Samhandlingsreforma felles arbeid for kvalitet i helse- og omsorgstenesta

Transkript

1 Samhandlingsreforma felles arbeid for kvalitet i helse- og omsorgstenesta Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Samhandling i Telemark, Vrådal 1. oktober

2 Utgangspunkt for innlegget Samhandlingsreforma er ei forvaltningsreform, med ganske sparsamt innhald av rettsleg karakter. Statens helsetilsyn og fylkesmennene har enno lite eller inkje tilsynsmateriale å visa til. Varierande grad av uvisse i praksisfeltet, med mange lokale snurrepiperier (som dei ikkje finn gode svar på i lovgjevinga). Utfordringane til dels knytte til dei områda som enno ligg utanfor eller i grenselandet av reforma (psykiatri, rehabilitering). 2

3 Utgangspunkt for innlegget Samhandlingsreforma er ei forvaltningsreform, med ganske sparsamt innhald av rettsleg karakter. Statens helsetilsyn og fylkesmennene har enno lite eller inkje tilsynsmateriale å visa til. Varierande grad av uvisse i praksisfeltet, med mange lokale snurrepiperier (som dei ikkje finn gode svar på i lovgjevinga). Tingene er ofte godt uttenkt, men utviklingen har vanligvis gått en litt annen vei, slik at sakene blir stående uten støtte i vårt nåværende liv. Mange er også i kategorien kuriosa. (ref. Wikipedia) Utfordringane til dels knytte til dei områda som enno ligg utanfor eller i grenselandet for reforma (psykiatri, rehabilitering). 3

4 Utgangspunkt for innlegget Samhandlingsreforma er ei forvaltningsreform, med ganske sparsamt innhald av rettsleg karakter. Statens helsetilsyn og fylkesmennene har enno lite eller inkje tilsynsmateriale å visa til. Varierande grad av uvisse i praksisfeltet, med mange lokale snurrepiperier (som dei ikkje finn gode svar på i lovgjevinga). Utfordringane til dels knytte til dei områda som enno ligg utanfor eller i grenselandet for reforma (psykiatri, rehabilitering). 4

5 Kravet om forsvarleg verksemd (hotl 4-1) er kjernen i forståinga av kvalitet og tryggleik Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens plikt etter første ledd bokstav d. 5

6 Forsvarleg verksemd (helsepersl. 4) Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. 6

7 Brukarmedverknad (pbl 3-1) Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. 7

8 Todelt funksjon av kravet om forsvarleg verksemd Ikkje alle avvik frå god praksis gir uforsvarleg verksemd Figuren omarbeidd etter Anders Haugland, kap. 9 i boka Risiko og tilsyn. Universitetsforlaget,

9 Kvalitets- og tryggleiksarbeid (hotl 4-2) 4-2. Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd, herunder krav til politisk behandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ. 9

10 Risikoanalysen skal vise dette Leiinga og dei tilsette må vite om kor ein har risiko og svake punkt Les meir om dette i Prop 91 L ( ) side 263ff og 270ff 10

11 Innhaldet i internkontrollen (ik-forskrifta 4) Oppgåver og mål for verksemda og utviklingsarbeidet Ansvars- og oppgåvefordeling Tilgang til lovar og forskrifter Nødvendig kunnskap og dugleik, utnytting av medarbeidarrøynsler Røynsler frå pasientar og pårørande Oversyn over område med fare for svikt Prosedyrar, irekna korrigering av avvik Systematisk gjennomgang av internkontrollen 11

12 Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Pressemelding 10/2013 (HOD): For å løse fremtidens utfordringer må vi mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser. Sammen med brukere, påførende, frivillige og helseog omsorgspersonell i kommunene, vil vi skape morgendagens omsorg, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Fra avsnitt 3.6 i meldinga: Den norske omsorgsmodellen er kjennetegnet av en arbeidsdeling og et nært samspill mellom to store aktører: den kommunale helse- og omsorgstjenesten og familie/pårørende. Morgendagens utfordringer reiser spørsmålet om andre aktører bør få større plass og gis flere oppgaver, og om blandingsforholdet mellom offentlige tjenester, familie, frivillige, ideell sektor, brukerstyrte ordninger, samvirkeløsninger og næringslivet bør endres. 12

13 Quadragesimo anno (Pius XI, 1931) - eit pust frå resten av Europa 13

14 Det idéhistoriske skiljet mellom modellane Bismarck-modellen Beveridge-modellen Eg Eg Familien, arbeidsstaden, kyrkjelyden Kommunen, staten Kommunen, staten Familien, arbeidsstaden, kyrkjelyden 14

15 og kva så då? (I) Konsekvensar for pasientar og pårørande? Ikkje eintydig bilete. Kva skuldast reforma og kva heng saman med andre forhold? Nytt omgrep: Oppgåvegliding Truleg eit ønskjeleg fenomen; så framt det skjer planlagt. Analyse av kva som er nødvendig kompetanse Strategiske kompetanseplanar Realkompetanse i møtet med pasienten Kapasitetsbehov, døgnet gjennom, veka gjennom, året gjennom 15

16 og kva så då? (II) Avtalane mellom helseføretaka og kommunane Grenseflata mellom spesialist- og kommunehelseteneste Ulike avtalar med ulike kommunar Klårgjering av kva døgntilbodet i sjukeheimane skal omfatta Leiarforankra Operasjonalisering av kriteria for god praksis / forsvarleg verksemd Avstemt mot spesialisthelsetenesta Lovkrava som sperrande for kreative og forsvarlege løysingar, t.d.: Krava om kommunal medfinansiering og betaling? Krava om koordinerande eining/koordinator i (re)habilitering? 16