Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Like dokumenter
IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

Fra og med den heter det friskoleloven og ikke privatskoleloven.

Høringssvar - NOU 2016:17 På lik linje

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

God opplæring for alle

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Likeverdig og inkluderende opplæring

HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN

Retten til spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp og særskilt språkopplæring RUTINEBESKRIVELSE

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Margareth Halle

Prosedyre for samarbeidet mellom skole og PPT for å ivareta god tilpasset opplæring for alle i videregående opplæring i Oppland

-Ein tydeleg medspelar. Fagdag/Inntaksmøte. 19. April 2018 Jorunn Dahle

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN...

Overganger. Solveig H. Myklestad PP- tjenesten, Halden kommune

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Høringssvar fra CP-foreningen til Utdanningsdirektoratet 15. august 2018: Ekspertgruppen for barn og unge som har behov for særskilt tilrettelegging

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Studieplan 2016/2017

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

HØRING NOU 2009:18 Rett til læring Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Retningslinjer for spesialundervisning

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

Velkommen. til informasjonsmøte om. Nye tilsynstema. i grunnskolen for voksne. 6. desember 2017

Inkludering på hvilke premisser? Oslo

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo

PPTs rolle i skolen. KUO plan

FORTRINNSRETT OG INDIVIDUELL BEHANDLING SØKNADSFRIST 1.FEBRUAR

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Vurdering av elevens ungdomsrett ved inntak til videregående friskoler

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling

Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

Saksframlegg. Saksb: Elisabet Roland Arkiv: B00 18/ Dato:

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Velkommen til Nordstrand skole

Rådgiversamling

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Svar på Klage på pålegg i tilsynsrapport - Fylkeskommunen i Rogaland

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

1.februar søkere, fortrinnsrett og spesialundervisning

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks:

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Minoritetsspråklige i videregående opplæring. En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing. Publisert Redigert

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vestre Aker skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

PPT no og i framtida.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

Grunnskoleopplæring. Innhold

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript:

Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til spesialundervisning får det i starten av skoleløpet, og ikke som nå kun i siste halvdel. Hvem skal ha spesialundervisning? Det må være en individuell vurdering som avgjør om en elev har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller ikke. Den enkelte skole og lærer har i varierende grad evne og mulighet til å gi elevene tilpasset opplæring. Jo større grad av tilpassing, jo færre elever har behov for spesialundervisning. FUG kjenner til en kommune der 25 % av guttene på ungdomstrinnet har spesialundervisning. I den kommunen er det grunn til å vurdere om tilpasset opplæring burde fungert bedre på skolene. Tilpasset opplæring er ikke en individuell rett som kan påklages hvis eleven ikke får det. Spesialundervisning er en individuell rett som kan påklages dersom retten ikke oppfylles. Derfor mener FUG at det er det svært viktig å beholde retten til spesialundervisning for å sikre alle elever den opplæringen de trenger. På den andre siden ville det ofte vært best for eleven om den ordinære opplæringen hadde gitt et tilfredsstillende utbytte. Eleven hadde opplevd mestring og ikke hatt samme opplevelse av å bli behandlet annerledes. PPT kunne brukt ressursene sine på andre oppgaver, kommunen hadde kanskje brukt mindre ressurser, og foreldrene hadde kanskje hatt mindre bekymring for sitt barn. For å nå målet om færre elever med spesialundervisning, mener FUG at løsningen ligger i skolens evne og mulighet til å tilpasse. Lærerne må tilby en opplæring som er variert og tilpasset. Det vil alle elever profitere på, og ikke bare de som har utfordringer. Læreren gir elevene tilpasset og ulikt lærestoff når det gjelder mål, vanskegrad og mengde. Elevene kan bruke ulik tid på læringsarbeidet. Elevene får bruke ulike og tilpassede arbeidsmåter. Det brukes ulike og tilpassede læremidler og vurderingsformer. Hva skal til for at skolen skal tilby elever denne opplæringen, i alle fag, i noen fag eller i deler av fag?

FUG mener at svaret er lærertetthet, ressurser til å skaffe læremidler, gode skolebygg, effektiv organisering og faglig og didaktisk kompetanse, herunder kompetanse til å se hva den enkelte elev trenger og kreativitet til å finne den opplæringen som gir læringsresultater. FUG mener at kvaliteten på tilpasset opplæring må bli bedre slik at flere elever kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. Det skal alltid arbeides for at alle elever skal få utnytte sitt potensiale for læring. Retten til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet lanserte i juni i år sin elektroniske foreldreveileder. http://www.udir.no/regelverk/tidlig-innsats/. Her finnes mye informasjon om retten til spesialundervisning, saksgang og klagerett. Dette saksfeltet er lovregulert, men foreldre opplever ofte at de må kjempe sine barns sak. De opplever at lovens intensjon ikke blir ivaretatt når kommuner og fylkeskommuner skal etterleve regelverket. Foreldre forteller om trenering slik at skoleåret går uten at spesialundervisningen kommer i gang. Når vedtak er fattet, opplever de at eleven ikke får det antallet timer som det er gjort vedtak om, og at timer som skulle vært gjennomført med pedagog, gjennomføres med assistent. Foreldre forteller også om store problemer med å få en oversikt over hvor mange timer som faktisk er gjennomført. Kommuner og fylkeskommuner opplyser også om dårlig økonomi som årsak til at spesialundervisningen ikke blir gjennomført. Det er også FUGs erfaring at opplæringsloven blir tolket ulikt hos de ulike fylkesmennene. FUG foreslår en felles nasjonal klageinstans for spesialundervisning som sikrer elever like rettigheter uansett hvor de bor i landet. FUG ønsker også at denne klageinstansen skal ha mulighet til å gi sanksjoner til skoleeier når elever ikke får den opplæringen de har krav på. FUG mener at retten til spesialundervisning ikke må svekkes. Kvaliteten på spesialundervisningen FUG mener at det er grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten på gjennomføringen av spesialundervisningen. Skolen må kontinuerlig arbeide for å nå målene i elevens IOP gjennom godt tilpasset undervisning og arbeide for et tilfredsstillende læringsutbytte. Den store bruken av assistenter for elever med rett til spesialundervisning, må også vurderes. Det er ikke rimelig at elever med de mest utfordrende behov for spesielt

tilrettelagt opplæring, skal få undervisning av assistenter med lav pedagogisk kompetanse. Det må arbeides for at flere utdanner seg til spesialpedagog, og at det blir tilsatt flere spesialpedagoger i skolen. FUG mener at undervisning skal utføres av pedagoger. Det må være tilstrekkelig mange pedagoger til å ivareta spesialundervisning og ordinær undervisning. FUG forventer at spesialpedagoger som har elever med en diagnose, har kompetanse på den diagnosen den eleven har. Elever fra språklige minoriteter og spesialundervisning Problemstillingen om forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning gjelder også elever fra språklige minoriteter. Dersom eleven har lave norskkunnskaper, kan det være enda vanskeligere å vurdere om eleven skal ha spesialundervisning. Hvis skolen konkluderer med at eleven ikke har utbytte av opplæringen, skal eleven ha særskilt språkopplæring, spesialundervisning eller begge deler? St. Meld. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap beskriver utfordringer som det norske utdanningssystemet har i møte med mangfoldet som barn, unge og voksne representerer. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) i kommuner og fylkeskommuner er sentrale i denne sammenhengen, og ett av de viktigste tiltakene i meldingen er kompetanseutvikling av ansatte og ledere i PPT. FUG er kjent med strategien for videre- og etterutdanningen av PPT, SEVU-PPT. I tillegg er FUG er også takknemmelig for innsatsen som gjøres for å utvikle kartleggingsverktøy til bruk i arbeidet med elever fra språklige minoriteter. FUG setter stor pris på arbeidet som er igangsatt for å sikre elever fra språklige minoriteters rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Inkludering eller segregering Fra 1970 har det vært et politisk mål at elever med spesielle behov skal ha et skoletilbud på sin nærskole. Det er uenighet om vi i dagens skole har nådd dette målet. FUG mener at alle nærskoler skal være rustet til å gi alle elever mulighet for å utnytte sine evner og anlegg til læring og personlig utvikling. Foreldreutvalget mener at det også må finnes gode spesialgrupper eller spesialskoler for elever som trenger det. Det viktigste er at både elev og foreldre opplever et reelt valg.

Foreldre i hele landet skal ha et reelt valg mellom et nærskoletilbud med spesialundervisning og et segregert tilbud for barn med rett til spesialundervisning i stort omfang. Fritak for vurdering med karakter Foreldre med elever som har individuell opplæringsplan, kan be om fritak for vurdering med karakter. I forskriften pålegges skoleeier å sørge for at foreldrene og eleven får nødvendig veiledning om hva dette vil bety for eleven. FUG vil vektlegge at intensjonen i forskriften må bli fulgt. FUG ønsker at reglene for fritak for vurdering med karakter blir gjennomgått og eventuelt revidert. Spesialundervisning i videregående opplæring (vgo) Opplæringslovens kap.5 gjelder for både grunnskolen og vgo. I følge opplæringslovens 3-1 kan elever som har fått spesialundervisning, få utvidet opplæringstiden i vgo med inntil to år. I tillegg omtaler forskrift til opplæringsloven kap. 6 regler som gjelder for inntak til Vg1 for søkere med fortrinnsrett. FUG er opptatt av at foreldrene og elever i vgo, med rett til spesialundervisning og med behov for annen tilrettelegging, blir gjort oppmerksom på sine rettigheter. De må få et tilpasset skoletilbud som ivaretar deres opplæringsbehov. Den videregående skolen som skal ta imot en elev med behov for tilrettelegging, må få tilgang til informasjon så tidlig at tilbudet er klart ved skolestart. Det er for enkelte grupper elever for sent dersom de skal følge vanlige rutiner for opptak. Før skolestart vil en forventningssamtale være med på å sikre at opplæringstilbudet tilrettelegges best mulig slik at eleven opplever mestring og fullfører utdanningen. FUG ber om at overgangen fra grunnskole til videregående opplæring forberedes i god tid, og gjennomføres slik at opplæringen for elever med spesialundervisning er sikret. Forslag til endring av opplæringslovens 5-1 FUG vil foreslå at det åpnes for muligheten til å gi elever som mottar spesialundervisning flere timer enn andre elever. FUG forutsetter at utvidelsen av timetallet gjøres i samarbeid med de foresatte og etter en grundig vurdering av elevens motivasjon og kapasitet. FUG forslår en lovendring som gir mulighet til å gi elever som mottar spesialundervisning flere undervisningstimer.

PPTs sakkyndighetsarbeid, systemrettede arbeid og PPTs uavhengighet I henhold til opplæringslovens 5-6 om PPT skal alle kommuner ha en Pedagogisk psykologisk tjeneste. Tjenesten skal bistå skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i tillegg til sakkyndighetsarbeidet med enkeltelever. I merknaden til loven presiseres det at selv om de ansatte i PPT organisatorisk og økonomisk hører inn under kommunen, har de plikt til å sørge for at avgjørelser gjøres på et best mulig faglig grunnlag. Det vil for eksempel si at kommunal økonomi ikke skal påvirke sakkyndighetsarbeidet. FUG ønsker at intensjonen i opplæringslovens 5-6 skal sikres. FUG ønsker at PPTs bidrag til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling på skolene skal styrkes. Hjem-skole-samarbeid når eleven har spesielle behov Det er viktig med et godt samarbeid mellom foreldrene og skolen for alle elever. For elever med spesielle behov er dette samarbeidet spesielt viktig. Samarbeidet må begynne i god tid før skolestart; det vil ofte si minst et år før eleven kommer til skolen. Intensjonen er å få god forståelse av elevens behov slik at skolen kan legge til rette til skolestart. Samarbeidet må foregå jevnlig på bakgrunn av elevens, familiens og skolens behov. For enkelte elever kan det være nødvendig med daglig kontakt med familien. Før overganger mellom skoler må alle samarbeide og sørge for kunnskapsoverføring og etablering av rutiner som sikrer gode overganger for eleven. Det må samarbeides med PPT og eventuell ansvarsgruppe slik at eleven får et godt tilrettelagt opplæringstilbud. Opplæringslovens 5-4 fastsetter at tilbudet om spesialundervisning skal utformes i et samarbeid med eleven og foreldrene, og det skal legges stor vekt på deres syn. FUG mener denne bestemmelsen må etterleves i større grad. Samarbeidet mellom hjem og skole er avgjørende for at elever med spesialundervisning skal få et godt utbytte av opplæringen. Skolen må sette av tilstrekkelig personalressurser til dette samarbeidet.