Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta?

Transkript

1 Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Norges Interne Revisorers Forening Bodø, 28. mai

2 Utgangspunktet mitt er røynsler frå tilsyn «Tilsyn handlar om å vise korleis forholda er i høve til korleis dei bør vere» Tilsynsmelding 2005 Vesentlege utfordringar: Grenseflater Fagleg styring/leiing Internkontroll Læring i organisasjonen

3 Normeringa Lov av nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Helsetenesteytarane har sjølve ansvar for beredskapen Plikt til å samarbeida om planlegging og drift Plikt til å byggja planverket på risiko- og sårbarheitsanalysar Krav om operativ leiing, opplæring og øvingar Helsepersonelloven 4, spesialisthelsetenesteloven 2-2 og helse- og omsorgstenesteloven 4-1 Kravet om forsvarleg verksemd Kor ligg standarden? Kor store avvik kan ein tola? Smittevernloven 7-11 Rettleiingsmateriale frå Helsedirektoratet, t.d. IS

4 Institusjonane Kommunane (428) Helseføretaka (> 40) Dei regionale helseføretaka (4) Helsetenesta i petroleumsverksemda Fylkesmennene Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet (Statens helsetilsyn) Helse- og omsorgsdepartement Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) 4

5 Og så var det realitetane då Tradisjonelt syn: Opppskalering av det daglege, ved store hendingar og kriser var krigsmodellen rådande, for eksempel kravet om etablering av visse strukturar og roller på skadestaden (Men dette siste har «aldri» fungert!) Ny lov i 2000 gav ny giv Men kommunane sleit (og slit framleis) med planarbeidet Diverse smittevernhendingar (SARS, pandemi) sette institusjonell samhandling på prøve Planverket som hjelp eller hinder??? Ved 22/7-hendinga fungerte det (som ved eit under?) På grunn av eller til tross for planane? Ingen eigentlege kapasitetsproblem! 5

6 Tilsyn med tilbodet i akuttmottaka 2007 (Rapport 2/2008) Grenseflater Kven ventar, og kor ventar dei, og kva ventar dei på? ( Flaskehals ) Kommunikasjon mellom personellet Fagleg styring Prioritering av innkomande pasientar Einsarta fagleg praksis Kompetanse hjå personellet Bruk av eigne erfaringar/aktivitetsdata Risikoanalysar Læring Avviksbehandling 6

7 Helsepersonelloven 4 (første og andre ledd) Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. 7

8 God praksis og forsvarleg verksemd God praksis Forsvarleg praksis Uforsvarleg verksemd 8

9 Alternativ modell Ikkje alle avvik frå god praksis gir uforsvarleg verksemd. 9

10 10

11 Personleg eller institusjonelt ansvar? Fagleg forsvarleg verksemd Tradisjonelt sterk Framleis ganske svak Den profesjonelle sjølvråderetten ( Helsepersonell som individ og som profesjonsgrupper ) Eksisterer denne kontakten? Internkontrollen i organisasjonen ( Jf. Krav om internkontroll i lovgjevinga )

12 Risikoanalysen skal vise dette Leiinga og dei tilsette må vite om kor ein har risiko og svake punkt Les meir om dette i Prop 91 L ( ) side 263ff og 270ff

13 Charles Perrow: Normal accidents New York: Basic Books, 1984 (Kap. 3) Lause koplingar Tette koplingar Lineære interaksjonar Opplæring, sjekklister m.v. Som skapt for prosedyrar Komplekse interaksjonar Organisering, kompetanse??? 13

14 Charles Perrow: Normal accidents New York: Basic Books, 1984 (Kap. 3) Lause koplingar Tette koplingar Lineære interaksjonar Komplekse interaksjonar Opplæring, sjekklister m.v. Organisering, kompetanse Som skapt for prosedyrar Ansvar, roller, kommunikasjon 14

15 Har helsetenesta då noko å læra bort? Ja, det trur eg. Men dessverre er eg usikker på om helsetenesta sjølv veit kvifor det er noko å læra bort! NOU 2012:14 side 206 Læringskultur, ledelse og øvelser Eilert Sundt sa noko om dette for mange år sidan Paa havet ( ) 15

16 Sådan belæring skulde høre med til folkeoplysningens praktiske side. Jeg vilde, at f.ex. Nordlandenes dygtige høvedsmænd, om de fremdeles holde på sin Nordlands-båd og foretrække den fremfor andre, skulde vide klart og fuldt ud, hvorfor de gjøre det; jeg vilde gjerne at de skulde have sine grunde således på rede hånd, at de kunde ikke alene oplyse og overbevise folk som mig og andre, men oplære og opøve sine sønner til at blive (hvad hver fader ønsker) indsigtsfuldere, dygtigere og lykkeligere, end de ere selv. Og taget på den måde kan enhver ting, som vore arbeidende folk have under sine hænder, båden såvelsom ploven, fiskegrunden såvel som ageren, blive et udvortes middel til folkeoplysningens fremme, til tænksomhedens udvikling. 16