NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

Transkript

1 NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

2 Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især, som stiller sig Ansigt til Ansigt med det Alexander Kielland

3 Kravet om forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at: Loven ikke selv inneholder de normene som skal etterleves, men at lovteksten henviser til en målestokk og til andre normer for adferd som ligger utenfor loven selv Rettslige regulert både kravet og annen lovgivning Faglige normer for god praksis Etiske normer Politiske prioriteringer

4 Et grunnprinsipp i norsk helsere8 Kravet om faglig forsvarlig virksomhet og yrkesutøvelse er et grunnprinsipp i norsk helserett Det følger av; Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4

5 Annen lovgivning som bygger opp under forsvarlighet Rett og plikt til informasjon Rett og plikt til pasientens og pårørendes medvirkning Kravet om journalføring Kravet om samtykke Taushetspliktsbestemmelsene Autorisasjonsreglene

6 Kjernen i forsvarlighetskravet En forventning om en virksomhet eller yrkesutøvelse som møter det som kan benevnes som «god praksis» Forankret i Anerkjent fagkunnskap Faglige retningslinjer Allmenngyldige samfunnsetiske normer

7 Forskjell i forståelsen Statens helsetilsyn (2010): Kort beskrevet går forskjellen ut på om forsvarlighetskravet skal forstås som en grenseverdi på en kvalitetsskala, der alt under denne grensen er uforsvarlig og alt over grensen faller utenfor forsvarlighetskravet (bedre enn forsvarlighet). Eller om forsvarlighet er en norm som beskriver god faglig praksis der vesentlige avvik fra god praksis utgjør grensen for uforsvarlighet

8 Helse- og omsorgsdepartementet Forsvarlighetskravet har en dobbel funksjon; Både som rettesnor for tjenesten og Som utgangspunkt for å fastlegge grensen mot det uforsvarlige Som rettesnor for tjenesten mener departementet at forsvarlighetskravet viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være Prop. 91 L ( ) s. 264

9 StorBngskomiteen Komiteen har merket seg at et vesentlig spørsmål er om forsvarlighetskravet skisserer en minimumsstandard eller om det er en norm som beskriver god faglig praksis. Komiteen er tilfreds med at departementet peker på at kjernen i forsvarlighetskravet peker på god praksis som norm for tjenestene Innst. 424 L ( ) s. 35

10 Det re8slige spørsmålet blir likevel: Forsvarlig eller uforsvarlig? En handling eller en virksomhet er enten forsvarlig eller uforsvarlig. Det er et spørsmål om oppfyllelse av en minstestandard Driften av en virksomhet som et hele Den helsehjelp virksomheten eller helsepersonell gir over tid Enkelthandlinger eller unnlatelser fra helsepersonell

11 Forskjellig målestokk for virksomhet og helsepersonell «Forsvarlighetsnormen i 2-3 (nå 2-2) har således et mer helhetlig utgangspunkt enn forsvarlighetsbestemmelsen i helsepersonelloven. Situasjonsbetingede eller subjektive forhold kan medføre at helsepersonell ikke anses å ha overtrådt forsvarlighetsbestemmelsene, med de sanksjonstiltak som dette kan utløse. I slike tilfeller vil den forsvarlighetsnormen som i 2-3 (nå 2-2) er knyttet til selve institusjonen og helsetjenesten kunne anses overtrådt» (Ot. prp. nr. 10 ( ) s. 36)

12 Nærmere om plikten Bl å drive virksomheten forsvarlig Plikt til å sørge for tilstrekkelig kompetanse Krav til organisering Krav til tilrettelegging av tjenestene Etablere gode og akseptable faglige standarder Tjenestene må følge med i den faglige utvikling Økonomien underordnet forsvarlighetsnormen Krav til rutinisering og standardisering Avvik fra etablerte skiftelige prosedyrer uforsvarlig Omforente rutiner vurderes som uforsvarlige

13 Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud

14 Brudd på spesialisthelsetjenesteloven Det er et lederansvar å sørge for at sykepleiere følger postens rutiner og at rutinene er hensiktsmessige og tilstrekkelige, slik at sykepleierne blir i stand til å yte forsvarlig helsehjelp Statens helsetilsyn 11. september 2014, s. 27

15 Kravet Bl virksomheten Kravet til god praksis: Er virksomheten robust nok til å møte et presentert behov, et framtidig behov og variasjon sett i forhold til omfang, kvalitet og tidspunkt for ytelsene Det juridiske kravet om en minstestandard: Et krav om forsvarlig minstestandard med hensyn til omfang, kvalitet og tidspunkt for ytelsene Plikten til å følge opp pasientens rettigheter / personellets plikter

16 Faglig forsvarlig yrkesutøvelse Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Helsepersonelloven 4

17 Hvorfor de8e prinsippet om faglig forsvarlig yrkesutøvelse? Hensynene bak: sikkerhet kvalitet tillit

18 Regulert ved En generell plikt til å opptre forsvarlig Enkelte situasjoner er særskilt regulert Samlede effekt av lovens bestemmelser skal understøtte forsvarlighetsmålsetningen Dokumentasjonsplikten Autorisasjonsreglene Meldingspliktene Taushetsplikt Informasjonsplikt, krav om medvirkning og samtykke etc.

19 Nærmere om forsvarlighetskravet re8et mot helsepersonell En rettslig standard Momenter ved vurdering Helsepersonellets faglige kvalifikasjoner Arbeidets karakter Situasjonen for øvrig

20 Nærmere om helsepersonellets faglige kvalifikasjoner Formelle kvalifikasjoner Faktiske kvalifikasjoner En plikt til å holde seg faglig à jour Helsepersonellet skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner Innhente bistand eller henvise Søke samarbeid og samhandling Rettslig regulert hvem som skal ta beslutninger i medisinskfaglige spørsmål

21 Forventningen om kunnskaper, ferdigheter og selvstendighet Kvalifikasjonene av særlig betydning Det er sikker praksis fra tilsynet at den enkelte vurderes selvstendig, også når flere opptrer ved samme hendelse / situasjon! Molven, O. kravet til helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten om forsvarlighet Statens helsetilsyns tilnærming

22 Forsvarlighetskravet varierer Arbeidets karakter Situasjonen for øvrig Nødssituasjon Tidsfaktor og arbeidspress Utstyr legemidler personell

23 oppsummert Kravet om faglig forsvarlighet Er rettet både mot virksomhet og personell En rettslig standard Forskjellig målestokk avhengig av om vi vurderer virksomheten eller personellet Både en norm for tjenestene (god praksis) og et minstekrav (forsvarlig minstestandard) Et særlig krav om å holde seg faglig ajour / gis anledning til å holde seg faglig ajour

24 Takk for oppmerksomheten!