Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et resultat av egen oppdagelse Når jeg selv har oppdaget kunnskapen, mitt forhold til den og min forståelse av den, blir kunnskapen egentlig min og dermed personlig. Hva trenger du for å styrke din personlige kunnskap i lindrende behandling? 1
2
Lindrende behandling Palliativ CARE Aktiv behandling, pleie og omsorg for pas med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid Mål: best mulig livskvalitet for pas og pårørende Godkjenning av cytkur Kurativ/palliativ behandling? Les journal. Blodprøvesvar Nøytrofile granulocytter >1 eller 1.5 Trc > 100 Hb >9 9,5 Kreatinin ift Carboplatin/Cisplatin Ekstravasal cytostatika LINDRING FOR HVEM Pasient Pårørende Personalet Grenseland lindring-bivirkninger av behandling. Beregne kostnader. WHO og terminal pleie Den døende pasient skal Være informert om sin tilstand Ha enerom Ikke være alene Få lindring av smerter og andre plager Få mulighet til å snakke om åndelige og eksistensielle spørsmål 3
Mest fryktet Smertebeh er hjørnesteinen i lindrende behandling Ca 70% av kreftpasientene opplever smerte Rapport fra kunnskapssenteret nr 9 2005 viser at smerter er den plagen som pasienter frykter mest. Kompetansen blant helsepersonell varierer på alle nivå. Mye av behandlingen av kreftrelaterte smerter er erfaringsbasert og derfor varierende. Som å vinne i lotto?? WHO`S DEFINISJON Frihet fra kreftsmerter en menneskerett 90% kan smertelindres med noen få og billige medikamenter Ubehandlet eller underbehandlet kreftsmerte er uakseptabel fordi det kan unngås God smertebehandling krever nær kommunikasjon med pas/pårørende Smerter en del av alle menneskers liv 60% av pas med depresjon plages av smerter forårsaket av selve depresjonen. På vei til hjernebarken kan smerten endres. isolasjon, angst, depresjon, inaktivitet kan føre til økt smerte Smerter dempes ved hjelp av andre metoder som for eksempel avspenning, berøring, avledning, aktivitet, psykologisk innsikt Hva kan du gjøre her? Uante muligheter!! Sissel Holmen/Kirsten Rokstad Institutt for allmennmed Bergen Kultur for smertebehandling Hvordan ønsker du å blir møtt når du eller dine nærmeste har smerter/andre plagsomme symptomer? Hva ser du og hva tolker du? Lett å tro at egne tolkninger representerer sannheten Oppmerksomhetstrening. Mål;bevisst det vi sanser, hva det gjør med oss og hvordan vi reagerer. Sol Smertebehandling er for meg Hensikt; bevisstgjøre holdninger, følelser, assosiasjoner, reaksjoner Det som er vanskelig tar vi med en gang. Det som er umulig tar lenger tid. Smertebehandling er for meg.. Jan Atle Andersen 4
Ressurser Eg liker ikke fotstell Liker du å drive med lindrende behandling? Hva behøver du for å mestre? Ærlig med deg selv MÅL; sørge for at pasienten får det han trenger Ansvar Smerte et sammensatt problem Hvor mye smerte tåler du at pas har? Kunnskap/oppdatering Samarbeid Permen til Lindring i Nord Kartlegging av smerte 3 eller mindre på esas. Skillet mellom mild og moderat smerte ligger på 3 5
Registrering av smerte og livskvalitet Navn: Dato: Hvordan har du det i dag? Smerte i ro Smerte ved bevegelse Slapphet Kvalme Tungpust Munntørrhet Matlyst God 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Angst/uro Trist/deprimert Forstoppelse Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Bra 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig Fylles ut av sykepleier/lege: WHO/ECOG-status: Ansvarlig sykepleier/lege: 0 = Normal aktivitet. 1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid. 2 = Oppe > 50% av dagtid, Selvhjulpen, kan ikke arbeide. 3 = I seng eller stol > 50% av dagtid. Noe hjelpetrengende. 4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende. ESAS (Edmonton Symptom Assessment System), Norsk utgave, revidert av prosessgruppe kreft/ palliasjon ved Nordlandssykehuset Lofoten 6/2006. Kilde: Loge, J.H., Bjørdal, K., Paulsen, Ø.: Tilnærming til pasienter som trenger palliativ behandling, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 4, 2006; 126: 426-6 rapport Hva gjør du når du ikke møter gehør hos legen for pasientens smerte. Starte smertepumpe i morgen? Hva med alle timene i mellom? Gir deg uten kamp Hvor henter du hjelp?støtter vi hverandre Lojalitet til vedtatt behandling Finn deg en mester 6
Case Pasient med langkommet kreftsykdom Durogesic plaster 125 mikrog/t Sterke smerter Oxynorm 10 mg ved behov ord. Ketorax 5 mg iv Døgndose morfin? Samme medikament Esas 10 Behandling hjelper ikke Sep plaster og starter sc pumpe Etter noen dager uutholdelige smerter Epiduralkateter Forts case Hvordan informere pasienten? Hvem tar avgjørelsen? Pasienten? Lege sammen med spl? Hjelperens smerte når tiltak ikke fører fram Forts. case Refleksjon. Etterkontakt Hva ble gjort? Kunne vi gjort noe annet? Hva lærte du? Kreft på bakre bukvegg. Obs! obs! Smertetrapp 1. Paracetamol 0,5-1 g x 4 evt NSAID 2. Paracetamol/NSAID + Kodein. Eller gå direkte fra 1 til 3 3. Paracetamol/NSAID + Opioid. 8 tlb Paralgin Forte tilsvarer 40 mg Morfin. Bra startdose er Oxycontin 10 mg x 2. Juster 30-50 daglig til effekt. Gi alltid behovsdose med Oxynorm. 1/6 1/10 av døgndosen! Alltid laxantia!!!! 7
Annen administrering Durogesic (Fentanyl)depotplaster Kan benyttes ved morfin behov > 40mg/24 t Egner seg best ved stabil smertesituasjon da plasteret byttes hver 3dje døgn. Ved behov for >tre plaster, vurder annet Gi Oxynorm som behovsmedisin Smertepumpe S.c. 50/100ml kassett Ballongpumpe til adm hjemme Morfinprep og Haldol mest vanlig kombinasjon. Andre medik kan også blandes i. OBS RIKTIG BOLUSDOSE i forhold til døgndose. Begynner for sent, oftest for lav dose. Problemsmerte NB! Neurogene smerter Brennende, lynende. Sarotex, LyricaTegretol, Neurontin Metadon 5 mg/24t NB! Er i blodet i 36 t Dexamethason Dersom pas er oppe i høy dose/ ikke kommer i mål vurder Opioidskifte. Eks. blande i litt Ketalar Annen adm.form sc, iv, smertepumpe Kontakt smerteklinikken Vurder invasive teknikker som Epidural/spinalkat Nerveblokkader eks. coeliakus blokade ved ca pankreas Be om hjelp IKKJE GJE OPP!!!! 8
Symptomlindring Åpen retur grundig anamnese. Kvalme/brekninger Obstipasjon/diarè Munnproblemer, tørste og væskebeh Dyspnoe Pleuravæske/ascites Depresjon/angst Forts. symptomlindring Delir/forvirring Kramper Icterus Mekanisk obstruksjon Palliativ strålebehandling (kort ventetid) Terminalfasen Den vanskelige samtalen Ø-HJELP Truende tverrsnittslesjon obs obs obs Ca.mammae, ca prostata, ca pulm Kontakt stråleterapien i Bodø, skal strålebehandles innen ett døgn Stokes krage Gi høy dose dexamethason Kommunikasjon God evne til kommunikasjon nøkkelen til all pasientbehandling Hvordan vil du bli møtt?? Pasientene ønsker oftest den samme gode behandlingen som du selv Gjenta informasjon Tilstedeværelsens helbredende kraft (Michael de Vibe, allmenlege) 9
Hjelperen Hva gjør du for å ta vare på deg? Eller er det noen andre som skal gjøre det? Kua hviler i gresset, hvor hviler du? Balanse aktivitet/hvile mindre stress Hvordan går du videre etter dødsfall? Hvordan vises det i din avdeling at noen er død? Tror du at de andre pasientene ikke merker det? Kreftsykepleier på lokalsykehus større utfordring enn på spesialavd på større sykehus? Møter pas/pårørende i mange ulike sammenheng Slekt/familie/venner. Større glede større sorg Berøres i følelsene. Liv/død Funksjon som må vurderes for seg Onkolog;ikke uforsvarlig. Åpen dør i lokalsykehuset. Annen struktur ikke mulig Spesialister styrer beh.opplegg/evaluering 10