i Norge. Viser videre til Vedlegg Rivingsplan samt tabell Utbyggingslogistikk under kap.9.7. 6.1 Rivingstabell 22

7 Vurdering av romkategorier 7.1 Spesialrom/verksted med takhøydekrav 6m Spesialrom/verksted fungerer per i dag, men er for små med tanke på den elevtallsdimensjoneringen som er lagt opp til i Utviklingsplanen. I tillegg er arealene svært nedslitt, og trenger opprustning. Utviklingsplanen har som forutsetning at spesialrom/verksted med takhøydekrav på 6,0m flyttes delvis ut i ekstern verkstedhall og NMK (Norsk Maritimt Kompetansesenter) på Nørve. (I henhold til en intensjonsavtale med næringslivet.) 7.2 TIP / VG2 Maritime fag TIP/VG2 Maritime fag har i dag et totalareal inklusiv lærerarbeidsplasser på 2018m 2. Dette arealet er fordelt på 1. og 2. etasje i Sørfløya. Funksjonsprogrammet legger opp til at dette arealet skal reduseres til ca. 1500m 2, og det er ønskelig at det meste av arealet ligger på 1. etasje plan. Dette har vært en stor utfordring bygningsmessig i Utviklingsplanen. I Utviklingsplanen ligger nå det meste av arealet på 1. etasjeplan med unntak av noen lærerarbeidsplasser. Det er viktig at man i Utviklingsplanen sikrer at det er nok verkstedsareal på skolen for å kunne tilfredsstille den daglige undervisningen. Det ligger som en forutsetning i Utviklingsplanen at Fagarealet på ca.500m 2 ikke løses på Volsdalsberga. 23

7.3 Medier og kommunikasjon (MK) MK sine arealer er blant de nyeste lokalene på Volsdalsberga og har relativt gode fasiliteter. Man ønsker å benytte disse lokalene som de er. Medier og kommunikasjon (MK) har i dag et TV-studio på 78m2 med en takhøyde på 3,0m. Foto viser TV-studio i Vestfløya. 7.4 Service og samferdsel (SS) VG2 Transport og logistikk Service og samferdsel har noen av de nyeste lokalene på Volsdalsberga. De fungerer per i dag bra, og man tenker ikke å gjøre store tiltak her. Arealene vil likevel bli noe berørt i form av mindre ombygginger. Dette som følgje av at Utviklingsplanen legger opp til nye kommunikasjonslinjer mellom Nordfløya og Sørfløya. 7.5 Naturbruk/Fiskehall Praksisrom (fiskehall) fungerer per i dag bra. Birom som garderobe, dusjfasiliteter etc. består av et konglomerat av rom som er uoversiktlige og lite praktiske. Lokalene bærer preg av å være svært nedslitt. Teorirom for naturbruk ligger langt unna praksisarealene og er slik sett lite funksjonelt. Utviklingsplanen legger opp til at Sørfløya rives. Dette gir mulighet for å organisere naturbruk sine arealer på en mer effektiv og hensiktsmessig måte. For eksempel vil man kunne legge opp til en bedre utnyttelse av praksisarealene med bifunksjoner. Her vil teorirom kunne legges i nærmere tilknytning til praksisareal. Et annet viktig poeng i forhold til Naturbruk er at arealet må være slik at skolen kan realisere samarbeid mellom næringen og forskningsinstitusjoner; legge til rette for samarbeid om prosjekt og undervisning. Man forventer et økt kompetansenivå i den marine sektoren (for eksempel behov for akvakultur). 7.6 Idrettshall Skolen har per i dag ikke eget areal for kroppsøving, men leier og kjører elevene til ledige treningslokaler rundt omkring i kommunen. De mest nærliggende areal er enten i for dårlig forfatning eller for dårlig isolert for vinterbruk. Areal som brukes er eksempelvis en liten 24

gymsal beliggende sør for Color Line Stadion, Sunnmørshallen, Latinskolens gymsal, Turnhallen på Klipra og Larsgårdshallen. Dette er en svært ugunstig og upraktisk ordning for en så stor skole som Ålesund vgs., ikke minst med tanke på elever på idrettsfag. Behovet er derfor stort for en flerbrukshall på Volsdalsberga. Det ligger som en forutsetning i prosjektet at idrettshall skal løses på nabotomt. En mulig løsning er at kommunen bygger en idrettshall, og at fylket (Ålesund vgs.) inngår leieavtale med dem. 7.7 Teori og grupperom, lærerarbeidsplasser I Nordfløya er det tilrettelagt slik at teorirom og grupperom fungerer bra sammen. Dette gjelder for Medier og Kommunikasjon (MK) og for Service og Samferdsel (SS). Totalt sett har de per i dag for mye areal sett i forhold til funksjonsprogrammet (omkring 200m 2 ). Når det gjelder Teknikk og Industriell produksjon (TIP) samt Naturbruk(NA), så har de også for stort areal sett i forhold til funksjonsprogrammet. Arealene for teori og grupperom er imidlertid dårlig tilrettelagt og spredt omkring i bygget. Utviklingsplanen legger opp til at teorirom og grupperom for TIP og NA skal ligge i nærhet til praksisarealene. Generelt sett må det legges opp til at bygget har en viss fleksibilitet med tanke på størrelsen på klasserom/undervisningsgrupper. Det må også legges opp til en romstruktur som tilrettelegger for samarbeid med næringsliv/forskning; møteplasser/soner for dette. 25

7.8 Naturfagrom Skolen har per i dag en relativt nyoppusset laboratorieavdeling for naturfag i 5.etasje på Høgblokka. Den er på ca. 120m 2. I tillegg har de tilfredsstillende tilganger på areal for teori. Funksjonsprogrammet stiller krav til 80m 2 store realfagslabber (Kjemi, biologi og fysikk) i tillegg til felles forberedelsesrom fra kjemi og biologi, og eget forberedelsesrom fra fysikk. Dette krever et tilleggsareal på 208m 2. I Utviklingsplanen legges det opp til at alt naturfagsareal plasseres i Høgblokka. Det tilrettelegges for en ny fysikklabb m/ forberedelsesrom i 4.etasjen, men totalt sett mangler Utviklingsplanen fortsatt 107m 2. 26

7.9 Eksisterende bibliotek Eksisterende bibliotek er plassert i 1.etasje på Høgblokka og disponerer et areal på 108m 2. Det ligger sentralt i bygget sett i forhold til at det ligger nært knyttet opp til ekspedisjon og vestibyle. Dette er bibliotek for begge lokaliteter (Volsdalsberga og Latinskolen), og har per i dag altfor liten kapasitet. Funksjonsprogrammet som ligger til grunn for Utviklingsplanen legger opp til et bibliotek som har et areal på ca. 500m 2. Vi foreslår i Utviklingsplanen å flytte biblioteket til den nye Sørfløya. Da oppnår vi tilfredsstillende areal. Videre blir det liggende mer sentralt i bygget, og det blir sterkere knyttet opp til andre fellesareal som f.eks. kantine / vrimleareal og hovedinngang. 27

7.10 Eksisterende kantine Eksisterende kantine ligger svært lite sentralt i 3. etasje lengst vest i sørfløya. Dette er langt unna hovedinngangen og andre fellesareal i bygget. Dagens kantine er på 184m 2, med tilhørende kjøkken på 58m 2 og lager på 27m 2. Totalt utgjør dette 268m 2. Funksjonsprogrammet krever større areal en det som disponeres i dag. I tillegg til kantine og kjøkken med tilhørende funksjoner, krever det at personalrom for lærere legges i nærhet til kantine. Kantine ca. 500m 2 Kjøkken (inkl. lager og birom) ca. 110,0m 2 Personalrom ca. 165m 2 Dette utgjør et areal på 775m 2. I Utviklingsplanen foreslår vi å flytte kantinen med sine tilleggsfunksjoner slik at det ligger samlet og mer sentralt plassert i bygget (ny Sørfløy) og i nærhet til andre fellesfunksjoner som f.eks. bibliotek og vrimleareal. 28

7.11 Auditorium Skolen har per i dag ett stort auditorium og to mindre. Totalt sett er arealet tilfredsstillende (252m 2 ) som formidlingsareal. Det store auditoriet har 132 plasser. Dette er underdimensjonert i forhold til å samle hele personalet samtidig. Det store auditoriet ligger i vestfløya med forbindelse/tilkomst via 1. etasje i Høgblokka og via 1. etasje i Vestfløya hvilket er på nivå med repos 2. etasje Høyblokka. Det fremstår som bratt, mørkt, lite tilgjengelig og det har for liten kapasitet. I prosessen med Utviklingsplanen har vi vurdert et alternativ der vi river auditoriet (inkludert vestfløya) for så å bygge et nytt med en mer hensiktsmessig plassering, tilfredsstillende kapasitet og bedre tilgjengelighet. Denne løsningen gikk vi bort i fra ettersom Vestfløya er relativt ny med kostbare spesialrom og fordi at det er i hovedsak TIP-arealet som trenger bedre lokaliteter. I Utviklingsplanen vil imidlertid det største og et mindre Auditorium bli beholdt. Totalt sett blir arealet blir fortsatt tilfredsstillende (191m 2 ). Kommende idrettshall på nabotomt tiltenkes funksjon som samlingslokale ved større arrangement på skolen. 7.12 Spesialtilpasset opplæring (STO) Det er i funksjonsprogrammet lagt opp til avdeling for «Spesialtilpasset opplæring» (STO) på ca. 300m 2. Dette er et tilbud som skolen ikke har per i dag. Dersom man utvider skolen ytterligere mot øst er det mulig å få plass til dette. 29

7.13 Vestibyle/Vrimleareal Skolens bygningsstruktur med hensyn til felles oppholdsareal/vrimleareal er heller uoversiktlig. De ligger spredt og stykkevis. Kantinen ligger for seg selv i sørfløya, i forbindelse med bibliotek ligger en vestibyle/kafe, videre er der ellers en del vrimleareal/grupperom i korridorene på Høgblokka. Funksjonsprogrammet legger opp til at vrimleareal skal ligge knyttet opp imot fellesfunksjoner som kantine og bibliotek, og at arealet er oversiktlig; «alle skal se og blir sett». Skolen ønsker å kunne benytte vrimleareal / kantine til aktiviteter både i og utenfor skoletid, og i og utenfor skolens regi. Det skal også fungere som et utstillingsvindu for aktivitetene og elevarbeidene som foregår på skolen. Utviklingsplanen legger opp til en «markedsgate»; et vrimleareal. Dette arealet er plassert mellom Nordfløya og Sørfløya, og ligger sterkt knyttet opp til hovedinngang, bibliotek og kantine. Foto viser vrimleareal / kafe utenfor bibliotek og inngang til auditorium (1.etasje Høgblokka). 30

7.14 Hovedinngang Hovedinngangen til skoleanlegget fungerer per i dag lite tilfredsstillende. Den ligger i et mellombygg; en korridorforbindelse mellom Høgblokka og Sørfløya, og har inngang både fra øst og vest (døren på østsiden er hovedinngangen). Muligheten for å gå inn fra begge sider fungerer dårlig da det oppstår en vindtunnel når begge dører åpnes. Per i dag er dør mot vest stengt. Det er på mange måter en logisk og fornuftig plassering av hovedinngangen med tanke på at man slik kommer inn i en nøytral mellom-sone før man så går enten til Nordfløya eller til Sørfløya. Inngangen er imidlertid dårlig markert både inne og ute. I forhold til hovedtilkomsten til skoleområdet, blir inngangen liggende bak Høgblokka og er derfor lite synlig og logisk for nye besøkende til anlegget. Døren som fungerer som hovedinngang i dag, er en bi-inngang i første etasje på østfasaden til Høgblokka. Vi har i utviklingsplanen sett på ulike plasseringer av hovedinngangen, og har konkludert med at den er naturlig i det området den ligger i dag; i en mellomsone mellom byggene. Den bør imidlertid trekkes lenger mot øst slik at den får tak i tilkomstsonen mot nord. Plasseringen er imidlertid en vurdering som må tas i forbindelse med utviklingen på nabotomten. Hovedinngang sett fra innside mot øst Hovedinngang sett fra vest 31

8 Nybygg / ny organisering 8.1 Utviklingsplan Skoleanlegget på Volsdalsberga disponerer i dag et brutto areal 9139m 2. Arealoppsettet i funksjonsprogrammet forutsetter et areal på 12131m 2. Ved riving av Sørfløya og oppføring av nybygg vil skolen få et areal på 12852m 2 brutto. Dette utgjør ca. 700m 2 brutto/ mer enn det som er antatt behov i funksjonsprogrammet. Denne overskridelsen anses som helt akseptabel da det i dette inngår i sammenkobling til eksisterende bygningsmasse. I et ombyggings- og tilbyggsprosjekt regnes det normalt med at en trenger mellom 50-70% tillegg i areal i forhold til det brukerne beskriver som netto funksjonsbehov. I et rent nybyggprosjekt er tillegget mellom 40-50%. 10-20% i tillegg på 12.000 m 2 tilsvarer 1200-2400 kvm. I denne sammenhengen er derfor 700m 2 et lite tall. I arbeidet med Utviklingsplanen har vi vurdert flere alternativ der vi har sett på muligheten for å løse arealbehovet på skolens egen tomt. Konklusjonen har blitt at man med hensyn til tilgjengelig areal, tilstand eksisterende bygningsmasse og utbyggingslogistikk ser det som beste løsning å utvide skolen østover. Man forutsetter i Utviklingsplanen at man får muligheten til å kjøpe til areal fra Slakteritomta i øst. Utviklingsplanen viser en løsning hvor man går minst mulig utover egen eiendom. Dette med utgangspunkt i at man per i dag ikke vet hvor mye av nabotomten man vil få mulighet til å eventuelt kjøpe ut eller disponere. 32

8.2 Nordfløya Nordfløya (Høgblokka og Vestfløya) beholdes som den er i dag. Man må imidlertid beregne mindre tilpasninger i 1., 2. og 3. etasje som følge av nye kommunikasjonslinjer til Sørfløya. Det må også gjøres noen mindre inngrep i forhold til organisering av undervisningsareal. Framtidig bruk: Administrasjon og ledelse / rom øvrige ansatte Medier og kommunikasjon (MK) Service og samferdsel (SS) Felles realfaglabb Auditorium Lærerarbeidsplasser Illustrasjon Snitt C, Sørfløy og Nordfløy 3D illustrasjon Kantine i ny Sørfløy sett fra 2 etasje i sørøstlig retning. 33

8.3 Sørfløya Sørfløya i sin helhet rives og erstattes med et nybygg. Nybygget ligger som et langstrakt volum som strekker seg fra vest mot øst, og utgjør at areal på 7 986m 2 brutto. Det legges opp til tre etasjer med en etasjehøyde på 4,0m. 1.etasje får en ny kotehøyde på +2,85 m.o.h.. Dette vil gi en høydeforskjell i forhold til etasjene i Høgblokka. Differansen mellom etasjene må løses i mellombygget i form av ramper og trapper. Uteareal knyttes sterkere opp i mot sørfløya med flere kontaktpunkt: Stor visuell åpenhet trekker landskapet langt inn skolens sentrale deler. En åpen trapp ved kantinen leder ned til 1.etasje og sjøsiden. Fra kantine og bibliotek får man tilgang til en langsgående takterrasse under tak som går rundt hele bibliotekets fasade. Trappetrinn og ramper leder ned og ut mot grønt uteareal og havutsikt i vest. Fremtidig bruk: 1. etasje i Sørfløya vil være forbehold TIP og Naturbruk samt tekniske rom. 2. etasje vestlig del vil inneholde en blanding av lærerrom for TIP, teori idrett, elevtjenester, personalrom og kjøkken/lager. Den østlige delen vil inneholde kantine og bibliotek. Kantinen har to etasjers takhøyde. 3. etasje vil inneholde studiespesialisering, idrettsfag og elevrådstjenester. Utsikt mot grøntareal, byen og svabergene i vest. Vy ved åpen trapp ned til 1.etg.og sjøsiden. 3D illustrasjon Kantine i ny Sørfløy sett fra 1 etasje i sørøstlig retning. 34

8.4 Mellombygg; markedsgate (ny sammenkobling bygg) Det legges i utviklingsplanen opp til et felles vrimleareal; en «markedsgate» mellom Nordfløya og Sørfløya. Dette arealet skal knytte skolens bygningsvolum bedre sammen; skape en større eksponeringsflate mellom byggene samt at knytte utearealene sterkere opp i mot skolebygget. 3D illustrasjon Markedsgate sett fra hovedinngang i øst. Mellombygget vil ligge i skolens kjerne og knytte sammen viktige fellesfunksjoner som kantine og bibliotek. Markedsgaten vil også fungere som et knutepunkt for skolens interne logistikk. Skolens hovedinngang vil ligge lengst øst i mellombygget, og videre vil det etableres kommunikasjonslinjer på tvers av markedsgaten. Dette i form av broer, trapper og ramper. Resepsjon, administrasjon og ledelse vil også ligge nært knyttet opp imot markedsgaten. 3D illustrasjon Hovedinngangsparti øst ved tilkomst til eiendommen. 35

8.5 Garasje/ Naust/ Motorverksted/ Miljøstasjon Utviklingsplanen legger opp til et mindre bygg sørøst på tomta. Dette skal fungere som et naust/lager for Naturbruk og eventuelt et motorverksted for TIP. Det må sikres gode kommunikasjonslinjer mellom motorverksted og de øvrige verkstedene. Videre er bygget tiltenkt en garasjedel samt en miljøstasjon. Garasjedelen skal oppbevare truck, biler og evt. minibuss til bruk for å frakte elever og ansatte. Bygningen skal ha 6,0m innvendig høyde. I alle læreplaner er det påpekt at elever må få forståelse for hvor viktig det er å ta vare på naturen og miljøet. Det er derfor nødvendig at det blir laget en plan for avfallshåndtering på skolen. En så stor skole vil produsere ulike typer avfall som må kildesorteres internt og så samles i en felles avfallssentral før videre levering til ulike avfallsmottak. Avfallsmengdene vil bli så store at det vil bli nødvendig å komme til med relativt store kjøretøy. Dette krever at avfallssentralen må ha god veitilkomst og elles blir plassert slik at trafikken til og fra blir minst mulig sjenerende for skolen. 8.6 Ny betongbrygge/ bølgedemper/ kai Det legges opp til bølgedempere med utleggere vest for eiendommen. Dette for å gjøre det lettere å legge til kai i dårlig vær. Dette er et aktuelt både for idrett, naturbruk og TIP da de holder på med aktiviteter i tilknytning til sjø. Man kan se på dette som et «klasserom» et undervisningsareal, samt at det kan være en del av turstien/sykkelvegen langs sjøen. 8.7 Idrettshall og parkering Idrettshall og Parkering forutsettes løst på nabotomt. 8.8 Nye trafikkforhold Transportbehovet til skolen vil øke i takt med økt antall elever. Det er per i dag en svært dårlig tilrettelagt infrastruktur i området med tanke på offentlig transport. Utviklingsplanen forutsetter at dette vil bli løst i en fremtidig planlegging av nabotomt. I vårt forslag i utviklingsplanen legger vi imidlertid opp til en hovedinngang mot nord/nordøst da det virker mest sannsynlig at tilkomsten vil bli i dette området. Videre ønsker man å åpne opp/møte den nye bydelen. 3D Illustrasjon sett fra vest 36

9 Vurderinger 9.1 Arkitektoniske og est etiske vurderinger Den nye Sørfløya ligger som et langstrakt volum på tre etasjer fra vest mot øst, og kobles til Nordfløya ved hjelp av et mellombygg. Det er i denne løsningen vist en tung utbygging av eiendommens sørlige del. Dette med utgangspunkt i at man ikkje vet hvor mye areal man vil få mulighet til å disponere på nabotomt i øst. Arkitektonisk sett burde volumet brytes ned i to mindre volumer, og tyngden av arealbehovet burde legges til nabotomt øst for skolen. Fordeler: Man klarer å løse skolens arealbehov Ved nybygg står man fritt med hensyn til å løse skolens funksjonsprogram; dess interne organisering. Man får en tydelig markert hovedinngang og en forplass til skoleanlegget. Man har mulighet for å planlegge/utnytte utearealet som en mer integrert del av skolens anlegg i forhold til slik det er i dag. Anlegget vil få et løft eksteriørmessig. Ulemper: Sørfløya hadde hatt godt av å bli brutt ned i to volumer. Slik Sørfløya ligger i dette forslaget er den lang og kan derfor oppfattes som tung og stengende for omgivelsene. Høgt, frittliggende garasjebygg, kan bli sjenerende for utsikten på nabotomt i øst. Trafikken til TIP-arealene (portene på Sørsida) er uheldig med tanke på uteområdet. Tungtrafikk og leveranser bør konsentreres til anleggets tilkomstsone, og holdes unna arealene på sørsida. Dette burde opparbeides til et viktig oppholdsareal / grøntareal for skolen. Ved å beholde Vestfløya opprettholder en intern kommunikasjon i anlegget som ikke helt oppfyller dagens krav til universell utforming. (Utydelig plassering av heis.) Eksteriørmessig vil Nordfløya fortsatt trenge opprustning for å komme på samme nivå som Sørfløya. Man klarer ikke å lage en optimal, trinnfri forbindelse mellom Nordfløya og Sørfløya pga. høydeforskjeller i etasjene. 3D Illustrasjon sett fra tilkomst til anlegget i nordøst 37

9.2 Arealdisponering Fasade sett fra sør. Ny Sørfløy med store vindusfelt og siktlinjer i kantinedel og bibliotek 38

9.3 Utomhus Skoleanlegget har en fantastisk beliggenhet som den ikke drar fullt nytte av i dag. Dette både med tanke på skolens tilkomstsone, uteareal i forhold til skolens ulike undervisningsareal og uteareal til generell bruk for skolen og nærmiljøet. Tilkomstsonen til skolen burde være en forplass med et tydelig markert inngangsparti. Plassen bør henvende seg til den nye bydelen og samtidig virke som et samlende element for bygningsmassen. Det burde legges opp til flere kontaktpunkt mellom bygningsvolumene og utearealene. Dette kanskje spesielt med hensyn til kantine. Her burde man ha et større utomhus oppholdsareal i tilknytning til sjøsiden. Skolens aktiviteter burde også gjenspeiles tydeligere i utearealene. For eksempel kunne man legg opp til en «idrettspark» med sandvolleyball baner og lignende aktiviteter. Denne kunne ligge nært knyttet opp imot fremtidig tur- og sykkelvei langs sjøsiden. Slik kan den også være til allmenn benyttelse. 3D Illustrasjon sett i fugleperspektiv (nordøst) 9.4 Vestfløya Vestfløya ligger som et «fremmedelement» i anlegget, og tanken om å rive dette for å så og utvide Høgblokka Vestover er nærliggende. Anlegget tåler en utvidelse i Høgblokka vestover. Dette med tanke på å få en balanse mellom bygningsvolumene. 9.5 Vurdering idrettshall Vi forutsetter at Idrettshallen vil ligge hensiktsmessig plassert i forhold til resten av skolens anlegg. Dette da spesielt med hensyn til skolens nye forplass. 9.6 Logistikkutfordringer Logistikk i eksisterende Sørfløy kan bli en utfordring med tanke på port i østfasade under Byggetrinn 1. Tilgang til Naturbruk sine lokaler under Byggetrinn 2. Drift og bruk av kantine under Byggetrinn 2. 39

9.7 Utbyggingslogistikk Tabell viser tenkt utbyggingslogistikk. Tidsplan er avhengig av hva som skjer på nabotomt i øst. Funksjon BT1 BT2 BT3 BT4 Fellesareal, elevrom Bibliotek Flyttes til BT1 _ Kantine, kjøkken og personalrom Elevtjenester Felles formidlingsrom Felles realfaglabb TP, teknikk og industriell prod. Naturbruk _ Flyttes til BT1. Flyttes til 2. etasje BT2 Flyttes til 3.etasje BT2 Et auditorium utgår i 4.etasje høyblokka Ombygging til fysikklabb Benytter 3 etg. BT1 midlertidig. Flyttes til ferdig BT2 _ Flyttes til 1. etasje BT2 Flyttes til 1. etasje BT3 Medier og Mindre ombygging _ kommunikasjon Internt i Høgblokk Service og samferdsel Idrettsfag _ Flytter fra Latinskolen inn i Sørfløya. Påbygging _ Flytter fra Latinskolen inn i Sørfløya. Studiespesialisering _ Flytter fra Latinskolen inn i Sørfløya samt deler av 6. etasje Høgblokka. Rom ansatte/ Flyttes til 1.etasje _ øvrige Høgblokka Teknisk drift, vedlikehold Etableres i BT1 (rengjørings sentral) Trafikkareal _ Midl. Heis til Vest -fløy etableres i BT4 Markedsgate Nye kommuniksjonslinjer Trapp og heis Teknisk rom Første del av markedsgate m/ hovedinng.etableres Det etableres bro mellom Høgblokka og BT1. Åpen trapp til 1.etg. Ny heis ved entre. Nytt tekn.rom. i BT1. Midlertidig kulvert for å forsyne vestlig del av Sørfløy. Siste del av markedsgate etableres i B2. Det etableres bro mellom Høgblokka og BT2. Ventilasjonsrom etableres i BT2 2stk. trappehus og en ny heis Ventilasjonsrom etableres i BT3 I BT1 inngår også riving av nabobygg samt oppføring av miljøstasjon og garasje. Dagens fagskoletilbud på, ca. 500m 2, skal ikke lokaliseres på Volsdalsberga. 40

9.8 Driftslogistikk 9.8.1 Varelogistikk: Varelevering til verkstedhaller, administrasjon og kantine. Varelevering generelt via eksisterende inngang østfasade Høgblokk eller via ny hovedinngang Markedsgate. Varelevering fra sør og øst til TIP og NA som i dag. Varelevering til kantine via hovedinngang/markedsgate evt. via ny heisforbindelse på sørfasade. 9.8.2 Avfallslogistikk: Det vil være behov for lokal avfallshåndtering i de enkelte byggene selv om man innfører en egen miljøstasjon. 9.9 Fremdrift Fremdriften på gjennomføring av utviklingsplanen vil være avhengig av størrelsen på politiske midler avsatt til dette formålet. Det er vanskelig å fastslå en tidsakse da dette er avhengig av utvikling på nabotomt i øst. 41

10Tidslinje Bygg / Byggeprosess Aktivitet 1 Vedtak utviklingsplan Fylkesting 2 Vedtak områdesplan og reguleringsplan for ny bydel på nabotomt 3 Omprosjektering av utviklingsplan Justert utviklingsplan 4 Prosjektering BT1 Skisse, forprosjekt, tilbudsgrunnlag for byggekontrakter 5 Riving av nabobygg 6 Nybygg BT1 inkl. miljøstasjon/garasje 7 Ombygging rom ansatte N1 og MK i N2. 8 Innflytting BT1 for TIP, bibliotek, ansatte, IKT 9 Prosjektering BT2 Skisse, forprosjekt, tilbudsgrunnlag for byggekontrakter 10 Riving Sørfløy øst 11 Nybygg BT2 og midlert.tiltak for Sørfl.v. 12 Innflytting kantine og midl. plassering av NB 13 Prosjektering BT3 Skisse, forprosjekt, tilbudsgrunnlag for byggekontrakter 14 Riving Sørfløy vest 15 Nybygg BT3 16 Innflytting NB i BT3 17 Ombygging realfag N4 og lærerarb. plasser N6.etg 18 Prosjektering BT4 Skisse, forprosjekt, tilbudsgrunnlag for byggekontrakter 19 Nybygg BT4 20 Utomhus BT4 Bølgedemper og utrigger 21 Kroppsøvingskapasitet? 42

11Visjon Utviklingsplanen har en visjon om å skape en åpen og inkluderende skole med lyse, luftige lokaler og gode kontaktpunkt til de flotte omgivelsene den ligger i. Skolens arealer skal legge til rette for en intern og ekstern eksponering av de aktivitetene som foregår i bygget. Markedsgate. Utviklingsplanen legger opp til et fellesareal; et vrimleareal, som skal knytte bygningskroppene sammen. Dette arealet kobles tett opp til fellesfunksjoner samt at det skal fungere som et utstillingsareal; en markedsgate for skolen. I dette arealet ligger også nye kommunikasjonslinjer mellom eksisterende bygningsmasse og nybygg. Tidlig konseptskisse markedsgate. Kantine Kantinen skal ligge sentralt i bygget og fungere som skolens «kjerne». Denne skal kunne fungere i og utenfor skoletid, og i og utenfor skolens regi. Kantinen kan fungere som bydelens «storstue». Bibliotek Biblioteket skal ligge sentralt plassert i bygget i forhold til kantine og hovedinngang. Beliggenheten gjør det mulig å holde dette åpent utover skolens åpningstider; at også dette kan fungere som et gode for bydelen. Hovedinngang. Den nye hovedinngangen settes i sammenheng med vrimlearealet noe og som videre knytter den opp imot fellesareal. Den skal være tydelig markert både inne og ute. Skolen skal være enkel å orientere seg i. Hovedinngangen skal henvende seg til den nye bydelen. 43

Omgivelser. Skolen ligger i fantastiske omgivelser på Volsdalsberga. Per i dag utnytter ikke anlegget godt nok dette potensialet. Utviklingsplanen ønsker å knytte bygget nærmere opp imot omgivelsene ved å lage flere kontaktpunkt mellom bygg og uteområder. Dette være seg i form av forbindelser fra fellesareal til uteområde syd for skolen, utsikt til Ålesund by i vest, dra naturen og omgivelsene sterkere inn i bygget ved hjelp av store vindusfelt og siktlinjer. Like viktig er det å utnytte nærheten til sjøen; et viktig «undervisningsrom» for skolen. Skolens uteområder skal tilrettelegges for allmenn benyttelse. Dette med tanke på den nye bydelen og boligbebyggelse, samt fremtidig gang- og sykkelvei langs sjøsiden. Kantineareal og markedsgate Vestfløya Vestfløya ligger som et stengsel i forhold til videreutvikling av Høgblokka mot vest. Utnyttelse av potensialet som ligger i å utvide Høgblokka mot vest bør være et mål på sikt dersom det i fremtiden er behov for ytterligere areal til skoleanlegget. 12Kortsiktige tiltak Man bør etablere en bedre kommunikasjonslinje i forhold til Vestfløya. Den er per i dag ikke tilfredsstillende tilrettelagt i forhold til universell utforming. For å gjøre denne delen av anlegget mer tilgjengelig, foreslår vi å sette opp en midlertidig heis. Det enkleste inngrepet kostnadsmessig er å plassere den på vestfasade Auditorium. J.fr. Byggetrinn 4. Under BT2 kan det være aktuelt å etablere en rampe på nordside av sørfløy vest. Dette for å få tilgang til 2. etasje og kantine 3. etasje. 44