Styring av innhold og omfang av praksisstudier

Like dokumenter
Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Gode helsearbeidere med riktige holdninger

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til undervisning utenfor lærestedene

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

Helsejuss, klage og tilsynssaker

Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Turnuslegekurs

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Manglende fokus på operasjonspasienten?

nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Seminar om kravene til studietilbud

Kravet til faglig forsvarlighet

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Dokumentasjon i frisklivsarbeidet

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS

Vurdering av samtykke

«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Framtidens helsetjeneste en farmasøytisk revolusjon; tar utdanningene utfordringen? Karen Marie Ulshagen, Sverre Arne Sande

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Retningslinje- og implementeringsarbeid

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Helserett kontorfag - helsefag ved sykehus Hilde Jordal, avd kvalitet og pasientsikkerhet, Ahus Menneskelig nær faglig sterk

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Helsepersonelloven NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

Helsepersonells handleplikt

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014

Samhandlingsreforma, brukarmedverknad og tverrfagleg arbeid er ambisjonane for store?

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Norges arbeid med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Ekspedisjonssjef Jan S. Levy UHR/NPH-konferanse i Bergen 26. januar 2010

Vedtak i Statens helsepersonellnemnd

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Helserett for farmasøyter. Formalkrav. Autorisasjon eller lisens TV-kurs 18. januar 2016 Forhandlingssjef Jon Ole Whist

Samhandlingsreforma felles arbeid for kvalitet i helse- og omsorgstenesta

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring status og fremtidige muligheter

Risikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet

Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd?

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Tilsyn med helsetjenester

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre

Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Utdanning og rekruttering av helsepersonell Korleis møte kompetansebehovet i helsetenesta?

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

høgskolen i oslo

Relevant og dokumenterbar kompetanse i CBCT virksomheter

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i forskrift om lisens til helsepersonell

«Helsestasjons- og skolehelsetjenesten et høyspesialisert lavterskeltilbud» - faglig forsvarlighet

Høringsuttalelse - endringer i EØS-forskriften om godkjenning av helsepersonell - gjennomføring av endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv

Nasjonale rammeplaner skal gjenspeile kvalitetskrav og sammenheng mellom helsepolitiskemål og utdanning.

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Høring nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) fra Høgskolen i Akershus

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet. 3. juli 2019

Kvalifikasjonsrammeverket

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

Transkript:

Styring av innhold og omfang av praksisstudier Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper i praksisprosjektet 23.1.2015 Tor Rynning Torp Seniorrådgiver UHR

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester.

Faglig styring av innholdet i praksisstudier slik det er i dag To styringslinjer: Sektorintern (hjemlet i UH-loven) Kvalifikasjonsrammeverk Rammeplaner Fag/studie/programplaner Ekstern (hjemlet i HP-loven) Helsepersonellovens forventninger til helsepersonell Autorisasjon Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (UHL 3-2.1) Beskriver det norske utdanningssystemet Læringsutbyttebeskrivelser består av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse sammenhengen mellom de ulike kvalifikasjonene i utdanningssystemet forskjellen i læringsutbytte mellom de ulike nivåene i NKR de ulike veiene for å oppnå en kvalifikasjon gjennom utdanningssystemet bedre kommunikasjonen mellom utdanningssektoren og arbeidslivet

Læringsutbyttet for praksisstudier skal være forankret i kvalifikasjonsrammeverket gjennom læringsutbyttebeskrivelser som på nivå matcher de generelle beskrivelsene vedr. kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. For utdanningene som omfattes av praksisprosjektet er det nivå 6.2 Bachelor og nivå 7 Master som er aktuelle kategorier. NKR

Rammeplaner (UHL 3-2.2) Har bestemmelser om: Felles og utdanningsspesifikt innhold Formål, mål og innhold, organisering og vurderingsordninger Gjelder for 8 av 19 grunnutdanninger og 10 videreutdanninger Oversikt over rammeplanstyrte utdanninger http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/ planer/2006/rammeplaner-for-hoyereutdanning.html?id=587302

Fag/studie/programplaner Hjemlet i NOKUTs tilsynsforskrift Institusjonenes ansvar å utforme planene som også skal inneholde føringer for praksisstudier

Helsepersonelloven 3 definerer studenter som helsepersonell forutsatt at de i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger beskrevet slik: Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.

Forsvarlighetskravet i HP-loven Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

Autorisasjon gir adgang til å praktisere et regulert yrke autorisasjon av norske kandidater skjer på bakgrunn av vitnemål Helsepersonellet må ikke være uegnet for yrket Autorisasjonen bygger også på EUs yrkesdirektiv

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet Directive 2005/36 EC of the European parliament and of the council of 7 September 2005 on the recognition of professional qualifications (Text with EEA relevance) Direktivets formål: fjerning av hindringer for fri bevegelighet av personer og tjenester mellom medlemsstatene Lenke til direktivet: http://eur-lex.europa.eu/legal- content/da/txt/pdf/?uri=celex:02005l0036-20140117&from=en

Kontekst EØS-avtalen 1994 ( 30)

Oppbygging av bestemmelsene om utdanning til de harmoniserte yrkene Beskrivelser av kunnskaper og ferdigheter for hver enkelt utdanning Krav til organisering og innhold (minimumsbestemmelser)

Farmasøyt Kunnskaper og ferdigheter er beskrevet i artikkel 44.3 Utøvelse av yrkesvirksomhet som farmasøyt artikkel 45.2 Praksisbestemmelse: Artikkel 44.2.b): during or at the end of the theoretical and practical training, six-month traineeship in a pharmacy which is open to the public or in a hospital under the supervision of that hospital s pharmaceutical department. Balansen mellom teoretisk og praktisk utdanning skal for hvert enkelt emne legge tilstrekkelig vekt på teorifagene for å opprettholde utdanningens akademiske karakter.

Artikkel 45.2 gir føringer for faglig innhold i praksis Annex V.6. Pharmicist gir oversikt over obligatorske fag

Handlingsrommet For prosjektets del: se bort fra rammeplanene. Ta utgangspunkt på riktig nivå i NKR. Ta HP-lovens signaler om hva som forventes av helsepersonell på alvor, det er mer i kap. 2. For provisor-farmasøytene: Signalene i yrkesdirektivet må overholdes.