Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Like dokumenter
Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Ernæring til den palliative pasienten

Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når er en pasient døende?

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Palliasjon og hode-halskreft Kolding, Karoline Skedsmo, Fagutviklingssykepleier, ØNH-sengepost, Rikshospitalet.

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon

Kurs i Lindrende Behandling

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Observasjoner hos palliative pasienter

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

ØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal


Behandling når livet nærmer seg slutten

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

«Den gode død i sykehjem»

Å gjenkjenne den døende fasen

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Underernæring og sykdom hos eldre

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Dyspne hos palliative pasienter

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste


HELSENETTVERK LISTER

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Transkript:

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF

57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt svært tynn Sengeliggende siste uke Spiser ikke Pårørende mener han trenger i.v næring

Underernæring hos kreftpasienter Anoreksi-Kakeksi syndrom Anorexi (appetittløshet) Mindre energiinntak Ufrivillig vekttap Underernæring Kraftløshet, utmattelse Hos 50-80% av pasienter med langtkommen kreftsykdom Kakeksi kan hos enkelte pasienter være den umiddelbare dødsårsak

Pasientgrupper med Anoreksi-Kakeksi-Syndrom AKS Vekttap % Lymfom, brystkreft < 20% Lunge, colon 50-60% Ventrikkel, pancreas > 80% Tumorstadier Tidlige stadier 50% Kreftpasienter i sluttfasen > 75%

Kakeksi Påvirker alt muskelvev 12 mnd før død 3 mnd før død

Hva mener vi med ernæring og ernæringsstøtte? Tilrettelagt kost Ernæringsdrikker Sondeernæring Ernæring i PEG Intravenøs ernæring Væskebehandling?

Hva er pasientens inntak? Kartlegging av inntak Optimalisering av inntak

KJØKKENET STÅR TIL TJENESTE FOR DE SOM TRENGER NOE EKSTRA KAN BESTILLES HOS POSTVERTEN: Rekesmørbrød Karbonadesmørbrød Kakestykke Omelett Pannekake Vaffelrøre Supper Grøt Is Alternativ til dagens middag (må gjøres tidlig på dagen) FINNES I SKAPET Rosiner Mandler Kjeks Frukt PÅ KJØKKENET: Hjemmelagd næringsdrikk Frosne bær Hilsen Eva

Fokusområde 2005 DET ER VAFFELRØRE I KJØLESKAPET Stek en vaffel til en pasient som trenger litt ekstra. (personalet steker selv) Hilsen ernæringsgruppa

Ernæringsbehandling Kreftpasienter er hyppigste indikasjon for parenteral ernæring hjemme i Europa Hvilke pasienter skal tilbys en slik behandling?

Hva må ligge til grunn? Vurdere sykdomsstatus Symptomstatus Aktiv behandlingsfase? (strålebehandling mot hals ) Eller Langkommet sykdom med uttalt kakeksi (avmagring ) Forventet levetid Pasienten må leve lenger enn tiden det tar å dø av sult.. og det er 2 måneder Årsak til at pasienten ikke spiser: Stopp i tarm? Stopp i spiserøret

Noen få bør tilbys intravenøs ernæringsstøtte De som er spreke oppegående De som har påvist stopp i tarm som gjør at de ikke kan spise normalt For eksempel kreft i spiserør, eggstokker, osv

Belastende behandling Hadde jeg visst at det var så omfattende, ville jeg ikke ha startet Oppstart skal være nedfelt i pasientens journal, med behandlingsmålsetning og når det skal evalueres. Palliativ enhet har ansvaret i Telemark for denne behandlingen hjemme

Prosedyre for parenteral og enteral ernæring for voksne kreftpasienter www.sthf.no/helsepersonell

Væskebehandling hos alvorlig syke kreftpasienter

Hvorfor væskebehandling? Symptomer er assosiert med: Metabolitter Morfin, andre opioider Diazepam Andre Dehydrering Trøtthet, myoklonier Nyresvikt: Kvalme, oppkast og slapphet

Væskebehandling positiv effekt på Delirium / forvirring Hallusinasjoner Uro Muskelrykninger (myoklonus) Sedasjon, trøtthet Opioid bivirkninger, spesielt ved høye doser: Sedasjon Kognitiv svikt Hallusinasjoner Myoklonier hyperalgesi

Væskebehandling ikke effekt på: Tørste Fatigue

Væskebehandling - bivirkninger Økt diurese Ødem Nok en teknisk prosedyre.. Økt pleuravæske / ascites? Risiko for lungestuvning / hjertesvikt? Livsforlengende?

Munntørrhet God lindring ved godt stell!!! Ikke påvist bedring ved væskebehandling Isbiter Små slurker vann Vaselin på leppe Munnstell-sett

Tydelig informasjon / beslutning 1. Indikasjon 2. Når avslutte En beslutning og forståelse vi må ha sammen Familie / pårørende Teamet

Subcutan væskebehandling Dosering Væskevalg: NaCl 0,9% Glukose 5% Salidex (NaCl og glukose). 500-1000 ml/24 t. Går inn over 5-12 timer (70-100 ml/t) Hensiktsmessig å gi i løpet av natten Administrative: Resept (blå) Søke refusjon RTV ( Dekning av viktige legemidler ) Behandlingshjelpemidler (forbruksmateriell)

1. valg abdomen Subcutan væskebehandling Valg av innstikksted Unngå ødematøse områder Best i øvre deler av kroppen i slike tilfeller Se detaljert prosedyre på www.sthf.no

Butterfly: stikkes inn i 45 o vinkel Festes ved hjelp av Upsite IV3000 / Tegadrem

Prosedyre for subcutan kanyle Retningslinje for subcutan behandling Retningslinje for bestilling av forbruksmateriell (behandlingshjelpemidler)

Når skal vi avslutte når symptomlindring er indikasjon? Pasienten oppnår ikke symptomlindring av behandlingen Pasienten får økt ødem eller annet ubehag av behandlingen Pasienten er døende

Konklusjon Ernæring og væskebehandling er et medisinsk tiltak skal ha en klar begrunnelse Behandlingen kan ha bivirkninger Husk beslutningsprosessen med pårørende med teamet Behandlingen skal avsluttes i tide! Fokus skal være lindring av symptomer Artikkel: Dalal S. et al: Is there a role for hydration at the end of life? Current opinion in supportive og palliative Care 2009,3:72-78