Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer"

Transkript

1 Veileder IS-1810 Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer

2 Heftets tittel: Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer Utgitt: August 2011 Bestillingsnummer: IS-1810 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling psykisk helse og rus Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Grafisk design: Forsidefoto: Trykk: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS Igor Sokolov Andvord Grafisk AS, et Staples selskap

3 Forord De fleste mennesker vil mestre krisesituasjoner som oppstår i dagliglivet uten behov for hjelp av lege, psykolog eller andre fagfolk. I ekstraordinære situasjoner kan imidlertid enkelte ha behov for psykososiale støtte tjenester i tillegg til støtte fra nærmiljø, venner og arbeidskollegaer. Ivaretakelse av kommunens befolkning med hensyn til psykososial oppfølging i forbindelse med kriser, ulykker og katastrofer, er en viktig del av kommunenes beredskapsansvar. Helse- og sosialsektoren i kommunene er avhengig av et godt og tett sam arbeid med andre nødetater, frivillige organisasjoner og helseforetak for å kunne tilby gode psykososiale støttetjenester ved kriser, ulykker og katastrofer når det er behov for det. I St.prp. nr. 1 ( ) skrives det at; «Det er behov for å styrke hjelpeapparatets psykososiale oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer. Det utarbeides derfor en veileder om innhold, organisering og kompetanse i psykososiale tjenester ved kriser, ulykker og katastrofer». Denne veilederen er et verktøy for å etablere god praksis med hensyn til psykososial håndtering av kriser, ulykker og katastrofer. Veilederen har til hensikt å stimulere til videreutvikling, forbedring og konsensus av tjenestetilbudene i kommunene ved å gi relevante helsefaglige vurderinger og anbefalinger og synliggjøre viktige administrative og organisatoriske forhold ved beredskaps- og krisehåndtering. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har utarbeidet utkastet til veilederen. Det har vært lagt særlig vekt på involvering av rammede og berørte av kriser, ulykker eller katastrofer. Jeg vil gjerne få rette en stor takk til arbeidsgruppens medlemmer og ikke minst til arbeidsgruppens leder Egil Waldenstrøm, fagdirektør ved Landaasen Rehabiliteringssenter og nestleder Trond Heir, prosjektleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress for deres verdifulle bidrag i arbeidet. Oslo, august 2011 Bjørn-Inge Larsen helsedirektør

4 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Innhold 1. Innledning og sammendrag Bakgrunn og mandat Prosess og metode Utarbeiding av faglige retningslinjer og veiledere Deltakere i utarbeidingen av veilederen Målgruppe Kunnskapsgrunnlaget Definisjoner Kriser Ulykker Katastrofer Psykososiale tiltak Psykososiale kriseteam Kommunal beredskapsledelse/kriseledelse Når er de aktuelle tiltakene omfattet av helsepersonelloven? Helsepersonellovens virkeområde Hvem er helsepersonell i helsepersonellovens forstand? Vil personer med autorisasjon alltid være forpliktet etter helsepersonelloven? Forvaltningsloven Pasientrettighetsloven Særlig om taushetsplikt Dokumentasjon og journalføring Dokumentasjon i journal ved informasjon til pårørende Del A: Administrative og organisatoriske forhold 4 2. Sentrale aktører ved kriser, ulykker og katastrofer Innledning Politiet Politiets organisering og gjennomføring av kontakt med pårørende Kommunale helsetjenester...28

5 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Fastlege Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Psykisk helsetjeneste i kommunen Psykologkompetanse i kommunen Kommunale psykososiale kriseteam Spesialisthelsetjenesten Redningstjenesten Sivilforsvaret Kirken og andre tros- og livssynssamfunn Å gå med dødsbudskapet Frivillige organisasjoner Norges Røde Kors Brukerorganisasjoner Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp Nasjonalt støttegruppenettverk Asylmottak Forsikrings- og erstatningsordninger Bruk av tolk Media Annet Organisering av kommunal beredskapsog krisehåndtering Kommunens ansvar og oppgaver Kommunale oppgaver Kommunal kriseledelse Godt lederskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ROS-analyse Hendelser med mange skadde og/eller døde Kompetanseutvikling, øvelser og evaluering Kompetanseutvikling Øvelser Evaluering

6 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d 4. Psykososiale kriseteam Psykososiale kriseteam rolle, funksjon og oppgave Når skal psykososiale kriseteam aktiveres Organisatorisk plassering Krav til deltakere Pårørendesenter og senter for overlevende Utkalling og mobilisering av psykososialt kriseteam Ivaretakelse av innsatspersonell...56 Del B: Helsefaglige vurderinger og anbefalinger 5. Noen sentrale prinsipper for krisehåndtering Sentrale intervensjonsprinsipper Trygghet Beroligende tiltak Mestring, samhørighet og håp Psykososial støtte og hjelp til kriserammede Psykososiale tiltak i akuttfasen Psykososial støtte og hjelp etter akuttfasen Sorgreaksjoner Henvisning til spesialisthelsetjenesten Grupper med særskilte behov Barn og ungdom Flyktninger, familiegjenforente og innvandrere Mestring av risiko og frykt Miljøødeleggelser og toksisk eksponering Smittsomme sykdommer, epidemier og pandemier

7 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d 9. Referanser Supplerende litteratur Aktuelle lover og forskrifter Vedlegg 1 Retningslinjer utgitt av the European Network for Traumatic Stress Vedlegg 2 Mulige reaksjoner hos barn og ungdom som har opplevd kriser, ulykker eller katastrofer

8 8

9 1. Innledning og sammendrag Denne veilederen har som formål å bidra til utøvelse av god praksis med hensyn til psykososial håndtering av kriser, ulykker og katastrofer. I tillegg til å være en faglig veileder for ledere og innsatspersonell, er veilederen også ment å være et hjelpemiddel for kommunene ved utarbeidelse av plan for psykososial beredskap og psyko sosiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Veilederen må sees i sammenheng med alle rede eksisterende veiledere som Rettleiar om helse- og sosial beredskap i kommunane (2008) fra Helsedirektoratet og Helhetlig omsorg: veiledning om oppgaver og rollefordeling etter ulykker og katastrofer (2002) fra Justis departementet. Veilederen har lagt til grunn de lover og forskrifter som er aktuelle for kriseog katastrofeberedskap på de ulike forvaltningsnivåene, men er ikke ment som en lærebok. De som ønsker mer inngående kunnskap om kriser, ulykker og katastrofer henvises til litteratur oppgitt i referanselisten. Kriser, ulykker og katastrofer er ulike typer hendelser som har det til felles at de kan være potensielt traumatiserende for enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn. De fleste mennesker vil mestre krise situasjoner som oppstår i dagliglivet uten behov for hjelp av lege, psykolog eller andre fagfolk. Ved enkelte kriser, ulykker og kata strofer kan det imidlertid være behov for å iverksette psyko sosiale tiltak som en del kommunens øvrige helsemessige og sosiale beredskapsarbeid. Veilederen er bygget opp med en innledende del som tar for seg administrative og organisa toriske forhold ved kommunal beredskaps- og krisehåndtering (del A, kap 2 4). Helsefaglige vurderinger og anbefalinger for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer blir omhandlet i andre del av dokumentet (del B, kap 5 8). De helsefaglige rådene som denne veilederen gir, er basert på kunnskaps oppsummeringer av forskning, erfaringsbasert kunnskap og retningslinjer og veiledere fra andre land. Dette kunnskapsgrunnlaget gir ingen entydige konklusjoner vedrørende effekten av ulike psykososiale tiltak ved store ulykker, kriser og katastrofer. Hovedtendensen peker imidlertid i retning av at flere typer tiltak kan hjelpe. 9

10 Veilederen skisserer aktuelle tiltak som kan iverksettes ved ulykker, kriser og katastrofer. Disse helsefaglige anbefalingene fremmes i hovedsak på bakgrunn av erfarings basert kunnskap. Kapittel 1 skisserer bakgrunn og mandat, prosess og metode for utarbeidelse av veilederen og gir definisjoner på sentrale begreper som benyttes i dokumentet. Særlig aktuelle lover og regelverk omtales innledningsvis. I Kapittel 2 omtales samhandling mellom sentrale aktører ved kriser, ulykker og katastrofer. I henhold til politiloven er det politiet som har det lovpålagte sektorovergripende operative ansvaret for å iverksette og organisere redningsinnsatsen i akuttfasen, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Politiet, kommunen, forsvaret, helsetjenesten, brannvesen, sivilforsvaret, kirken og andre tros- og livssynssamfunn og frivillige organisasjoner vil på ulike måter være operative og samhandle under kriser, ulykker og katastrofer. Samarbeidet krever at ulike etaters og kommuners planverk samkjøres. Samhandlingen er basert på samvirkeprinsippet som innebærer å effektivisere og optimalisere de ulike tjenestene. I veilederen understrekes det at helsetjenestens ordinære prinsipper om behandling på lavest mulig effektive omsorgsnivå, vil gjelde også ved en krise, ulykke eller katastrofe. I henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap, skal alle kommuner ha en beredskapsplan knyttet til helsemessig og sosial beredskap. Kommunene er ansvarlige for at det utarbeides helhetlige kommunale eller interkommunale beredskaps- og kriseplaner. Planene bør inneholde beskrivelse av øvelser, evaluering, behovet for profesjonell fagkompetanse og samhandling mellom aktørene internt i kommunene, i forhold til helseforetakene og mellom de ulike forvaltningsnivåene på fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Planer og faglig kompetanse er viktig og grunnleggende i utøvelse av krise- og beredskapsarbeid på alle nivåer, men noe av det mest sentrale i en akutt krise- og katastrofesituasjon er evnen til et fleksibelt, effektivt og målrettet samarbeid mellom de ulike aktørene som deltar i krisehåndteringen. En kompetent ledelse er helt avgjørende. I kapittel 3 finnes råd om organisering av kommunal beredskaps- og krisehånd tering. 10 Kommunene bør etablere psykososiale kriseteam for å kunne yte tilfredsstillende psykososial omsorg og støtte ved kriser, ulykker og katastrofer.

11 Psykososiale kriseteam bør forankres i kommunenes beredskaps arbeid og bør medvirke til at enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunnet får tilbud om forsvarlig psykososial oppfølging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet dersom kritiske hendelser inntreffer. Det psykososiale tilbudet bør avstemmes med allerede eksisterende kommunale tilbud og tjenester. Kapittel 4 gir en oversikt over kriseteamenes rolle, funksjon og oppgave. Sentrale prinsipper for krisehåndtering omtales i kapittel 5 i veilederen. Det finnes få studier om effektive intervensjoner i den første tiden etter kriser, ulykker og katastrofer. De fleste akutte stressreaksjoner hos mennesker som har opplevd en krise, ulykke eller katastrofe er normale og vil avta og forsvinne. Avventende overvåkning er et viktig prinsipp. Der reaksjonene er sterke og vedvarende, vil målrettede tiltak være nødvendig. I akuttfasen og den umiddelbare oppfølgingen er således informasjon og omsorg viktig for å favne helheten i den rammedes behov, ikke avanserte terapeutiske tiltak. I krisesituasjoner vil hjelp til selvhjelp og støtte fra nærmiljø, venner og arbeidskolleger kunne være av stor betydning. Å ha en god oversikt over ulykken/krisen/katastrofen er avgjørende for å kunne planlegge den hjelpen som er nødvendig i akuttfasen. Fysisk og psykologisk tilstedeværelse er det viktigste i akuttfasen. Det psykososiale kriseteamet kan ha en viktig rolle i å opprettholde, eller så godt som mulig bistå med en normalisering av dagliglivet for den/de kriserammede. Det psykososiale kriseteamet bør så tidlig som mulig kartlegge nettverket til de som er rammet, og vurdere hvordan viktige nærpersoner kan trekkes inn i omsorgen. Henvisning fra fastlege/primærhelsetjeneste til spesialist helsetjenesten kan være aktuelt i enkelte tilfeller. Kapittel 6 gir en oversikt over oppgaver for psykososialt personell i akuttfasen, etter akuttfasen og ved akutte dødsfall, samt generelle anbefalinger om henvisning til spesialisthelsetjenesten. I kapittel 7 omtales grupper med særskilte behov (barn, ungdom, flyktninger, familiegjenforente og innvandrere). Barn er spesielt sårbare i en krise-, ulykkes-, eller katastrofesituasjon og tett samarbeid mellom skole og barnehage, pårørende og hjelpeapparat er viktig. Barn som har vært sterkt eksponert for en ulykke, krise eller katastrofe, vil kunne få reak sjoner den første tiden etter hendelsen. Tidlig faglig assistanse til rammede fami lier, 11

12 skole og barnehage kan forebygge uheldige ettervirkninger hos barn. Det er ikke terapeutisk hjelp som trengs like etter, men godt faglig funderte råd om hvordan barn kan håndteres. Vedlegg 2 gir en oversikt over mulige reaksjoner hos barn og ungdom. Asylsøkere, flytninger og familiegjenforente kan i varierende grad ha gjennomgått traumer og tap før de kommer til Norge og kan mangle et fungerende nettverk i Norge. Dette kan gjøre dem særlig sårbare for reakti vering av traumer ved alvorlige hendelser i Norge eller hjemlandet. Asylsøkere bosatt på mottak må følges opp av lokalt støtteapparat/ helsetjenester på lik linje med andre bosatte. Samarbeid mellom flyktningog innvandreretat, mottaksledelsen, ressursmiljøer for innvandrere, helsetjenesten og skole vektlegges. Tolk skal benyttes ved behov. Miljøødeleggelser og toksisk eksponering som medfører at det naturlige miljøet blir risikofylt, kan føre til somatisering. Informasjon om mulige stressreaksjoner sammen med konkrete råd om hva den enkelte og familien kan gjøre for å redusere risiko kan være forebyggende for slike reaksjoner. Utbrudd av smittsomme sykdommer, epidemier og pandemier kan føre til langvarig sykdom eller død. Iverksetting av isolasjonstiltak kan være aktuelt. Konkret og riktig informasjon om sykdommen, smitte, tiltak og forholdsregler er viktig for å hindre eller redu sere irrasjonelle reaksjonsmønstre hos den syke, pårørende og det øvrige samfunnet. Kapittel 8 omtaler mestring av frykt og risiko ved disse typer hendelser. 1.1 Bakgrunn og mandat Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en faglig veileder for psykososiale tiltak ved kriser, katastrofer og ulykker. I St. prp. nr. 1 ( ) skrives følgende: «Det er behov for å styrke hjelpeapparatets psykososiale oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer. Det utarbeides derfor en veileder om innhold, organisering og kompetanse i psykososiale tjenester ved kriser, ulykker og katastrofer.» 12 På bakgrunn av dette nedsatte Helsedirektoratet en arbeidsgruppe med følgende mandat: «Arbeidsgruppens mandat er å utarbeide en faglig veileder med den

13 hensikt å gi anbefalinger til praksisfeltet innen psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Formålet er å stimulere til videreutvikling, forbedring og konsensus av tjenestetilbudet. De anbefalingene som arbeidsgruppen kommer til skal være basert på så vel norsk som internasjonal kunnskap og de skal være tilpasset det norske samfunn. Veilederen skal omtale psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Det skal tas høyde for at de psykososiale tiltakene blir koordinert og satt inn i en helhetlig sammenheng. Det skal legges stor vekt på samarbeid innad i kommunene, over kommunegrensene og med spesialisthelsetjenesten i og utenfor helse foretakene samt andre nødetater, frivillige organisasjoner mv.» 1.2 Prosess og metode Utarbeiding av faglige retningslinjer og veiledere Helsedirektoratet legger til grunn at alle nasjonale, faglige retningslinjer og veiledere skal være utarbeidet etter en enhetlig metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, tverrfaglighet, tydelig og tilgjengelig dokumentasjon, fokus på praksis, implementering, evaluering og oppdatering (1). De helsefaglige rådene, anbefalingene og forslagene til tiltak gitt i denne veilederen bygger på en systematisk og åpen gjennomgang av nasjonal erfaringskunnskap, internasjonal forskning og tilsvarende veiledere fra en rekke land Deltagere i utarbeiding av veilederen Arbeidet med veilederen har vært organisert på flere nivåer. Helsedirektoratet nedsatte en bredt sammensatt arbeidsgruppe ledet av spesialist i psykiatri og fagdirektør ved Landaasen Rehabiliteringssenter, Egil Waldenstrøm, med prosjektleder, spesialist i psykiatri og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Trond Heir, som nestleder. I tillegg ble det nedsatt et arbeidsutvalg og en skrivegruppe som har hatt hovedansvaret for redigering og utforming av veilederen. Det ble også opprettet en intern referansegruppe i Helsedirektoratet for å sikre samsvar med lover, forskrifter og andre dokumenter som er relevante for veilederen. Brukerperspektivet er ivaretatt ved Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Nasjonalt støttegruppenettverk. 13

14 Bidragsytere: Waldenstrøm, Egil, spesialist i psykiatri, fagdirektør, Landaasen Rehabiliteringssenter Heir, Trond, spesialist i psykiatri, dr. med, NKVTS Bergan, Tone, seniorrådgiver, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Bjørløw, Egil, helsesjef, Stavanger kommune Braut, Geir Sverre, assisterende direktør, Statens helsetilsyn Bugge, Kari E., faglig leder i Seksjon for sorgstøtte, Akershus Universitetssykehus Bøen, Britt, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Norsk Sykepleierforbund Dyb, Grete, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr. med, NKVTS Dyregrov, Atle, spesialist i klinisk psykologi, dr. philos, Leder av Senter for Krisepsykologi, Bergen Fossum, Anne Cecilie, seniorrådgiver, Norges Røde Kors Kalleberg, Trond, styremedlem, Nasjonalt støttegruppenettverk Lie, Birgit, lege, dr. med, Regionale resurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Sør Midttømme, Ingeborg, biskop, Møre bispedømme Nessa, John, kommunelege, fastlege, førsteamanuensis, dr. med, Den norske legeforening Oretorp, Per, sosionom, seniorrådgiver, Landsforeningen for trafikkskadde/ Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Stangeland, Geir, assisterende fylkeslege, Fylkesmannen i Vest-Agder Stuvland, Rune, spesialpsykolog, Norsk psykologforening Sønderland, Olav, seniorrådgiver, Politidirektoratet Weisæth, Lars, spesialist i psykiatri, professor, dr. med, NKVTS Øyen, Erik Andreas, rådgiver, Helse Midt-Norge RHF 14 Helsedirektoratet: Kärki, Freja Ulvestad, seniorrådgiver, Avdeling for psykisk helse og rus Bie, Hedda, seniorrådgiver, Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Kvanvig, Anne-Grete, seniorrådgiver, Avdeling for psykisk helsevern og rus Silseth, Tove Heidi, seniorrådgiver, Avdeling beredskap Skagestad, Hilde, seniorrådgiver, Avdeling Allmenhelsetjenester

15 1.2.3 Målgruppe Målgruppen for veilederen er i første rekke ledere og helse- og sosialpersonell i kommunene, men også ledere og innsatspersonell i nødetater, frivillige organisasjoner og helseforetak. Målgruppen for de tjenestene som omtales er mennesker som har vært utsatt for hendelser som kan være potensielt psykologisk traumatiserende Kunnskapsgrunnlaget Veilederen er basert på erfaringsbasert kunnskap, gjennomgang av eksisterende litteratur, inkludert nye forskningsresultater, og tilsvarende veiledere eller retningslinjer utgitt i andre land. De helsefaglige anbefalingene i veilederen fremmes i hovedsak på bakgrunn av erfaringsbasert kunnskap. Veiledere og retningslinjer som er gjennomgått: Practice Guidelines for the Treatment of Patients With Acute Stress Disorder and Posttraumatic Stress Disorder (American Psychiatric Association, 2004), The management of PTSD in adults and children in primary and secondary care (National Institute for Health and Clinical Excellence, 2005), Early psychosocial interventions after disaster, terrorism and other shocking events (Dutch knowledge and advice centre for post-disaster psychosocial care, 2007), Krisstöd vid allvarlig händelse (Socialstyrelsen i Sverige, 2008), og Australian Guidelines for the Treatment of Adults with ASD and PTSD (Australian Centre for Posttraumatic Mental Health, 2008). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har på oppdrag fra Helsedirektoratet foretatt en kunnskapsoppsummering med gjennomgang av forskning knyttet til psykososiale tiltak ved store ulykker og katastrofer, og psykososiale tiltak ved kriser og ulykker. Rapportene Psykososiale tiltak ved store ulykker og katastrofer (2006) og Psykososiale tiltak ved kriser og ulykker (2007) utgitt av Kunnskapssenteret, konkluderte med: Kognitiv atferdsterapi i fire uker eller mer kan forebygge kronifisering av traumerelaterte psykiske lidelser Enkeltsamtaler med kriserammede har vist liten dokumentert nytte En hovedtendens syntes å være at flere typer tiltak kan hjelpe, men den variable kvaliteten til de inkluderte studiene, det lave antallet studier, 15

16 små utvalg og heterogenitet mellom studiene, gjør det umulig å trekke noen spesifikke konklusjoner vedrørende effekten av psykososiale tiltak ved store ulykker og katastrofer. 1. Et strukturert opplegg med spørreskjemaer som besvares anonymt av fagpersoner. Retningslinjer utgitt av The European Network for Traumatic Stress (TENTS) i 2008 utgjør også en del av kunnskapsgrunnlaget for veilederen (se vedlegg 1). TENTS har foretatt en systematisk gjennomgang av foreliggende, internasjonale forskningsresultater om psykososiale tiltak i forbindelse med katastrofer og alvorlige hendelser. En gjennomgang av forskningsresultatene og Delphi-prosessen 1 er grunnlaget for retningslinjene. 1.3 Definisjoner I det følgende defineres noen sentrale begreper som benyttes i veilederen Kriser I denne veilederen forstås kriser, eller krisesituasjoner, som dramatiske og potensielt traumatiserende hendelser som kan true eller svekke viktige funksjoner og verdier hos enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn, samt svekke deres muligheter til å utføre viktige og sentrale oppgaver på indi vid- og familienivå, så vel som i et samfunnsperspektiv. Det er store forskjeller på kriser. En krisesituasjons karakter vil være avhengig av: Omfanget og potensielle konsekvenser Hvor brått krisesituasjonen inntreffer og hvor raskt den utvikler seg Varigheten Hvor godt enkeltpersoner/familier er forberedt på krisesituasjonen Hvor godt samfunnet er forberedt på krisesituasjonen Ulykker Ulykker forstås som uventede og potensielt traumatiserende hendelser som kan ramme menneskers liv og helse, for eksempel transportulykker, brann, industriulykker eller dagliglivets alvorlige enkeltulykker Katastrofer Med en katastrofe menes en uventet og potensielt traumatiserende hen

17 delse der antall rammede personer med behandlingsbehov langt overskrider de tilgjengelige ressursene som finnes i nærområdet av katastrofen Psykososiale tiltak Med psykososiale tiltak menes målrettede tiltak som helse- og sosialtjenesten setter inn etter potensielt traumatiserende hendelser for å bistå enkeltpersoner eller grupper i å håndtere akutte, psykologiske stressreaksjoner. Hensikten er å forebygge framtidige helseproblemer. Tiltakene innebærer også konkret informasjon, råd og støtte med hensyn til ulike former for praktisk hjelp til rammede Psykososiale kriseteam Kommunene bør etablere psykososiale kriseteam for å kunne yte tilfredsstillende psykososial omsorg og støtte ved kriser, ulykker og katastrofer. Kommunale psykososiale kriseteam bør medvirke til at enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunnet får tilbud om forsvarlig psykososial opp følging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet dersom kritiske hendelser inntreffer. Det psykososiale kriseteamet bør inngå som en del av kommunens beredskapsplan. Leder for psykososiale kriseteam, eller en av kriseteamets medlemmer, bør være representert i kommunens kriseledelse Kommunal beredskapsledelse/kriseledelse En kommunal kriseledelse skal samordne kommunens krisehåndtering. Kriseledelsen kan treffe beslutninger på vegne av virksomheten, forvalte ressurser, samt samvirke med andre aktører, jf. beredskapsforskriften 1, 4 og Når er de aktuelle tiltakene omfattet av helsepersonelloven? Under utøving av den type arbeid som beskrives i veilederen her, vil utøveren i mange tilfeller få kjennskap til personopplysninger av sensitiv karakter. Et sentralt tema vil da være om vedkommende har taushetsplikt. Videre vil man også måtte vurdere om utøveren har plikt til å dokumentere viktige opplysninger, f.eks i en journal. Om det er regelverk som regulerer 17

18 dette avhenger av utøverens kvalifikasjoner og handlinger. Videre vil også ansettelsesforhold være av betydning. Denne veilederen omhandler de psykososiale tiltak som vil være aktuelle ved kriser, ulykker eller katastrofer. I noen sammenhenger vil slike tiltak være å anse for helsehjelp. Et sentralt tema vil derfor være om utøveren av tiltaket vil være omfattet av helsepersonelloven og de krav denne oppstiller. Dette vil ha avgjørende betydning blant annet i vurderingen av om aktøren har taushetsplikt og dokumentasjonsplikt Helsepersonellovens virkeområde For å kunne ta stilling til om utøveren er omfattet av helsepersonelloven, er det nødvendig å ha kjennskap til lovens virkeområde. Helsepersonelloven 2 angir lovens virkeområde, d.v.s. hvem som omfattes av loven og når de er omfattet. Loven regulerer helsepersonell som yter helsehjelp i Norge. Dette gjelder alle helsepersonellfaglige aktiviteter som utøves av helsepersonell, uavhengig av om det skjer innenfor fast arbeid eller leilighetsvis, i offentlig eller privat regi. 2. Ot.prp.nr.13 ( ) til lov om helse personell m v (helsepersonellloven) pkt 3.4 I forarbeidene 2 til helsepersonelloven er det sagt: «Lovens overordnede formål om kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, tilsier at alt personell som yter helsehjelp i en eller annen form, omfattes av reguleringen.» Videre sies det: «formålet med lovreguleringen forutsetter at enhver som i sitt yrke undersøker, diagnostiserer, behandler eller på annen måte følger opp en pasient, må omfattes av lovens reguleringer.» Dette innebærer at loven også omfatter personell som ikke er autorisert helsepersonell. Det avgjørende er hva slags handlinger som utføres Hvem er helsepersonell i helsepersonellovens forstand? Helsepersonell er definert i lovens 3 som sier: Med helsepersonell menes i denne lov: 1. personell med autorisasjon etter 48 eller lisens etter 49, 2. personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,

19 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd. Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell som ikke omfattes av første ledd, herunder personell som Norge etter folkerettslige regler er forpliktet til å gi rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Nærmere om personell uten autorisasjon Den ytre grense for hvem som regnes som helsepersonell, og dermed omfattes av lovens bestemmelser, vil være personell i helsetjenesten eller apotek som yter helsehjelp, jf. helsepersonelloven 3 første ledd nr. 2 I forarbeidene 3 sies det blant annet: «Hvorvidt personell faller inn under funksjonsbeskrivelsen, må vurderes etter stillingens eller oppgavens karakter. Her som ellers vil et sentralt moment være om det er hensiktsmessig ut fra intensjonen med loven og de enkelte bestemmelser, om vedkommende personell er helsepersonell. Denne utvidelsen av virkeområde tilsier imidlertid at personell i helsetjenesten som har pasientkontakt må innrette sin yrkesutøvelse som helsepersonell; dvs. etter lovens generelle krav til yrkesutøvelse.» 3. Ot.prp.nr.13 ( ) til lov om helsepersonell m v (helsepersonellloven) pkt 26 s 215 Det avgjørende vil med andre ord være om utøveren er å anse for å være en del av helsetjenesten, og om aktiviteten er å anse for å være helsehjelp. Dersom man kommer til at aktivitetene er en del av helsetjenesten, vil personellet være å anse som helsepersonell dersom de gir helsehjelp, dette følger av lovens 3 første ledd nr. 2 hvor det står «som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd» Det er etter dette to vilkår som må være oppfylt for at personell uten autorisasjon skal omfattes av loven; 1. Aktiviteten er en del av helsetjenesten 2. Aktiviteten er å anse som helsehjelp. Ad. 1 Når er aktiviteten en del av helsetjenesten? De aktiviteter som baseres på avtale med en kommune eller et helseforetak vil være å anse som en del av helsetjenesten. Med dette menes at tiltaket 19

20 skal være beskrevet, planlagt og forberedt som en del av kommunens eller foretakets permanente eller midlertidige helsetilbud til befolkningen. 4. jf Ot.prp.nr.12 ( ) om lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 5. Ot.prp.nr.12 ( ) om lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven s. 126) 20 Ad.2 Når er aktiviteten å anse som helsehjelp? Helsehjelp er definert i helsepersonelloven 3, tredje ledd som lyder: «Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell.» Begrepet er også definert i pasientrettighetsloven jf. 1-3 bokstav c) som har samme ordlyd Hva som faller inn under denne definisjonen må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. I en slik vurdering kan pasientrettighetslovens forarbeider 4 gi veiledning. I de spesielle merknadene til pasientrettighetsloven sies blant annet dette om begrepet helsehjelp: «Definisjonen av helsehjelp i bokstav c har dels et medisinsk element og dels et institusjonelt element. Med det medisinske elementet menes handlingen og formålet med den. Under begrepet «handling» går undersøkelse, behandling, utredning og vurdering, samt pleie- og omsorgstiltak. Med pleie og omsorg menes hjelp til å opprettholde et best mulig liv til tross for sykdom, funksjonssvikt eller alderdom. Også abortinngrep, uttak av organer for transplantasjon og blodgiving omfattes. Formålet med handlingen kan være av ulik karakter. Med forebygging menes tiltak som tar sikte på å forebygge at sykdom, skade, lidelse eller funksjonshemming oppstår. Under dette går bl.a bedriftshelsetjeneste, f.eks slik at ansatte som det tas blodprøver av for å sjekke eventuell smittefare anses som pasienter som mottar helsehjelp etter lovutkastet. Med diagnostisering menes de tiltak som foretas, basert på pasientens sykehistorie og objektive funn, for å fastslå pasientens sykdom. Helsehjelp med behandlende mål (terapeutisk) tar sikte på hel eller delvis helbreding,og således endring i pasientens helsesituasjon, både somatisk og psykiatrisk. En del helsehjelp har ikke som siktemål å helbrede, men å holde pasienten «så frisk som mulig» og hindre at tilstanden forverrer seg, eller for å lindre tilstander eller smerter, f.eks terminalpleie. Dette vil være omfattet av begrepet helsehjelp i lovens forstand. Også

21 tjenester fra helsevesenet som ikke tar sikte på forandring, f.eks til personer med fysiske eller psykiske varige funksjonshemminger, vil være helsehjelp. Dette vil typisk være tilfelle for personer med kroniske lidelser. For disse personene er det viktig at de sikres helsehjelp som kan bidra til å holde lidelsen i sjakk og til å leve så normalt som mulig. Definisjonen har derfor tatt inn at handlinger som har helsebevarende formål skal anses som helsehjelp. Formålet med handlingen kan videre være rehabilitering eller habilitering, dvs gjenoppretting av tapte funksjoner etter sykdom eller skade og oppbygging av manglende funksjoner hos utviklingshemmede» Vil personer med autorisasjon alltid være forpliktet etter helsepersonelloven? Dette spørsmålet gjelder særlig autorisert helsepersonell 6 som på fritiden deltar i arbeid som beskrevet i veilederen. Utgangspunktet er at bestemmelsene i loven kommer til anvendelse på helsefaglig aktivitet, uansett om arbeidet er fast eller leilighetsvis, eller om det er i offentlig eller privat regi. At noen «yter helsehjelp» kan også omfatte aktivi teter i fritiden dersom disse står i sammenheng med yrket. Vurderingen må bero på den konkrete situasjonen, og et vurderingstema vil være om det er hensiktsmessig og rimelig at lovens forpliktelser gjøres gjeldende, da sett ut ifra formålet med loven. Det vil også ha betydning for vurderingen om man gir uttrykk for å være helsepersonell og også opptrer deretter. 6. Jf helsepersonellloven Jf forvaltnings loven av 10. februar Jf forvaltnings loven av 10. februar Jf pasientrettig hets loven 1-3 a Forvaltningsloven Dersom man ikke regnes som helsepersonell etter helsepersonelloven, vil man likevel kunne ha taushetsplikt etter andre lover. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan vil ha taushetsplikt etter forvaltningsloven 7. Som forvaltningsorgan regnes et hvert organ for stat eller kommune Pasientrettighetsloven Dersom de tiltak som iverksettes er å anse som helsehjelp vil mottakeren være pasient 9. Lov om pasientrettigheter av 2. juli nr vil da komme 21

22 til anvendelse. Loven oppstiller de rettigheter en person har i egenskap av å være pasient. Viktige bestemmelser i forbindelse med tiltak som beskrevet i denne veilederen vil være retten til medvirkning og informasjon i lovens kapittel 3 og kapittel 4 om krav til samtykke. 1.5 Særlig om taushetsplikt Som en hovedregel har helsepersonell taushetsplikt om pasientforhold. Pasien ten kan imidlertid samtykke til at taushetsbelagte opplysninger blir gitt videre (helsepersonelloven kapittel 5 og pasientrettighetsloven 3-6). For eldre kan samtykke til at opplysninger gis videre når barnet er under 16 år. For personer som er over 16 år, og som ikke er i stand til å samtykke til helsehjelp, kan nærmeste pårørende samtykke til at helseopplysninger gjøres kjent for andre. Et representert samtykke forutsetter at opphevelsen av taushets plikten anses å være i pasientens interesse. Det vil si at det kan antas at pasienten selv ville ha ønsket taushetsplikten opphevet. I der pasienten blir bedt om å samtykke til at opplysninger gis videre til for eksempel en frivillig organisasjon som tar del i rednings tjenester eller i styrkingen av helse- og sosialtjenestene ved kriser, ulykker og katastrofer, stilles det krav til informasjonen som gis til pasienten forut for samtykket. Det må gjøres klart for pasienten hvem som skal motta infor masjonen, hvilken informasjon som skal gis og hva informasjonen skal brukes til. Helsepersonell skal ikke utlevere mer informasjon enn det som er nødvendig og innenfor den rammen som ble definert da samtykke ble gitt. Jo mer sensitive opplysninger det er tale om, dess strengere blir kravet til å sikre informert samtykke. Helsedirektoratet har utgitt rundskriv IS- 6/2010 som omhandler helsepersonells taushetsplikt. 22

23 1.6 Dokumentasjon og journalføring Den som yter helsehjelp skal nedtegne eller registrere relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen i en journal. Relevante og nødvendige opplysninger vil være opplysninger som anses å ha betydning for senere behandling og oppfølging av pasienten. Regler om dette er oppstilt i helsepersonelloven kap 8 og i pasientjournalforskriften 10. Forskriften gir nærmere regler om dokumentasjonsplikten, kommunens og spesialishelsetjenestens ansvar i forhold til opprettelse og organisering av journalsystem og regler om pasientens rett til innsyn i journal. 10. Forskrift 21. desember 2000 nr 1385 om pasientjournal Erfaringsmessig utelates ofte betraktninger om psykiske reaksjoner i medi sinske journalnotater ved undersøkelse i akuttfasen og behandling i etterkant av ulykker. Dette kan ha uheldige følger ved senere vurdering og diagnostisering av potensielle psykiske ettervirkninger i behandlings- og erstatningsøyemed. Journalføring av ulykkestilfeller bør inneholde angivelse av skadetidspunkt, vurdering av alvorlighetsgraden av den traumatiske hendelsen, akutte reaksjoner og psykisk status ved undersøkelsen. 1.7 Dokumentasjon i journal ved informasjon til pårørende Informasjon, råd og oppfølging til pårørende kan være et ledd i helsehjelpen til pasienten. Det skal dokumenteres om det er gitt råd og informasjon til pasient og pårørende, og hovedinnholdet i dette (journalforskriften 8 bokstav i). Hvis pårørende selv mottar helsehjelp, eksempelvis som følge av påkjenninger i forbindelse med en krise, ulykke eller katastrofe, skal det føres separat journal for den pårørende som pasient. Det er viktig å være oppmerksom på at taushetsbelagt informasjon om pasienters pårørende ikke skal føres i pasientens journal. Hvis rammede av en krise, ulykke eller katastrofe selv har mindreårige barn, gjelder særlige regler om helsepersonells plikt til bidra til å ivareta barnas behov (helsepersonelloven 10a). Det skal føres i pasientens journal at vedkommende har barn, og hvilket arbeid som gjøres i den forbindelse. 23

24 24 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d

25 Del A: Administrative og organisatoriske forhold 2. Sentrale aktører ved kriser, ulykker og katastrofer 2.1 Innledning En rekke aktører, herunder politi, kommunen, forsvaret, helsetjenesten, brannvesen, sivilforsvaret, kirken og andre tros- og livssynssamfunn og frivillige organisasjoner er på ulike måter operative og samhandler under kriser, ulykker og katastrofer. Samhandlingen mellom de ulike aktørene er basert på samvirkeprinsippet som innebærer å effektivisere og optimalisere de ulike tjenestene. Målet er å yte best mulig bistand og hjelp i en krisesituasjon. Samarbeid på tvers av kommune- og etatsgrenser er spesielt viktig ved større kriser, ulykker og katastrofer. Samarbeid under kriser, ulykker og katastrofer krever at ulike etaters og ulike kommuners planverk samkjøres. Dette er særlig viktig når kommuner kan mangle tilstrekkelige ressurser, herunder psykososiale tjenester, for å håndtere ulike hendelser. Samarbeid på tvers av kommune- og etatsgrenser er spesielt viktig ved større kriser, ulykker og katastrofer. Tilsvarende vil en ulykke til sjøs ofte involvere flere kommuner enn ved liknende hendelse på land, idet evakuerte, skadde og omkomne vil kunne blir ført i land i flere kommuner. Hjelpemannskap vil også kunne komme fra flere kommuner. Hendelser som skjer utenfor Norges grenser, men hvor norske borgere/ personer bosatt i Norge er involvert, vil også kunne føre til at flere politidistrikter/kommuner må samarbeide om å etablere et støtteapparat for å ta hånd om rammede. Med mindre kommunen har inngått samarbeidsavtaler, for eksempel med andre kommuner har den som hovedregel ikke myndighet til å rekvirere ressurser utover egen organisasjon i en katastrofesituasjon, men den kan anmode fylkesmannen om bistand til å rekvirere ressurser ved behov. Be 25

26 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d hovet for samordning av krisehåndteringen kan oppstå når et organ på fylkesnivå eller kommune(ne) anmoder om det eller ikke makter å håndtere situasjonen alene. Behovet for samordning vil øke jo flere kommuner, etater og nivåer som deltar i krisehåndteringen. 2.2 Politiet I akuttfasen er det politiet som har det lovpålagte sektorovergripende operative ansvaret for å iverksette og organisere redningsinnsatsen, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret, jf politiloven 27 første ledd. 27 andre ledd gir hjemmel for å gi nærmere regler om organisering av redningstjenesten. Etter 27 tredje ledd tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade i ulykkesog katastrofesituasjoner. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. Andre nødetater som helse og brann vil regelmessig være involvert i akuttfasen for å ivareta livreddende førstehjelp og bringe personer videre ved behov. Sivilforsvaret, Forsvaret og frivillige organisasjoner vil bistå etter behov ved store hendelser. Politiet leder også arbeidet i forbindelse med leteaksjoner, der det regelmessig gis bistand fra frivillige organisasjoner. Det er politiet som leder den lokale redningssentralen (LRS). LRS er en funksjonell organisering for å løse en oppgave når en redningsinnsats skal organiseres og koordineres, enten det er ved en større eller mer avgrenset hendelse. Kommunen er en av flere aktører som medvirker i dette arbeidet. Politiet er således en viktig premissleverandør i den kommunale krisehåndteringen. Det er således viktig at politiets og kommunens beredskapsplanverk samkjøres. Politiet har også ansvaret for å iverksette og gjennomføre etterforskning i forbindelse med ulykker og katastrofer Politiets organisering og gjennomføring av kontakt med pårørende Relasjonen mellom politi og de berørte/pårørende er viktig i usikre faser av en hendelse. Oppfølgingen medfører at politiet i sitt arbeid ofte må samvirke med andre myndigheter og kirken, tros- og livssynssamfunn og

27 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d over tid forholde seg til pårørende til skadde og omkomne/savnede. Det forutsettes derfor at politiet kan iverksette ordninger med egne binde ledd mellom pårørende og politi i konkrete saker, telefonmottak og egen kontaktkoordinator for pårørende ved større hendelser. Fra hendelser med en enkelt involvert og til større hendelser med mange involverte, er det både detaljer og systemrutiner som må ivaretas for å løse politioppgavene overfor på rørende. Det innebærer at politiet både ved mindre enkelthendelser og større hendelser må etablere et utstrakt sam arbeid med mange samvirkeaktører, som eksempelvis kommunens beredskapsledelse, kommunale psykososiale kriseteam, helseforetak, arbeidsgivere, skoler etc. Kontakten mellom pårørende og politi vil ofte ha et akutt perspektiv, og det samme gjelder overfor nære omgivelser som venner og kolleger. Ved større hendelser, med en stor og kanskje geografisk spredt gruppe av pårørende, er det viktig at politiet etablerer en fungerende kontaktenhet i den akutte fasen, i samarbeid med helse- og sosialtjenesten. Et pårørendesenter, og ved behov et senter for uskadde/lettere skadede og overlevende, vil i en tidlig fase være et sted for fysisk oppmøte som kan bidra med informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester. Dette vil også være et sted hvor omsorgstjenester kan etablere kontakt, samt gjennomføre psykososiale tiltak. Det bør være flere enn politiet som bemanner et slikt senter, jf. kapittel 4, 4.5. Ved kriser, ulykker og katastrofer er pårørendetelefon en funksjon som snarest skal opprettes av det berørte politidistrikt eller hovedredningssentral for å ivareta informasjonsbehovet mellom politi og pårørende. Det er opprettet et nasjonalt kontaktnummer for pårørende I Politidirektoratets rundskriv 2010/008 Nasjonalt kontaktnummer for pårørende, redegjøres det for prosedyrer for opprettelse av et slikt nummer. I en akuttfase vil betjening av slike telefoner kunne være svært krevende, og det er derfor viktig med trenet personell. I den akutte fasen, men funksjonelt også i et videre tids- og oppgaveperspektiv, skal politidistriktene etablere pårørendekontakt for å ta vare på oppfølgingen. Dette bør skje i sam arbeid med helse- og sosialtjenesten i den/de berørte kommunene. 27

28 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d 2.3 Kommunale helsetjenester Beredskapsarbeidet i Norge er basert på ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet. Dette gjelder også håndtering av kriser, ulykker og katastrofer, jf. lov om helsemessig og sosial beredskap, 2-1. ANSVAR den virksomhet som har et daglig ansvar har også ansvar for beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste NÆRHET kriser, ulykker og katastrofer skal håndteres på lavest mulig nivå (LEON-prinsippet) LIKHET det skal være størst mulig likhet mellom daglig organisering og organisering ved kriser, ulykker og katastrofer. I tråd med helsetjenestens prinsipp om behandling på lavest mulig effektive omsorgsnivå, LEON-prinsippet, vil de kommunale helsetjenestene være sentrale aktører i forbindelse med kriser, ulykker og katastrofer. Alle kommuner skal ha ansatt en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgavene kommunelegen er tillagt i lov eller instruks, jf. lov om helsetjeneste i kommunene, 3-5. Kommunelegen skal være medisinsk faglig rådgiver for helsetjenesten i kommunen og bør inngå i kommunens kriseledelse. 11. Kommunehelseloven vil bli erstattet av en ny kommunal helse- og omsorgslov den , med tilhørende forskrifter. Den nye loven vil sammen med forslaget til ny folkehelselov erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. 28 Kommunehelsetjenestelovens 3-6 omhandler tjenesteplikt ved ulykker og andre akutte situasjoner 11. Det innebærer at ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunens kriseledelse pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, inkludert fastleger som de har avtale med, å utføre ekstraordinært og tilvist arbeid for å bistå i en krisesituasjon. I juni 2001 ble fastlegeordningen (FLO) innført. Denne er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene, 2-1a. Ved kriser, ulykker og katastrofer vil fastlegen være en sentral aktør og fastlegen bør derfor varsles tidlig. Det gjelder både ved større ulykker og ved daglig livets traumatiske kriser som kan medføre potensielt traumati serende stressreaksjoner. I de fleste kommuner er det bygd opp lokale lavterskel helsetiltak, herunder helsestasjon- og skolehelsetjenesten, hjemmebaserte tjenes ter og kommunalt psykisk helsearbeid, som ofte vil bli engasjert i akuttfasen og i den

29 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d mer langsiktige oppfølgingen ved alvorlige kriser, ulykker og katastrofer på kommunalt nivå. Dette skal beskrives i kommunens helse- og beredskapsplan. Den hjemmebaserte tjenesten vil i mange tilfeller også være den som følger opp de enkelte i hjemmet, eksempelvis eldre som har vært utsatt for en potensielt traumatiserende hendelse. Ved kriser, ulykker og katastrofer vil fastlegen være en sentral aktør og fastlegen bør derfor varsles tidlig. For å løse de oppgavene som beskrives i 1-3 i kommunehelsetjeneste loven skal kommunen opprette deltjenester, herunder legevaktordning. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester (FOR nr 252) regulerer dette nærmere. Kommunen har ansvar for drifting av fast legevaktsnummer og legevaktssentral, mens det regionale helseforetaket har ansvaret for medisinsk nødnummer og AMK-sentraler. Legevakten er orga nisert på ulike måter avhengig av kommunenes innbyggertall og areal størrelse, geografi og avstand til nærmeste sykehus (helseforetak) med akuttfunksjon. Tall fra 2011 viser at det er 217 legevaktdistrikter i Norge hvorav 118 er interkommunale, og tallene bekrefter at mange mindre kommuner har opprettet interkommunale legevaktordninger. Det er svært få legevakter som er knyttet til sine respektive lokalsykehus Fastlege Fastlegen har etter fastlegeforskriften ansvar for at innbyggerne på sin liste får utført nødvendige allmennlegetjenester og får henvisning til andre helsetjenester ved behov. Fastlegen har en sentral rolle i oppfølgingen av personer som har vært utsatt for en krise, ulykke eller katastrofe. Pårørende og etterlatte har også ofte kontakt med sin fastlege. God tilgjengelighet og kontinuitet i lege-pasientforholdet, i tillegg til en helhetlig tilnærming, gjør at fastlegen er i en unik posisjon til å følge opp denne pasientgruppen over tid. Pasientens tillit til sin fastlege, legens kjennskap til pasientens sykehistorie, sosiale forhold og mestringsevne vil være faktorer som virker positivt ved oppfølging av pasienter som har vært utsatt for en krise og dermed bedre pasientens evne til å gjenoppta sitt funksjonsnivå på sikt. Fastlegen har dessuten god oversikt over andre tjenestetilbud som pasienten kan ha nytte av. 29

30 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Somatiske symptomer og somatiserende reaksjoner som søvnvansker og fysiske smerter følger ofte belastende livshendelser. Fastlegens rolle blir da å utrede, veilede og gi medisinsk hjelp i tråd med gjeldende anbefalinger. Ved utvikling av unormale og langvarige reaksjoner hos pasienter som har vært utsatt for en krise, ulykke eller katastrofe bør fastlegen vurdere henvisning til det psykiske helsevernet i samråd med pasienten. Se for øvrig kapitel 6 for ytterligere omtale av psykososial støtte og hjelp til kriserammede Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har tilbud til alle barn, unge og deres foreldre. En god psykisk helse er viktig fra første leveår og tjenesten har en sentral rolle i forebyggende psykososialt arbeid for målgruppen. Tjenestens tilbud, arbeidsmetoder og organisering gir et godt utgangspunkt for tidlig identifisering og oppfølging av barn, ungdom og familier med psykososiale problemer. Helsesøsters bakgrunn og kjennskap til familien gjør helsesøster til en sentral kontaktperson for barn og unge som sliter. Helsesøster kan vurdere hva slags type hjelp som trengs, gi støttesamtaler og eventuelt aktivere sosialt nettverk. Helsesøstre kan også ha en sentral rolle i veiledning og bistand av barnehagepersonell og lærere i krise og sorgarbeid, for å kunne ivareta berørte parter. De generelle kriseplanene, som alle skoler er pålagt å utarbeide, bør inneholde klare råd for håndtering av kriser, ulykker og katastrofer Psykisk helsetjeneste i kommunen Kommunens psykiske helsetjeneste kan vurdere behov for tjenester fra kommunen, ofte skjer dette i samarbeid med fastlege. Etterlatte vil kunne ha behov for helsehjelp i form av støttesamtaler med for eksempel psykiatrisk sykepleier i kommunen, tilbud om deltakelse i sorggruppe eller annen type helse- og sosialfaglig oppfølging fra kommunen. Det er viktig å ha oppmerksomhet på om det er barn og unge blant de etterlatte og da ta hensyn til deres behov for oppfølging. Det er den enkeltes behov for bistand som bestemmer hva slags tjenester som ytes. Noen kan for eksempel ha behov for praktisk hjelp og støtte i hjemmet for en periode, for å mestre hverdagen etter kriser, ulykker og katastrofer.

31 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Psykologkompetanse i kommunen I kommuner som har psykologer ansatt, er det naturlig at disse har et særskilt ansvar og en sentral rolle i forhold til kriser, ulykker og katastrofer og oppfølging av etterlatte. Psykologene kan vurdere behov for tiltak og følge opp med terapeutiske intervensjoner eller veiledning. Kommunepsykologer kan være knyttet til psykososiale kriseteam i kommunene. Tilbudet kan blant annet være knyttet til helsestasjons-/skolehelsetjenesten, fastlegekontor eller som egen psykologtjeneste. Satsingen på psykologer i kommunen, har bidratt til en betydelig økning i antall kommunepsykologer. Psykologkompetanse kan brukes i forebyggende arbeid og tidlig intervensjon overfor etterlatte etter kriser, ulykker og katastrofer som sliter med psykiske og eksistensielle problemer av en karakter som i hovedsak ikke faller inn under spesialisthelsetjenestens ansvarsområde (psykiske lidelser). En kommunal psykologtjeneste kan redusere ventetid til behandling og gi god vurdering med hensyn til henvisning til psykisk helsevern. Kommunepsykologer kan også brukes til å formidle psykologisk kunnskap til beslutningstakere og veilede og undervise andre tjenesteytere i kommunetjenestene. 2.4 Kommunale psykososiale kriseteam Alle kommuner skal etter lov om helsemessig og sosial beredskap, med tilhørende forskrift, ha kommunale beredskapsplaner som også bør omhandle kommunale psykososiale kriseteam eventuelt interkommunale kriseteam. For nærmere beskrivelse av de kommunale psykososiale kriseteamenes rolle og funksjon vises det til kapittel Spesialisthelsetjenesten I henhold til lov om spesialisthelsetjenesten m.m. plikter spesialisthelsetjenesten ved de regionale helseforetakene å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen, jf. 2-1 a tredje ledd. De regionale helseforetakene er ansvarlig for å utpeke tilstrekkelig antall institu sjoner som skal ha ansvaret. De fleste distriktspsykiatriske sentra (DPS) og poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge (BUP) 31

32 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d har dette ansvaret på dagtid. Det er også mulig å kontakte dem for konsultasjon og drøfting. I utgangspunktet bør rammede av kriser, ulykker og katastrofer som har behov for hjelp bli utredet og behandlet på kommunalt nivå. Det vil imidlertid være situasjoner der både enkeltpersoner og familier bør henvises videre til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. For voksne etterlatte kan det være aktuelt med henvisning fra fastlege til et lokalt DPS og for barn og unge til en BUP. Dersom det dreier seg om øyeblikkelig hjelp situasjoner stilles det ikke krav om henvisning, dette følger av pasientrettighetsloven 2-1 og spesialisthelsetjenesteloven 3-1. Akutte stressreaksjoner, inkludert sorgreaksjoner, vil for de fleste medføre relativt begrensede funksjonsforstyrrelser utover akuttfasen. Personer med akutte stressreaksjoner, forutsatt at det ikke foreligger symptomer på realitetsbrist/psykose, bør derfor ikke henvises til spesialisthelsetjenesten med mindre det foreligger klare indikasjoner for dette. Se kap. 6, punkt 6.4 for ytterligere omtale av henvisning til spesialist helsetjenesten. I noen tilfeller kan imidlertid posttraumatiske følgetilstander kunne gi betydelige psykiske symptomer med funksjonsnedsettelse og forringet livskvalitet. For å forebygge utvikling av alvorlige posttraumatiske tilstander er det nødvendig med tidlig og adekvat behandling, bl.a. i nært samarbeid mellom psykisk helsetjeneste i kommunen, og det psykiske helsevernet i spesialist helsetjenesten. 2.6 Redningstjenesten 32 Redningstjenesten i Norge er et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og som har ressurser egnet for akuttinnsats for å redde liv. Operativt ledes tjenesten av hovedredningssentralen, HRS (Sola og Bodø), som er overordnet lokale rednings sentraler, LRS (politidistriktene og Sysselmannen på Svalbard). Funksjonelt har HRS-ene hovedsakelig sjørednings- og luftredningsaksjoner, mens LRSene i hovedsak ivaretar landredningsaksjoner. Som nevnt under punkt 2.2 har politiet ansvaret for den koordinerende og samvirkende innsatsledelse på skadested og ved søksaksjoner på land.

33 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Redningstjenesten, både ved HRS og LRS, skal gi informasjon til pårørende under og etter redningsaksjoner, enten ved egne tiltak eller i samarbeid med politi, helsepersonell, prester/representanter for tros- og livssynsamfunn eller arbeidsgiver. HRS-ene får ved behov bistand av henholdsvis Rogaland og Salten politidistrikt til pårørendekontakt. Både HRS og LRS har tilknyttet faglig og administrativ støtte av prest, og lege inngår i ledelsen ved både HRS og LRS. 2.7 Sivilforsvaret Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Etaten er også tillagt viktige oppgaver med hensyn til ivaretakelsen av befolkningens behov i tilfelle krig. Tidligere var Sivilforsvarets viktigste oppgave å beskytte sivil befolkningen mot krigsfarer. I dag er aktiviteten særlig rettet mot større branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnede personer. Sivilforsvaret driver opplæringsvirksomhet innen redningstjeneste og sivil beredskap, måler radioaktivt nedfall, forvalter regelverk for tilfluktsrom og har ansvar for varsling av befolkningen ved overhengende fare, både i fred og krig. Etaten er også ressursleverandør til internasjonale, humanitære operasjoner. 2.8 Kirken og andre tros- og livssynssamfunn Den norske kirke har gjennom flere år arbeidet planmessig med sin rolle ved kriser, ulykker og katastrofer. Alle bispedømmene har egne planer som beskriver hvordan dette er organisert. Kirkerådet har det koordinerende ansvaret for katastrofeberedskapen i den norske kirke. Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) legger til rette for beredskap i andre tro- og livssynssamfunn. Kriser, ulykker og katastrofer kan utløse bistand fra kommunalt psykososialt kriseteam der kirkelig personell vanligvis er representert, og der representant for annet tros- eller livssynssamfunn kan tilkalles. På hjemmesiden til STL 12 kan en finne aktuelle representanter for ulike tros- og 12. Se www. trooglivssyn.no 33

34 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d livssynssamfunn. Disse vil være behjelpelige med å finne fram til eventuelle lokale kontakter. Ved videre oppfølging fungerer presten ofte som bindeledd til representanten for vedkommendes eget trossamfunn og samhandler om ønskelig med disse Å gå med dødsbudskapet Melding til etterlatte om dødsfall utenfor hjem eller helseinstitusjon er et politiansvar. I Politidirektoratets rundskriv 2007/003 understrekes det at det er det enkelte politidistrikt ved politimesteren som er ansvarlig for å utarbeide lokalt tilpassede rutiner for samarbeidet mellom politiet og ulike ledd i helsetjenesten, kirken og andre aktuelle tros- og livssynssamfunn. Det er imidlertid en innarbeidet praksis at politiet ber Den norske kirke om å ta kontakt med pårørende på deres hjemsted, eller på annet kjent oppholdssted, med anmodning om å gi slik melding. I rundskrivet står det blant annet: «Prest tilknyttet HRS er rådgiver ved hovedredningssentralene. Hovedopp gaven til presten er å være bindeledd mellom HRS, Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Prest tilknyttet HRS kan inngå i en gruppe sammen med polititjenestemenn for å få en god og korrekt varsling til pårørende. Presten må på et tidlig tidspunkt få oversikt over hvor den/de savnede eller døde kommer fra, slik at han/hun kan forhåndsvarsle lokale prester og/eller andre tros- og livssynssamfunn om den meldingen som vil komme fra politiet». Det skal tilføyes at i mange sammenhenger vil også lege eller annet helsepersonell være den som overbringer dødsbudskapet til de pårørende. Dette vil være situasjonsavhengig. Den som kontakter hjemmet må imid lertid være forberet på hvordan budskapet skal overbringes dersom pårørende ikke snakker norsk, og eventuelt avklare behov for tolk på forhånd. 34 Større ulykker, kriser og katastrofer får ofte stor medieoppmerksomhet umiddelbart, og den informasjonen som framkommer i media vil ofte kunne indikere hvem som kan være rammet før et omfattende varslingsog informasjonsapparat har kunnet tre i funksjon. Det er viktig at relevante aktører, herunder prest eller representanter fra aktuelle tros- og livssynssamfunn, selv begynner forberedelser basert på den informasjon man får

35 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d gjennom mediene. Det er fornuftig at den som er LRS-prest, dersom han/ hun er kjent med ulykken, selv tar kontakt med politivakta for nærmere avtale om oppfølging. Ved sterkt tidspress kan det oppstå behov for å utveksle opplysninger pr. telefon eller på annen måte, se for øvrig Politidirektoratets rundskriv 2007/003 for ytterligere informasjon. Kontakten med pårørende for informasjon og oppfølging vil normalt fortsette etter at selve redningsarbeidet er avsluttet, og er ofte et teamarbeid mellom politi og andre fagpersoner som fastlegen, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, hjemmebaserte tjenester, psykisk helsetjenester i kommunen og lignende. Bistand fra kirken eller aktuelle tros- og livssynssamfunn inngår i dette tverrfaglige arbeidet. 2.9 Frivillige organisasjoner I Norge er det en rekke frivillige organisasjoner som kan ta del i redningstjenester, samt styrke helse- og sosialtjenestene ved kriser, ulykker og katastrofer, jf. lov om sosiale tjenester 3-3 og lov om helsetjenesten i kommunene 1-4 tredje ledd. Frivillige organisasjoner er organisert i Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum og er representert i de fleste norske kommuner. 13 På bakgrunn av direkte kontakt med lokale organisasjoner kan kommunene planlegge ulike tiltak med bistand fra en eller flere frivillige organisasjoner 14. Eksempel på slike tiltak kan være: redningsaksjoner alltid etter avtale med politiet hjelp ved evakuering etablering og drift av ulike type sentre for overlevende og pårørende ved større ulykker/hendelser alltid etter avtale med politiet søk og tilbud om hjelp til personer i forbindelse med naturkatastrofer eller andre alvorlige hendelser Kommunen og aktuelle organisasjoner bør inngå samarbeidsavtaler med hensyn til hvilke oppgaver organisasjonen kan bistå med når det er behov for det. De fleste organisasjonene kan stille mange personer til disposisjon i forbindelse med redningsarbeid som pågår over lengre tid, og mange vil kunne bidra med hjelp til nærliggende kommuner om nødvendig. 13. Se www. forf.no 14. Eksempler på frivillige organisasjoner kan være; Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp Sanitet, Norsk Grotteforbund, Norsk Radio Relæ Liga, Norske Redningshunder, Redningsselskapets sjøredningskorps, Rovernes beredskapsgruppe, Norske alpine redningsgrupper og NAKs Flytjeneste. 35

36 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d I flere norske kommuner utgjør minoritetsbefolkningen en betydelig andel av innbyggertallet. For å sikre god ivaretakelse av et mangfoldsperspektiv i håndtering av kriser, ulykker og katastrofer, bør kommunen søke samarbeid med aktuelle minoritetsorganisasjoner både i det strategiske og operative psykososiale beredskapsarbeidet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har oversikt over hvor ulike grupper og personer med flyktningebakgrunn er bosatt, samt lokale innvandrerorganisasjoner Norges Røde Kors Det er inngått en avtale mellom Norges Røde Kors og Helsedirektoratet som blant annet regulerer støttegruppeberedskap. Dette innebærer at Norges Røde Kors vil kunne gi praktisk bistand til pårørende og overlevende i forbindelse med oppstart og drift av støttegrupper i etterkant av kriser, ulykker og katastrofer. Norges Røde Kors er representert i 402 av landets kommuner. Hovedaktivitetene er definert innen to fagområder; redning og omsorg. Fagområdene er representert ved medlemmer og frivillige med kompetanse og utstyr/materiell som kan benyttes ved kriser, ulykker og katastrofer. De frivillige innehar grunnkunnskaper innen førstehjelp og om hvordan man møter mennesker i sårbare livssituasjoner. De lokale Røde Kors-foreningene bør inkluderes i de kommunale krise- og beredskapsplanene og ikke bare operasjonelt. Dette vil bidra til at det offentlige og de frivillige er kjent med hverandres rolle i det kommunale beredskapsarbeidet Brukerorganisasjoner De fleste brukerorganisasjoner er organisert under en av to store paraplyorganisasjoner, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner. En sentral del av virksomheten til brukerorganisasjonene er råd og veiledning innen ulike rettighetsområder som trygderett, pasientrett og erstatningsrett. Brukerorganisasjonene kan ofte tilby likemannsstøtte. Likemenn er ikke fagpersoner, men personer som også selv har opplevd en krise, ulykke eller katastrofe.

37 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Landsforeningen for trafikkskadde tilbyr råd og veiledning i forbindelse med trafikkskade, personskade, yrkesskade og fritidsskade. Foreningen tilbyr medlemmer, helseinstitusjoner og kommuner kurs i blant annet erstatningsrett tilpasset definerte målgrupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp Selvhjelp er styrkingsarbeid som bidrar til at mennesker tar i bruk og gjenerobrer egne krefter på en måte som gjør at mestring og livskvalitet øker og endringer blir varige. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp har etablert en rekke distriktskontorer for selvhjelp. Distriktskontorene skal blant annet ha i oppgave å: være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette å bygge nettverk være et informasjonspunkt og faglig ressurs for selvhjelp i sitt dekningsområde drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere. igangsette grupper i samarbeid med lokale aktører i det området/lokalsamfunnet kontoret er etablert Kommuner, regionale helseforetak, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, NAV- kontor, frivillige organisasjoner og andre interesserte kan ta kontakt med distriktskontorene for videre informasjon og samarbeid Nasjonalt støttegruppenettverk Som en følge av erfaringer gjort i forbindelse med håndteringen av flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia i 2004, ble Nasjonalt Støttegruppenettverk stiftet i samarbeid med Norges Røde Kors og Helse- og omsorgsdepartementet i Organisasjonen er en frittstående, ideell medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme interessene til pårørende, overlevende og berørte etter kriser, ulykker og katastrofer gjennom dialog og samarbeid. Nasjo n alt Støttegruppenettverk bidrar med kompetanse- og kunnskapsoverføring og er et talerør for og mellom de som er rammet og støtteapparatet. 37

38 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d 2.10 Asylmottak Samarbeid med ledelsen på asylmottak i kommunen vil kunne være aktuelt ved kriser, ulykker og katastrofer i Norge eller i asylsøkernes hjemland. Et slikt samarbeid mellom psykososiale kriseteam og ledelsen ved mottakene bør innledes allerede ved etableringen av asylmottaket. Det psykososiale kriseteamet bør avklare med mottaksledelsen hvordan samarbeidet ved kriser, ulykker og katastrofer som angår beboerne ved mottaket direkte eller som finner sted i hjemlandet, best kan ivaretas og hvilke ressurser mottaket kan stille til rådighet Forsikrings- og erstatningsordninger Som hovedregel ved transportulykker og arbeidsulykker er skadde forsikret med hjemmel i bilansvarsloven og/eller yrkesskadeforsikringsloven. Nødvendige og rimelige utgifter som oppstår som følge av ulykken eller skaden, og som ikke dekkes av offentlige ytelser, skal dekkes av forsikringsselskapet. Hva som anses for å være nødvendig og rimelig vurderes individuelt fra sak til sak. I denne sammenheng kan for eksempel transportkostnader for henting av sentrale tilknytningspersoner omfattes. Dette er særlig gjeldende i forbindelse med å sikre ivaretakelse av barn og unge når foreldre blir skadd. Dersom det av helsemessige grunner er nødvendig å kjøpe spesialiserte tjenester som ikke dekkes av det offentlige, og/eller som ikke på annen måte kan mobiliseres innenfor forsvarlig tidsramme, dekkes dette ofte av forsikringsordninger. Hva som dekkes av forsikringen varierer imidlertid og det finnes ingen detaljerte retningslinjer på dette området. Hovedprinsippet er likevel at den skadelidte skal få sine samlede økonomiske tap dekket fullt ut. For ytterligere informasjon kan Landsforeningen for trafikkskadde (LTN) kontaktes Bruk av tolk Kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten skal i møte med kriserammede med fremmespråklig bakgrunn, innkalle kvalifisert tolk ved behov.

39 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Det er viktig å forsikre seg om at tolken har nødvendige kvalifikasjoner. Barn skal aldri benyttes som tolk. Tolking medfører et stort ansvar som krever modenhet, bred kunnskap og spesifikke ferdigheter. I en tolkesituasjon vil barnet dessuten kunne bli utsatt for store påkjenninger og innsyn i saker som barn skal skånes for. Nasjonalt tolkeregister er tilgjengelig på og gir en oversikt over personer med dokumenterte kvalifikasjoner i tolking. Registeret er ikke et bestillingsregister, men gir kontaktinformasjon til de oppførte tolkene. Ved bestilling av tolk gjennom byrå, bør man forsikre seg om at tolken er oppført i Nasjonalt tolkeregister. I krevende terapeutiske samtaler kan det være nødvendig å sette av tid til et formøte med tolken for å avtale samarbeidsform. Behov for tolk vil også kunne gjelde for kriserammede med funksjonsnedsettelse som i seg selv innebærer kommunikasjonsvansker. På finnes informasjon om tolketjenester for personer med funksjonsnedsettelser Media Ved kriser, ulykker og katastrofer i det offentlige rom har befolkningen både krav på og behov for informasjon. Mediene er en sentral aktør i denne informasjonsformidlingen. Ved kriser, ulykker og katastrofer ligger informasjonsansvaret hos lederne innenfor egne ansvarsområder. Det kan være hensiktsmessig å presisere egen instans sin rolle og ansvarsområde når informasjon gis til mediene. Vurderinger ut over eget ansvarsog arbeidsområde bør unngås. Det er viktig at aktuelle virksomheter i forkant har klargjort hvem som skal uttale seg til media og at budskapene fra involverte aktører samsvarer. Samordning og koordinering av informasjonstiltakene er svært viktig, ikke minst mellom politiet, fylkesmannen og eventuelt sentrale styresmakter. Mens redningsaksjoner pågår bør alle henvendelser fra mediene kanaliseres til politi og redningssentral. Det overordnede og helhetlige informasjonsansvaret vil ofte ligge hos og ivaretas av politi/lokal redningssentral eller hovedredningssentral. 39

40 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Rammede etter kriser, ulykker og katastrofer vil ofte oppleve personfokuserende og pågående henvendelser fra media. De bør derfor tidlig orienteres om at de kan bli utsatt for nettopp dette. Det er i denne sammenheng grunn til å understreke overfor de rammede at verken offentligheten eller mediene har rett til eller krav på informasjon om deres privatliv eller personlige reaksjoner, jf pressens «vær varsom plakat». Når rammede stiller seg til disposisjon for mediene, bør de ha rådført seg med familie eller ressurspersoner. Det kan være nødvendig å aktivt skjerme barn og unge i skoler og barnehager Annet Større bedrifter og organisasjoner har ofte egne beredskapsordninger som det kan være aktuelt å samarbeide med. Den enkelte kommune bør skaffe seg oversikt over hvilke ressurser og beredskapsordninger som finnes. 40

41 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d 41

42 42 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d

43 3. Organisering av kommunal beredskaps- og krisehåndtering 3.1 Kommunens ansvar og oppgaver Kommunene er forpliktet til å ha en forberedt beredskap for sine helse- og sosialtjenester i samsvar med lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og lov om helse messig og sosial beredskap. Helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet med kommunens øvrige beredskapsplanverk, jf i sivilbeskyttelsesloven, 1-5 i lov om helsetjenesten i kommunene og 2-2 i lov om helsemessig og sosial beredskap. Kommunale oppgaver i krisesituasjoner: opprettholde kommunale funksjoner og tjenester kontinuerlig vurdere om kommunen har behov for støtte fra andre kommuner eller råd og veiledning fra sentrale instanser informere publikum og media skaffe til veie materielle ressurser og kompetanse hjelpe politiet med evakuering og innkvartering av skadde personer tilby psykososiale støttetiltak varsle og rapportere Kommunale oppgaver Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr 66 er utgangspunktet for kommunenes ansvar for psykososial oppfølging til kriserammede innbyggere. 2-1: «Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg». Bestemmelsen gir de som oppholder seg i kommunen rett til de tjenester kommunen har ansvar for etter kommunehelsetjenesteloven 1-3. Dette innebærer imidlertid ikke at man har rett til selv å bestemme innhold på tjenesten. Psykososiale tjenester kan således ytes av kompetent helsepersonell i ulike og relevante kommunale tjenester som del av 43

44 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d 15. jf pasientrettighetsloven 1-3 bokstav c nødvendig helsehjelp til kriserammede personer. Nødvendig helsehjelp i denne forbindelse er ikke entydig definert, men det er krav om at helsehjelpen 15 som ytes skal være forsvarlig, jf. helsepersonelloven 4. Plan for helsemessig og sosial beredskap i kommunen bør inneholde: plan for etablering av kriseledelse i kommunen plan for informasjon til publikum og media plan for evakuering og innkvartering plan for etablering av støttegruppe for mennesker i krise handlingsplaner for de mest sannsynlige hendelsene ulike ressursoversikter varslingsliste Kommunene har også anledning til å beskrive beredskapsforberedelser i annet planverk, for eksempel i internkontrollsystemet. Slik blir beredskapsforberedelsene innarbeidet som en naturlig del av kommunenes planer, og ikke som et tillegg. Figur 1 belyser viktigheten av beredskapsarbeidet som en kontinuerlig prosess med oppdatering av planverk og øvelser i alle ledd i kommunene. I figuren refererer ROS-analyser til risiko og sårbarhetsanalyser, se forøvrig punkt 3.3 for ytterligere omtale. Figur 1. Faser i beredskapsog krisehåndteringsarbeidet Normalsituasjon Beredskapsarbeid ROS-analyser Planverk Øvelser Hendelsen skjer Krisehåndtering Opprydning, gjenoppbygging og normalisering Evaluering Ny normalsituasjon Beredskapsarbeid Revisjon av planverk Ny ROS-analyse Nye øvelser 44 I en krisesituasjon kan det være aktuelt å etablere samarbeid med frivillig personell og frivillige organisasjoner. I den forbindelse kan helsepersonell i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den opp

45 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d følgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn, jf. helsepersonelloven Kommunal kriseledelse I hver kommune skal det finnes en strategisk ledelse, kriseledelse, som kan treffe beslutninger på vegne av virksomheten, forvalte ressurser, samt samvirke med andre aktører, jf. beredskapsforskriften 1, 4 og 5. Ved kriser, ulykker og katastrofer er det nødvendig med en entydig og klar ledelse og innarbeidede rutiner for at ledelsen kan komme sammen på kort varsel. Tidsfaktoren er vesentlig i håndtering av en krise. Rutiner for varsling bør beskrive intern og ekstern varsling og skal være kjent i organisa sjonen. Rutinene bør i tillegg være en del av beredskapsplanen og gjenstand for øvelser. Eksiste rende planverk bør følges, men fleksibilitet må utvises dersom situasjonen krever det. Ledelsen bør ofte fatte raske beslutninger. Mangel på beslutningstaking vil være en tilleggsbelastning både for innsatspersonellet, de rammede, og deres pårørende. Ved større katastrofer er det viktig med klare kommandolinjer slik at viktig informasjon når frem til dem som har det operative ansvaret. Dette er nødvendig for å samordne hjelpearbeidet slik at det kan utføres så rasjonelt og effektivt som mulig. I en katastrofesituasjon er det viktig at fagpersonell, i tillegg til å være operative, gir kriseledelsen i kommunen nøyaktig og god informasjon slik at den får tilstrekkelig oversikt over situasjonen Godt lederskap Ved kriser, ulykker og katastrofer er det å stå frem som en klar og tydelig leder som tar ansvar for situasjonen og viser omtanke for de som er berørt, avgjørende for god krisehåndtering. En godt forberedt kriseberedskap gjør at medarbeiderne opplever å bli verdsatt, gir nødvendig støtte til ledere og sikrer organisasjonens omdømme. Tilstedeværelse og oppmerksomhet fra en leder kan lette bearbeidingen av en krise, ulykke eller katastrofe for de rammede og deres pårørende. Dette gjelder også i tiden etter akuttfasen. I oppfølgingen av rammede og deres berørte, bør lederen på forhånd gjøre seg kjent med og kvalitets 45

46 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d sikre identiteten til de overlevende, døde og/eller savnede. Ofte vil dette skje i forbindelse med en minnehøytidelighet. Den viktigste første oppgaven til lederen er å få oversikt over situasjonen. Sentrale spørsmål er; Hva har skjedd? Hva er problemet? Hvordan kan hendelsen utvikle seg? Hvilken tid har ledelsen til rådighet? Hvordan kan leder bidra til å løse situasjonen? Hvilke tiltak skal leder iverksette nå? Hvilke tiltak skal iverksettes om en stund? Hvem kan hjelpe utover egen stab? Hvilke fullmakter har vi? Lederen bør så sørge for at den staben som skal hjelpe henne eller han vet hva de skal gjøre. Det å avklare ansvar og oppgavefordeling for de som skal bidra til å løse krisen er avgjørende for god håndtering. Viktige lederegenskaper ved krisehåndtering: være i forkant, å kunne tenke «Hva er det verste som kan skje?» både kort- og langsiktige konsekvenser kunne ta raske beslutninger, samtidig som leder lytter til andre. og bidrar til å redusere «sneversyn» og bare se en side av saken ta beslutninger og iverksette tiltak sørge for at tiltak blir kvalitetssikret slik at de virker etter hensikten få lukket sløyfer, dette innebærer å sørge for at en sak følges til den er behandlet ferdig og lukket være tydelig i kommunikasjonen, å kommunisere medfølelse med de som berøres av krisen, viser at lederen har gjennomtenkte planer og at en får gjennomført det en beslutter 46

47 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d 3.3 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) Kommunens beredskaps- og krisehåndteringsforberedelser skal bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), jf. 3 i forskrift 23. juli 2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. Dette innebærer at man må ta utgangspunkt i ansvarsområde, lokale forut setninger, ressurser og øvrige behov slik kommunen kjenner og oppfatter dem. Slik blir analysen et lokaltilpasset og godt verktøy for å dimen sjonere beredskapen og de tjenester som skal og må leveres i en ekstraordinær situasjon. Beredskapsplanene skal være et hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt, effektivt og samordnet i en krisesituasjon. Det er viktig at ROS-analysene inngår som en integrert del av kommunens plan- og kvalitetsarbeid. Kommunen har plikt til å oppdatere beredskapsplanen, jf. forskriften ROS-analyse Hendelser med mange skadde og/eller døde ROS-analyser bør også omfatte hendelser med mange skadde og/eller døde. Man må nøye vurdere tilgang på ressurser i kommunen, kommunikasjoner og avstand til sykehus. Viktigst er forholdet mellom behov for tiltak og tilgjengelig kapasitet, dvs. hvorvidt de normale ressursene til helsetjenesten og eventuelt sosialtjenesten i kommunen er tilstrekkelige. Dersom kommunen ligger i nærheten av sykehus og det er nok ambulansekapasitet, vil de som trenger sykehusbehandling raskt kunne overføres til spesialisthelsetjenesten. På steder med lange avstander, begrenset ambulansekapasitet, vanskeligheter med å komme frem etc., kan det være nødvendig å være ekstra oppmerksom på slike lokale forhold i risiko- og sårbarhetsanalysen. Krav til personell og materiell: egnede steder til etablering av hjelpeplasser innendørs, der mer behandling kan gis før videre transport til neste ledd i behandlingskjeden vurdere lokalhjelp til lettere skadde vurdere behov for psykososiale- og sosiale tjenester også for. gruppen som ikke har fått fysiske skader 47

48 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Grundige ROS-analyser vil være til stor hjelp for å vurdere hvilke hendelser som mest sannsynlig kan oppstå i kommunen. Det er også viktig å vurdere om det er grunnlag for å iverksette forebyggende tiltak basert på ROS-analyser. 3.4 Kompetanseutvikling, øvelser og evaluering Personell som skal arbeide med kriser, ulykker og katastrofer må ha nødvendig teoretisk og praktisk kompetanse. For å støtte andre i en krise må en selv være i psykisk balanse, klare å forholde seg rolig i kaotiske situasjoner, være tydelig på egen rolle, kunne arbeide i team, samt støtte seg til andres kompetanse. Anbefalinger om opplæring: krise- og sorgreaksjoner for ulike aldersgrupper og kulturer ulike type kriser og deres utfordringer (selvmord, overgrep,. trafikkulykke etc.) psykisk førstehjelp gjennom støtte og omsorg lokal ansvarsfordeling og kontaktlinjer i en krisesituasjon utarbeidelse av konkrete planer for hjelpearbeidet i samarbeid. med den/de kriserammede mestringsorientert arbeid med styrking av den kriserammedes egne ressurser og mobilisering av vedkommendes sosiale nettverk teambygging og samarbeid mellom ulike aktører i hjelpearbeidet taushetsplikt skjerming av ofre og innsatspersonell fra medier ivaretakelse av innsatspersonell etter belastende hendelser. gjennom fellessamtaler journalføring og dokumentasjon av psykiske reaksjoner ved. undersøkelse i akuttfasen og behandling i etterkant av en krise, ulykke og katastrofe Kompetanseutvikling Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kan på forespørsel bidra med kompetanseoppbygging

49 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d for kommunene. I tillegg kan Sivilforsvaret og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, samt en rekke private tilbydere arrangere kurs. I små kommuner kan det være gunstig med interkommunalt samarbeid i forbindelse med tilrettelegging for kompetanseheving Øvelser For at det psykososiale kriseteamets medlemmer skal kunne yte et godt arbeid, både på kort og lang sikt, trenger de opplæring, kontinuerlig oppdatering innen fagfeltet og jevnlige samlinger og øvelser. Øvelser bedrer evnen til å mestre stresspåkjenninger under innsats og reduserer risikoen for at innsatspersonell får psykiske reaksjoner etter store belastninger. Det finnes ulike former for øvelser der det psykososiale kriseteamet kan utvikle sin kompetanse: gruppeoppgaver hvor deltakerne diskuterer gjennomføring av tiltak (table-top) øvelser på gjennomføring av tiltak, samlinger, informasjonsmøter og støttesamtaler, individuelt og i gruppe (input-respons) praktiske øvelser hvor kriseteamet inngår og deltar sammen med annet beredskapspersonell (fullskalaøvelser) Evaluering Erfaring fra øvelser bør alltid oppsummeres og evalueres med tanke på læringspunkter. Hva fungerte godt og hva fungerte mindre godt? Hva kan gjøres for å bedre kommunikasjonsarbeidet? Svaret på disse og andre spørsmål i forbindelse med krise- og katastrofeøvelser bør systematisk gjennomgås og legges til grunn for gjennomgang og jevnlig oppdatering. Det samme gjelder for arbeidet under en reell krise/ulykke/katastrofe. Arbeidet bør alltid oppsummeres, læringspunkter nedtegnes og planer revideres. Selv om en krise/ulykke/katastrofe ofte medfører uventede og uforutsette situasjoner og hendelser som må løses omgående, bør en ikke starte diskusjoner om beredskapsrutiner i en krisesituasjon. Dette bør gjennomgås i etterkant som grunnlag for ny læring og eventuell revisjon av eksisterende beredskapsplaner. 49

50 50 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d

51 4. Psykososiale kriseteam 4.1 Psykososiale kriseteam rolle, funksjon og oppgave Kommunen har et overordnet ansvar for ivaretakelse av kommunens befolkning med hensyn til psykososial oppfølging i forbindelse med kriser, ulykker og katastrofer. Kommunene bør etablere psykososiale kriseteam for å kunne yte tilfredsstillende psykososial omsorg og støtte ved kriser, ulykker og katastrofer. Kommunale psykososiale kriseteam bør medvirke til at enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunnet får tilbud om forsvarlig psykososial oppfølging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet dersom kritiske hendelser inntreffer. Det psykososiale tilbudet bør avstemmes med allerede eksisterende kommunale tilbud og tjenester. Det psykososiale kriseteamet bør etablere kontakt og samarbeid med det psykiske helsevernet i spesialisthelsetjenesten og andre aktører slik det står beskrevet i kapittel Når skal psykososiale kriseteam aktiveres Før aktivisering av det kommunale psykososiale kriseteamet må det vurderes hvorvidt situasjonen skal håndteres av en annen instans i kommunen eller mer nærstående nettverk. Diagnostikk og behandling av unormale eller langvarige reaksjoner hos overlevende eller etterlatte etter en krise, ulykke eller katastrofe er oppgaver for den ordinære helsetjenesten. Man bør planlegge hvilke oppgaver det psykososiale kriseteamet eventuelt skal påta seg. Dette vil variere fra kommune til kommune, blant annet avhengig av tilgjengelig fagkompetanse. 4.3 Organisatorisk plassering De psykososiale kriseteamene bør ha en organisatorisk forankring basert på beredskapsplanen for den enkelte kommune. Dette kan variere fra kommune til kommune, men beredskapsplaner, inkludert psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer bør alltid være forankret i kommu 51

52 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Eksempel på vurdering av saker til et psykososialt kriseteam (Stavanger kommune) SAKER TIL KRISETEAMET IKKE SAKER TIL KRISETEAMET SAKER TIL VURDERING Naturkatastrofer (flom, ras, etc.) Store ulykker, transportulykker Storbranner Massedrap Vurdering av suicidale Plutselig spedbarnsdød Alvorlige sykdommer/ diagnoser Aktuell psykiatrisk sykdom Berusede personer Rusmisbruk Pårørende av psykisk syke eller rusmisbrukere dersom familiære belastninger i forbindelse med psykisk sykdom og/eller rus er årsak til oppfølgingsbehovet Alvorlige og uventede hendelser, især de som rammer eller involverer barn og unge Selvpåført død eller død som kunne vært unngått, især blant barn og unge Persongrupper som har vært eksponert for traumatiserende sanseinntrykk eller opplevd å være truet på livet (drap, ulykker, gisseldrama, o.l.) Savnede eller pårørende til savnede 52

53 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d nenes beredskapsledelse/kriseledelse. Der det er etablert kommunale psykososiale kriseteam bør leder, eller en annen av kriseteamets medlemmer, delta i kommunens beredskapsledelse/kriseledelse. 4.4 Krav til deltakere Kommunalt psykososialt kriseteam bør om mulig ha faste medlemmer som innkalles etter behov. Det psykososiale kriseteamet bør ha god kontakt med relevante instanser som blant annet legevakt/lege, politi, kirken og andre tros- og livssynssamfunn, avhengig av hendelsens art. For å sikre god ivaretakelse av inn byggere med innvandrerbakgrunn, bør mangfoldskompetanse sikres i psykososiale kriseteam. Det er viktig at lederen av teamet er erfaren i forhold til å organisere arbeidet, vurdere behovet for hjelp, antall nødvendig innsatspersonell, hva som skal gjøres, hvor lenge de skal følge opp og eventuelt hvem de skal henvise til 16. God planlegging og forberedelse er viktig for å sikre god gjennomføring av det psykososiale kriseteamets oppgaver. Mest sentrale personellgrupper i et kriseteam: lege/kommunelege politi/lensmann prest/diakon psykiatrisk sykepleier/ hjemmesykepleien psykolog/psykiater helsesøster sosionom barnevern/ PP-tjenesten representant fra skoleverket For å støtte andre i en krise må man selv være i psykisk balanse, eller ha mulighet til å sette sitt eget til side, klare å forholde seg rolig i kaotiske situasjoner, være tydelig på egen rolle, grenser og kompetanse, kunne arbeide i team, samt støtte seg til andres kompetanse. Utover de som deltar i det psykososiale kriseteamet finnes det i tillegg ofte ressurspersoner i kommunens ulike virksomheter som har psyko sosial kompetanse i forhold til håndtering av kriser. I kommunenes beredskapsplan bør det foreligge en oversikt med navn, telefonnummer og eventuelt e-postadresser over ressurspersonell som kan kontaktes og bidra i krisesituasjoner. 16. Senter for Krisepsykologi AS har utviklet egne nettsider med informasjon til fagfolk i håndtering av krisesituasjoner, se 53

54 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d 4.5 Pårørendesenter og senter for overlevende Opprettelse av pårørendesenter og telefon for pårørende er politiets oppgave, men hjelp til driften av et slikt senter vil kunne være en sentral oppgave for det kommunale psykososiale kriseteamet ved store kriser, ulykker og katastrofer (se for øvrig kap 2, punkt 2.2.1). Ved større kriser, ulykker og katastrofer vil det være nødvendig at det psykososiale kriseteamet samarbeider med de ordinære hjelpeinstansene i kommunen og spesialisthelsetjenesten med hensyn til fordeling av oppgaver i akuttfasen. Særlig asylsøkere og andre nyankomne innvandrere kan ha ekstra utbytte av å oppsøke et pårørendesenter for å få informasjon og assistanse, da de kan være isolert på grunn av manglende språkkunnskaper og nettverk. Kommunen bør sikre at det finnes personer med mangfoldskompetanse i bemanningen av et pårørendesenter. Overlevende med ingen eller kun mindre skader vil ofte ha behov for å samles for å få informasjon, samt gjennomgå sine opplevelser. Dersom overlevende har mistet nære familiemedlemmer eller nære venner må en vurdere hvorvidt de skal delta i samling for etterlatte eller i samling og psykososiale tilbud for overlevende. Dette må overveies i hvert enkelt tilfelle i samarbeid med den/de kriserammede. Som en hovedregel bør senter for pårørende/etterlatte og senter for overlevende være fysisk atskilt da de har ulike behov for psykososial støtte og omsorg. Dette må imidlertid vurderes avhengig av krisens/ulykkens/ katastrofens karakter og omfang. Ved enkeltulykker/storulykker som rammer et lokalsamfunn bør en også ha plan for hvordan en skal ivareta skoleelever og barn i barnehager, i tillegg til foreldre og ansatte. 54

55 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Anbefalte rutiner ved en kritisk hendelse som medfører behov for bistand fra det psykososiale kriseteamet: varsle og gi informasjon til leder av kriseteamet om hendelsen innkalle kriseteamet. Loggføre deltagerne og tidspunkt for frammøte etablere kontakt med politiet og kommunens kriseledelse skaffe oversikt over den kritiske hendelsen, antall berørte. (eventuelt antall skadde eller døde) og den aktuelle situasjonen. mht. hjelpe- og redningsarbeidet skaffe oversikt over om det er involverte med utilstrekkelige. norskkunnskaper, slik at det innkalles kvalifisert tolk ved behov vurdere behovet for innkalling av ekstra personell for krise.-. hånd.tering. Varsle etter varslingslister dersom det er behov. for mer personell fordele oppgaver og ansvar for ulike psykososiale tiltak iverksette tiltak i akuttfasen. Mobilisere kriserammedes. sosiale nettverk og direkte kontakt med kriserammede koordinere og kontrollere tiltak i akuttfasen som bør loggføres.. Hvem har gjort hva i den akutte fasen av krisen? vurdere behovet for pårørendesenter, opprettelse av krisetelefon. og eventuelt informasjon på egnet nettside, sammen med. politiet/kriseledelsen sørge for gode rapporteringsrutiner og samarbeid mellom de. ulike aktørene i hjelpearbeidet legge plan for oppfølging av de kriserammede etter akuttfasen samarbeide og overføre de kriserammede til de ordinære. hjelpeinstansene i kommunen, eventuelt vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten. Sikre at tiltak, viderehenvisning og. anbefalinger blir fulgt opp i det ordinære tjenesteapparatet. avslutte og evaluere det akutte hjelpearbeidet, inkludert. gjennomgang av hjelpepersonellets/kriseteamets arbeid 55

56 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d 4.6 Utkalling og mobilisering av psykososialt kriseteam De psykososiale kriseteamene i kommunene er ulikt organisert. Noen steder er de knyttet til legevakten eller Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), andre steder er de knyttet til kommunens kriseledelse eller direkte opp mot kommunelegen. Uansett organisatorisk tilknytning bør ansvarslinjen for de kommunale psykososiale kriseteamene være beskrevet på en klar og entydig måte, samt fremkomme i kommunens beredskapsplan. 4.7 Ivaretakelse av innsatspersonell 17. Avlastningssamtale eller defusing referer til samtaler som skjer samme dag som hendelsen har funnet sted. Debriefing er en term som benyttes for samtaler som gjennomføres når det har gått mer enn 24 timer etter hendelsen. Krise- og katastrofearbeid kan være svært energikrevende og kan medføre at personellet blir slitne og noen få kan utvikle posttraumatiske stressplager. Det bør derfor tilrettelegges for god ivaretakelse av innsatspersonell. Det bør gjennomføres en kort avlastningssamtale 17 før innsatspersonellet går fra hverandre. Denne gjennomgangen kan omfatte både tekniske og stressrelaterte temaer. Det er viktig at innsatspersonell som opplever seg spesielt traumatisert ikke blir sendt hjem alene, men har noen hos seg. Før alle reiser hjem, bør det avtales tidspunkt for å møtes igjen for en mer grundig gjennomgang av hendelsen. 56

57 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d Elementer i debriefing: gjennomgå vanlige reaksjoner etter slik innsats gjennomgå innsatsen med diskusjon om kritiske punkter.. Leder av innsatspersonellet bør eventuelt gjøre dette sammen med en veileder. Dette er særlig gjeldende dersom lederen har vært direkte involvert i hjelpearbeidet understreke at ved akutt innsats er mye uforutsigbart, og man. kjenner de rammedes bakgrunn dårlig i starten. I ettertid ser man ofte ting som kunne vært gjort annerledes, men det betyr ikke at. man har gjort en dårlig jobb. kommunisere rundt emosjonelle påkjenninger og hvordan mestre dette kommunisere rundt ulik mestringsstil hos innsatspersonellet.. Vise respekt og støtte kommunisere rundt uheldige mestringsmåter (isolere/avverge).. Bruk av ulike stimulantia gi anerkjennelse for godt arbeid. ved større katastrofer og/eller langvarig innsats er oppmerksomhet fra ledelsen ekstra viktig. 57

58 58 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d

59 Del B: Helsefaglige vurderinger og anbefalinger 5. Noen sentrale prinsipper for krisehåndtering 5.1 Sentrale intervensjonsprinsipper Det finnes få studier om effektive intervensjoner i den første tiden etter kriser, ulykker og katastrofer (3). Akutt stressdebriefing har vært anbefalt. Selv om få studier har vist positiv forebyggende effekt av enkeltstående samtaler med mennesker som har vært utsatt for potensielt traumatiserende hendelser (4;5), kommer det nye studier som viser mer positive resultater, blant annet i forhold til barn (17). Sentrale intervensjonsprinsipper (6;7) sikre trygghet berolige skape mulighet for mestring bidra til samhørighet stimulere håp tilrettelegge for kontrollert reeksponering Utgangspunkt er at de fleste akutte stressreaksjoner er normale og noen ganger hensiktsmessige i tidlige faser. De fleste reaksjonene vil avta og gradvis forsvinne. Foreldre som mister barn og etterlatte etter mord og andre dramatiske dødsfall kan imidlertid utvise reaksjoner som forsterkes over tid, etter hvert som de tar mer inn over seg det som har skjedd. I akuttfasen og den umiddelbare oppfølgingen er informasjon og omsorg viktig for å favne helheten i den rammedes behov, ikke avanserte terapeutiske tiltak. Det er liten grunn til å igangsette psykoterapeutiske tiltak innen den første uken dersom ikke rammede utviser svært sterke og akutte stressreaksjoner, såkalt akutt stresslidelse. Der barn er involvert kan familien trenge tidlig rådgivning fra personer med nødvendig kompetanse. Utover de tiltakene som skisseres senere i denne veilederen kan en nyttig strategi være avventende overvåking (watchful waiting), som er anbefalt av britiske National Institute for Health and Clinical Excellence (8). Der reaksjonene er sterke og vedvarende, vil målrettede tiltak være nød 59

60 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r vendig. Mens diagnostisering og behandling av fysiske skader bør skje umiddelbart, vil screening for psykiske følgetilstander kunne utføres over et lengre tidsperspektiv. Den beste praksis for utvelgelse av de som trenger ekstra oppfølging er støttende samtaler hvor behov for videre hjelp vurderes på bakgrunn av kvaliteten på søvn og hvile, sosial fungering, og funksjonsnivå i familie, skole og arbeidsliv. Det er vesentlig at kriseteamets intervenering ikke tar over rollen eller rydder bort, det ordinære sosiale nettverket som ofte stiller opp i krisesituasjoner. Nettverket vil bestå langt utover det offentliges innblanding og er en viktig helsefaktor. 5.2 Trygghet Belastende stressreaksjoner har en tendens til å vedvare så lenge eksponering eller risiko for eksponering er til stede. I enkelte tilfeller ved vedvarende fare, for eksempel i krigssoner, visse former for vold og naturkatastrofer, er det bare mulig å sikre relativ trygghet. Selv en relativ trygghet reduserer risikoen for å utvikle langtidsproblemer. Fortsatt utrygghetsfølelse kan også skyldes fysiske skader, uvisshet om nærståendes skjebne, eller ansvarsfølelse for søk eller redning av andre rammede. Gjenforening av splittede familier og pålitelig informasjon om savnede må prioriteres ettersom nære familiemedlemmers trygghet ofte er enda viktigere enn egen trygghet. Spesielt for barn vil trygghet være avhengig av en forsikring om stabil kontakt med foreldre eller andre kjente omsorgspersoner. Også for voksne er det av betydning å være nær noen de kan stole på. Trygghet kan fremmes eller undergraves av gruppeprosesser. 60 Pålitelig informasjon er viktig, helst fra autoritativt hold. Visshet eller en bekreftelse på uvisshet er som regel bedre enn fantasi og rykteflom. Medier kan noen ganger forsterke angst ved å formidle informasjon på en unødvendig dramatisk måte. I noen tilfeller kan det derfor være hensiktsmessig å beskytte mot medieeksponering, særlig med hensyn til barn.

61 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r 5.3 Beroligende tiltak De akutte stressreaksjonene som aktiveres ved ekstreme stressbelastninger kamp, flukt og frysereaksjoner er dypt forankret i sentralnervesystemet og kan således ikke bare skrus av. Mange rammede er likevel i stand til å utrette hjelp eller selvhjelp både under og umiddelbart etter ulykkes-, krise eller katastrofepåkjenningen. Mytene om den overlevendes hjelpeløshet sammen med hjelperens omnipotens har bidratt til å undervurdere de rammedes evne til målrettet og relevant innsats. At den rammede selv kan være aktiv vil styrke den rammedes opplevelse av myndighet og mestring under og etter den kritiske situasjonen. Beroligende teknikker kan anvendes for å forebygge panikk og behandle sterk frykt. En enkel legeundersøkelse vil ofte kunne fungere utmerket som psykisk førstehjelp. Pedagogisk informasjon som vektlegger det normale og hensiktsmessige ved stressreaksjonene anbefales. Medisinering har ofte blitt brukt for å oppnå symptomlette i den akutte fasen etter en ulykke eller katastrofe. Mangel på søvn den første natten etter en opprørende hendelse kan faktisk være av det gode, fordi tidlig søvn kan bidra til å konsolidere minnet. Derimot vil det å sikre søvn over tid være viktig ettersom søvndeprivasjon reduserer stresstoleranse og evnen til selvhjelp. Bruken av benzodiazepiner i behandlingen av akutte stressreaksjoner er kontroversiell. De har innledningsvis en beroligende effekt, men i de få studiene som er gjort har de ikke hatt påvisbar effekt på risiko for senere utvikling av posttraumatisk stresslidelse (9;10) Mestring, samhørighet og håp Opplevelsen av å kunne mestre faresituasjoner kan trenes opp. En teknikk som ofte benyttes i yrkessammenheng er «stressinokulering»: En person utsettes for mindre og tolererbare doser av stressbelastninger samtidig som vedkommende lærer hensiktsmessige mestringsstrategier. Dette bygger opp en forventning om å mestre, ofte betegnet som positive forventningsreaksjoner og positive resultatforventninger. Positive forventninger styrker beredskapsholdning og håndteringsevne. 18. Posttraumatisk stresslidelse oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste (ICD 10). Se 61

62 D E L B : H E L S E F A G L I G E V U R D E R I N G E R O G A N B E F A L I N G E R Individer som har vært utsatt for ekstreme stressbelastninger er ofte overfølsomme for situasjoner der de ikke har personlig kontroll. Det er viktig å skape en følelse av reell eller opplevd kontroll og styring. I klinisk arbeid er det viktig å etablere positive reaksjonsforventninger, dvs. en tro på evnen til å handle, helst med en overbevisning om at handlingen vil gi et godt resultat. Dette kan oppnås gjennom oppmuntrende støtte fra en kompetent hjelper, likeså gjennom terapeutiske tiltak eller selvregulering av tanker, følelse og atferd, som for eksempel gjennom mentale og fysiske avspenningsteknikker. I den forbindelse er det viktig å være klar over at kognitive terapeutiske tiltak omfatter flere ting enn kognitiv atferdsterapi. Virkningen av kognitive teknikker i forebyggelsen av langvarig posttraumatisk stresslidelse er godt dokumentert (11;8). Kognitive terapeutiske tiltak fremmer aktiv handling, individuelle ferdigheter og selvhjelp. Dette er elementer som er viktige for gjenvinning eller opprettholdelse av mestring. En påkjenning som aktiverer hjelpeløshet, tro på at verden er ond eller urettferdig, eller forestillinger om det å være offer eller en spesielt sårbar eller uheldig person, vil øke risikoen for langvarige stressreaksjoner og annen sykdom. Troen på at man selv, eller sammen som gruppe kan oppnå et positivt resultat, er gunstig. Mennesker finner ofte styrke i å være flere som kan dele felles opplevelser og erfaringer. Tilhelingsprosessen fremmes ved tilknytning til andre mennesker (opplevelse av gruppetilhørighet, følelsesmessig kontakt, muligheten til å motta praktisk hjelp, informasjon og sosial kontroll). Sosial støtte tjener som en «buffer» mot stress og fremmer psykisk velvære og tilheling. Sosial støtte kan være lettere å mobilisere i den konfliktfrie perioden som ofte inntrer etter en kritisk hendelse. Ved relasjonsorienterte tiltak vil det være en utfordring å skulle balansere mellom den enkeltes behov for kontakt med andre og behovet for skjerming og unnvikelse som ofte er en del av symptombildet etter belastende hendelser. 62 Kriser, ulykker og katastrofer medfører ofte opplevelsen av hjelpeløshet og maktesløshet hos de rammede så vel som hos innsatspersonell. Det er

63 D E L B : H E L S E F A G L I G E V U R D E R I N G E R O G A N B E F A L I N G E R avgjørende at hjelpeløsheten ikke får gå over til håpløshet. Kunnskap om den spontane og naturlige tilhelingen av stressreaksjoner kan brukes til å fostre håp. Raskt og effektivt redningsarbeid, hjelp og rekonstruksjon motvirker pessimisme og fremmer håp. Gjenreising og beskjeftigelse hjelper mennesker til å se framover og reetablere håp, motvirke negative tanker og bidra til positive, handlingsorienterte forventninger om fremtiden. Alle effektive psykososiale behandlingsformer for posttraumatisk stresslidelse inneholder elementer av eksponering i tanke eller i handling. Det er viktig på et tidlig tidspunkt å forsøke å gjenvinne kontrollen over livssituasjonen. Kriserammede må oppmuntres til å gjenoppta sine hverdagsaktivi teter. For dem som er plaget av traumatiske stressymptomer i uker og måneder vil mer systematisk eksponeringsterapi være nyttig. Eksponering betyr å ta aktiv kontroll og utfordrer unnvikelsesbehov. Retur til hendelses sted kan gi bedre oversikt, forståelse og struktur til egen erfaring, samtidig som rituelle handlinger kan ha en emosjonell betydning (12). Ritualisering innebærer noe allmennmenneskelig og finnes i alle samfunn. Ritualer er kommunikative handlinger og virker styrkende på fellesskapet. Noen eksempler på slike ritualer er: åpen kirke lystenning markering på ulykkesstedet minnestund 63

64 64 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r

65 6. Psykososial støtte og hjelp til kriserammede 6.1 Psykososiale tiltak i akuttfasen For å gi psykososial støtte og hjelp i akuttfasen er det viktig at hjelperne er så godt forberedt og orientert om ulykken/krisen/katastrofen som mulig. Det innebærer at man må skaffe seg oversikt over ulykken/krisen/katastrofen, hvordan den skjedde, antall personer som var involvert, antall som er kommet til skade, og eventuelt antall døde. Kunnskap om de involvertes norskkunnskaper vil være relevant for vurdering av behovet for tolk (jf kap. 2, punkt 2.12). Slik informasjon er viktig for å planlegge den hjelpen som er nødvendig i akuttfasen, og hvilke og hvor mye ressurser det er behov for i det videre arbeidet. Den psykologiske støtten i akuttfasen skal ta utgangspunkt i at fysisk og psykologisk tilstedeværelse er det viktigste. Målsettingen er å opprettholde, eller så godt som mulig å bistå til en normalisering av dagliglivet for den/de kriserammede. Oppgaver for psykososialt personell i akuttfasen: raskest mulig mobilisere den/de kriserammedes familie og det øvrige sosiale nettverket og samtidig vurdere om disse kan være. til hjelp, eller om de er rammet på en slik måte at de selv har. behov for hjelp forsikre den kriserammede om at hans/hennes reaksjoner er. normale reaksjoner på en unormal situasjon, og ikke uttrykk for sykdom eller at vedkommende er i ferd med å bli gal informere den kriserammede om de ulike psykiske reaksjonene som kan forekomme etter en traumatisk hendelse fokusere på den kriserammedes egen mestringsevne og signalisere at vedkommende vil klare å mestre den traumatiske hendelsen 65

66 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r bringe rammede til et sted hvor det ikke er risiko for tap av liv. og helse eller for groteske vitneopplevelser yte praktisk bistand og hjelp til den kriserammede ved behov,. i samarbeid med andre instanser i kommunen Diagnostikk og behandling av unormale eller langvarige reaksjoner er en del av helsetjenestens ordinære virkeområde under en krise, ulykke og katastrofe og ligger således utenfor det psykososiale kriseteamets ansvarsområde. Aktuelle oppgaver for helsetjenesten i akuttfasen er: Undersøke personer med sterke sjokkreaksjoner for å utelukke legemlig skade, for eksempel indre blødning som årsak til apati. I all behandling av akutte stressreaksjoner som er sterkere enn normalt forventet, inngår derfor medisinsk undersøkelse. Behandle pasienter med akutt psykotisk reaksjon hjemme forutsatt at det er tilstrekkelig hjelp hele døgnet og lett tilgang på rådgivende helsepersonell. Vurdere innleggelse på psykiatrisk akuttavdeling i tilfeller der den psykotiske reaksjonen er svært uttalt. Vurdere bruk av legemidler ved voldsom uro. Vanligvis er dette ikke indisert ved akutte stressreaksjoner. For videre vurdering av behovet for oppfølgende psykososial behandling og intervensjon kan følgende sjekkliste benyttes. 66 Svar på disse spørsmålene kan danne grunnlag for å utarbeide en behandlings plan sammen med den/de kriserammede: I hvilken grad har krisen forstyrret vedkommendes normale. livsmønster? Har vedkommende så høyt angst- og spenningsnivå at det fordreier realitetssansen? Hvor sterke er reaksjonene når det gjelder inntrykk/opplevelsen. av krisen? Klarer vedkommende å opprettholde dagliglivets funksjoner?

67 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r Er han/hun i stand til å gå på skolen eller klare arbeidet sitt? Har den kriserammede opplevd tap av familiemedlemmer/nære venner? Er den kriserammede suicidal? Hvordan er omsorgsnivået i familier med barn? Har den kriserammede sterk grad av skyldfølelse eller. overlevelsesskyld? Har krise-/katastrofesituasjonen forstyrret andres liv. (pårørende, nære venner)? Når det gjelder traumespesifikk psykologisk behandling er kognitiv atferdsterapi (CBT og EMDR), det som er best dokumentert i behandling av kriserammede. Det understrekes for øvrig at de individuelle behovene hos den hjelpetrengende vil være bestemmende ved valg av behandlingstilnærming. For beskrivelse av behandlingsformer for de som oppfyller indikasjon på mer inngående behandling i helsevesenet, vises det for øvrig til supplerende litteratur. 6.2 Psykososial støtte og hjelp etter akuttfasen De fleste mennesker vil mestre krisesituasjoner som oppstår i dagliglivet uten behov for hjelp av lege, psykolog eller andre fagfolk. I krisesituasjoner vil hjelp til selvhjelp og støtte fra nærmiljø, venner og arbeidskolleger være viktig. Hvordan den rammede best skal hjelpes er avhengig av personlighet, tidligere erfaringer og den katastrofespesifikke opplevelsen. Hjelpen må i første rekke konsentrere seg om her og nå situasjonen, hva som skjedde og de umiddelbare konsekvensene krisen kan ha, eller har hatt for personen selv, familien og de nærmeste omgivelsene (13). Det mobiliseres ofte betydelige ressurser innledningsvis etter kriser, ulykker og katastrofer, men mange kriserammede erfarer at oppfølgingen mangler. Dette er en utfordring for hjelpeapparatet. All psykologisk trau 67

68 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r mebehandling etter kriser, ulykker og katastrofer bør ha som målsetting å resosialisere den/de kriserammede til et normalt arbeids-, familie- og samfunnsliv. Klinisk erfaring viser at mange opplever at nettverket svikter og ikke makter å tilby den støtten de rammede har behov for over tid. Enkelte opplever nettverket som en ekstra belastning. Dette gjelder spesielt etter tap eller andre dramatiske hendelser som krever lengre tilpasningsperioder. Mange bebreider seg selv for dette, spesielt dersom en forutsetter at nettverk skal være tilstrekkelig støtte. 6.3 Sorgreaksjoner Sorgreaksjoner oppleves etter tap av nærstående, men også dersom en ulykke medfører permanente funksjonstap. Hos personer som utvikler langvarige og sterke sorgreaksjoner (Prolonged Grief Disorder) er det påvist en klart forhøyet helserisiko og svekket funksjonsevne (14). Endringer skjer i kommunikasjon, samhold og dagligliv. Barn kan være spesielt i faresonen fordi foreldrenes evne til å gi omsorg, nærhet og beskyttelse påvirkes. Deres foreldrekapasitet kan midlertidig svekkes. Det er en risiko for at foreldre undervurderer eller benekter den følelsesmessige virkning traumatiske hendelser har på barn, og det er heller ikke uvanlig at foreldre i beste mening forsøker å skjerme barna fra informasjon. Ulike familiemedlemmer reagerer forskjellig. Sorg kan derfor gå i takt og utakt innen samme familie. I utgangspunktet er det viktig å ikke sykeliggjøre sorg. Sorguttrykkene påvirkes blant annet av kultur, personlighet, kjønn, tidligere erfaringer og det omsorgsklima sørgende opplever (15). Rundt 1/5 av alle etterlatte har ikke sterke reaksjoner i den første perioden etter dødsfallet eller senere (16). De som utviser sterke reaksjoner ut over i den første uken har større sannsynlighet for å reagere sterkt over tid. Foreldre som mister et barn har forhøyet helserisiko og bør følges spesielt godt opp. 68 Barns reaksjoner er ikke kvalitativt forskjellig fra voksnes, men de er vanligvis triste kortere tid av gangen. Barns reaksjoner kan påvirkes av foreldres eller omsorgsgiveres reaksjoner og kan ha elementer av forvirring og

69 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r misforståelse omkring fakta dersom de ikke er tilstrekkelig informert. Barn som mister foreldre eller søsken klarer seg som oftest bra dersom de har en voksen person som trygg base. Ungdommer kan oppleve stor intensitet i sine emosjonelle reaksjoner, ofte en veksling mellom intense følelser og uvirkelighet, eller de skyver reaksjonene helt unna fordi de er for vanskelige å håndtere. De kan være svært påvirkbare av sine venner og venners reaksjoner og kan i grupper utvise særdeles sterke reaksjoner dersom dødsfall rammer vennegruppen. Oppgaver for psykososialt personell ved akutte dødsfall: Skap en rolig og omsorgsfull ramme rundt formidling av dødsbudskap. Rask, men respektfull formidling av informasjon, gi tid for medlemmene til å fordøye den informasjon de får, samt anledning til å stille spørsmål i etterkant. Før en åpen og direkte samtale med hele familien samlet om det som har hendt. Sikre barna tilgang til fakta og mulighet til å fortelle hva de har opplevd. Gi små barn hjelp til å utrykke seg gjennom tegning og lek. Gi kunnskap om sorg, sorgprosess og mestring. Fokuser på det akutte og de store variasjonene i sorgreaksjoner og forløp over tid. Skap rammer for de første dagene. Råd familien til å følge hverdags.livets rutiner. Skap forståelse i nettverket slik at andre blir sikre på hvordan de kan støtte og hvordan de kan snakke med de sørgende. Det er best om de sørgende selv setter agendaen for hvordan de ønsker støtte akutt og på lang sikt. Gi beskjed til barnehage og skole før barna igjen skal tilbake til skole og barnehage. Stimuler til deltagelse i ritualer, for eksempel syning, bisettelse, begravelse, og eventuelle minnegudstjenester. Barn bør forberedes. og ha følge som kan støtte og forklare underveis og i etterkant. Vurder om det skal være syning av sterkt skadet person, særlig. i forhold til barn. 69

70 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r Vær forberedt på å bistå skoler, barnehager og arbeidsplasser ved plutselige dødsfall. Vektlegg den aktuelle situasjonen, personers og familiers mestrings.evne, samt aktuelle ressurser og styrke. Ettersom de etterlatte ofte befinner seg i sjokk og kan være handlingslammet,. er det viktig at hjelpeapparatet sikrer og koordinerer hjelpen til etterlatte i den første tiden etter dødsfallet. Vurder behov for bistand til omsorgspersoner vedrørende. barnets reaksjoner. Dette er særlig viktig i de tilfellene de omsorgspersonene ikke er i stand til å ivareta sine omsorgsfunksjoner. Voksnes støtte over tid gir en god ramme for barns langsiktige mestring. Vurder behov hos de etterlatte om møte med det hjelpepersonell. som først kom til ulykkesstedet. 70

71 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r 6.4 Henvisning til spesialisthelsetjenesten Behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Følgende kan være av betydning for henvisning til spesialisthelsetjenesten: når det foreligger sterke og akutte stressreaksjoner med symptomer på realitetsbrist når de psykologiske ettervirkninger etter at det har gått ca fire uker, øker i stedet for å avta, eller de fortsatt er sterke og vedvarende dersom en overlevende/pårørende endrer atferd med sosial. tilbaketrekning, økende angst, depressive symptomer, økt. søvnløshet, diverse kroppslige symptomer etter to fire uker dersom barn endrer betydelig atferd, får økende søvnvansker og mareritt, ikke tør være alene, trekker seg tilbake i forhold til venner, får vansker på skolen eller får ubestemmelige kroppslige. symptomer dersom berørte har en latent eller manifest psykisk lidelse dersom barn lever i vanskelige familiesituasjoner med omsorgssvikt og dårlig sosialt nettverk dersom berørte tidligere har vært utsatt for alvorlige traumer eller risikosituasjoner dersom det oppstår nye eller forsterkede rusproblemer knyttet til hendelsen når en overlevende/pårørende ikke er i stand til å fungere i sitt daglige liv (sosialt, skole- eller yrkesmessig), bør den berørte tidlig settes i kontakt med spesialisthelsetjenesten 71

72 72 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d

73 7. Grupper med særskilte behov 7.1 Barn og ungdom Barn er grunnleggende avhengige av sine omsorgsgivere og er derfor spesielt sårbare. Trygge voksne som ivaretar barnet er viktig. I likhet med voksne har barn en betydelig evne til spontan tilhelingsprosess. Tidlig faglig assistanse til rammede familier, skole og barnehage kan forebygge uheldige ettervirkninger hos barn. Det er ikke terapeutiske tiltak som trengs like etter, men godt faglig funderte råd om hvordan barn kan håndteres. For å sikre god oppfølging av barn og ungdom med innvandrer- og flyktningebakgrunn, må omsorgspersonene ha et minimum av kompetanse i flerkulturell forståelse og tverrkulturell kommunikasjon. God foreldreomsorg innbefatter det å få tak i barnas tanker omkring hendelsen, eventuelle årsaksforklaringer, og hvordan barna opplevde de voksnes reaksjoner. Man bør også avklare hvem som var sammen med barnet under katastrofen og i tiden etterpå, og hvordan barnet har blitt ivaretatt. Barn som har blitt svært oppskaket og skremt fordi de opplevde faren som overveldende vil ofte streve med mange posttraumatiske reaksjoner i etterkant. I familier som sammen er blitt utsatt for traumatiske hendelser, kan medlemmer i familien i stor grad påvirke hverandre. Tidligere tap som barnet eller familien har opplevd, samt sosiale eller psykiske vans ker, kan i tillegg ha stor betydning for barns reaksjoner og for tilhelingsprosessen. Forhold å ta hensyn til: om barna har vært alene uten foreldre om andre voksne tok vare på dem om foreldre var ute av stand til å ta vare på dem (av psykiske årsaker eller annet) om de har sett foreldre eller søsken forsvinne, bli skadet eller om komme. I en kartleggingsprosess bør man være oppmerksom på at foreldre ikke alltid er klar over hva barna har opplevd og hva de kan plages av i etter 73

74 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r kant av en krise. Det er derfor viktig å gi råd til foreldre om å få frem barnets egen historie og forklaring. I tiden etter en dramatisk hendelse er det viktig å balansere mellom barnets behov for å forholde seg til hendelsen og behovet for å komme i gang med hverdagsaktiviteter. Barn vil ha behov for å snakke om det de har opplevd, hvordan andre ble rammet, hva som skjedde, og hvorfor det skjedde. Foreldre må være tydelige og åpne i slike samtaler og ikke baga tellisere eller avvise barns spørsmål. Barn må på en hensynsfull måte utfordres til gradvis å gjenoppta sitt vanlige liv med fritidsaktiviteter og venner, i tillegg til skole eller barnehage. Barnas oppmerksomhet vendes etter hvert mot vanlige rutiner og aktiviteter. 19. For mer informasjon se blant annet www. krisepsyk.no (Senter for Krisepsykologi AS) og (Landsforeningen for uventet barnedød). Ved alvorlige hendelser som rammer elever på skoler eller barn i barnehager er det viktig å iverksette tiltak som skaper trygghet og samhørighet i den aktuelle krisesituasjonen. Ved alvorlige hendelser må ansvarlige ledere i skole og barnehage ha nær kontakt og samarbeid med de pårørende og hjelpeapparatet i kommunen. Skolen og barnehagen bør aldri iverksette tiltak som ikke på forhånd er drøftet med de nærmeste pårørende. 19 Mediedekning som repeterer katastrofen eller ulykken på nytt kan oppleves svært belastende, og barns eksponering for slike reportasjer bør begrenses. Samtaler mellom voksne kan også skremme barn unødig. 74 Det må forventes at barn som har vært sterkt eksponert for en ulykke eller katastrofe, vil få reaksjoner den første tiden etter hendelsen (se vedlegg 2 for oversikt over eventuelle reaksjoner hos barn og ungdom som har opplevd kriser, ulykker eller katastrofer). Videre forventes det at reaksjonene avtar gradvis etter noen uker. Ved betydelige tap, som tap av foreldre eller søsken, er barn i en særskilt utsatt situasjon og vil kunne trenge spesiell oppfølging. Opplevelse av livsfare eller andre alvorlige forhold under ulykken/ katastrofen, kan også medføre behov for hjelp. Fastlegen, helsesøster, psykolog eller annet hjelpepersonell i kommunen er de som i første rekke bør kontaktes.

75 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r 7.2 Flyktninger, familiegjenforente og innvandrere Det vil alltid være personer i befolkningen som har utilstrekkelige kunnskaper i norsk i forhold til kommunikasjon med tjenesteapparatet. Flyktninger kan fortsatt slite med traumerelaterte plager fra sine påkjenninger i hjemlandet, og ennå ikke ha etablert et fungerende nettverk i Norge. I tillegg kan manglende norskkunnskaper og kjennskap til det norske samfunn, gjøre asylsøkere og andre nyankomne immigranter ekstra sårbare ved kriser, ulykker og katastrofer. I ekstreme situasjoner kan det språket man har lært seg sist forringes, slik at tolking kan være nødvendig for å gjøre seg forstått overfor personer som ellers kommuniserer tilfredsstillende på norsk. Undersøkelser har vist at mange synes det er særlig vanskelig å være langt borte og ute av stand til å bidra og støtte sine nærmeste i hjemlandet hvis katastrofer eller konflikter finner sted. Skyldfølelse både i tilknytning til fraværet fra selve katastrofeområdet/konflikten, vanskeligheter med å nå familiemedlemmer, samt en opplevelse av at man skulle ha gjort mer for sine vil være å forvente. Mange kan streve med at de selv befinner seg i trygge og relativt forutsigbare omgivelser, mens familien sliter med overlevelse. Behovet for informasjon og kunnskap om forholdene i hjemlandet vil derfor være særlig stort. Asylsøkere bosatt på asylmottak må følges opp av lokalt støtteapparat/ helsetjeneste på lik linje med andre bosatte. Reaktivering av gamle traumer vil kunne forekomme i situasjoner hvor man er vitne til katastrofer og større kriser både i Norge og i hjemlandet. Tiltak, behandling og oppfølging som nevnt i veilederen vil være av relevans for flyktninger og innvandrere ved manifeste problemer. Tolk skal benyttes der det er behov for det 20. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kan kontaktes for råd og veiledning ved behov For mer informasjon se blant annet Veileder helsetilbud til flyktninger og asylsøkere, www. helsedir.no 21. Se 75

76 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r Viktige tiltak i kommunen: få oversikt over personer fra et katastroferammet område samarbeide med flyktning- og innvandreretat, helsetjenesten,. asylmottakenes ledelse og skole ta kontakt med egne ressursmiljøer for innvandrere/flyktninger (støttesentra, foreninger) for: - eventuell bistand til å etablere et åpent møtested. Informasjon. til støttepersonene om de ulike hjelpetiltakene - å vurdere behov for telefonordninger og tilgang til internett - å mobilisere ressurspersoner for eksempel mennesker med.. helsefaglig bakgrunn for å være kontaktpersoner i eget.. minoritetsmiljø sikre støtte og veiledning fra det øvrige fagmiljøet tilgjengeliggjøre informasjon om det eksisterende hjelpeapparatet. i kommunen for minoritetsmiljøene vurdere kompetanseoverføring til foreldre vedrørende barnas behov i en krisesituasjon tilby veiledning på helsestasjon vedrørende barn som er engstelige. Tilbud om foreldregrupper bør drøftes vurdere behovet for avlastning for foreldrene være oppmerksom på mulige tilbakefall hos mennesker som har vært utsatt for store belastninger før ankomst til Norge. Eventuell kontakt med fastlege og/eller tidligere behandlingsapparat 76

77 D e l B : H e l s e f a g l i g e v u r d e r i n g e r o g a n b e f a l i n g e r 77

78 78 D e l A : A d m i n i s t r a t i v e o g o r g a n i s a t o r i s k e f o r h o l d

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer UTKAST juni 2011

Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer UTKAST juni 2011 Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer UTKAST juni 2011 IS-1810 1 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer

Detaljer

IS-1810 Veileder. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer

IS-1810 Veileder. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer IS-1810 Veileder Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer Heftets tittel: Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer Utgitt: August 2011 Publikasjonsnummer:

Detaljer

Veileder for psykososiale tiltaksved kriser, ulykker og katastrofer HØRINGSUTKAST MARS 2010. ^' Helsedirektoratet

Veileder for psykososiale tiltaksved kriser, ulykker og katastrofer HØRINGSUTKAST MARS 2010. ^' Helsedirektoratet Veileder for psykososiale tiltaksved kriser, ulykker og katastrofer HØRINGSUTKAST MARS 2010 ^' Helsedirektoratet Heftets tittel: Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer utgitt:

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Mestring, samhørighet og håp

Mestring, samhørighet og håp Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER. (rev. 2012, oppdatert juni 2016)

PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER. (rev. 2012, oppdatert juni 2016) PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER (rev. 2012, oppdatert juni 2016) Innholdsfortegnelse 1 Forord... 3 2 Planens plass i kommunens planverk... 3 3 Lovgrunnlag... 3 4 Definisjoner... 3 5 Risiko-

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

En gang psykolog, alltid psykolog?

En gang psykolog, alltid psykolog? En gang psykolog, alltid psykolog? TEKST Ingunn Myklebust Christian Zimmermann PUBLISERT 5. april 2009 Helsepersonelloven inneholder flere plikter som retter seg mot psykologen. Eksempler på dette er helsepersonells

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Nettverk for psykososiale kriseteam

Nettverk for psykososiale kriseteam Nettverk for psykososiale kriseteam Molde 24. september 2014 Ingrid Olavsdotter Nesland Kvifor nettverk? Ein ynskjer å styrkje dei som arbeider i kriseteama både som fagpersonar og som menneske Tre sentrale

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune 2015 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Sist revidert 25.08.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Lovgrunnlag... 2 3. Målsetting og rammer for arbeidet... 3 4. Prinsipper

Detaljer

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Rett til helse- og omsorgstjenester En person som søker

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege Revidert av: Mona S. Søndenå/kriseteamet Tot. ant. sider: 1 av 3 FORMÅL: Sikre et hjelpetilbud som kan gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede mellom Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal,

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Dokumentasjon i frisklivsarbeidet

Dokumentasjon i frisklivsarbeidet Dokumentasjon i frisklivsarbeidet 29.11.2018 Kven har plikt til å føre journal? Helsepersonellova 39 Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov... 3 6 Avtalt samarbeid

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 1 Heftets tittel Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Utgitt: 01/2012 Bestillingsnummer: IS-1964 ISBN-nr.978-82-8081-245-2

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Psykososiale kriseteam

Psykososiale kriseteam Psykososiale kriseteam Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i Trøndelag Scandic Hell, Stjørdal 6. desember 2017 Knut Hermstad Dr.art, rådgiver RVTS Midt Katastrofer, ulykker og kriser Kriser eller

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET

Detaljer

Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter

Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter 1 Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter Oppstartseminar Nettverk for kriseteam i Møre og Romsdal Quality Hotel Alexandra i Molde Knut Hermstad Dr.art, fag- og prosjektkoordinator

Detaljer

Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak

Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak Fagdag for psykososiale kriseteam i kommunene Statens hus Trondheim 30. september 2016 Knut Hermstad Dr.art, rådgiver RVTS Midt Hva har vi

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Steigen kommune. Beredskapsplan for psykososialt kriseteam

Steigen kommune. Beredskapsplan for psykososialt kriseteam Steigen kommune Beredskapsplan for psykososialt kriseteam 03.05.2017 INNHOLD FORORD... 3 1 INNLEDNING... 3 1.1 Formål... 3 2. KONTAKTPERSONER I PSYKOSOSIALT KRISETEAM... 4 2.1 Varslingsrutiner til teamet...

Detaljer

Freja Ulvestad Kärki Prosjektleder Helsedirektoratet

Freja Ulvestad Kärki Prosjektleder Helsedirektoratet Freja Ulvestad Kärki Prosjektleder Helsedirektoratet Oppfølgingsplan for 2013 2014 i Hovedprosjekt om helsemessig og psykososial oppfølging etter 22. juli Noen tiltak beregnes ferdigstilt 2015 Vurdering

Detaljer

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets

Detaljer

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013 Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Autismeenheten AE Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse av tjenestens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning

Detaljer

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall» Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp «Erfaringer i et nøtteskall» 23.4.2018 Eli Åsgård Seniorrådgiver/jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Kortfattet I telegramstil Knapp Konsentrert Konsis

Detaljer