Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Like dokumenter
Halvårsplan for Vår 2017

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET

Kropp, bevegelse og helse

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Borgejordet barnehage

Barnehagens progresjonsplan

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HØSTEN 2017

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

MEBOND BARNEHAGE

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Fladbyseter barnehage 2015

Progresjonsplaner Engelsvoll barnehage

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Årsplan Gimsøy barnehage

Kvalitet i barnehagen

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Randaberg kommune Kvalitet i barnehagen

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

Meg selv og de andre

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Halvårsplan. For. Tyrihans

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

MEBOND BARNEHAGE

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Lyngen har 9 barn. 1 pedagogisk leder som heter Hege Moe, og to barneveiledere, Mette Fredriksen og Tine Hauge.

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN del II

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Avdelingens plan Trollebo

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Årsplan Vestre Aker Menighet Barnehage

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

MÅNEDSBREV SEPTEMBER

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Ellingsrud private barnehage Årsplan

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Årsplan for Trollebo

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Årsplan Venåsløkka barnehage

DET VAR EN GANG. Periodeplan for Sørbø barnehage Januar - mars Alvene, Midgard, Ravnene, Valhall, Æsene

Progresjonsplan Trollungene

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Alna Åpen barnehage - Tveita

Halvårsplan Høsten 2010

Transkript:

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Katrine Hanne 1

«Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne». RP s 41 «Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter, dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse.» RP s 41 «Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter.» RP s 35 Antall, rom og form «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.» RP s 48 «For å arbeide i retning av fagområdet skal personalet resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas emne til å bruke språket som redskap for logisk tenking». RP s 49. 2

«Se på meg her er jeg» som tema, vil gi oss muligheten til å la barna få erfaring med egen identitet. Hvordan vi oppfatter oss selv, vår personlighet, blir påvirket av det som omgir oss, og vår mestring. Å erfare at vi alle oppfatter verden rundt oss på vår egen måte, og at mine følelser ikke alltid er de samme som den andre kjenner på, er en viktig erfaring og erkjennelse. Å forstå at forskjellighet er like naturlig som likhet, skaper tilhørighet, forståelse og utvikling av egen personlighet og identitet. Identitet er et nødvendig grunnlag for å handle og fungere i et samfunn, ikke minst for å kunne forholde seg til andre mennesker. Barna må få kjennskap til de verdier og den kultur som har formet oss som mennesker. Å samhandle med andre krever trening, erfaring, og trygghet i gruppen. Å føle tilhørighet og kjenne respekt for andre er en naturlig del av dette. Å respektere at alle ikke opplever omgivelsene på samme måte, er en del av denne erfaringen barna får gjennom samhandling med andre. I dette temaet vil vi ha fokus på kroppen vår. Barn er opptatt av seg selv og kroppen sin, å bli kjent med seg selv er en viktig forutsetning for å bli kjent med andre. Gjennom å gi barna muligheten til å bruke kroppen til aktiv utfoldelse, blir barna kjent med egne muligheter og begrensninger, vi ønsker å stimulere barna til å få erfaringer med å mestre å utvikle seg. Gjennom vårt arbeid ønsker vi å gi barna et positivt syn på egen mestring, slik at deres selvoppfattelse blir positiv. Vi skal starte temaet med å dra videre arbeidet med vår koffert. Barna har laget en koffert som representerer seg. Med sine bilder, sin regle, sin sang og sitt eventyr. Disse skal vi bruke aktivt i samling for å ha fokus på meg selv og min kropp. Som et formingsprosjekt i dette arbeidet skal vi lage flere selvportretter, i forskjellige formingsuttrykk. Videre skal vi snakke om kosthold og hvordan vi kan ta vare på kroppene våre. Vi skal også snakke om følelser og vennskap, vi skal ha fokus på egne følelser og hvordan vi kan påvirke andres følelser. Hvordan skal vi opptre overfor andre, og hvordan bygger vi og tar vare på vennskap. Ved å ha et tema som varer over lengre tid, får vi mulighet til å møte barna der de er. Vi henter daglig inspirasjon hos barna for hvordan hverdagen formes, og ser på dette som et av våre viktigste oppgaver. 3

Arbeidsmetode Bruk av koffertene i samling Mål Bygge barns positive selvbilde. De skal bli bevisste sine positive bidrag i gruppen. Samlinger med fokus på kroppene våre, kroppsdeler og kroppsdelenes funksjon. Meditasjon, bli kjent med de forskjellige sansene våre. Vi skal telle og måle kroppsdeler Lage selvportrett Barna skal utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp, og for at alle er forskjellige. Barna skal få kjennskap til menneskekroppen. Lytte til klassisk musikk, kjenne ro i kroppen, kjenne på pusten, bli kjent med følesansen gjennom å lytte til kroppen. Mengdeforståelse opp til ti. Barna skal utvikle forståelse rundt tall, størrelse og mengde Bli kjent med eget ansiktsuttrykk. Bli kjent med følelser som blir uttrykt i ansiktet. Vi skal snakke om, og få førsthåndserfaringer med mat som er god for kroppen vår. Barna skal få forståelse for gode vaner og sunt kosthold. Barna skal få kjennskap til hvor maten vår kommer fra. Karius og Baktus Barna skal få kjennskap til god tannhygiene Førstehjelp Førstehjelpsdukken Henry Arbeidet med egne og andres følelser. Vi bruker Være sammen og vennebøkene. Regnbuebenk et vennskaps prosjekt for Løveklubben. Årstiden vinter og vår Vi lager fuglemat Vekas barn Sykehus på avdelingen Barna skal få kjennskap til førstehjelp og 113. Barna skal bruke språket for å uttrykke følelser ønske og erfaringer. Løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Barna skal kjenne glede og trygghet i samspill meg barn og voksne. Kjennskap til hva som skjer i naturen nå vinteren og våren kommer Kjennskap til hva dyrene gjør når vinteren og våren kommer. Alle får være vekas barn en uke. Bygge barns positive selvbilde. De skal bli beviste sine positive bidrag i gruppen. De får være den gode hjelper denne uken. Barna skal få lekende erfaringer rundt temaet. I leken tørr jeg mer enn om jeg er meg. 4

Sammen med temaene for dette halvåret jobber vi jevnlig, og i det daglige med emnene: Sosial kompetanse og danning: Danning er en livslang, sosial og individuell prosess som handler om å forme seg som mennesker i verden Barna skal utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Vi skal snakke mye om følelser. Vi skal snakke om at vi kan ha ulik følelse for samme situasjon. Vi skal snakke om å bry seg om andre og ha forståelse for andres følelser. Vi skal kjenne på gleden ved å gjøre andre glade. Barna skal bli beviste på skille på uheldig og planlagt handling. Videre skal vi også bruke tid på emosjonsregulering og mestring av sinne. Barna skal få forståelse for å kunne respektere egne og andres grenser. Læring: Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning Barnas nysgjerrighet og interesser skal være grunnlaget for læringsprosessene i gruppen. Barna skal bli tatt på alvor og møtes av undrene voksne som sammen med barna søker svar. Ved hjelp av Mi sine gluper skal vi sammen med barna finne deres sterke sider og bygge videre på disse. 5

Språk: Barnehagen skal sørge for at alle barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, og redskap for tenkning og som utrykk for egne tanker og følelser. Vi skal ha fokus på den gode samtalen. Samtalen mellom barn, barn og barn, voksen. Vi vil skape felles opplevelser som gir utgangspunkt for gode samtaler mellom barna. Barna skal få gode erfaringer med å bruke språket sitt slik at de kan utvikle sin begrepsforståelse. Språk har et høyt fokus i våre daglige samlinger sammen med barna. Vi har høytlesning, sanger, rim og regler. Barnas egne innspill er en viktig del av disse samlingene. Lek Leken skal ha en fremragende plass i barns liv i barnehagen, leken har en egenverdi og er en viktig del av barnekulturen I leken skal barna få mulighet til å gi uttrykk for sine tanker, opplevelser og inntrykk. Igjennom leken lærer barna seg de sosiale spillereglene som er viktige for å kunne være en del av fellesskapet, samfunnet. Leken gir barna grunnlag for gode samspillserfaringer. Vi som voksne skal legge til rette for god lek barnegruppen, vi skal være støttende og inspirerende for barna våre. 6

7